Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Alle hannhundeiere, se for dere følgende:

Dere har i løpet av de siste 4 mnd stadig vekk møtt en veldig hyggelig (og pen! Og reinslig!) dame på tur med sine to pene og glade tisper. De er av samme rase som din egen, og det er helt tydelig at hundene er skrekkelig begeistra for hverandre. Dere synes hundene til denne dama er helt fantastiske (sjøl om den tjukke kanskje er noe ivrig som type :D ), og benytter enhver anledning til å kose og ha dem nære. Denne dama har svært god kjennskap til hele slekta til bikkja deres viste det seg allerede første gang dere traff henne, der hun med en gang hun fikk vite hva hunden deres het og hvor gammel han er, visste hvilket kull han er fra og også er personlig venn med oppdretteren deres.

Dere synes det er viktig å fortelle om hunden deres, og skryter masse av hennes to.

Hva ville dere føle er den beste måten denne dama ved neste møte kan spørre om muligheten for at dere kan røntge og patellasjekke hunden deres mtp å bruke bikkja deres i avl, uten at det virker helt labradoodledesperat-aktig (hvor folk innrømmer å ha kasta seg over første og beste labradorhanne som kom deres vei)? :P Kontaktinformasjon er vanskelig å få ta i, og denne dama ønsker å snakke med disse menneskene, ikke sende en e-post (om den er å oppdrive, da det egentlig er sønnen i huset som står som eier av hunden) da det føles litt stalker-aktig.

PS: Dette er ikke et veldig hypotetisk scenario. :lol:

PS2: Dette ville i så fall vært tidenes mest geografisk nøyaktige anvendelse av den noe nedsettende termen "å parre med nabobikkja". :D

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 2
Skrevet

Jeg hadde kanskje blitt litt overrasket over å få en forespørsel sånn på gata, men på en annen side - hvis jeg ikke hadde helsetestet det som er vanlig å gjøre på rasen, ville jeg kanskje ikke vært hundre prosent oppdatert på hvordan det er vanlig/"anerkjent" å plukke ut avlspartner til tispa si, heller. :P

Det er jo bare å spørre rett ut neste gang du møter dem? Fortelle at ettersom du liker linjene til hunden og ikke minst hans væremåte osv, kunne du kanskje tenke deg å bruke ham i avl på tispa di. Men for at det skal være aktuelt vil du være sikker på at helsa er i orden også. Så om de er interesserte i å la hannen sin gå i avl, kunne de kanskje gå med på å gjøre de nødvendige helseundersøkelsene. Og la dem få litt betenkningstid, men sørge for å gi dem kontaktinformasjonen din (tlf-nr eller mail) så de kan ta kontakt når de har bestemt seg for om helseundersøkelsene er noe de er villige til å gjøre.

  • Like 3
Skrevet

Vet du, jeg liker hannhunden din veldig godt jeg, og lurte på om du var interessert i å la meg bruke han på tispa mi. Vel og merke dersom han tilfredstiller de helsemessige kravene. Jeg liker og kjenner linjene hans godt, og vet at de vil være kompatible med tispa mi sine. Dersom dette kunne være av interesse, jeg forstår jo at du ikke kan svare på det her og nå, men, mitt nummer er i så fall 1234567890.

Sånn, enkelt og greit hadde jeg likt.

  • Like 2
Skrevet

Ja, jeg skal nok klare å si noe fornuftig, det er vel mer OM det er en kosher måte å spørre på... Jeg har jo fått noen avlsforespørsler på Aiko (som er kastrert, for stor, handicappa og med masse detaljfeil, men det snakker vi ikke om!) fra folk som vil ha valp etter hannhunden sin, og jeg blir like paff hver gang. :D

Men disse her "kjenner" jo oss nå. Og mtp at de tilsynelatende synes det er hyggelig å være litt sammen med oss og ikke minst det at de er opptatte av at jeg skal like hunden deres, så er det nok ikke heeelt kreisi å spørre...

Skrevet

Altså, siden de er naboer så ville jeg vel heller stukket bortom og tatt den praten enn å ta den random på gata :lol: Ellers enig med de over :)

Ikke heeelt naboer. Jeg veit ikke akkurat hvor de bor, men de bor i en litt nærmere tverrvei til IKEA enn det jeg gjør. Hadde de bodd her i veien hadde jeg stikki innom, men jeg føler at det å gå i 15 min for å finne huset og SÅ banke på kan bli oppfatta som litt intenst... :P

  • Like 1
Skrevet

"Og pen! Og reinslig!" ? :lol:

Men ja, rett ut og med humor. De som er vanlige hundefolk blir dritsmigra over sånt og tenker ikke over hvor useriøst slikt kan virke. De som er dedikerte og nerdete skjønner humoren du bruker, og vet allerede at den pene (!) og renslige (!) dama ikke ønsker å bruke bikkja bare fordi han er så nusselig og leker fint med tispa. :)

  • Like 3
Skrevet

Kontakt oppdretter, om du vet hvilket kull hunden kommer fra?

Oppdretter er allerede informert om planen, og synes det er en god idé. :shifty: Grunnen til at jeg ser for meg at et sånt gateambush er eneste måten å løse det på, er at han som har kjøpt bikkja ikke bor med den, så det å maile sønnen i huset som overhodet ikke kjenner meg blir egentlig bare enda rarere uten at de som faktisk lever med hunden veit om det...
Skrevet

Okej, jeg er kanskje ikke så pen, men jeg er nesten manisk reinslig, jeg lover! :D

Jo, du er absolutt en flott kvinne, Sandy! Du er jo EyeCandy! :D

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...