Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Alle hannhundeiere, se for dere følgende:

Dere har i løpet av de siste 4 mnd stadig vekk møtt en veldig hyggelig (og pen! Og reinslig!) dame på tur med sine to pene og glade tisper. De er av samme rase som din egen, og det er helt tydelig at hundene er skrekkelig begeistra for hverandre. Dere synes hundene til denne dama er helt fantastiske (sjøl om den tjukke kanskje er noe ivrig som type :D ), og benytter enhver anledning til å kose og ha dem nære. Denne dama har svært god kjennskap til hele slekta til bikkja deres viste det seg allerede første gang dere traff henne, der hun med en gang hun fikk vite hva hunden deres het og hvor gammel han er, visste hvilket kull han er fra og også er personlig venn med oppdretteren deres.

Dere synes det er viktig å fortelle om hunden deres, og skryter masse av hennes to.

Hva ville dere føle er den beste måten denne dama ved neste møte kan spørre om muligheten for at dere kan røntge og patellasjekke hunden deres mtp å bruke bikkja deres i avl, uten at det virker helt labradoodledesperat-aktig (hvor folk innrømmer å ha kasta seg over første og beste labradorhanne som kom deres vei)? :P Kontaktinformasjon er vanskelig å få ta i, og denne dama ønsker å snakke med disse menneskene, ikke sende en e-post (om den er å oppdrive, da det egentlig er sønnen i huset som står som eier av hunden) da det føles litt stalker-aktig.

PS: Dette er ikke et veldig hypotetisk scenario. :lol:

PS2: Dette ville i så fall vært tidenes mest geografisk nøyaktige anvendelse av den noe nedsettende termen "å parre med nabobikkja". :D

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 2
Skrevet

Jeg hadde kanskje blitt litt overrasket over å få en forespørsel sånn på gata, men på en annen side - hvis jeg ikke hadde helsetestet det som er vanlig å gjøre på rasen, ville jeg kanskje ikke vært hundre prosent oppdatert på hvordan det er vanlig/"anerkjent" å plukke ut avlspartner til tispa si, heller. :P

Det er jo bare å spørre rett ut neste gang du møter dem? Fortelle at ettersom du liker linjene til hunden og ikke minst hans væremåte osv, kunne du kanskje tenke deg å bruke ham i avl på tispa di. Men for at det skal være aktuelt vil du være sikker på at helsa er i orden også. Så om de er interesserte i å la hannen sin gå i avl, kunne de kanskje gå med på å gjøre de nødvendige helseundersøkelsene. Og la dem få litt betenkningstid, men sørge for å gi dem kontaktinformasjonen din (tlf-nr eller mail) så de kan ta kontakt når de har bestemt seg for om helseundersøkelsene er noe de er villige til å gjøre.

  • Like 3
Skrevet

Vet du, jeg liker hannhunden din veldig godt jeg, og lurte på om du var interessert i å la meg bruke han på tispa mi. Vel og merke dersom han tilfredstiller de helsemessige kravene. Jeg liker og kjenner linjene hans godt, og vet at de vil være kompatible med tispa mi sine. Dersom dette kunne være av interesse, jeg forstår jo at du ikke kan svare på det her og nå, men, mitt nummer er i så fall 1234567890.

Sånn, enkelt og greit hadde jeg likt.

  • Like 2
Skrevet

Ja, jeg skal nok klare å si noe fornuftig, det er vel mer OM det er en kosher måte å spørre på... Jeg har jo fått noen avlsforespørsler på Aiko (som er kastrert, for stor, handicappa og med masse detaljfeil, men det snakker vi ikke om!) fra folk som vil ha valp etter hannhunden sin, og jeg blir like paff hver gang. :D

Men disse her "kjenner" jo oss nå. Og mtp at de tilsynelatende synes det er hyggelig å være litt sammen med oss og ikke minst det at de er opptatte av at jeg skal like hunden deres, så er det nok ikke heeelt kreisi å spørre...

Skrevet

Altså, siden de er naboer så ville jeg vel heller stukket bortom og tatt den praten enn å ta den random på gata :lol: Ellers enig med de over :)

Ikke heeelt naboer. Jeg veit ikke akkurat hvor de bor, men de bor i en litt nærmere tverrvei til IKEA enn det jeg gjør. Hadde de bodd her i veien hadde jeg stikki innom, men jeg føler at det å gå i 15 min for å finne huset og SÅ banke på kan bli oppfatta som litt intenst... :P

  • Like 1
Skrevet

"Og pen! Og reinslig!" ? :lol:

Men ja, rett ut og med humor. De som er vanlige hundefolk blir dritsmigra over sånt og tenker ikke over hvor useriøst slikt kan virke. De som er dedikerte og nerdete skjønner humoren du bruker, og vet allerede at den pene (!) og renslige (!) dama ikke ønsker å bruke bikkja bare fordi han er så nusselig og leker fint med tispa. :)

  • Like 3
Skrevet

Kontakt oppdretter, om du vet hvilket kull hunden kommer fra?

Oppdretter er allerede informert om planen, og synes det er en god idé. :shifty: Grunnen til at jeg ser for meg at et sånt gateambush er eneste måten å løse det på, er at han som har kjøpt bikkja ikke bor med den, så det å maile sønnen i huset som overhodet ikke kjenner meg blir egentlig bare enda rarere uten at de som faktisk lever med hunden veit om det...
Skrevet

Okej, jeg er kanskje ikke så pen, men jeg er nesten manisk reinslig, jeg lover! :D

Jo, du er absolutt en flott kvinne, Sandy! Du er jo EyeCandy! :D

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...