Når man innimellom rakner...

[Gjest]

...en gang i blandt. Når jeg ser filmer fra Kina av hunder som kastes i kokende vann og kokes levende, rever som flås levende slik at blodige skråtter ligger igjen med øyenbevegelser og bevissthet, når angorakaninene hyler og delfinbabyer hugges i levende i biter i japan - alt for økonomiske årsaker .... så rakner det litt for meg innimellom. Jeg lukker øya og ser for meg en gruppe dyrevernsaktivitster som bruker 7th freedom for å hjelpe. Å bare gi opp alt i livet og reise rundt og plaffe ned menneskene som står bak med en 9mm eller noe Ja, man har spillt litt for mye COD og splinter cell - men - poenget er at dagdrømmingen hjelper meg takle vondten av dyremishandling. Det er en form for meditasjon.

Hva hjelper DEG til å holde endene sammen når verden blir det lille hakket forjævlig til å holde ut der og da. Når det du ser foran deg får blodet til å koke og du bare ikke vil godta at verden skal være sånn. Går du på hevntokt i hodet, hyler du ut i gata eller takler du det helt fint?

[bernertryne]

Googler "cruelty videos staged", og går og klapper bikkja? (jeg lover deg at å flå et dyr levende er både uøkonomisk og upraktisk, det blir blod og kroppsvæsker overalt - det er vanskelig nok med et dødt dyr)

[Hermes]

(jeg lover deg at å flå et dyr levende er både uøkonomisk og upraktisk, det blir blod og kroppsvæsker overalt - det er vanskelig nok med et dødt dyr)

I noen tilfeller har nok dette vært regelen, dessverre. Sel, bison, osv. har nok lidd av nettopp dette. Elefanter og neshorn lider under et lignende fenomen, hvor det ikke er pelsen, men hornene jegerne er ute etter. Dessverre.

[maysofie]

Googler "cruelty videos staged", og går og klapper bikkja? (jeg lover deg at å flå et dyr levende er både uøkonomisk og upraktisk, det blir blod og kroppsvæsker overalt - det er vanskelig nok med et dødt dyr)

Noe som er litt av grunnen til at de kokes halvdød først, så blir flådd og lagt i en oppsamlingshaug, mange enda ved bevissthet.

Jeg takler veldig dårlig slike ting, blir råsint uten å vite hva jeg skal gjøre med det, så ufattelig oppgitt og fortvilet. Første gang jeg, for et par år siden, så et par videoer fra Kina om pelsproduksjon tok jeg med med krøllballen og la meg i senga med henne under dyna i armene mine, der lå hun hele natta med snuten i halsgropen mens jeg lysløst lovet å aldri gjøre henne noe vondt. Dagene etterpå fikk hun veeeeeldig mye tur, for å si det sånn. Mishandling av dyr, barn og vanskeligstilte mennesker er ting som virkelig går innpå dette sippetrynet.

[SandyEyeCandy]

Jeg fikk faktisk en meltdown på tur her for bare noen dager siden. Jeg gikk og tenkte på all verdens dævelskap (det starter jo ikke med det, det starter med helt andre ting, og så begynner hodet og surre and thus starts a vicious circle) og så på den lille nutterompa til Imouto i tet og den late bolla Aiko som tutla ved siden av meg, og jeg klarte bare ikke tanken på at noen med vitende vilje er slemme med sånne. Så vi måtte stoppe på gata og susse og kose. Imouto hoppa villig opp i fanget mitt og bare var der mens jeg dramatisk hulka inn i nakken hennes ( ), mens Aiko måtte slepes inn og tenkte sikkert at jeg ødela stilen hennes fullstendig, men der og da måtte jeg bare gi dem alt jeg hadde.

Jeg går på mye tokt i hodet mitt. Mental regnskogsaktivisme/terrorisme er veldig beroligende feks, det samme med drømmen om en hippiebevegelse hvor alle plutselig forstår at vi må være snille med hverandre og andre skapninger og blir veldig lure mtp ressursfordeling. Og selvsagt bevisste forbrukerstrategier både mtp shopping og hvor jeg velger å reise hen. Og så gjør jeg alt jeg kan for å spre "lyset" mitt til de jeg er så heldig å ha mulighet til å påvirke gjennom arbeidet mitt som veileder og mentor. Det gjør ikke så stor forskjell for hundene i Kina, dessverre, men det gjør i alle fall en liten del av verden til et litt bedre sted, for ett menneske av gangen.

[Djervekvinnen]

Jeg sliter til tider selv med å ikke rakner. Ble helt kvalm av å lese det du skrev.. Det eneste jeg kan gjøre er å prøve å tenke på noe annet, rett og slett.. Og unngå å se på slikt på tv/nett.

[MegaMarie]

Jeg har nesten ikke sett på nyheter eller noe slikt i flere år fordi jeg orket ikke å tenke på at det fantes noe som var så vondt der ute. Jeg ville bare leve i min egen boble hvor verden var fin og fantastisk.

Men da jeg orket å se slikt så syntes jeg det hjalp å gråte, og gå en fin tur i naturen og bare glemme alt bort.

[Raksha]

Med mindre det er ting jeg ønsker å/kan aktivt gå inn for å endre, så må jeg skru av og rett og slett ikke se/lese for mye om det. Jeg kan ikke slippe alt jeg har og dra ned og være frivillig etter naturkatastrofer, jeg kan ikke donere masse penger, jeg kan ikke en hel haug, faktisk. Så jeg ser ikke at det gavner noen at jeg lar meg selv gå i oppløsning for noe jeg ikke får gjort noe med. Prøver å være relativt bevisst forbruker uten å bli manisk, styrer unna pels osv.

Fremstår sikkert som den kalde og kyniske perosnen nå, men jeg er egentlig ikke det altså.

[Renate A]

Jeg prøver så godt jeg kan å ikke tenke for mye på det (det vil ikke si at jeg ikke bryr meg altså), for da rakner det helt for meg, blir helt kvalm og på gråten når det skjer.

Jeg går tur med Chicka eller koser ekstra når det skjer.

Raknet på tur for et par uker siden.

Det høres sikkert rart ut, men jeg tenkte at: tenk om det ikke skjer noe når vi er døde, ikke blir gjenfødt, kommer til himmelen/den andre siden osv, da er det helt MØRKT for alltid...for alltid er veeeldig lenge, og jeg kjente det strammet seg skikkelig i halsen min, jeg ble svimmel, fikk nesten en sånn panikk følelse, det var skikkelig ekkelt

Nå høres jeg sikkert ut som DEN nutcasen, men det slo meg skikkelig ut den tanken der...helt mørkt, alltid..huff

[Nirm]

Jeg unngår ofte slike videoer, og holder meg til artiklene og bildene. Særlig om det er temaer jeg kjenner til fra før av. Men jeg leser en del artikler om relevante temaer (og kilder, der er ofte like viktige).

Så prøver jeg å være en bevisst forbruker. Det viser seg jo at forbrukermakt nytter bare man er mange nok. Og alt starter hos seg selv. Hvis man er mange nok som boikotter en levrandør eller et produkt, så blir det ofte endringer. Og meg gir det en litt bedre følelse i hverdagen, at man kan bidra med små ting. Ikke alle kan jobbe aktivt mot hvordan dyr og mennesker blir behandlet, men vi kan alltids styre unna mange av problematikken, og velge det minste av to onder etc. Ingen trenger å gå med Canada Goose jakker, eller ha krokodilleskinnsvesker og vi overlever helt fint uten å kjøpe sex.

Ellers så skjemmer jeg nok bort hundene mine litt ekstra når jeg synes verden er for ond (siden de ikke er noe bortskjemte fra før av, frøknene som skulle være ute til klokken var to i natt å leke. ).

[Pringlen]

...en gang i blandt. Når jeg ser filmer fra Kina av hunder som kastes i kokende vann og kokes levende, rever som flås levende slik at blodige skråtter ligger igjen med øyenbevegelser og bevissthet, når angorakaninene hyler og delfinbabyer hugges i levende i biter i japan - alt for økonomiske årsaker ... så rakner det litt for meg innimellom.

Og det er hva folk gjør mot dyr.... Skal man i tillegg tenke på hva folk får seg til å gjøre av grusomme ting mot andre mennesker, små barn, og til og med babyer.... Nei, det er rett og slett ikke mulig å ta inn over seg - jeg priser meg lykkelig over at jeg bor i et fantastisk bra land, hvor det er lite grusomheter sammenlignet med enkelte andre deler av verden. Så BRA vi og dyrene våre har det!!!

[Tommy]

Hadde det vært sånn at jeg kun hadde reagert på så store moralbrudd hadde alt vært greit. Da kunne man jo bare lukket øyne og la det fly forbi.

Jeg ser urettferd over alt jeg går. Og om man ikke kan se det fysisk, så kan man se det i øynene. Folk som har det ****** fordi andre har vært ****** mot de av ukjente grunner. Eller så kan det jo hende jeg bare vil se det. Isåfall burde det være noe jeg må ta opp med en eller annen. Gjerne fastlåst til en benk med 40 volt i tinningen. Om 40 volt er tilstrekkelig.

Anyways.

Jeg går som regel inn i en manisk form for misantropi, hvor jeg ikke lenger kan skille rødt fra blått. En mentalitet som på ingen måte klarer å se det positive i noe menneske, som på mange måter tar fram dystre tanker av død og tortur. Både med meg selv og for andre. Jeg ser det hyklerske ved mennesket, og hvordan vi glorifiserer oss i glansen av vårt eget fall. Jeg ser hvordan vi hele tiden prøver å opprettholde moralen vi dømmer andre etter, men som forsvinner så fort vi finner noe som kan utnyttes. Mennesket er et virus hvis mekanisme er å ødelegge, rive ned. Jeg ser meg ofte i speilet og innser at jeg er en av disse og at det å være menneske på ingen måte er en positiv ting.

Og så blir jeg sint på gud, selv om jeg ikke tror på noen gud. Banner litt i lufta, tenker hvor sykt pretensiøs den sadistiske j*velen er. En gud som skal være god, men som drar mennesker så langt ned i avgrunnen og nekter oss innpass i hans rike dersom man velger å avslutte j*velskapen en gang for alle.

... Ellers er jeg ganske positiv.

[Poter]

Noen ganger tenker jeg at jeg har en sånn her som tar seg av de menneskene:

Andre ganger blir det bare for overveldende og jeg må bare lukke øynene og tenke på noe annet.

Ellers prøver jeg å bidra der jeg kan.

[Guest Yellow]

Og det er hva folk gjør mot dyr.... Skal man i tillegg tenke på hva folk får seg til å gjøre av grusomme ting mot andre mennesker, små barn, og til og med babyer.... Nei, det er rett og slett ikke mulig å ta inn over seg - jeg priser meg lykkelig over at jeg bor i et fantastisk bra land, hvor det er lite grusomheter sammenlignet med enkelte andre deler av verden. Så BRA vi og dyrene våre har det!

Nja, stemmer egentlig det, da? Såklart skjer det mer i USA f.eks, nettopp på grunn av at det er en mye større befolkning sammenliknet med lille Norge.

Er ikke så lenge siden jeg leste på VG hvordan mange barn i landet lider på grunn av at foreldre nettopp har så mange rettigheter her i landet, og at barneværenet ble beskrevet som "foreldreværenet" fremfor at de skulle ha hjulpet barna, som tydelig ikke hadde det godt hos en av foreldrene sine ved skilsmisse etc. Kan såklart være satt på spissen, men den artikkelen gråt jeg virkelig av...

Har selv vært en periode som frivillig hos "Dyrenes hus" som tar inn katter og kaniner via Dyrebeskyttelsen i mitt omegn.

Det var en stor tankevekker for meg å få vite hvor mye dyremishandling som faktisk foregår bare i mitt nærområdet, og selv se resultatet av enkelte.

Har også såvidt lest litt i media at i enkelte deler av landet der det har vært et problem med organisert hundeslagsmål.

Ja, vi er heldige som bor i Norge, men det er mye mer vondt som skjer rundt oss enn det man vet om.

[Ganzie]

Legger meg på sofaen i fosterstilling og skjemmes over at jeg er av samme art som dem.
Eller tar meg en tur innom Fable og massakrerer en landsby eller to. I blant er nemlig vold løsningen, selv om den bare er virtuell

[borderen]

Vel, jeg lar være å se på det så lenge jeg ikke har planer om å gjøre noe konkret med problemet. I mellomtiden passer jeg på at dyr rundt meg har det fint, altså at jeg tar ansvar for det jeg faktisk har mulighet til å påvirke. Man har mulighet til å påvirke det man ser grusomme filmer av også, men uten at jeg har noen plan så lar jeg være å se det/ta det til meg.

[Gjest]

Legger meg på sofaen i fosterstilling og skjemmes over at jeg er av samme art som dem.

Eller tar meg en tur innom Fable og massakrerer en landsby eller to. I blant er nemlig vold løsningen, selv om den bare er virtuell

I know

I mine yngre dager var jeg helt crazy med dyrevern, jeg husker jeg hadde en hel profil på Spray chatten bare med bilder av dyrevern. Husker særlig en side som het vivisection-absurd.net eller noe sånn. Bilder av dyreforsøk fra 50tallet fram til i dag, grafisk helt groteskt egentlig. Men jeg kunne se det meste uten at jeg ble annet enn motivert til å jobbe mot det. Jeg var ung og naiv. Lurer litt på om det er den "innsikten" jeg har fått i at jeg ikke får gjort en dritt med det, som gjør at jeg ikke takler å se bilder og videoer lengre. Jeg levde i en boble hvor jeg følte at jeg var den eneste som skjønte og så disse tingene rundt meg, og om folk bare så det og forstod det, så ville ting endres. Men etterhvert som jeg forstod at hele verden er klar over det, og at økonomi står sterkere enn viljestyrke - så ble elendighetene bare unbearable. Rett og slett.

[ingvildoline]

Jeg unngår å se på det. Jeg vet at det skjer, og jeg mener det burde gjøres noe med, og sier imot der jeg kan. Men det skjer ikke at jeg ser på dyr som blir plaga til døde bare for å "bli opplyst". Da ser jeg heller en episode Friends og glemmer akkurat disse opphugga delfinene for nå.

[potifa]

Jeg velger heller å lese artiklene, se bildene og videoene. Hvis dyrene må gjennomgå slike ting, så må jeg klare å se det. Være stemmen for dem. Jeg forsøker å være en bevisst forbruker med å ikke kjøpe skinn, pels, dun, sminke eller kosmetikk som er testet på dyr, jeg støtter organisasjoner som jobber for arbeidet mot dyrevelferd, jeg er vegetarianer og ser heller filmer som Earthlings og Black Fish. Jeg vil stå sterkt i mine valg og min informasjon, uansett om det er vondt å bære på og av og til koker over. Da er jeg glad for at jeg har en partner som er enig med meg og som jeg kan snakke med om det. Gå tur hjelper også. Men man går ikke uberørt hen ifra informasjonen man tilegner seg. Tvert imot. - Men jeg kunne ikke lengre være en del av mangfoldet som lukker øyene for alt som skjer, ingenting blir forandret da.

[Stjernesol]

Nå har jeg vett til å ikke se sånne videoer, for jeg får helt vondt inni meg og tårene spruter når jeg vet at dyrene lider.

11 år gamle meg så et nyhetsinnslag om reveoppdrett på tv, begynte å gråte og sendte brev til statsministeren. Selveste Jens Stoltenberg. Skreiv at jeg syntes det burde forbys og alt. Fikk faktisk svar!