Gå til innhold
Hundesonen.no

How a century of breeding has turned once healthy dogs into deformed animals


Recommended Posts

Skrevet

Artikkel i Mail Online

"The common perception of purebred dogs is that they are more striking, beautiful animals than they would be without human intervention.

However, that notion has been thrown to the dogs.

Strong photographic evidence has emerged that shows how 100 years of breeding has actually warped the good looks of the original hounds."

Et av mange eksempler på hvordan moderne hundeavl siste hundre år har medført deformiteter hos mange av våre kjente og kjære hunderaser...

Basset, før og nå:

Hound.gif

Og det stakkars eksemplaret som VANT på Crufts.... han sleper tissefanten sin og mye av skinnet sitt i bakken!

post-8289-0-62886400-1386442818.jpg

this is the Basset that won Crufts in 2012; Buzz Lightyear at Dereheath

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg forsto at det var i henhold til rasestandard. Men det er jo der problemet ligger. Hvorfor er det greit å avle på ekstremiteter og usunnhet bare fordi det står skrevet ned i en standard at det er s

At folk ikke deler ditt synspunkt er ikke det samme som at man ikke "evner å gripe det". Tror de fleste har skjønt hva du mener, men allikevel ikke er enig i det du skriver

Rasestandarden ble da ikke overrakt moses på sinaifjellet. Den kan endres og har blitt endret før for å ende opp der den er i dag.

Posted Images

Skrevet (endret)

Er det bare jeg som på det bilde du har lagt ut også ser minst ett par punkter på den "nå" hunden som er bedre og sundere?

Edit: crufts hunden var ikke i artikkelen når jeg svarte.

Endret av Jonna
Skrevet

Syns ikke den basseten før så noe bra ut heller...

Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor folk ønsker slike usunne raser.

Men den slepte jo ikke bukskinnet sitt og snoppen i bakken i det minste da? De hadde korte bein før også ja, men ikke sååå korte som nå! Samme med dachs. Enkelte av dagens eksemplarer mangler jo nesten bein...! (satt litt på spissen)

Skrevet

Men den slepte jo ikke bukskinnet sitt og snoppen i bakken i det minste da? De hadde korte bein før også ja, men ikke sååå korte som nå! Samme med dachs. Enkelte av dagens eksemplarer mangler jo nesten bein...! (satt litt på spissen)

Du editerte crufts hunden inn etterpå :)

Sammenlign de to første så har både den nye og gamle bedre/dårlige eksteriøre trekk enn den motsatte :)

Skrevet

Men den slepte jo ikke bukskinnet sitt og snoppen i bakken i det minste da? De hadde korte bein før også ja, men ikke sååå korte som nå! Samme med dachs. Enkelte av dagens eksemplarer mangler jo nesten bein...! (satt litt på spissen)

Neida, klart. I forhold til utstillingsvarianten nederst er den jo veldig mye bedre. Men om man bare sammenligner med de to i gif'en, så har begge variantene hver sine feil. Ørene er vel det mest ekstreme på den "nye" der.

Tenkte også litt i forhold til overskiften. Den ser liksom ikke akkurat så sunn ut den gamle typen heller..

Skrevet

Det skifter så raskt det bildet der, vanskelig og se, men jeg kan ikke se noe spesielt jeg synes har blitt bedre på dagens (selv om jeg ikke synes den var perfekt før heller). Lyst til og dele hva du mener er blitt bedre @JeanetteH ?

Skrevet (endret)

Det skifter så raskt det bildet der, vanskelig og se, men jeg kan ikke se noe spesielt jeg synes har blitt bedre på dagens (selv om jeg ikke synes den var perfekt før heller). Lyst til og dele hva du mener er blitt bedre @JeanetteH ?

Gå inn i artikkelen så ser du bedre.

Overlinjen er ett åpenbart eksempel. Se bort fra rynkene så har den også sundere vinkler bak.

Edit: Begge har sine ting som bør forbedres sunnhetsmessig. Jeg blir bare litt matt av "alt var mye bedre før". For det er åpenbart, for meg iallefall, at de sleit med eksteriøre ting da også som lagde slitasje.

Også lurer jeg alltid på om den det er bilde av er representativ for gjennomsnitte av rasen på den tiden, da ofte den mest ekstreme, og ikke gjennomsnitte, av dagens hunder som blir lagt ut.

Endret av Jonna
Skrevet

Gå inn i artikkelen så ser du bedre.

Overlinjen er ett åpenbart eksempel. Se bort fra rynkene så har den også sundere vinkler bak.

Edit: Begge har sine ting som bør forbedres sunnhetsmessig. Jeg blir bare litt matt av "alt var mye bedre før". For det er åpenbart, for meg iallefall, at de sleit med eksteriøre ting da også som lagde slitasje.

Også lurer jeg alltid på om den det er bilde av er representativ for gjennomsnitte av rasen på den tiden, da ofte den mest ekstreme, og ikke gjennomsnitte, av dagens hunder som blir lagt ut.

Nja, hunden fra i dag mister jo noen cm pga hvordan den står og andre vinkler enn den fra før. Bedre vinklet, mja, mer vinkler, men er det utelukkende positivt?

Jeg er ikke nødvendigvis uenig i det du sier, men det er vell få som sier at det var perfekt før, de sier bare at det var bedre og at det de siste 100 årene har blitt mer ekstremt, og det har ihvertfall ikke jeg problemer med og se. Dessuten så var det før et behov for dev ymse bygninger, nå er det jo i hovedsak utstillingsvariantene som er mest ekstreme så da kan vi ikke skylle på bruksegenskaper eller nødvendighet lengre heller. Jeg har null grunnlag for og si hva som var gjennomsnittsindivider for 100 år siden og om det er de som blir brukt her, men de har ihvertfall ikke dratt frem de mest ekstreme av dagens hunder, tvert imot. Allikevell så foretrekker jeg samtlige av de gameldagse av de i artikkelen her, selv om de ikke er perfekte de heller.

Skrevet

Har sett den listen gå rundt før og jeg synes den er så oversimplifisert. Man må ha et spenn av typer både fra gamle dager og nå for å sammenligne mer enn enkeltindivider. Dessuten er det viktig å ha i minne at utstilling startet på 1800-tallet i england, og kameraer raske nok til hundeportretter svjv ca litt etterpå. Disse gamle bildene portretterer altså gjerne utstillingshunder. Viktoria-tidens vitenskap innebar at alt skulle kategoriseres etter utseende og raser ble delt opp og nye avlet frem over en lav sko. (jeg mener å huske det var en oppdretter av basset som spesialiserte seg på franske bein, liksom)

Men ja, en del raser er mer geometriske nå. Det betyr ikke at de behøver å være sykelig overdrevne.

  • Like 2
Skrevet

Syns bull terrieren var faktisk fin før, nå buler jo panne å neserygg oppover..

Ikke på alle. :)

Min lille snuppe. Hun er en mini bull.

9384944745_1ec2158c5c_c.jpg

Uansett så har vel ikke bull terrieren problemer på grunn av sitt eggehode?

  • Like 3
Skrevet

Basset har sine helseproblemer, de som så mange andre raser. Men å dra frem ekstrem-variantene sier ikke så mye om hvordan de fleste er.
I Norden er basseten en ganske frisk rase. De har noe problem med fold under øyet som drar nedre øyelokk ned. I siste kullet på 11 valper (som venninne hadde), er der en, mulig to av hundene som må opereres i løpet av 2 − 3 år (ifølge vetrinær). Og alle er akkurat så spreke og sunne som eieren gjør dem. Min venninne har p.t 4 basseter hjemme, og de er alle med på lange turer i skog og mark, opptil 3 timer per dag. Hun både trener dem hardt fysisk, og hun driver sportrening med dem, der de bla testes med drev-prøver. Alle har "god markhøyde". De norske oppdretterne ønsker IKKE hunder der hannhundene drar kjønnsorganene i bakken.

Noen eldre tisper som har hatt flere kull kan få problemer med at pattene ikke trekker seg sammen, og at pattene dermed tar i bakken. De opereres for å slippe plagene med dette. Veldig få av de nordiske har plager med ekstreme folder, massive mengder med hud osv. I syd-europa ser man dessverre at de tykke overvektige bassetene med masse hud og folder premieres. Men det er altså ikke status per i dag i Norden.

Av sykdommer så har basseten omtrent samme "andel" som andre raser. De har noen genetiske tilstander, derav en som man ikke kan teste for, som gir tvekjønnethet hos hanner. De får tildels store kull, noe som tyder på generelt bra helse.

Før jeg ble kjent med basseten som rase, trodde jeg som mange andre at det var en rase med svært mange plager og lidelser. Jeg har måttet spise i meg mange av mine egne oppfatninger om dem etterhvert som jeg har truffet ganske mange basseter og oppdrettere, og sett hvordan ståa egentlig er. Og de jeg treffer jevmlig holder uten problem følge med oss på lange og tildels harde turer i ulendt terreng.

1237127_10151617299681761_924034179_n.jp

9759495892_4fbd6e6a82.jpg

9759863716_1abbb0d02a.jpg

7142301085_69fe9a1446.jpg

1010846_10151481992051761_1771124341_n.j

1005727_10151482004156761_887599884_n.jp

1000152_10151481991301761_596950726_n.jp

644259_10151337591181761_1161858249_n.jp

Skrevet

Du kan nå si hva du vil, men basseten har alt for mye løs hud til at det skal ha noen mening. Det finnes ingen naturlig grunn til at hunden skal ha så mye løshud.

Skrevet

Dette er ingen god artikkel, synes jeg. Bassetene er ikke representative for sin samtid, ikke schæferhundene, sanktene eller boxerne heller. Den eldre sankten er jo ikke en gang slik den opprinnelige sankten så ut, den var nemlig på størrelse med en schæfer og slettes ingen gigant, skal man være korrekt. Bildet av den nyeste boxeren ser generelt sett anatomisk sunnere ut enn den på det gamle bildet, sett bort i fra en bittelitt kortere nese på den nyeste hunden. Og ellers kan jeg ikke forstå hvorfor hodet til bull terrieren gjør den uatletisk?!

Skrevet

Du kan nå si hva du vil, men basseten har alt for mye løs hud til at det skal ha noen mening. Det finnes ingen naturlig grunn til at hunden skal ha så mye løshud.

Hvis hunden inni all huden viser seg å være defekt, så er det jo litt mer å gå på ved en eventuell ny-hund-inn-i-gammelt-skinn-transplantasjon?

  • Like 1
Skrevet

Du kan nå si hva du vil, men basseten har alt for mye løs hud til at det skal ha noen mening. Det finnes ingen naturlig grunn til at hunden skal ha så mye løshud.

I rasestandarden står det:

Kortbent hund med betydelig substans. Velbalansert, full av kvalitet. En viss mengde løs hud er ønskelig.

SÅ man kan mene hva man vil om dette med løs hud. Men det står i rasestandarden at det er ønskelig med en VISS mengde. Og de jeg har sett så langt, har en VISS mengde. Ikke ekstremt mye. Ikke så mye at de har plager av det.

Og - lagt til: De føder på normal måte. De MÅ ikke ha keisersnitt som standard.

Skrevet

I rasestandarden står det:

SÅ man kan mene hva man vil om dette med løs hud. Men det står i rasestandarden at det er ønskelig med en VISS mengde. Og de jeg har sett så langt, har en VISS mengde. Ikke ekstremt mye. Ikke så mye at de har plager av det.

Og - lagt til: De føder på normal måte. De MÅ ikke ha keisersnitt som standard.

Jeg syns det er ekstemt mye løs hud på de bildene du la ut jeg. Det krøller seg jo nedover beina på dem :hmm:

Skrevet

Jeg syns det er ekstemt mye løs hud på de bildene du la ut jeg. Det krøller seg jo nedover beina på dem :hmm:

Nei det er ikke så mye, de er ganske kraftige "under huden". Og de skal ha litt rynker på bena.

Og de har på ingen måte så mye hud at de er plaget av det.

Pesonlige preferanser er en annen sak. Man kan like eller mislike rasen ift hva man syns er estetisk pent. Jeg foretrekker for min del langbente atletiske hunder. Men som sagt - jeg har måttet spise i meg mange av de fordommene jeg før hadde om basset. Hvilket er poenget med innleggene mine her.

Der er forskjell på antakelser og fordommer. Og kunnskap.

Guest Kåre Lise
Skrevet

De har noe problem med fold under øyet som drar nedre øyelokk ned. I siste kullet på 11 valper (som venninne hadde), er der en, mulig to av hundene som må opereres i løpet av 2 − 3 år (ifølge vetrinær).

Forstår bare ikke hvordan sånt kan rettferdigjøres. Må de opereres så har de vel åpenbart problemer.

§25 som omhandler avl i lov om dyrevelferd gjelder tydeligvis ikke hunder. :(

Skrevet

Nei det er ikke så mye, de er ganske kraftige "under huden". Og de skal ha litt rynker på bena.

Og de har på ingen måte så mye hud at de er plaget av det.

"De skal ha"? Det er akkurat sånn argumentasjon som er med på å ødelegge våre raser. Man rettferdiggjør og ufarliggjør at de har sykelige trekk...

Skrevet

"De skal ha"? Det er akkurat sånn argumentasjon som er med på å ødelegge våre raser. Man rettferdiggjør og ufarliggjør at de har sykelige trekk...

I henhold til RASESTANDARD.

Jeg verken rettferdiggjør eller ufarliggjør. Jeg redgjør for

1- MIN erfaring med dem.

2. Rasestandard.

Og så blir det opp til enhver ellers å ha sine meninger.

Skrevet

I henhold til RASESTANDARD.

Jeg verken rettferdiggjør eller ufarliggjør. Jeg redgjør for

1- MIN erfaring med dem.

2. Rasestandard.

Og så blir det opp til enhver ellers å ha sine meninger.

Jeg forsto at det var i henhold til rasestandard. Men det er jo der problemet ligger. Hvorfor er det greit å avle på ekstremiteter og usunnhet bare fordi det står skrevet ned i en standard at det er sånn det skal være?

  • Like 8
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...