Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte kaster deres hund(er) opp?


M&M
 Share

Recommended Posts

Har ei tispe her hjemme som jeg er litt bekymra for om dagen.. Hun kaster opp en del synes jeg, og jeg blir ikke klok på hvorfor. Litt historie:

Vi begynte på BRIT valpefor når hun var liten, da det var det foret oppdretter brukte, og i begynnelsen gikk det veldig greit. Hun har alltid vært småspist av seg, kan i perioder hoppe over et måltid, kan være vanskelig å motivere med godbiter o.l. Hun har likevel gått fint opp i vekt, og veier nå ca 19 kg og er 8 mnd. Har vært hos vet. ved flere anledninger, og han sier hun er i fint hold. Så det tyder vel på at hun har fått nok mat :) Vi foret lenge 3 måltider om dagen, da hun hadde en tendens til å kaste opp magesyre om morgenen, og ved å dele opp måltidene reduserte vi dette veldig. Nå skjer dette veldig sjeldent, og vi har kunnet gått over til å fore 2 ganger daglig.

For litt over en mnd siden ble hun smittet av et magevirus og måtte faste i to døgn mens hun fikk zoolac og canicur. Denne fastingen fikk fart på matlysten hennes, og hun spiste godt noen uker etterpå. Bare en ukes tid før hun fikk viruset hadde vi byttet for til Best Choice fra Dr.Clauders (i forbindelse med pelskvalitet), og det er dette vi bruker nå.

Når hun hadde mageviruset hadde hun diare og hun kastet opp. Dette gikk over etter fasten. De påfølgende to ukene kastet hun opp en gang i uken (mat), og denne uken kastet hun opp en gang på onsdag (også mat), og natt til i dag hadde vi 4 runder.. Første gang var det mat, andre gangen syre med litt mat, tredje og fjerde gang var det syre. Dette var med noen timers mellomrom.. Etter hun kaster opp ser hun litt medtatt og sliten ut, legger seg ned og sover en times tid og så er hun normal igjen som ingenting har skjedd. Ringte vet. ista, og han sa det er normalt at hunder kaster opp av og til, og så lenge hun ser frisk og oppegående ut og ikke går ned i vekt er det ingen grunn til å gjøre noe med det. Jeg klarte likevel ikke slå meg helt til ro med dette svaret, og har bestilt time så vi får sjekket henne.

Jeg vil gjerne høre andres erfaringer og meninger mens vi venter..Finner ikke noe mønster på når og hvorfor hun kaster opp, og vi passer på at hun ikke spiser noe når vi er på tur.. Er det normalt at enkelte hunder kaster opp så ofte som dette? Noen som har tanker om hva det kan være som gjør det?

EDIT: Glemte å nevne at hun har hatt løpetid i ca 2 uker nå, hvis det kan være av betydning..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge de jeg har hatt fra valpestadiet av har kastet opp litt nå og da, både mat og magesyre og innimellom blir de litt ubalansert i magen, aldri brydd meg om det så lenge de er normale i oppførsel. Noen ganger ofte i perioder andre ganger en gang med lange perioder uten oppkast i mellom, spesielt i unghundtiden, men også en og annen gang som voksne. Det er ikke unormalt, det kan jo hende med oss også. Men om hunden nettopp har hatt mageproblemer så skader det absolutt ikke og sjekke opp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gamlemor her kastet opp mye før - hjemme, i bilen, ute på tur, mat, magesyre, tidlig, sent, dvs ikke noe system i det. Når hun var ca 3 så ble broren avlivet. Han hadde dårlig lukkemuskel og kastet opp veldig mye, og noe slo tilbake og ned i lungene. Jeg antar at hun her muligens har et snev av det samme.

Men! Nå kaster hun ikke opp lenger :D Dette endret seg når jeg begynte å fore på V&H.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte føre spydagbok på dyret her i 3mnd for å finne et mønster i spyinga. Han fôres 4 ganger om dagen for å holde magesyra stabil, å så lenge det holdes så spyr han ikke galle. Meeeen ved å føre spydagbok fant jeg et mønster i spyrundene han hadde selv om han ble fôret ofte;

Tygget på pinner med bark

Spist mye snø

Drukket sølevann/saltvann

Etter han hadde vært spyfri i tre mnd, fikk han leke med barkepinne på tur, kun for å dobbelsjekke... jeg tørka spy hele påfølgende natt.. blæ..

Kan virkelig anbefale å føre dagbok over hva dere har gjort de dagene det blir spying!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En frisk hund skal vel ikke drive og spy en eller to ganger i uken eller mer. Da er det noe feil et sted. Først tenker man jo at det kan være etterdønninger fra det mageviruset... Er dere helt sikre på at hun er frisk fra dette mageviruset hun hadde?

Synes du fikk et godt råd ovenfor her, før en dagbok der du skriver ned alle detaljer og så ser du lettere om det er noe mønster. Skriv ned alt, inkl aktivitetsnivå den aktuelle dagen, eventuell matlyst og mengde mat, manglende mat, og alt.

Når du er hos veterinæren med hunden pga dette... var det meg som opplevde dette, så hadde jeg faktisk insistert og ikke gitt meg på at det skal tas røntgenbilder av hundens tarm og mage. Tenk om hun har spist en sokk eller en leke som har satt seg fast, eller en pinne el.l.

Hundene mine spyr svært sjeldent. Hvis en av dem spyr, så er det tispen, hver gang. Da helst noe gult skum, som regel lenge siden hun har spist og da like gjerne før neste måltid (hun går alltid opp i sofaen for å spy også, det elendige kreket...). Er sjelden noe "mat" i spyet, kan faktisk ikke huske jeg har sett det. Bare noe gulaktig sausespytt eller skum. Sannsynligvis har hunden da spist gress eller noe ute tidligere, det skjer av og til at jeg ser hun spiser gress. Men det går mange måneder mellom hver gang hun gulper eller spyr noe.

Hannhunden spyr aldri. Kan ikke huske han har spydd noengang hjemme. Bare når vi kjører bil, og da selvsagt av en grunn; bilsyke/reisesyke. Men hjemme har han altså aldri kastet opp. Jeg har også funnet et triks som merkelig nok virker mot spyingen i bil, men det fordrer at jeg sitter ved siden av han. Men det funker, han har ikke kastet opp pga bilsyke siden jeg begynte, selv om jeg ser han smatter litt og det henger en sikkeldråpe på haka i blant pga kvalme, så spyr han i det minste ikke i baksetet lenger..! :)

PS!
Vi har hundene i baksetet, de har hundesele på og er festet i bilens sikkerhetsbeltefeste med denne. Så det er plass til meg ved siden av.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :)

Nei, det er det jeg tenker også, en gang ++ i uken synes jeg er mye spying.. Ikke kjekt for noen av oss :hmm: Derfor skal vi til vet. over helgen for å utelukke sykdom. Har da også tenkt å be om røntgen slik at de får sjekket at der ikke er noe som ikke skal være der. Om jeg er sikker på hun var frisk? Tja.. Når hun sluttet å spy og etter noen dager fikk normal avføring regnet jeg med hun var frisk. Jeg fulgte rådene jeg fikk på klinikken her, og sluttet å gi medisin når alle tegnene jeg skulle se etter var der.

Skjønner at hunder kan bli uggen i magen, men ikke så ofte som dette håper jeg.. Men det kan jo hende jeg har en hund med litt over snittet ømfintlig mage..? Dagbok var en god ide! Det skal jeg begynne med :flowers: Jeg visste faktisk ikke at hunder kunne reagere så kraftig på barkepinner, snø og sølevann.. Jeg tror jo ikke det er noe mønster i spyingen, men kan hende det er noe som jeg ikke tenker over. At hun en sjelden gang kan spy syre kan jeg forstå i og med hun kan finne på å hoppe over et måltid. Men når det er fordøyd mat som kommer opp blir jeg litt mer bekymret.. Hun er som sagt i godt hold og er aktiv som normalt, og derfor mente vet. at det var noe som ville gå seg til. Håper vi finner ut av det enten med vet. eller ved å føre dagbok :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I og med det er min første hund har jeg jo ingen erfaring med noe som helst :P Men ser for meg at om det hadde vært foret hadde hun reagert hver gang hun fikk det? Ikke bare en gang i uka liksom..

Ja, det er det jeg også tenker, egentlig, men samtidig så kom det jo akkurat når dere byttet fôr. Det kan være verdt å prøve iallefall, å gå litt på det gamle, for å se om hun fortsatt kaster opp, for å se om det evt KAN være det? Og så eventuelt, hvis det skulle hjelpe, da finne fram til et annet fôr hun ikke reagerer på?

Og hadde det vært fremmedlegeme som blokkerte tarmen(typ sokk e.l.) så hadde hun vel vært flatsides nå. Kan jo være noe lite, men, om det er noe som sitter fast vil det som regel blokkere hele tarmen, slik at hunden blir skikkelig dårlig ganske fort. Er det noe lite som ikke setter seg fast og sperrer hele passasjen vil det som regel bli med ut. Men det KAN jo være noe lite som har satt seg fast men ikke blokkerer helt. Selv om det er vel heller sjelden at skjer.

Eller det kan vel være ettervirkninger etter magevirus at hun fortsatt er litt sensibel og hvis hun stresser litt eller lignende så sitter det fortsatt litt i?

Vanskelig å si sikkert, man kan liksom ikke akkurat stille noen diagnose over nett, om man skulle være veterinær eller ikke. :P

Jeg håper litt at det er fôret jeg, da hadde det vært enkelt og greit å gjøre noe med. :P

Håper dere finner ut av det iallefall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min kastet også opp en del tidligere. Ble helt borte da jeg begynte å råfôre. De periodene jeg nå gir tørrfôr kommer det tilbake etter noen dager på tørrfôr! Gir jeg tørrfôr et måltid i blant blir hun ikke dårlig, men går det mer enn et par dager er det som at hun blir i ubalanse, og begynner å spy av "alt mulig".
Så, jeg anbefaler råfôring på hunder som virker litt følsomme i magen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2-3 ganger i mnd? Oftest gul magesyre, andre ganger med tørrfor fordi hun har spist en kattebæsj eller andre godsaker. Tredje alternativ er oppkast og diare pga bakterier eller virus som hun har fått..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Billy kastet opp minst en gang i uken, rett etter foring. Nå spiser han et for for sensitiv mage samt at han har maten i trappa.

Har ikke kasta opp en eneste gang siden. Jo forresten litt i natt, men det var ikke på samme måten som før. Jeg ville fått tatt en røntgen for sikkerhets skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Kom på at jeg kanskje kunne oppdatere dere litt :lol:

Var hos vet. men de fant ingenting unormalt verken i mage eller tarm. Han sa det kunne være en ide å bytte fôr, så vi gikk over til V&H. Etter dette har hun fått god matlyst, og har ikke kastet opp en eneste gang siden! :banana-santa: (Bank i bordet..)

Så da regner jeg med det var fôret hun reagerte på, og er sjeleglad for at det var så enkelt som det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at det løste seg! Min forrige hund hadde sensitiv mage, og kunne kaste opp magesyre rett som det var. Da visste jeg ikke om V&H en gang. Ozu går nå på dette, og han kaster opp svært sjelden. Jeg kan huske èn gang for en uke eller to siden, noe magesyre som kom opp. Ellers er det veldig sjelden - en gang annenhver måned kanskje, hvis det er så ofte.

Jeg vet jo selvsagt ikke om det har med fôret å gjøre, kan være en tilfeldighet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...