Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor hund.


tm100021
 Share

Recommended Posts

Jeg skjønner ikke helt hvorfor ikke malamuten passer jeg da. I skrivende stund sitter jeg med to fantastiske individer som ligger i hver sin krøll ved siden av meg på sofaen, og jeg har virkelig fått det jeg ville ha i en hund. Ut i fra de kriteriene han har passer malamuten supert! De er store, sterke, sige, kjent for å være snille med barn (de ble faktisk brukt som barnevakter for indianerne som hadde rasen (før det ble en godskjent rase riktignok)) og tålmodige. Det med samkjønnsaggresjon vet jeg ikke er uvanlig hos hannhunder, men her går det også på linjer. Det finnes flere som har fantastiske hannhunder som ikke er spesielt kranglete. Begge mine er fra slike linjer. Det er flere oppdrettere hos har dette som et stort fokus. Dra på malamutetreff, malamutespesialen i oktober, dra på løp osv. Flere hannhunder jeg kjenner til oppfører seg finfint. Såklart, blir de utfordra kan de svare, men de er ingen bråkmakere.

Når det gjelder aktivitet er de veldig fleksible hunder. Jeg har to som er bortskjemt med mye aktivitet, så ja, mine kan finne på å stå og ule når de kjeder seg, 2 timer på tur eller ikke, men de tåler noen rolige dager. Blir hunden vant med det klarer den det helt fint, men ville ikke forvente å ha "rolige" dager i 1-3 uker. Mine hadde ihvertfall takla det dårlig. Hadde en rolig periode med kennelhoste her nå, og da var det to stk. misfornøyde hunder. Men om du kommer til å trene hunden med litt kjettingtrekk osv. går nok det fint i de periodene du er alene.

Men jeg tror overgangen fra collie til malamute vil bli stor. Min oppfatning av rasen er at de er ganske primitive når det gjelder flere ting. For meg merker jeg det spesielt når det gjelder matforsvar. Begge mine forsvarer alt som har med mat å gjøre, riktignok ikke for mennesker, men for andre hunder. Jeg må gjemme alt som har med mat i huset når hundene skal inn. Har jeg en handlepose med mat i, ligg godbiter i en lomme, søppelpose med noen matrester i stårende i gangen osv kan det lett bli bråk. Mine er ikke fremmede for å forsvare mat for fremmede hunder eller hunder som er på besøk heller. De får absolutt ikke lov, men dette har jeg aldri fått bort. Tror ikke det er uvanlig for rasen. Dette henger nok mye med deres historie i forhold til at de måtte spise det de fikk tak i. Om man har kontroll på de tingene er det vanligvis ikke noe problem.

Når det kommer til trekk er jeg helt enig med malamuten. Muttene er energisparere, eller late som mange kaller de. Det er opprinnelig en nomadehund som ikke kunne bruke opp all energien sin. Gjorde de det og ikke klarte å komme seg videre kunne de bli satt igjen. Det er et instinkt i dem som sier "spar på kreftene", noe som gjør at de ikke er så eksplosive som f.eks. fuglehunder. I forhold til huskyene er de såklart tregere, men det er også fordi de er avla fram til å være "godstogene fra nord" som frakter tunglasset, ikke raske hunder som kommer fort frem med mindre vekt. Til gjengjeld holder de lenge. Mine trener jeg sykkel med, og det varierer i trav og galopp. De er absolutt ikke raske, men de holder lenge. Før jeg fikk Nuka var det vanskelig å motivere Mayah til trekk. Pulk og kløv på tur er ikke noe problem, men å lære opp en alaskan malamute til å trekke godt som alenehund og familiehund kan være utfordrende. Nå som jeg har to er det ikke noe problem :)

I forhold til å ha de løs kan det gå begge veier. Begge mine jager om de ser vilt, men Mayah stikker ikke etter lukt. Hun er ofte løs og har forholdsvis liten radius og kommer på kommando. Hun har jeg også fått stoppa fra å jage vilt, og hun gir seg fort. Nuka er av et annet kaliber med mye jakt. Hun har stukket at noen ganger etter spor, så hun får ikke gå løs med mindre jeg har god kontroll. Hun er generelt mer "malamute" i forhold til drifter enn Mayah, som igrunn er forholdsvis enkel :)

Nå ble det endel, mulig jeg har glemt noe og, men bare spør om det er noe du tror jeg kan svare på. Jeg har bare hatt rasen i 2,5 år, men begynner ihvertfall å få et bilde av rasen ettersom jeg begynner å komme litt inn i miljøet.

Alt i alt syns jeg malamuten er en fantastisk flott turhund! Hva som passer for dere vet jeg ikke. Om dere vil ha vorsteh, husky eller malamute kommer helt an på hva dere foretrekker og vil trives med.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 143
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tenker litt pragmatisk: Her snakker vi to små barn, et aktivt liv, en hund som må FUNKE uten å måtte tas masse hensyn til, og en haug med andre bikkjer som vil være tett på menneskene sine og som

Neida, jeg har jo laget tråd så folk må gjerne utrykket meningen sin. Men det som er så slitsomt er alle folk som skal påpeke hvor tungt det må være, når jeg egentlig for det meste synes ting faktisk

Jeg må bare få si at jeg er glad jeg ikke spurte sonen om malamute før jeg kjøpte det, men faktisk miljøet. Nei, jeg tror ikke det passer til Lills kriterier, og jeg vil absolutt ikke at alle vil kjøp

Ja, SH er ikke særlig store hundene det heller. Zenta var 23kg.

Må den være stor? Hva med alaska husky? Etter mine erfaringer lettere å ha løse en SH og mer fart/trekklyst i generelt(går selvsagt på linjer) :) Der får du jo alt fra skikkelig polarpels til korthår. Og de fleste er gode med barn, voksne og andre hunder!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bouvier da? :)

Jeg synes absolutt Jeanette er inne på noe ift dynamikk, det er ikke en selvfølge at en mynde eller stående fuglehund sklir rett inn i en collieflokk.

Det er et godt poeng. Beste vennen og kjæresten (en av de :P Tøsa!) til Mayah (og Nuka er sjalu, for hun er og glad i han!) er en colliegutt. Bcer har begge blitt usikre på, men det blir jo gjerne noe annet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strihåret da kanskje, de tåler vel kulden bedre :)

Det finnes faktisk langhåret vorsteher også, de er utrolig flotte synes jeg! De løper og løper og løper, og trekker mer enn gjerne. Kan slippes løs, trenes til alt og meget utholdende. Har lest at noen krysser den rasen inn i Alaskan huskyes også, for deres løpsvillighet. En nabo hadde to stk, og han kjørte snørekjøring med dem om vinteren, så stadig han la avgårde på ski med dem :- ) OBS! Har aldri sett at han har hatt noen påkledning av de to hundene, selv om begge var korthårs-vorstehere.

I mine øyne er en vorsteher stor, men det synes kanskje ikke 2-meters-mannen din, Lill? :D Ikke store nok?

Hva med langhåret weimaraner da? Er de for små eller kan størrelsen gå an? Det må være den vakreste av alle hundene i den brukskategorien! Mest vanlig som korthår, men for litt bedre vern mot kulda som Lill ønsket seg, så er vel den langhårede best? De er så sinnsykt fine med sin sølvgrå farge. De er også veldig, veldig glade i fysisk mosjon og kan løpe i fjellet i timesvis.

Fra wikipedia "Weimaraners have an excessive amount of energy that requires a good outlet."

Jeg ser at du Lill, nevner frislipp og løping på jorder og at det er noe du pleier å gjøre med hundene. Men bør ikke det fungere for enkelthunden deres også...? Man kan jo ikke slippe en polarhund løs på den måten. Det tror jeg neppe går uansett trening - det er bare et tidsspørsmål før den stikker avgårde på jakt. De kan ikke gå løse som voksne, de har for sterke instinkter. Orker du å alltid måtte han den i bånd, og mannen din også? Dere er jo vant til å kunne slippe hundene og la dem løpe og leke sammen. Det ville jo være kjipt å ha en hund som ikke får deltatt med de andre hundenes frislipp-lek da?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, SH er ikke særlig store hundene det heller. Zenta var 23kg.

Må den være stor? Hva med alaska husky? Etter mine erfaringer lettere å ha løse en SH og mer fart/trekklyst i generelt(går selvsagt på linjer) :) Der får du jo alt fra skikkelig polarpels til korthår. Og de fleste er gode med barn, voksne og andre hunder!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det finnes faktisk langhåret vorsteher også, de er utrolig flotte synes jeg! De løper og løper og løper, og trekker mer enn gjerne. Kan slippes løs, trenes til alt og meget utholdende. Har lest at noen krysser den rasen inn i Alaskan huskyes også, for deres løpsvillighet. En nabo hadde to stk, og han kjørte snørekjøring med dem om vinteren, så stadig han la avgårde på ski med dem :- ) OBS! Har aldri sett at han har hatt noen påkledning av de to hundene, selv om begge var korthårs-vorstehere.

I mine øyne er en vorsteher stor, men det synes kanskje ikke 2-meters-mannen din, Lill? :D Ikke store nok?

Hva med langhåret weimaraner da? Er de for små eller kan størrelsen gå an? Det må være den vakreste av alle hundene i den brukskategorien! Mest vanlig som korthår, men for litt bedre vern mot kulda som Lill ønsket seg, så er vel den langhårede best? De er så sinnsykt fine med sin sølvgrå farge. De er også veldig, veldig glade i fysisk mosjon og kan løpe i fjellet i timesvis.

Fra wikipedia "Weimaraners have an excessive amount of energy that requires a good outlet."

Jeg ser at du Lill, nevner frislipp og løping på jorder og at det er noe du pleier å gjøre med hundene. Men bør ikke det fungere for enkelthunden deres også...? Man kan jo ikke slippe en polarhund løs på den måten. Det tror jeg neppe går uansett trening - det er bare et tidsspørsmål før den stikker avgårde på jakt. De kan ikke gå løse som voksne, de har for sterke instinkter. Orker du å alltid måtte han den i bånd, og mannen din også? Dere er jo vant til å kunne slippe hundene og la dem løpe og leke sammen. Det ville jo være kjipt å ha en hund som ikke får deltatt med de andre hundenes frislipp-lek da?

Du har veldig rett i det siste ang frislipp. Jeg har ikke tenkt så mye over det, men mye av hundeholdet jeg liker nå kontra det jeg har hatt tidligere er jo faktisk det at jeg kan ha hundene løse på de aller fleste turer, gå rett ut fra huset og ned på jordene uten bånd osv. Jeg har ikke virkelig tenkt over det før du stilte spørsmålene og jeg tror faktisk svarene er at jeg vil ikke ha et sånt hundehold igjen.

Ang fuglehunder så har jeg bare en skikkelig ikke eksisterende kjemi mot alt av fuglehunder (Jeg kan passe Springer spaniel til nøds, og welsh :aww: ) men ellers så er det skikkelig ikke min greie. Det og retrievere er bare noe jeg ikke kan klare å bo med desverre. Flotte hunder for rette eiere og fine og så på avstand og alt det der.

Dette er så vanskelig! Fordi jeg har egentlig få raser jeg vil ha i hus igjen. Jeg har som de litt eldre sonenbrukere vet bodd med mange mange raser tidligere, og jeg har hatt mange mynder selv så jeg er veldig klar over hva som kreves. Jeg fikk litt flashback til når mine mynder kom seg løs og drepte sau og lam og mye pga av dette går det meste av mynder og fuglehunder/polarhunder med jaktinstinkt ut. Bare den lille krypende følelsen av noe lignende kan skje igjen er for fæl... Og vi bor jo veldig på landet, og vil alltid bo sånn i saueland opplegg.

Ang Alaskan Husky så er et av mine hovedkrav for at en hund skal få bo her faktisk at den kan stilles :aww:

Edit; Forsvant veldig mange quotes, gaah :P Vi snakket litt om det istad, og en gang i tiden vil vi (han) nok ha en IU. Rett og slett fordi det er en rase han er utrolig fascinert av og virkelig liker den utrolig avslappa væremåten og godheten i blikket deres. Og hvis jeg skal ha en mynde igjen, så kan jeg absolutt leve med en IU. Jaktinnstinktet deres var så og si ikke eksisterende i forhold til hva jeg er vandt til i mynder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har veldig rett i det siste ang frislipp. Jeg har ikke tenkt så mye over det, men mye av hundeholdet jeg liker nå kontra det jeg har hatt tidligere er jo faktisk det at jeg kan ha hundene løse på de aller fleste turer, gå rett ut fra huset og ned på jordene uten bånd osv. Jeg har ikke virkelig tenkt over det før du stilte spørsmålene og jeg tror faktisk svarene er at jeg vil ikke ha et sånt hundehold igjen.

Ang fuglehunder så har jeg bare en skikkelig ikke eksisterende kjemi mot alt av fuglehunder (Jeg kan passe Springer spaniel til nøds, og welsh :aww: ) men ellers så er det skikkelig ikke min greie. Det og retrievere er bare noe jeg ikke kan klare å bo med desverre. Flotte hunder for rette eiere og fine og så på avstand og alt det der.

Dette er så vanskelig! Fordi jeg har egentlig få raser jeg vil ha i hus igjen. Jeg har som de litt eldre sonenbrukere vet bodd med mange mange raser tidligere, og jeg har hatt mange mynder selv så jeg er veldig klar over hva som kreves. Jeg fikk litt flashback til når mine mynder kom seg løs og drepte sau og lam og mye pga av dette går det meste av mynder og fuglehunder/polarhunder med jaktinstinkt ut. Bare den lille krypende følelsen av noe lignende kan skje igjen er for fæl... Og vi bor jo veldig på landet, og vil alltid bo sånn i saueland opplegg.

Ang Alaskan Husky så er et av mine hovedkrav for at en hund skal få bo her faktisk at den kan stilles :aww:

Edit; Forsvant veldig mange quotes, gaah :P Vi snakket litt om det istad, og en gang i tiden vil vi (han) nok ha en IU. Rett og slett fordi det er en rase han er utrolig fascinert av og virkelig liker den utrolig avslappa væremåten og godheten i blikket deres. Og hvis jeg skal ha en mynde igjen, så kan jeg absolutt leve med en IU. Jaktinnstinktet deres var så og si ikke eksisterende i forhold til hva jeg er vandt til i mynder..

Om det er tilfelle tror jeg ikke jeg ville ha valgt polarhund. Nå skal det sies at det er mange malamuter som kan gå løs. Vanligvis jakter de (og grl.h) på synet, mens sibben jakter på syn+lukt. Men om du vil ha en hund som kan gå løs kan du absolutt være uheldig og. Nuka hadde nok ikke passa hos dere (min yngste), men Mayah hadde nok glidd rett inn :) Individuelle forskjeller.

Mayah får gå løs nesten hver dag utenfor båndtvang, men jeg bør ha godbiter for at hun skal gidde å komme med det samme jeg roper. Om ikke kan det hende hun har viktigere ting å sjekke ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mio! Det er en del folk som har mutter, siberians, osv løse, ikke unulig det, men man bør ikke ta det som en selvfølge :) Også når de er voksne er de løse. Alaska huskyer har mange løs. De er litt enklere å ha løs enn SH feks, og derfor velger jeg AH :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å demonsterer:

19122012164_zps094c0d92.jpg

En mutte og en AH som går mye løs (Mana til Pippin)

05102012011.jpg

Mutt ute å springer løs igjen, og denne gangen med bc Nora (Ane sin)

IMGP0833_zps99278377.jpg

Begge mine springer løs. Men som nevnt tidligere kan Nuka (forran) stikke om jeg ikke er oppmerksom.

Det finnes en god del polarhunder som kan gå løs :) Oppdretter til jentene har løstrening med sykler i skogen med 10 mutter løs (skogsbilveier ved hytta deres i Sverige). De har ikke noe problemer med malamutene, men huskyene deres kan de ikke slippe.

(Og med dette mener jeg ikke man skal regne med at polarhunder kan gå løs, jeg vil bare si at det ikke stemmer at det er umulig å ha de løs, for det stemmer for mange ikke i det hele tatt)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvis man er veldig bevisst på dette under valpens oppvekst så KAN en mutte gå løs. Men er man vant til collie, så blir polarrasene veldig annerledes lynnemessig. Veldig. Nei, jeg ville nok gått for ulvehund - eller landseer hvis det skulle bli aktuelt :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Landseer når man vil ha en hund til trekk og sånt? De er tunge.. Greit nok ikke like tunge som andre lignende raser, men de er fremdeles tunge.

Sånn i forhold til huskyer, og det å ha dem løs. En i familien driver med trekkhunder, og han kan ha alle sine AH løse utenfor huset, med unntak av en. Har han den løs, så stikker den, og da følger ofte flere med. Løs på tur har de stor radius i forhold til hva jeg er vant med i forhold til DP og whippet, men likevel er de som oftest innenfor synsfeltet. De har lettere for å stikke av på tur enn utenfor huset, men så er dette hunder som overhodet ikke er trent i hverdagslydighet og innkalling, og nesten aldri går vanlig tur.

Alle hundene til hans opp gjennom har vært trivlige hunder, som går godt overens med andre hunder (fremmede og flokkmedlemmer) og mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selve overgangen fra Collie til noe annet tror jeg ikke blir noe problem. Jeg har bodd med ganske mange raser som sagt, og endel polarhunder også, men da har de bodd utendørs.

Men det er den lille usikkerheten jeg tror jeg vil helst slippe å ha. Den med AT OM HVIS noe slår inn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvis man er veldig bevisst på dette under valpens oppvekst så KAN en mutte gå løs. Men er man vant til collie, så blir polarrasene veldig annerledes lynnemessig. Veldig. Nei, jeg ville nok gått for ulvehund - eller landseer hvis det skulle bli aktuelt :)

Ja, absolutt! Og for å gjøre det verre vil jeg heller ikke si det har med bare å være bevisst under valpens oppvekst. Noen har bare mer drifter :) Så vil absolutt ikke anbefale AM el. om en vil ha en løshund som er enkel og grei. Men nå er det endel som tror at polarhunder ikke kan gå løs under noen omstendigheter, det er feil.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT: Er dette en AH? Ligner veldig SH! Din? Vil gjerne se flere bilder av h*n :D Post i AN :D

2nes Gubbelille, er det ikke? :)

Som Maria sier, dette er min Gubbelille :ahappy: En AH med ganske mye SH bak seg.

Mitt svar bærer nok preg av AH'en, og hadde det gått an, så skulle du ha fått klona han, Lill, selv om han ikke kunne stilles ut. Han var 2 år gammel da jeg fikk eldstebarnet, og jeg tror ikke ungene kunne ha vokst opp med en snillere hund, han takla alt på strak labb, han. Aldri noen problemer å ha han sammen med andre hunder i det hele tatt, de gangene han havna i bråk, var det fordi den andre hunden hadde et problem, ikke han. Helt seriøst. En gang så jeg han sinna på en annen hund, og det var en schäfer som prøvde å ri på ham, og da hadde han prøvd å gå unna 3 ganger, siste gangen var han rett ved bilen, og da syns han det var nok. Men han kan ikke klones (dessverre - jeg hadde hatt en ønskeliste på kloner av han som er lenger enn ønskelista på krøllebøllevalper :lol: ). Han gikk forøvrig fint løs på jorder og sånt, jakta kun på syn, men han hadde en litt større radius enn hva gjeterhunder har :P Han jakta rett nok ikke sau etter en liten ulykke i et sauefjøs under lamminga *kremt* Men jeg slapp han ikke annet enn på steder som var oversiktlige, og helt klart ikke i båndtvangstiden. Han var polarhund, liksom.

Jeg er klar over at SH'er ikke er så store, men jeg får ikke helt med meg hvorfor de må være det :P Med de kriteriene du har satt opp, minus størrelsen, så ville jeg helt klart ha gått for SH. Men jeg er småforelsket i de, hadde jeg vært gladere i å bevege på meg hadde jeg helt klart hatt en sånn en ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...