Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg mener.. Hver eneste dag! Været er for vått/tørt/lyst/mørkt, bussen er for sen, rushen er til samme tid igjen, kaffen er for varm, dusjen er for kald, bilen har is på seg.

Blir man ikke lei av å være så himla irritert hele tiden?

Hilsen irriterer meg ikke over irriteringen, jeg bare lurer. :whistle:

  • Like 18
Skrevet

Jeg trur ikke alle er klar over at de irriterer seg så mye over alt. Det er blitt en vane og en vond sirkel. For andre så er det nok andre underforliggende årsaker til at man irriterer seg over fillete ting.

Jeg irriterer meg sabla mye over folk rundt meg når jeg har perioder jeg ikke har det like bra, fordi at folk sliter på meg da. Og det er så mye lettere å irritere seg over andre mennesker da, enn å innrømme at man selv har stressa seg i senk... :P

  • Like 6
Skrevet

Irriterer meg hver dag over hvorfor de sender fødestuen i reprise, samtidig som jeg sitter ni-glor over frokosten min :ike:

Skrevet

Tror ikke de irriterer seg så veldig over det jeg. Tror det bare er blitt en (u)vane å klage på det. "Alle" andre gjør det jo, og man har for lite å snakke med folk om, da er det lettere å klage på noe.

På de "rette" dagene irriterer jeg meg over alt jeg. Folk og fe, vær og vind, bilder, kaffe, vannet i dusjen og i springen. You name it - jeg irriterer meg over det! Folk som kjenner meg pleier ramse opp ting jeg har glemt å irritere meg over, og etter hvert blir humøret mitt bedre.

  • Like 1
Skrevet

Jeg skjønner jo at man kan ha dårlige dager, jeg har det selv, også. Men, jeg har lagt merke til en "trend", kanskje spesielt på sosiale medier, der det virker som om det er VM i syting de fleste dagene i uka. Jeg. ikke. forstå.

Man må jo bli helt utrolig lei av seg selv? :P

  • Like 1
Skrevet

Nå er vi jo forskjellige og det må man få være. Men jeg for min del tenker at det må være litt slitsomt. Og så blir det jo en negativ tankegang hver eneste dag. Det hjelper liksom ikke på, hverken for en selv eller de rundt seg.

Jeg irriterer meg ikke over slike ting som for meg er bittesmå ubetydelige bagateller i livet mitt. Kø på veien, kø i kassa, kald kaffe fordi man glemte den, is på bilen fordi det er vinteren, og været er som det er uansett om jeg får ønsket mitt oppfylt eller ikke... Det er faktisk sånn livet er, og det er helt greit. Jeg er av natur positivt innstilt, men når ting kan være litt crap innimellom, så husker jeg på å være bevisst på det også. (Selv om jeg synes det er lov til å være lei når det er kjipe ting som skjer en. Men faller for meg ikke innunder dette som jeg anser som bagateller). Jeg liker ikke å klage, jeg vil heller fokusere på hva som er bra, for det er alltid mye bra rundt en hele tiden. Bare man kjenner etter.

Jeg irriterer meg heller ikke over andre som irriterer seg over de samme små tingene hele tiden, jeg bare registrerer det og lukker ørene :P

Jeg irriterer meg svært lite over ting når jeg tenker meg om.

Skrevet

Jeg makter ikke å omgås negative mennesker. De trekker andre ned i sin sutring og negativitet, og det orker jeg ikke. Det må være forferdelig slitsomt å gå rundt slik.

  • Like 1
Skrevet

Jeg irriterer meg sabla mye over folk rundt meg når jeg har perioder jeg ikke har det like bra, fordi at folk sliter på meg da. Og det er så mye lettere å irritere seg over andre mennesker da, enn å innrømme at man selv har stressa seg i senk... :P

Jeg er som Nirm. Har jeg en dårlig dag, så irriterer jeg meg mye lettere over "småting". Jeg har en jobb som lett kan irritere meg, og alle går å irriterer seg over ting som skjer der. Da har jeg lett for å bli påvirket, ihvertfall om jeg har en dårlig dag. Og noen steder må man jo få ut irritasjonen, og jeg får den ut på jobb og når jeg kjører bil :aww: Jeg blir veldig fort irritert når jeg kjører bil.

  • Like 1
Skrevet

Det er en grunn til at biler er utstyrt med horn. :aww:

Men man ser jo av og til at det er nesten konkurranse om å ha det verst eller være sykest. Om noen klager over at de har en dårlig dag eller har vondt et sted, så er jo ikke det sammenlignbart med hva andre opplever... For DE har jo det mye verre, opplevd verre, mer smerter etc etc.

Og noen mennesker har nok sklidd så lett gjennom livet at det som er små bagateller for noen, er verdensproblemer for andre...

  • Like 3
Skrevet (endret)

Det er en grunn til at biler er utstyrt med horn. :aww:

Men man ser jo av og til at det er nesten konkurranse om å ha det verst eller være sykest. Om noen klager over at de har en dårlig dag eller har vondt et sted, så er jo ikke det sammenlignbart med hva andre opplever... For DE har jo det mye verre, opplevd verre, mer smerter etc etc.

Og noen mennesker har nok sklidd så lett gjennom livet at det som er små bagateller for noen, er verdensproblemer for andre...

For noen kanskje. Men det er mange som ikke har sklidd på noe som helst, og fortsatt klarer å jobbe med seg selv slik at de har en positiv instilling til hverdagslige ting og livet i seg selv altså :)

Edit: hvis jeg forstod deg rett nå da :P

Endret av LXT
Skrevet

For noen kanskje. Men det er mange som ikke har sklidd på noe som helst, og fortsatt klarer å jobbe med seg selv slik at de har en positiv instilling til hverdagslige ting og livet i seg selv altså :)

Edit: hvis jeg forstod deg rett nå da :P

Selvfølgelig. Det er forskjell på hva vi tåler, takler, har opplevd, hjelp man har fått, hva man har klart å bearbeide etc. Og noen er mer positive enn andre generelt.

Men det ikke å komme bort fra at noen har hatt superlette liv. Og aldri opplevd motstand, og enkelte av de har en (litt stygt sagt) fascinere evne å lage verdensproblemer av det som for andre er bagateller... :P

Skrevet

Jeg irriterte meg mye over mye da jeg var yngre. Sånn i tenårene, tjueårene og kanskje et stykke ut i tredveårene. Nå er jeg midt i førti-årene, og de siste tolv-tretten årene har det skjedd en endring. Omtrent samtidig med at jeg fikk barn og samtidig med at jeg ble kronisk syk. Begynte å skjønne at det er rett og slett ikke verdt det, og skulle drive å irritere seg over bagateller eller ting man uansett ikke får gjort noe med. Bortkastet tid og energi. Tror kanskje man begynner å se litt mer på helheten og ikke henge seg opp i bagateller når man blir godt voksen?

Skrevet

Tror folk blir "avhengige" av oppmerksomheten - spesielt på FB. At dersom de klager over ditt og datt hver dag, så får de sympatien, og oppmerksomheten gjør at man gjør det mer. Likes og kommentarer er seriøst avhengighetsskapende på fb. Og man gjør jo det som skaper mest respons, som på alt annet.

Klage over snøvær i desember blir litt... teit :lol: Hvertfall om man bor som meg. Blir som å klage på vinden på vestlandet.

  • Like 2
Skrevet

Jeg får til slutt nok jeg og spør hvorfor de ikke bare slutter i jobben, går fra mannen sin etc etc når folk sutrer hele tiden.

Slike som klager på helsa hele tiden har ofte daglig "migrene" og da spør jeg pent om hvorfor de ikke har kuttet ut kaffe o.l. i et forsøk på å bli bedre. Jeg har hatt migrene selv, og det var ikke noe problem å kutte ut sukker liksom.

Ikke at det hjelper å spørre, men da får jeg ut litt irritasjon i det minste :lol:

Også begynner jeg å unngå de..

Jeg kan også ha en dårlig dag, men veldig mange har en dårlig dag hver eneste dag. .. Jeg fatter feks ikke hvorfor folk går på jobb hver dag hvis de alltid skal klage. Det er lav arbeidsledighet liksom, BYTT JOBB!

  • Like 1
Skrevet

Jeg syns det er morsomt at så mange irriterer seg over at folk irriterer seg :lol:

Sånn utover det. Nei, det koster meg ikke mange kalorier å irritere meg, egentlig. Føler at det ligger ganske naturlig for meg, jeg :P

Skrevet

Jeg syns det er morsomt at så mange irriterer seg over at folk irriterer seg :lol:

Forskjellen er at man irriterer seg over det i en tråd her på sonen også er man ferdig med det for en stund. Man går ikke å klager over negative mennesker hver dag, slik de som sutrer over været hele tiden gjør.

  • Like 1
Skrevet

Her på sonen irriterer jeg meg fint lite. På FB derimot hvor det er fritt frem for spontane sutreinnlegg, da kjenner jeg at jeg blir litt matt. NSB er forsinket stort sett hver dag. Vi VET det! Skriv heller om dagene de ikke er det. Mye artigere for det er kommer så sjeldent *flir* Ellers må jeg si jeg er velsignet fri for FB medlemmer som sutrer over alt, de som sutrer eller har klissemelding flere ganger hver eneste dag, blir dessverre blokkert. Orker ikke og vil ikke ha dem der, for de drar meg ned. Jeg liker ikke å bli irritert hver dag :P Jeg sutrer ikke over det på FB da, jeg tar det ut i denne tråden *flir*

  • Like 2
Skrevet

Forskjellen er at man irriterer seg over det i en tråd her på sonen også er man ferdig med det for en stund. Man går ikke å klager over negative mennesker hver dag, slik de som sutrer over været hele tiden gjør.

Vel, jeg liker ikke vinteren og kan ikke fordra at det snør. Jeg skriver det på facebook, så er jeg ferdig med det for den dagen :P

Her på sonen irriterer jeg meg fint lite. På FB derimot hvor det er fritt frem for spontane sutreinnlegg, da kjenner jeg at jeg blir litt matt. NSB er forsinket stort sett hver dag. Vi VET det! Skriv heller om dagene de ikke er det. Mye artigere for det er kommer så sjeldent *flir* Ellers må jeg si jeg er velsignet fri for FB medlemmer som sutrer over alt, de som sutrer eller har klissemelding flere ganger hver eneste dag, blir dessverre blokkert. Orker ikke og vil ikke ha dem der, for de drar meg ned. Jeg liker ikke å bli irritert hver dag :P Jeg sutrer ikke over det på FB da, jeg tar det ut i denne tråden *flir*

Jeg tror NSB har en 95 % avganger som er presise jeg, men de hører vi aldri om. Hvis folk syns det er så ****** å måtte vente på toget, så kan de jo heller ta bilen - så kan de få klage over kø på motorveiene i stedet for :P

Guest Belgerpia
Skrevet

Vel, jeg liker ikke vinteren og kan ikke fordra at det snør. Jeg skriver det på facebook, så er jeg ferdig med det for den dagen :P

Jeg tror NSB har en 95 % avganger som er presise jeg, men de hører vi aldri om. Hvis folk syns det er så ****** å måtte vente på toget, så kan de jo heller ta bilen - så kan de få klage over kø på motorveiene i stedet for :P

Heyyyy....... seriøst - jeg bruker å dra fram det positive når NSB faktisk gjør noe som overrasker i positiv retning også. At det går presis, vel - det burde det gjøre - det er jobben deres så nei, jeg ser ikke noen grunn til å rope hurra hver gang toget er i rute - det blir som om noen skulle rope hurra hver gang jeg godkjenner en championatsøknad, det er ingen som gjør det - det er forventet at jeg godkjenner de liksom, det er jobben min - men tro meg, jeg får høre det om man ikke gjør det NÅR det er forventet at det gjøres. (gjelder vel alle jobber her inne tror jeg *ler*).

Dog vil jeg poengtere at da NSB i forrige uke forlot plattformen på Kråkstad 11 minutter etter rutetiden så hadde jeg ingen forventning om at de skulle komme i rute til Oslo S - men de gjorde det - nesten, da fikk vi kjøre foran alt og det ble kjørt det remmer og tøy holdt det var så vidt vi stoppet på Holmlia før vi suste videre og ankom Oslo kun ett par minutter etter ruta. DA skrev jeg det på FB faktisk - for selvsagt skal man ha ros når man faktisk gjør noe som er veldig bra.

Guest Belgerpia
Skrevet

For øvrig - folk som ikke vil se hva jeg skriver på FB må gjerne blokkere meg - for jeg skriver hva jeg vil der nemlig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...