Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg mener.. Hver eneste dag! Været er for vått/tørt/lyst/mørkt, bussen er for sen, rushen er til samme tid igjen, kaffen er for varm, dusjen er for kald, bilen har is på seg.

Blir man ikke lei av å være så himla irritert hele tiden?

Hilsen irriterer meg ikke over irriteringen, jeg bare lurer. :whistle:

  • Like 18
Skrevet

Jeg trur ikke alle er klar over at de irriterer seg så mye over alt. Det er blitt en vane og en vond sirkel. For andre så er det nok andre underforliggende årsaker til at man irriterer seg over fillete ting.

Jeg irriterer meg sabla mye over folk rundt meg når jeg har perioder jeg ikke har det like bra, fordi at folk sliter på meg da. Og det er så mye lettere å irritere seg over andre mennesker da, enn å innrømme at man selv har stressa seg i senk... :P

  • Like 6
Skrevet

Irriterer meg hver dag over hvorfor de sender fødestuen i reprise, samtidig som jeg sitter ni-glor over frokosten min :ike:

Skrevet

Tror ikke de irriterer seg så veldig over det jeg. Tror det bare er blitt en (u)vane å klage på det. "Alle" andre gjør det jo, og man har for lite å snakke med folk om, da er det lettere å klage på noe.

På de "rette" dagene irriterer jeg meg over alt jeg. Folk og fe, vær og vind, bilder, kaffe, vannet i dusjen og i springen. You name it - jeg irriterer meg over det! Folk som kjenner meg pleier ramse opp ting jeg har glemt å irritere meg over, og etter hvert blir humøret mitt bedre.

  • Like 1
Skrevet

Jeg skjønner jo at man kan ha dårlige dager, jeg har det selv, også. Men, jeg har lagt merke til en "trend", kanskje spesielt på sosiale medier, der det virker som om det er VM i syting de fleste dagene i uka. Jeg. ikke. forstå.

Man må jo bli helt utrolig lei av seg selv? :P

  • Like 1
Skrevet

Nå er vi jo forskjellige og det må man få være. Men jeg for min del tenker at det må være litt slitsomt. Og så blir det jo en negativ tankegang hver eneste dag. Det hjelper liksom ikke på, hverken for en selv eller de rundt seg.

Jeg irriterer meg ikke over slike ting som for meg er bittesmå ubetydelige bagateller i livet mitt. Kø på veien, kø i kassa, kald kaffe fordi man glemte den, is på bilen fordi det er vinteren, og været er som det er uansett om jeg får ønsket mitt oppfylt eller ikke... Det er faktisk sånn livet er, og det er helt greit. Jeg er av natur positivt innstilt, men når ting kan være litt crap innimellom, så husker jeg på å være bevisst på det også. (Selv om jeg synes det er lov til å være lei når det er kjipe ting som skjer en. Men faller for meg ikke innunder dette som jeg anser som bagateller). Jeg liker ikke å klage, jeg vil heller fokusere på hva som er bra, for det er alltid mye bra rundt en hele tiden. Bare man kjenner etter.

Jeg irriterer meg heller ikke over andre som irriterer seg over de samme små tingene hele tiden, jeg bare registrerer det og lukker ørene :P

Jeg irriterer meg svært lite over ting når jeg tenker meg om.

Skrevet

Jeg makter ikke å omgås negative mennesker. De trekker andre ned i sin sutring og negativitet, og det orker jeg ikke. Det må være forferdelig slitsomt å gå rundt slik.

  • Like 1
Skrevet

Jeg irriterer meg sabla mye over folk rundt meg når jeg har perioder jeg ikke har det like bra, fordi at folk sliter på meg da. Og det er så mye lettere å irritere seg over andre mennesker da, enn å innrømme at man selv har stressa seg i senk... :P

Jeg er som Nirm. Har jeg en dårlig dag, så irriterer jeg meg mye lettere over "småting". Jeg har en jobb som lett kan irritere meg, og alle går å irriterer seg over ting som skjer der. Da har jeg lett for å bli påvirket, ihvertfall om jeg har en dårlig dag. Og noen steder må man jo få ut irritasjonen, og jeg får den ut på jobb og når jeg kjører bil :aww: Jeg blir veldig fort irritert når jeg kjører bil.

  • Like 1
Skrevet

Det er en grunn til at biler er utstyrt med horn. :aww:

Men man ser jo av og til at det er nesten konkurranse om å ha det verst eller være sykest. Om noen klager over at de har en dårlig dag eller har vondt et sted, så er jo ikke det sammenlignbart med hva andre opplever... For DE har jo det mye verre, opplevd verre, mer smerter etc etc.

Og noen mennesker har nok sklidd så lett gjennom livet at det som er små bagateller for noen, er verdensproblemer for andre...

  • Like 3
Skrevet (endret)

Det er en grunn til at biler er utstyrt med horn. :aww:

Men man ser jo av og til at det er nesten konkurranse om å ha det verst eller være sykest. Om noen klager over at de har en dårlig dag eller har vondt et sted, så er jo ikke det sammenlignbart med hva andre opplever... For DE har jo det mye verre, opplevd verre, mer smerter etc etc.

Og noen mennesker har nok sklidd så lett gjennom livet at det som er små bagateller for noen, er verdensproblemer for andre...

For noen kanskje. Men det er mange som ikke har sklidd på noe som helst, og fortsatt klarer å jobbe med seg selv slik at de har en positiv instilling til hverdagslige ting og livet i seg selv altså :)

Edit: hvis jeg forstod deg rett nå da :P

Endret av LXT
Skrevet

For noen kanskje. Men det er mange som ikke har sklidd på noe som helst, og fortsatt klarer å jobbe med seg selv slik at de har en positiv instilling til hverdagslige ting og livet i seg selv altså :)

Edit: hvis jeg forstod deg rett nå da :P

Selvfølgelig. Det er forskjell på hva vi tåler, takler, har opplevd, hjelp man har fått, hva man har klart å bearbeide etc. Og noen er mer positive enn andre generelt.

Men det ikke å komme bort fra at noen har hatt superlette liv. Og aldri opplevd motstand, og enkelte av de har en (litt stygt sagt) fascinere evne å lage verdensproblemer av det som for andre er bagateller... :P

Skrevet

Jeg irriterte meg mye over mye da jeg var yngre. Sånn i tenårene, tjueårene og kanskje et stykke ut i tredveårene. Nå er jeg midt i førti-årene, og de siste tolv-tretten årene har det skjedd en endring. Omtrent samtidig med at jeg fikk barn og samtidig med at jeg ble kronisk syk. Begynte å skjønne at det er rett og slett ikke verdt det, og skulle drive å irritere seg over bagateller eller ting man uansett ikke får gjort noe med. Bortkastet tid og energi. Tror kanskje man begynner å se litt mer på helheten og ikke henge seg opp i bagateller når man blir godt voksen?

Skrevet

Tror folk blir "avhengige" av oppmerksomheten - spesielt på FB. At dersom de klager over ditt og datt hver dag, så får de sympatien, og oppmerksomheten gjør at man gjør det mer. Likes og kommentarer er seriøst avhengighetsskapende på fb. Og man gjør jo det som skaper mest respons, som på alt annet.

Klage over snøvær i desember blir litt... teit :lol: Hvertfall om man bor som meg. Blir som å klage på vinden på vestlandet.

  • Like 2
Skrevet

Jeg får til slutt nok jeg og spør hvorfor de ikke bare slutter i jobben, går fra mannen sin etc etc når folk sutrer hele tiden.

Slike som klager på helsa hele tiden har ofte daglig "migrene" og da spør jeg pent om hvorfor de ikke har kuttet ut kaffe o.l. i et forsøk på å bli bedre. Jeg har hatt migrene selv, og det var ikke noe problem å kutte ut sukker liksom.

Ikke at det hjelper å spørre, men da får jeg ut litt irritasjon i det minste :lol:

Også begynner jeg å unngå de..

Jeg kan også ha en dårlig dag, men veldig mange har en dårlig dag hver eneste dag. .. Jeg fatter feks ikke hvorfor folk går på jobb hver dag hvis de alltid skal klage. Det er lav arbeidsledighet liksom, BYTT JOBB!

  • Like 1
Skrevet

Jeg syns det er morsomt at så mange irriterer seg over at folk irriterer seg :lol:

Sånn utover det. Nei, det koster meg ikke mange kalorier å irritere meg, egentlig. Føler at det ligger ganske naturlig for meg, jeg :P

Skrevet

Jeg syns det er morsomt at så mange irriterer seg over at folk irriterer seg :lol:

Forskjellen er at man irriterer seg over det i en tråd her på sonen også er man ferdig med det for en stund. Man går ikke å klager over negative mennesker hver dag, slik de som sutrer over været hele tiden gjør.

  • Like 1
Skrevet

Her på sonen irriterer jeg meg fint lite. På FB derimot hvor det er fritt frem for spontane sutreinnlegg, da kjenner jeg at jeg blir litt matt. NSB er forsinket stort sett hver dag. Vi VET det! Skriv heller om dagene de ikke er det. Mye artigere for det er kommer så sjeldent *flir* Ellers må jeg si jeg er velsignet fri for FB medlemmer som sutrer over alt, de som sutrer eller har klissemelding flere ganger hver eneste dag, blir dessverre blokkert. Orker ikke og vil ikke ha dem der, for de drar meg ned. Jeg liker ikke å bli irritert hver dag :P Jeg sutrer ikke over det på FB da, jeg tar det ut i denne tråden *flir*

  • Like 2
Skrevet

Forskjellen er at man irriterer seg over det i en tråd her på sonen også er man ferdig med det for en stund. Man går ikke å klager over negative mennesker hver dag, slik de som sutrer over været hele tiden gjør.

Vel, jeg liker ikke vinteren og kan ikke fordra at det snør. Jeg skriver det på facebook, så er jeg ferdig med det for den dagen :P

Her på sonen irriterer jeg meg fint lite. På FB derimot hvor det er fritt frem for spontane sutreinnlegg, da kjenner jeg at jeg blir litt matt. NSB er forsinket stort sett hver dag. Vi VET det! Skriv heller om dagene de ikke er det. Mye artigere for det er kommer så sjeldent *flir* Ellers må jeg si jeg er velsignet fri for FB medlemmer som sutrer over alt, de som sutrer eller har klissemelding flere ganger hver eneste dag, blir dessverre blokkert. Orker ikke og vil ikke ha dem der, for de drar meg ned. Jeg liker ikke å bli irritert hver dag :P Jeg sutrer ikke over det på FB da, jeg tar det ut i denne tråden *flir*

Jeg tror NSB har en 95 % avganger som er presise jeg, men de hører vi aldri om. Hvis folk syns det er så ****** å måtte vente på toget, så kan de jo heller ta bilen - så kan de få klage over kø på motorveiene i stedet for :P

Guest Belgerpia
Skrevet

Vel, jeg liker ikke vinteren og kan ikke fordra at det snør. Jeg skriver det på facebook, så er jeg ferdig med det for den dagen :P

Jeg tror NSB har en 95 % avganger som er presise jeg, men de hører vi aldri om. Hvis folk syns det er så ****** å måtte vente på toget, så kan de jo heller ta bilen - så kan de få klage over kø på motorveiene i stedet for :P

Heyyyy....... seriøst - jeg bruker å dra fram det positive når NSB faktisk gjør noe som overrasker i positiv retning også. At det går presis, vel - det burde det gjøre - det er jobben deres så nei, jeg ser ikke noen grunn til å rope hurra hver gang toget er i rute - det blir som om noen skulle rope hurra hver gang jeg godkjenner en championatsøknad, det er ingen som gjør det - det er forventet at jeg godkjenner de liksom, det er jobben min - men tro meg, jeg får høre det om man ikke gjør det NÅR det er forventet at det gjøres. (gjelder vel alle jobber her inne tror jeg *ler*).

Dog vil jeg poengtere at da NSB i forrige uke forlot plattformen på Kråkstad 11 minutter etter rutetiden så hadde jeg ingen forventning om at de skulle komme i rute til Oslo S - men de gjorde det - nesten, da fikk vi kjøre foran alt og det ble kjørt det remmer og tøy holdt det var så vidt vi stoppet på Holmlia før vi suste videre og ankom Oslo kun ett par minutter etter ruta. DA skrev jeg det på FB faktisk - for selvsagt skal man ha ros når man faktisk gjør noe som er veldig bra.

Guest Belgerpia
Skrevet

For øvrig - folk som ikke vil se hva jeg skriver på FB må gjerne blokkere meg - for jeg skriver hva jeg vil der nemlig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...