Gå til innhold
Hundesonen.no

Jul i hele desember, bra eller dumt?


Symra&Pippin
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass

Jeg er enig med Siri jeg, takk og lov for at man er voksen og kan bestemme selv. Jeg gir katten i hvordan andres jul er, bare jeg får ha min som jeg vil. Og det får jeg. Til de som syns det er belastende at jeg spiser ribbe året rundt og drikker julebrus i november, må jeg bare beklage at dere har fått høre det, hei Grinchen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, forresten, jeg har ingen strenge regler på julebrus og julegodter, jeg blir så raskt lei det okkesom, så har jeg lyst på en julebrus midt i november så kjøper jeg jaggu meg og :P Julemat begrenser seg selv, det finnes ingen tid på året jeg blir så matlei som jula :lol: Er vokst opp med ribbe som jeg aldri har likt (grøss og gru!), men takk og lov ble jeg sammen med en vestlending og er i dag voksen nok til å bestemme sjøl, så nå er det pinnekjøtt :ahappy: Men ønsker å skille jul og advent, nettopp fordi advent er så uhorvelig koselig :)

...vi hadde faktisk pinnekjøttmiddag midt på sommeren i år :D Vi hadde en pakke i fryseren vi hadde glemt av, og jaggu smakte det ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er synd at mange forskyver julen frem. Her starter jul på julaften, men det pyntes og gjøres klart lille julaften. Jula varer frem til 13. januar (20ende dag jul). Treet tennes på julaften og går ikke ut før 13. januar, så sant det ikke dør/drysser masse.

Jeg vet at mange pynter treet 1. desember og kaster det ut første juledag. Det synes jeg er litt teit. Akkurat som at man ikke klarer å vente! Men det har ingen ting å si for meg hva andre gjør. Jeg bare synes det er rart at man vil begynne OG slutte tidligere enn tradisjonen.

Advent med lille farger, staker og stjerner i vinduer og kanskje litt lys på en busk synes jeg er koselig, fordi desember er årets mørkeste måned og det hører til advent.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har begynt å pynte til jul allerede, men har så lite julepynt at det sees nesten ikke en gang. Det eneste lilla jeg har er de lilla kubbelysene til adventsstaken. Også har vi et kjempe lite plastjuletre som vi pynta i dag, siden vi ikke skal være hjemme i jula i det hele tatt nesten, så ønsker vi å ha den julefølelsen her hjemme også (:

Så fort mer juleting blir kjøpt inn blir det pyntet her også, selvom det er tidlig enda.

Selv er jeg vokst opp med advent i begynnelsen av desember, og julepynten ble ikke satt frem før lille julaften, da pyntet vi også treet og satt lysene på rett før vi gikk å la oss (: Men siden det bare er oss to nå, så og vi ikke er hjemme i vår leilighet på julaften så pynter vi når jeg vil rett og slett ;p

Men så fort vi får barn, så blir vi nok å få en rutine på det, da har vi også mer advent relatert og julerelatert så det blir lettere å skille mellom dem (:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Driver å prøver å lage egne tradisjoner, har ikke helt bestemt meg hvordan de skal være enda. Men 1. desember kom og gikk uten en eneste adventspynt, ikke engang lys. :lol: Rett og slett fordi dagen ikke ble som tenkt, så da tenner vi adventsstaken når jeg har fått gjort det jeg skulle gjort mens lillemor sov i dag, men powernapene var ikke lange nok. :aww:

Husker veldig lite av julepynting og sånt, husker jeg hadde heftig vegring mot alt av sånn pynting i ungdomstiden, jul var noe herk med mye vonde minner og tanker. Likte ikke jul, ikke litt engang. De siste åra har jeg hatt litt lyst å pynte til jul, i fjor ble det pynta litt, hadde tre inne - bor i "eget" hus nå, endelig, og kjenner på samme som siri nevner - er noe med egen heim, og ikke det evinnelige leiehuset/leiligheten.

Gleder meg til å ornde pakkekalender når lillemor blir større - skulle gjerne gitt henne spinndyre gaver hver eneste dag hele året jeg, om jeg hadde råd til det, men med økonomien vår så blir det småting, en kjærlighet på pinne, klister, glitter - hva nå enn hun ender opp med å like når hun blir eldre. De dyre gavene får besteforeldrene ta seg av. Husker pakkekalender var veldig inn da vi var små, men fikk aldri det jeg, og jeg vil gjerne gi det til Ida.

Orker ikke lenger irritere meg over jul i butikkene i oktober - eller julereklamer eller at folk pynter til jul før halloween omtrent. Blitt for gammel :lol: Men jeg er veldig opptatt av at uansett hvordan det ender opp med at vi gjør jula, så skal det være fordi det faktisk er kos, ikke plikt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har alltid pyntet til advent og senere til jul 23. desember. Men i år har jeg faktisk satt opp juletre i plast og tatt frem den lille julepynten jeg har. Grunnen er at vi bor i en liten leilighet og at det allikevel blir veldig diskret. Dessuten får ikke jeg og sambo vært sammen på julaften og i romjula, så vi har litt jul sammen også. :) juletreet kunne godt ha ventet, men det stod nå det i boden, så det får bare gå. Jeg liker forøvrig å gradvis "bygge opp" jula jeg da. Det er så fort over at jeg synes det er helt ok å starte i desember.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jul hele året! :frantics: Neida. (jooooda) Jeg elsker julen, det er den fineste høytiden i verden. Jeg er kjempedobbeltmoralsk fordi jeg syns det er teit når det kommer påskegreier en mnd før påske, men elsker at julegreiene starter i november fordi jeg vil ha så mye som mulig av den. Pyntinga her i hus er i grunn hovedsaklig julete, ikke noe lilla avent (til min store fortvilelse, det skal jeg begynne med når jeg flytter) eller noe. Men juletreet kommer ikke i hus før tidligst 22.desember og pyntes lille julaften. I år skal vi ha to julefeiringer pga P skal feire selve julaften hos mamman sin, så her blir julaften både 23. og 24. desember i år.

Juuuul :heart: :CandyCane: :banana-santa::ChristmasTree: :Grin: :GrinBlue::Kissing::Reindear::rockettes::santa-smiley-ho-ho-ho: :juletre: :CarolSingers::lol::Snowman1::Present::SantaHappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
  På 12/1/2013 at 1:51 PM, Pippin&Symra skrev:

Sitter her og tenker på at utviklingen går i retning av at hele desember er jul. Jeg har vokst opp med at desember er advent, og så pynter man til jul på lille julaften om kvelden. Nå får ungene en gave (ikke en bitteliten plastting i en kjøpt kalender, men en gave i en hjemmelaget kalender) hver dag i hele desember, husene blir julepyntet før desember, noen pynter til og med juletreet så det er klart til 1 desember. Det har blitt helt vanlig å spise ribbe og annen julemat i hele desember, før var julemat forbeholdt 24 desember og romjulen.

Det har lenge vært sånn at butikker har begynt julen utpå høsten en gang, det nye som har skjedd i løpet av de siste årene er at også den private julen begynner med at det blir desember.

Jeg befinner meg langt ute til venstre politisk, men når det gjelder verdier og tradisjoner så er jeg erkekonservativ. Men jeg har likevel begynt å tenke seriøst på om det er positivt eller negativt at julen varer i en hel måned. Utviklingen som skjer på alle områder er jo at vi forbruker mer og mer. Julemat hele måneden og gaver hver dag føyer seg pent inn i det. Handelstanden jubler. Men kanskje vi trenger en hel måned med fest? Jeg vet ikke.

Jeg er så enig.

Nå har jeg satt ut adventsstaken og julestjerna slik jeg bruker i adventstiden - og Haslenissene mine får komme ut av skapet og stå fremme en måned bare fordi de er så koselige at en snau uke ute hvert år er for lite. Men that's it - resten av pynten kommer frem lille julaften - og når jeg hadde juletre så ble det pyntet natt til julaften i selskap med ei flaske vin. Julemat spises julaften - det er strengt tatt ikke så godt at jeg trenger å spise noe mer av det heller faktisk. Jeg må innrømme at jeg spiser juleskum, klementiner og julemarsipan før jul - men that's it. Julekalender har jeg ikke, men om jeg hadde hatt så hadde det vært sjokoladekalender.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min familie har så lenge jeg kan husket feiret julen likt hvert år. Vi har pyntet/tent utelysene rundt 1.advent, og rundt samme tiden kommer julegardinene opp, og noe julepynt (ikke nisser og slikt). Noen dager (max en uke) før julaften kommer all julepynten frem, samt at juletreet blir pyntet. Og det blir stående til uti januar.

Om jeg eller familien kjøper julemarsipan og annet julegodt før desember kunne jeg ikke brydd meg filla om. Det er ikke DET som er det "viktige" med julen. Det er familien, kosen og alt rundt julen som betyr noe.

Om noe er sesongbetinget av godteri, så kjøper jeg det når jeg får lyst på det :P Det er jo bare en begrenset tid i året det finnes i butikkene, så må utnytte tiden mens man kan :lol:

Og ser ikke helt problemet at noen velger å pynte juletreet 1.desember, eller drøyer til lille julaften. For meg er det litt rart, begge deler, men det går ikke utover meg på noen som helst måte at andre har litt andre tradisjoner enn hva jeg er vokst opp med. Det viktigste er at de trives med sin måte, akkurat som jeg trives med min måte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 12/2/2013 at 10:47 AM, Monica skrev:

kunne jeg ikke brydd meg filla om.

Hahaha. hahaha… ha. Gjett om jeg leste noe annet der, jeg lo høyt :lol:

Helt enig med deg i resten av vurderinga. Folk gjør hva de vil / føler er rett for dem. Blir jo type religionsmisjonering om man skal presse andre til å gjøre det samme som man selv gjør fordi det er "det eneste rette" :P Det skader jo ikke noen om noen pynter i starten eller i slutten, da får folk gjøre hva de vil :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg selv er oppvokst med pakkekalender laget av min morfar og mormor, og jeg syns det var så stas husker jeg! Det var kun selvsagt små ting og gjerne godteri som kjærlighet på pinne eller noe. Husker jeg fikk også trappetroll en gang og en boks med sånn slim fra leketøysbutikken (jeg digget det, haha), men ja, ellers ikke noe særlig stort. Om dette er noe jeg kommer til å gjøre selv med mine evt. fremtidige barn, aner jeg ikke, men siden jeg var dems første barnebarn så regner jeg vel med at de syns det var litt stas selv :lol:

Og sjokoladekalendere i tillegg! Når det skal sies, kom moren min innom meg en tur i dag med sjokoladekalendere som morfaren min (mormoren min har dessverre gått bort nå) hadde kjøpt til oss! En til meg, en til kjæresten min og en til venninnen min, siden vi alle bor sammen. Så ja, selv om jeg nærmer meg 20 nå og har flyttet ut, holder den gamle karen enda på og skjemmer meg litt bort, hihi. I fjor kjøpte han liksom påskeegg også til alle oss tre, så nei jeg virkelig elsker morfaren min :heart: (jeg forventer ingenting av dette og sier han ikke behøver, men som typisk bestefar han er, insisterer han og vil ikke høre).

Pynting og slikt husker jeg ikke noe spesielt om. Noen ganger pyntet vi juletreet på lillejulaften, andre ganger noen dager før. Men egentlig vel aldri så tidlig som 1. - 2. desember og slikt. En annen ting som jeg og lillebroren min pleide å gjøre var å dra til besteforeldrene og pyntet dems sitt juletre, og dette skjedde da naturligvis noen dager før julaften. Også pyntet vi da treet hos mamma også hos pappa ettersom vi har skilte foreldre. Jeg husker for et par år siden da jeg skulle feire jul hos min far, også hadde han dratt frem og pyntet et HVITT falskt juletre!! :thumbsdown2: Året før var det falskt grønt plast tre, og jeg syns det liksom skal være ekte jeg da! Liker lukten og det får vel frem mye av julestemningen i meg!

Nå pynter moren min med rødt og slikt rundt midten av desember ca - avhengig av hva hun orker og slikt. For første gang i år også føler jeg for å pynte her hjemme selv faktisk, selv om det betyr at jeg må stjele-låne litt fra mor og besteforeldrene til kjæresten. For første gang på noen år føler jeg for å prøve å få frem litt julestemning i meg, noe som dessverre har vært dårlig med ettersom jeg som oftest blir trist og lei meg rundt juletider, og føler for å bare spole over høytiden.

Jeg personlig syns det er litt tidlig å pynte til jul enda, spesielt å sette på utelys så du flasher opp halve bygda og skulle tro det var egen scene på stedet for moteshow liksom. Men shit au, jeg henger meg ikke så fryktelig mye opp i det, jeg mener bare det jeg mener også får folk gjøre hva de vil. Jeg syns jula skal være litt spesiell, så derfor liker jeg vel å vente litt selv før all pyntingen og slikt skjer :) Men jeg har faktisk fått lagt på en lilla duk på spisebordet! Og det skjedde kun fordi jeg vant den duken på kaninhopp-konkurranse forrige helg *kremt* :P Også håper jeg snøen snart kommer da, jeg syns det er veldig koselig med snø i desember!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste noe i natt da jeg var oppe og surret, så finner det ikke igjen. Det handlet iallefall om at det ble mindre og mindre lilla i burikkene før jul. Det er visstnok bare i Norge man pynter med lilla i adventstiden etter fargene de bruker i kirken. Den tradisjonen er ganske ny, og ble ikke brukt før på 70-tallet og ble ikke allmennt brukt før ca 10 år etter.

Siden mange kjedebutikker har opphav andre steder, så fører de ikke lilla artikler nettopp fordi dette ikke er vanlig andre steder. Nille var trukket inn som eksempel på den butikken som fortsatt markedsførte lilla. Det var nå mer vanlig å selge julepynt i andre farger, som naturfarger som står bedre til det øvrige interiøret man har hjemme (som feks nisser i hvite drakter)

Jeg kjenner at jeg gjerne skulle pyntet med julefarger fra 1.søndag i advent. Lilla er min favorittfarge, men rødt er mer jul. Juletre er super koselig og jeg synes det er synd at det skal brukes så mye penger og tid på det bare for at det skal stå i ei uke. Jeg pleier å pynte det i midten av desember.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kommer til å ha juletre for første gang i år. Vi skal ut på lørdag og kjøpe det da, og kommer nok til å sette det opp og pynte det i løpet av helga.

Jeg er mer for julepynt i desember enn i januar, jeg. Når jul og nyttår er over, så ser jeg ikke vitsen med at tingene skal stå fremme lenger - det er jo ingenting julete lenger. Da vil jeg heller ha det fremme hele desember og ha en hel måned med lys, stemning, vakker pynt og masse forventninger. Så pakker jeg alt bort 01. januar.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...