Gå til innhold
Hundesonen.no

Lancashire heeler


soelvd
 Share

Recommended Posts

Wow, så pladask jeg falt for heeleren som stod stand på dogs4all. Jeg klarer rett og slett ikke slutte å tenke på den :lol: Egentlig har jeg snust på rasen lenge, den bare kryper inn i hjertet mitt og for hver eneste heeler jeg møter får jeg mer lyst på. Egentlig vil jeg ikke ha så liten hund, men, men..

Noen som kjenner godt til rasen? Individet (og et par andre forsåvidt) som jeg har møtt er helt, helt fantastisk sosiale, morsomme og herlige vesner. I tillegg er de jeg har sett i lp veldig arbeidssomme. Speiler det rasen?

Det er definitivt hannhund vi ser etter for neste hund også, finnes det noen problemer med de mtp samkjønnaggresjon? Hva med å ha de løse, realistisk?

Noe annet å fortelle om de? Hva bør jeg være obs på og se etter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo lese SKK in RAS? Der er det mye og grundig informasjon om rasen. Der framgår også hva rasen egner seg godt til (ut fra hvilke grener de kan vise til resultater i). I lp er det noen klasse 1 resultater, færre klasse 2 og én klasse 3. Er det elitehund i lp du er ute etter ville jeg sett meg om i en annen rase :-) Men umulig er det sikkert ikke med rett individ.

Én ting er i alle fall sikkert; de felste heelere holder seg i beina på eier,- men min vil hive seg etter alt som måtte passere i vår fartsretning, og kan ikke gå løs blant joggere, skiløpere ol. Og så finnes det nok like mange reserverte som sosiale heelere. Rasen er generelt lite homogen, men MH-diagrammet i RAS viser i alle fall en tendens basert på ca 120 testede individer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:sleep:

Du kan jo lese SKK in RAS? Der er det mye og grundig informasjon om rasen. Der framgår også hva rasen egner seg godt til (ut fra hvilke grener de kan vise til resultater i). I lp er det noen klasse 1 resultater, færre klasse 2 og én klasse 3. Er det elitehund i lp du er ute etter ville jeg sett meg om i en annen rase :-) Men umulig er det sikkert ikke med rett individ.

Én ting er i alle fall sikkert; de felste heelere holder seg i beina på eier,- men min vil hive seg etter alt som måtte passere i vår fartsretning, og kan ikke gå løs blant joggere, skiløpere ol. Og så finnes det nok like mange reserverte som sosiale heelere. Rasen er generelt lite homogen, men MH-diagrammet i RAS viser i alle fall en tendens basert på ca 120 testede individer.

Men at det er få av de i LP betyr vel ikke at de ikke er egnet, siden det er ganske få generelt?

Takk for info, har lest det jeg kommer over på nett :)

Edit: Her ble det mye rot

Endret av soelvd
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med rasen er at det er ikke nødvendigvis hunden det stopper på når det gjelder trening osv., men mer føreren. De fleste jeg vet av har hunden som bare en familiehund, men det betyr ikke at de kunne vært med å trent osv.

Den hunden jeg harpasset en del, har ingen problemer med å være løs, stor innsats i alt den gjør, til tross for liten kropp osv. Heller ikke særlig vanskelig hund vil jeg påstå. Eneste som er det negative er at det er en hannhund som er generelt over gjennomsnittet interessert og opptatt av tisper. Men igjen, han tok veldig fort hintet etter et par beskjeder ifra både meg og tispene. så her går det nok litt på eierne og muligens.

Men de bør absolutt få utløp av energien sin :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:sleep:

Men at det er få av de i LP betyr vel ikke at de ikke er egnet, siden det er ganske få generelt?

Takk for info, har lest det jeg kommer over på nett :)

Edit: Her ble det mye rot

Jeg sier ikke at de er uegnet, men mange av de jeg kjenner mangler enten utholdenhet eller mentale egenskaper som gjør dem egnet til lp på høyt nivå. Særegent for heelermiljøet her jeg bor(som sikkert er Norges største med ca 15-20 individer), er at veldig mange har kjøpt dem med tanke på konkurransesatsning. Det er ingen som har kommet særlig langt innen lp på tross av år med nedlagt trening. I agility derimot, er det flere som hevder seg. Men ag krever noe annet av hunden. Jeg har selv kjøpt to heelere med tanke på lp-satsing, men har rett og slett funnet at de ikke har egnet seg i det lange løp. De er veldig trenbare, så det er andre ting det skorter på.

Samtidig er det jo flere som trener sine LH mot konkurranse og er fornøyd med framgangen, og så er det mange som ikke driver konkurranserettet trening som hevder at deres heelere ville ha taklet konkurranse med glans... ;-)

Jeg tenker at det er en sammenheng mellom hvilke raser som konkurrerer i elite og rasenes generelle egnethet. Det er jo f.eks ikke så mange kelpier i Norge heller, men de har flere resultater å vise til.

Men du må gjerne kjøpe en heeler altså. Du vil garantert ikke angre! Jeg skal sikkert ha flere i framtiden, men uten å ha som målsetning å konkurrere med dem i de høyere lp-klassene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 years later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
×
×
  • Opprett ny...