Gå til innhold
Hundesonen.no

Fadderbarn


Nirm
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass

Som barn sendte vi penger til SOS barnebyer av ukelønnen vår, da hadde vi ikke fast fadderbarn, men fikk brev og tegninger fra barnebyen og enoppdatering fra "mammaen" i det barnehuset som fikk vårt bidrag. Som voksen ga jeg Unicef en fast sum i mnd i flere år, men jeg kuttet de ut da jeg følte at det jeg ga ikke var nok. Jeg fikk tiggerbrev, sms og telefoner om jeg kunne gi mer for akkurat NÅ var det en katastrofe for barn ett eller annet sted i verden. Jeg sendte de en høflig mail og sa at jeg gir det jeg har mulighet til, så jeg hadde satt pris på om jeg slapp å få alt det andre i tillegg. Det sluttet ikke så da fant jeg en annen organisasjon som får pengene mine i stedet.

Jeg gir fast sum pr mnd til leger uten grenser, førerhundforbundet og fransiskushjelpen. Ikke det samme som et fadderbarn riktignok, men verdig trengende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I SOS barnebyer kan man velge om man vil være fadder til et barn eller en hel barneby. Barnebyen inneholder familiehjem, barnehjem, barnehager, skoler, oppholdsrom og sykehus som hele landsbyen utenfor Barnebyen også kan bruke. Du kan og velge lang, kjønn, alder, by etc i SOS barnebyer. Det finnes også barnebyer her i Norge man støtter. Man velger en sum i mnd'en man betaler, man trenger ikke å betale fast, da de er veldig opptatt av at det skal føles som en gave å gi, og ikke en plikt.

Når du registrerer deg vil du først få et informasjonbrev om arbeidet til SOS barnebyer og evt barnet/Barnebyen du har fått, og kan selv velge å følge opp dette. Du vil og få 28% skattelette om du registrerer hele personnr ditt når du registrerer deg. De er også veldig beviste på hvor pengene går til, og at det skal gå spesifikt dit det er tiltenkt. Derav minst mulig skriv/reklame etc for å holde de administrativt kostnadene nede (:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er fadder for Peter på sju år i Kenya. :ahappy: Har fått bilde og brev og greier, stas! Og det minnar meg på at eg burde vere grei og sende brev med bilde til han og, han har bursdag i januar (eller var det februar) så det burde eg rekke. Kjem nok ikkje fram til jul.

Betaler 250,- kr i mnd trur eg, gjennom Plan, og eg veit faktisk ikkje kor mykje som går til han og kor mykje som går til andre ting? Innbiller meg at det går til skulegang for Peter.

Og så er me fadder for nasehorn gjennom WWF, men der har eg fått korkje bilde eller brev. :P

Edit: Me får ikkje lov å sende gave, dei gjekk visst vekk frå det sidan det vart urettferdig sidan det var veldig mange som ikkje fekk eller noko slikt. Men kan sende brev og bilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fadderbarn på Filippinene. Vi var på klassetur på fhs og fikk møte de, så jeg har fått gleden av å bli kjent med fadderbarnet mitt, sett hvordan hun bor og møtt familien hennes :) så fort jeg får en mer stabil økonomi vil jeg bli fadder for en "større gruppe", og ikke bare ett enkeltbarn. (I tillegg til hun jeg er fadder for nå)

Sånn det er nå betaler jeg 200 kr i mnd som går til skolesaker, medisiner og diverse annet som trengs. Vi får også "tilbud" om å hjelpe til ved naturkatastrofer hvor vi da hjelper "alle".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakket med en fyr som hadde et fadderbarn i Afrika. Familien hans dro på ferie bort dit hvor hun bodde og besøkte henne et par ganger og når hun ble 18 år så flyttet hun til Norge for å studere tannpleie, bare pga fadderfamilien hennes som hjalp henne og de fikk veldig god kontakt!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker. :)

Jeg bruker å gi penger til organisasjoner hvert år. Har vekslet litt på hvem som får, men standard noen år nå har vært gaver til Fattighuset. Tviler litt på at jeg kan være Fadderbarn til et barn der... Men jeg tenkte kanskje det var hyggelig med et fadderbarn der man vet man hjelper et konkret barn, som man får oppdateringer fra og slikt. :)

Og dårlig gjort av neshornet og ikke sende oppdateringer! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker. :)

Jeg bruker å gi penger til organisasjoner hvert år. Har vekslet litt på hvem som får, men standard noen år nå har vært gaver til Fattighuset. Tviler litt på at jeg kan være Fadderbarn til et barn der... Men jeg tenkte kanskje det var hyggelig med et fadderbarn der man vet man hjelper et konkret barn, som man får oppdateringer fra og slikt. :)

Og dårlig gjort av neshornet og ikke sende oppdateringer! :o

Beklager, orker ikke lese hele tråden. Men man hjelper vel uansett ikke et konkret barn, men heller landsbyen de bor i, feks. :) Vi gjør det, men har allikevel ett fadderbarn (føler det blir litt på liksom, jeg). Plan-fadder for ei i Sierra Leone og betaler 250,- i mnd. Får brev av henne og kan sende tilbake. Også får jeg litt oppdateringer om landet og om stedet hun bor på jevnlig.

Jeg synes det er koselig med fadderbarn, men noe av poenget vårt med å være faddere er også at vi da gir en fast sum som faktisk blir en god slump penger i året. Om vi skulle gitt her og der hadde det nok ikke blitt de summene, men når 250,- trekkes fra konto hver mnd merker vi det ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har gjennom plan norget har 2 barn gjennom dem . jeg får brev og bilder var å besøkte hun ene da jeg bodde i ghana forje sommer veldig spenende se det hjelper . de andre 2 har jeg gjennom et senter i afrika siste kan anbefales jobbet der forje sommer 1,5 måned og så hvor viktig denne hjelpen er for dem . eks skolen /sentere servere mat man ons og fredag mange av barna får ikke mat mellom dette .

http://www.ucc-development.co.uk/sponsor.htm

send meg en private melding vis noen der ute ønker å sponse et barn eller fler så kan jeg hjelpe å få det til . Man får bilde og oppdatering og tegning /brev fra barnet

koster ca135 per barn i måneden .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker.

@soelvd Regner ikke med at alle pengene gikk til akkurat det barnet nei, men hele stedet de bor på. Men det blir bare litt mer personlig for meg, om jeg vet at lille Gustav får et bedre liv (og det gjør han jo ved at de får skole i landsbyen, brønn, kloakk, helsetjenester etc, som også alle andre nyter godt av). Vet at det er superegoistisk tenkt av meg, man bør jo gi blaffen bare man hjelper noen. Men jeg synes det bare virker så koselig å være fadder til lille Gustav (eller hvem det måtte være, jeg kunne utmerket være fadder til en fattig voksen også sånn sett... ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt barn i SOS og Plan, samt pingvin og hest i andre organisasjoner. :) (og da fikk man faktisk rapporter fra sin egen pingvin!)

Det er så merkelig. Er fadder til en sjøku ved navn Brutus, og jaggu får jeg ikke brev en gang i året med bilder og greier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...