Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrevenner redder staffen, får bli hos eier og får operasjon


MiO
 Share

Recommended Posts

At hunden har smerter er helt klart, det har jeg aldri mistrodd. Men her ser man viktigheten av å dobbelt sjekke når man får beskjeden om operer eller avliv (noe som etter hva jeg har forstått så var det det veterinæren sa? Ikke noe eier har "funnet" opp selv?) og jeg må si at jeg stiller meg tvilende til at 3 dyrleger skal ha sagt det samme? Og nå viser det seg å ikke stemme? Hvem sier det, den 4 dyrlegen eller en av de 3? Hele saken er merkelig synes jeg. Men jeg tror at eieren har handlet i god tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 221
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Veterinærer har tatt feil anngående HD før... Og hvorfor så raske med å gi bort hunden? Hvis jeg hadde fått en beskjed av en dyrlege om enten å operere eller avlive hadde jeg dratt til andre dyrleger

Så vidt jeg husker, har vi da hatt et par spleiserunder til soniser på ting og tang, også. Det var da bare hyggelig og ingen kom med sin forvokste moralske pekefinger i den sammenheng.

Uhell skjer oss alle, vi er bare menneskelige eller?? :-) Hun annonserte hunden for å gi den bort til noen som hadde råd til å gi den nødvendig operasjon... Hun kunne valgt å avlive, men hun ville

Posted Images

Jeg er ikke skeptisk til eieren, jeg er ganske sikker på at hun har handlet i god tro. Det jeg har vært skeptisk til, er diagnosen hun har fått, prognosene, forslag til behandling - SAMT at jeg veit det er fort gjort å misforstå når man står der med ei bikkje som er sjuk og man ikke veit hva som feiler den. Man har en tendens til å bare høre det verste når man står der og er fortvila og lei seg.

Det var det som var litt av greia med at ting hastet sånn i begynnelsen, og greia med mangehodede troll (siden det var tema her). Da sitter det brått en hel haug med folk som skal mene og synse og foreslå ting i en tid man burde ta ting litt med ro og tenke grundig gjennom ting. Jeg håper de tar seg tid til å finne ut hva eksakt som feiler hunden og hvordan den bør behandles, og at eier og veterinærer får ro på seg til å gjøre det uten at det henger en hel haug på eieren som forlanger svar.

Og det er problemet med å ta i mot penger av fremmede, ikke sant? At de plutselig har en slags makt over deg og hva du skal gjøre. Det er en posisjon jeg ikke ville satt meg i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke skeptisk til eieren, jeg er ganske sikker på at hun har handlet i god tro. Det jeg har vært skeptisk til, er diagnosen hun har fått, prognosene, forslag til behandling - SAMT at jeg veit det er fort gjort å misforstå når man står der med ei bikkje som er sjuk og man ikke veit hva som feiler den. Man har en tendens til å bare høre det verste når man står der og er fortvila og lei seg.

Det var det som var litt av greia med at ting hastet sånn i begynnelsen, og greia med mangehodede troll (siden det var tema her). Da sitter det brått en hel haug med folk som skal mene og synse og foreslå ting i en tid man burde ta ting litt med ro og tenke grundig gjennom ting. Jeg håper de tar seg tid til å finne ut hva eksakt som feiler hunden og hvordan den bør behandles, og at eier og veterinærer får ro på seg til å gjøre det uten at det henger en hel haug på eieren som forlanger svar.

Og det er problemet med å ta i mot penger av fremmede, ikke sant? At de plutselig har en slags makt over deg og hva du skal gjøre. Det er en posisjon jeg ikke ville satt meg i.

Signeres. Det har hele veien vært mitt problem med saken og. Uten at jeg har mistrodd eier, tvilt på at bikkja har vondt eller noe annet. Det er sjeldent dumt å tenke seg om en gang eller ti, de gangene man kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Vel, nå er jeg litt skeptisk da - for hunden ER JO forsikret og det er jo kun HD som ikke dekkes. Patella dekkes vel, så da er det vel bare å begynne å tilbakebetale til de som har donert tenker jeg. For da har man ikke behov for pengene.

Hunden HAR HD da, det er det ingen tvil om - men om det egentlig er patallaen som er problemet så er jo det opererbart MED støtte fra forsikringsselskapet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå er jeg litt skeptisk da - for hunden ER JO forsikret og det er jo kun HD som ikke dekkes. Patella dekkes vel, så da er det vel bare å begynne å tilbakebetale til de som har donert tenker jeg. For da har man ikke behov for pengene.

Hunden HAR HD da, det er det ingen tvil om - men om det egentlig er patallaen som er problemet så er jo det opererbart MED støtte fra forsikringsselskapet.

Nei, samme gjelder der og, den må ha vært sammenhengende forsikret.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå er jeg litt skeptisk da - for hunden ER JO forsikret og det er jo kun HD som ikke dekkes. Patella dekkes vel, så da er det vel bare å begynne å tilbakebetale til de som har donert tenker jeg. For da har man ikke behov for pengene.

Hunden HAR HD da, det er det ingen tvil om - men om det egentlig er patallaen som er problemet så er jo det opererbart MED støtte fra forsikringsselskapet.

Dekkes det om hunden ikke har vært kontinuerlig forsikret fra før 4 mnd? Trodde ikke det jeg, men nå har ikke jeg sett så mye på betingelsene for akkurat det, da to av mine er forsikret fra før 4 mnd og den siste er sjekket fri. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dekkes det om hunden ikke har vært kontinuerlig forsikret fra før 4 mnd? Trodde ikke det jeg, men nå har ikke jeg sett så mye på betingelsene for akkurat det, da to av mine er forsikret fra før 4 mnd og den siste er sjekket fri. :P

Det stemmer, den må ha vært kontinuerlig forsikret.

Sjekk punkt 6 e :)

http://www.agria.no/images/pdf/NO-Vilkaar-Hund-vilkar-hund-november-2010.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg trodde det bare gjaldt for raser der patellaluksasjon var vanlig jeg. For jeg er rimelig sikker på at om jeg hadde måttet operere Noah for patella så hadde forsikringen dekket det fordi det ikke er en vanlig defekt på rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde det bare gjaldt for raser der patellaluksasjon var vanlig jeg. For jeg er rimelig sikker på at om jeg hadde måttet operere Noah for patella så hadde forsikringen dekket det fordi det ikke er en vanlig defekt på rasen.

Nope.. Samme regler for alle. Les papirene :)

Jeg tror det er unntak for PL som forekommer grunnet traume, da det går innunder skade.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er patella lukasjon smertefullt?

Er ikke første regel at man skal trene opp muskelmassen rundt kneleddet for å se om det hjelper? Operasjon er vel ikke det første man utfører her?

Det kan være veldig smertefullt, ja. Og det spørs på graden av luksasjon. En etnahund her i Norge som ble operert for det på begge knær i vår, litt under et år gammel.. Så det spørs vel på hunden, graden av luksasjon og annet. Det kan være veldig vanskelig å trene muskulatur på et bein hunden ikke bruker pga smerte.

Men det er mye opptrening i ettertid for å trene opp muskulatur hunden ikke har brukt pga luksasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er patella lukasjon smertefullt?

Er ikke første regel at man skal trene opp muskelmassen rundt kneleddet for å se om det hjelper? Operasjon er vel ikke det første man utfører her?

Det kan bli veldig smertefullt. Slik jeg har forstått det vil det med hyppige lukseringer utvikle seg forkalkninger. Mens andre igjen kan leve et langt liv uten smerter. Avhenger, som ved HD, helt av alvorlighetsgraden. Med den alvorligste graden PL er kneet aldri i leddet, og da er ikke operasjon alltid mulig en gang. Det er mange mulige former for operasjon avhengig av PL-grad og slitasje, men stort sett vil operasjon være mest vellykket på unge hunder uten særlig slitasje har jeg skjønt, så i noen tilfeller velger man operasjon før heller enn siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være veldig smertefullt, ja. Og det spørs på graden av luksasjon. En etnahund her i Norge som ble operert for det på begge knær i vår, litt under et år gammel.. Så det spørs vel på hunden, graden av luksasjon og annet. Det kan være veldig vanskelig å trene muskulatur på et bein hunden ikke bruker pga smerte.

Men det er mye opptrening i ettertid for å trene opp muskulatur hunden ikke har brukt pga luksasjonen.

Ok, da blander jeg antakelig dette sammen med patella opphakning

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, da blander jeg antakelig dette sammen med patella opphakning

Hva er det?

Små, lette hunder har ofte mindre plager enn større, tyngre raser. Her ser man ofte at hunden bare "hopper over" et steg, hinker raskt, sparker foten ut bak, osv. Noen hunder har store smerter, andre har små. Det er ikke nødvendigvis sånn at en hund med alvorlig grad har mer smerter enn en med mild grad. Det er derfor PL er så vanskelig, man må se an hunden. Noen hunder lukserer mye, selv om graden ikke nødvendigvis er så høy. Disse vil raskt få slitasjeskader, som igjen vil gi mer smerter. Som regel får alle med PL noe slitasjeskader etterhvert, fordi leddet slites hver gang patella glipper ut av posisjon.

God musklatur vil hjelpe litt, men ikke nok dersom hunden fra før har plager. Det vil heller ikke hjelpe på eventuelle slitasjeskader, og senere smerter. Jo tidligere man opererer, jo mindre slitasjeskader, og jo bedre resultat får man. Sukksessraten er 90% dersom det gjøres før slitasjeskader, da blir hunden altså helt frisk.

Min erfaring med dvergpinscher er at de fleste ikke viser noe særlig tegn på smerte. Til og med sett en liten valp som garantert hadde grad 4 (etter gammelt system), knærne hang ikke på. Den løp rundt den... Så man må være flink til å se på andre tegn enn bare tydlige smertetegn. Altså, hinker hunden ofte, får den kortere steg, står den med "strake knær", osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Patella opphakning og patella catching er begreper jeg er kjent med innenfor hest.

Men her er det aldri snakk om smerter innblandet, og tilstanden er smertefri.

Er ikke noe som går ut av ledd, som f.eks en skulder.

Hos hest så går de inn å kapper den ene senen slik at leddet ikke kan låses. Men det er ikke det første man gjør. De fleste blir bra så lenge man holder musklaturen rundt kneleddet i god stand, for da støttes dette opp.

Er heller ikke uvanlig på ungdyr i vekst

Lenke til kommentar
Del på andre sider

........... Og når du da ikke forventer post før om evt 3 mnd, så har du jo ingen grunn til å sjekke det, hvis du mener du HAR ordnet det alt.

.........

For meg virker det rett og slett som en haug med uheldige omstendigheter. Rett og slett.

Hun kunne jo gjort som de fleste andre gjør når man flytter da...Nemlig bedt om omadressering og ettersending av post! Første tiden er det til og med gratis fra posten sin side, og så kan man betale ekstra og få perioden forlenget til et helt år om man vil. Hvis man bare gidder å bry seg med å fylle ut et skjema og få det gjort. Da klistrer postkontoret en lapp med din nye adresse på all adressert post som måtte dukke opp hos den gamle adressen, og videresender det til den nye.

Den unge damen i denne syk-hund-saken hadde ikke gjort noen av delene - til tross for at det hadde gått flere måneder. Ikke hadde hun meldt fra om ny adresse hverken til forsikringsselskap eller til posten, og ikke hadde hun ordnet med ettersending av post. Det er rett og slett SLØVT, spør du meg. Ikke mye tegn til å ta ansvar for å følge opp forpliktelsene sine, når man ikke sikrer seg at alle regninger osv blir ettersendt deg når du flytter. Har man ikke selvdisiplin nok til å sørge for å melde fra til absolutt alle, en for en, på egenhånd, så bør man i det minste melde fra til posten.

Jeg har jobbet i et selskap som bl.a. utstedte kredittkort, og det var en kjent sak (ja, statistikken lyver ikke) at folk som har betalingsproblemer eller ikke er særlig flinke til å betale for seg, de flytter ofte og de flytter alltid uten å melde fra noe sted om ny adresse... Inkassoselskapet vi brukte, kunne på kurs fortelle oss at det eneste folk nesten alltid sørget for å forandre adresse på øyeblikkelig, var mobiltelefonregninga... ingen ville nemlig risikere å få telefonen stengt og stå uten kontakt med venner og familie! Derfor var tlf nr alltid et godt utgangspunkt for oss å søke på når ny adr skulle spores opp til en kunde som hadde flyttet fra regningen sin.

Ble litt utenomsnakk der, men jeg får en litt sånn følelse av at den unge damen i denne stakkars-syke-hund-trenger-operasjons-saken kanskje ikke brydde seg så veldig om regningene sine. Mulig hun er full av unnskyldninger om tragiske hendelser som samlivsbrudd osv, men det hjelper ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, MiO, enkelt i teorien. I praksis så er virkeligheten ofte litt annerledes. Jeg har måttet endret på adressen min noen ganger nå, og for å være helt ærlig, adresseendringer som skal sendes ut til gud og hvermann, DET var ikke førstepri i mitt flyttehelvete. Ikke fordi jeg ikke gadd, og bare dret i alle regninger, abonnementer, medlemskap osv, men fordi folk kan bli overveldet av langt mindre, i et samfunn hvor det forventes at man skal forholde seg til en milliom ulike ting samtidig.

Det sitter vanligvis et mennesker bak de uendrede adressene. Men drit i samlivsbrudd, alvorlige helseplager, unger som trenger oppfølging, familietragedier, ulike traumer, krangling med nav og diverse andre systemer, you name it - for det "HJELPER IKKE.". Fint for dem som håndterer verden på strak arm. Hugg hodet av dem som ikke gjør det! Sympatisk og innsiktsfullt.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...