Gå til innhold
Hundesonen.no

Sier du fra hvis du ser urettferdig dyrebehandling?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

I dag gikk jeg forbi ei lita hundeslette hvor ei dame lagde oppstyr med en meget stresset og misforstått Engelsk Staffordshire Terrier. Stakkar liten. Siden hun ikke hadde noen kontroll, og hunden mislyktes i kravene, så må jeg jo si at hunden fremsto som meget udressert. (Og det er ikke hunden sin feil!) Damen utøvde en rekke forsøk på kadaverdisiplin i form av ganske heftige korrigeringer og skyhøye krav som var dømt til å mislykkes. Alt så bare helt galt og misforstått ut. Hunden hang i skinnet både fremme og bak, klining ned i bakken og skingrende roping. Jeg har sett dette før, og denne "typen" hundeeiere synes jeg fremstår som kronidioter med en skrue løs. Ser de ikke selv hvor stresset hunden deres blir og hvor mislykket resultat de får av "treningen" sin? Aner de ikke hvor voldsom verden rundt oppfatter dem? Nå er vel denne typen handling ulovlig også - eller er det rom for tolkning av den nye dyrevernsloven?

En ting er sikkert, og det er at hvis blikk kunne drepe, så hadde verden hatt en mindre dustehundeeier i dag.

Blander du deg de gangene du har lyst å kline noen fraser i trynet på noen du mener er en komplett idiot av en hundeeier da? Hvis ikke, hvor går grensen?

*Venter spent på hundesonens meninger* :)

Endret av Amice
Skrevet

Ja, det har jeg gjort mange ganger. Hender at sinnet tar over kontrollen, så spørs hvor mye som faktisk kommer inn, da, dessverre, eier kommer jo da alltid i en forsvarsposisjon.

Skrevet

Hvis jeg tror jeg kan greie å si fra på en konstruktiv måte og at det er en minste sannsynlighet for at vedkommede hører på meg. Enkelte lyser jo "dette kan jeg best"...

Skrevet

Om jeg skulle være vitne til dyremishandling ville jeg selvsagt si fra. Men om jeg var vitne til at folk ikke kan trene hunden sin så ville det nok avhenget av situasjonen om jeg ville sagt fra eller ikke. Om det skjedde på hundetrening ville jeg forsøkt å gitt råd, men om jeg passerer noen som står på en fotballbane og trener vil jeg nok bare gått videre.

Skrevet

Ved feil/hard trening: Jeg tilbyr meg en del ganger å hjelpe også forklarer jeg underveis hvorfor noe fungerer og annet ikke. Jeg er veldig forsiktig i fremgangsmåten slik at jeg ikke blir belærende og at hundeeier går i forsvarsposisjon. En frustrert/sint hundeeier tar ikke til seg kritikk/kjeft uansett og jeg vet jeg hadde eksplodert selv om jeg hadde havnet i en sånn situasjon der det kommer en bedreviter bort…! Det er aboslutt mulig at man treffer på hundeeieren på et dårlig tidspunkt og at han/hun normalt har lagt bedre planlagte treningsøkter, så jeg prøver så langt det er mulig å ikke dømme noen for en episode. At folk har et annet treningsregime og trener etter andre prinsipper enn meg kan jeg akseptere så lenge hunden forstår reglene og kan forholde seg til de.

Mishandling ville jeg stoppet der og da.

Skrevet

Jeg har meldt fra til Mattilsynet om det jeg mener kan være uforsvarlig hundehold, men det skal litt til å gå face to face - med mindre det er akutt (har aldri opplevd). Men har mange mange ganger tenkt på en situasjon etterpå, og da har jeg visst akkurat hva jeg skal si og gjøre! :Pissed:

I nabolaget her er det en fyr med tre hunder, alle omplasserte "special cases", som får gjennomgå. Denne karen har bakgrunn fra militæret og fotball (nei, behøver ikke ha noe med saken å gjøre) og kjører streng disiplin på hundene sine - helt klart inspirert av Cesar Milan.

Naboen min sin treningsstil er definitivt diskuterbar, men jeg går ikke bort og blander meg av den grunn. Jeg vet at han gjør det i beste mening, og at han faktisk prøver å "trene" hundene sine, og dermed har et forhold til handling og konsekvens - ikke et strengt regime for regimets skyld. For alt jeg vet funker det også. Men jeg får vondt i magen av å se det, og unngår derfor å møte på han ute. Min hund hisser seg opp over dem, og de hisser seg opp over han, det blir bare en dårlig sirkel når vi har et så ulikt treningsopplegg.

Men tenker ofte på hvordan man kan ta opp sånne saker med folk på en skikkelig måte, så dette blir en interessant tråd å følge!

Skrevet

Jeg gir tydelig beskjed dersom noen behandler dyret sitt stygt. Da jeg var 16 sprang jeg ut på en ridebane og kjeftet den voksne, utdannede ridelæreren huden full etter at hun hadde stått på bakken og sparket en unghest i magen gjentatte ganger, da unghesten hadde kastet av en av elevene hennes. Da jeg kom hjem sendte jeg henne en mail med beskjed om at dersom jeg så eller hørte om lignende episoder en gang til ville jeg melde henne til Mattilsynet.

Nå har jeg heldigvis sjelden sett trening jeg synes er såpass stygg at jeg føler jeg trenger å si ifra. Hvordan andre trener sine dyr prøver jeg å ikke legge meg oppi. På samme måte som jeg ikke legger meg oppi hvordan noen oppdrar sine barn, men jeg reagerer dersom de slår dem, om dere skjønner. Jeg har dog vært i treningssituasjoner (med hest) hvor jeg ikke har vært komfortabel med metodene som er blitt lært bort, da har jeg avbrutt treningen og sagt at dette er en måte å trene på som ikke fungerer for meg og mitt dyr.

Skrevet

Jeg har vel sett misshandling av hund (kvinne som dengte en hund gjentatte ganger med stokk) en gang før, og da sa jeg ifra veldig tydelig. Skulle absolutt fått filmet og meldt ifra til matilssynet.. Ille episode.. :/

Skrevet

Jeg er heller ikke typen som sier ifra. Husker med skam tilbake på en episode i en hundepark i Skien. Der barka forrige hunden min sammen med en litt mindre hund, men vi fikk skilt dem helt greit. Jeg tok hunden min i bånd, og idet jeg så bort på den andre hunden ser jeg at eieren sparker ham hardt inn i siden før han røsker han med seg i båndet og strener ut. Vi var mange i parken, og hvertfall en 4-5 andre som så det (alle voksne), men vi ble helt paralyserte alle sammen. I ettertid synes jeg selvfølgelig at det var veldig dumt at jeg (eller noen andre) ikke sa noe, men jeg ble så overrasket! Det var ikke engang hans hund som hadde startet det, det var det min som gjorde. Jeg håper og tror at den hendelsen kanskje gjør at jeg har lettere for å si ifra en annen gang!

Skrevet

Jeg er veldig dårlig på å være streng og si ifra. Har heldigvis aldri sett dyremishandling. Har sett unødig hard behandling ja, men jeg er ikke av typen som blander meg.

Jeg er typen som blir veldig forbannet og begynner å gråte, så hadde jeg sett dyremishandling hadde jeg nok bare slått på krana og ropt det ut :P

Skrevet

Jeg synes det er mange staffer som blir trent på den måten, men det er kanskje fordi det er så mange av dem?..

Jeg har ikke vært vitne til noe ille nok til at jeg har klart å konfrontere noen med det. Eller jo, to fremmede hunder sleit seg fra eier, jeg så dem komme fra andre siden av veien, langliner flagrende bak, mot meg og min. Store hunder, men de kan ikke ses fra veien fordi det er skog langs. Jeg veiver og signaliserer tydelig stopp til en raskt imøtekommende bil... som overhodet ikke bremser, men åpner vinduet og roper sint at jeg må ha bikkjene mine i bånd. Han snudde og kom tilbake og "beklaget" seg med at det var så mange løse bikkjer på turstiene her, terroriserer dyr og fugler, osv. Jeg skrek til ham at man må da for **** bremse uansett, og en hel del andre ting. Det er jo ikke direkte dyremishandling, men herregud, hvis ikke de hundene hadde vært så raske som de var hadde han meid dem rett ned.

På semsvann så jeg en gang en barsking gå og tuppe setteren sin i buken hver gang den viket en cm fra fvf, på en dårlig grusvei. Setteren prøvde og prøvde men måtte av og til tråkke i dype søledammer, og strakk seg så langt den kunne mot eier, men hver gang båndet ble stramt fikk den kjenne hælen. Sånne typer tør jeg ikke å konfrontere.

Jeg møtte en gang en rottweilerhann som trente wp på en skogsvei, eier gikk bak og nappet i trekksela og sa TSSHT konstant mens de passerte oss. Som regel sier jeg i fra til hannhundeiere før de rekker å bli irriterte på sine når min har løpetid, fordi det da av erfaring gjerne blir mye korrigering og kjeft, men der måtte jeg bare le.

Skrevet

Jeg har heldigvis ikke møtt noe slikt enda, men kjenner jeg meg selv rett hadde jeg nok gjort noe. Har dog en kamerat med litt andre meninger enn meg, f.eks kan han holde fast bikkja lenge hvis den f.eks blir litt vilter, og ikke bare til den er rolig men gjerne en halvtime etterpå også.... Og det går mest i vil du ikke så skal du, har sagt ifra til han at det er ikke helt slik hundeoppdragelse fungerer nå, var 30 år siden det. Eneste gangen jeg har sagt mitt tydelig var når han tok tak i 4 mnd gamle Lupin og holdt han hardt for å få han til å roe seg ned når de lekte! Å ta han til side og stryke han på brystet hjelper det, å tvangsholde han mens han hyler, spreller og demper for harde livet hjelper ikke!

Skrevet

Har aldri opplevd noe sånt her i Norge, men når jeg bodde i Mexico en periode var det en mann som sparket en løshund meg og vennene mine matet og passet litt på. Han sparket den skikkelig hardt i sida og kjeftet uten at hunden hadde gjort noe som helst. Da løp jeg bort og skjelte han ut så godt jeg kunne på engelsk, men da truet mannen med å banke meg så måtte trekke meg unna, men da fikk overtall hunden kommet seg unna og jeg fikk sett på hunden etterpå om det gikk bra! Sjeldent jeg har vært så forbanna som jeg var da! Hadde jeg opplevd noe lignende her hjemme hadde jeg garantert sagt ifra!

  • 1 month later...
Skrevet

Jeg synes dere som aldri har sett særlig til det er heldig. Likevel er det slik at selv om en ikke ser det, så skjer det dessverre i aller høyste grad. Akkurat nå er jeg igjen opprørt. Mer opprørt nå. Jeg bor i fjerde etasje, og skvatt til over noe som hørtes ut som en hardt skadet hund som hylte utenfor. Jeg løp ut på verandaen og tenkte å se om de trengte hjelp. Jeg så raskt at det var full gass avstraffing av en hund som hylte av smerte og angst. Jeg tok opp telefonen og filmet. Jeg tenkte bevis. Min iphone ville ikke ta tydelig film i skumringen/mørket på avstand, og ikke vet jeg hvem de var. Jeg hadde glatt politanmeldt det jeg så, men da må jeg hatt noe til å bekrefte id og hendelse, svjv. Da de gikk videre krøp hunden og den sank ytterligere klask i bakken når eieren viste antydning til nye korrigeringer. Det finnes ikke tvil i meg, det der må være en form for dyremishandling. Sterkt ord, men det der må være det. Slike folk burde ikke hatt dyr. Stokk dumme og uten empati for dyret. **** altså.

Åh, måtte skrive det ut, i det minste :cry:

Det var også utrolig å se reaksjonen på min egen hund. Fra god søvn til å fyke foran meg og ut på verandaen. Helt spinnvill, stakkar. Og dette er da reaksjonen fra en hund som vanligvis ikke bryr seg om hundelyder på utsiden her (tursti + mark gir mye hundeaktivitet her).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...