Gå til innhold
Hundesonen.no

Skal vi pakke inn hunden i bobleplast?


SiriEveline
 Share

Recommended Posts

Etter å ha kommet over et bilde med en valp som sklir på isen og lest noen kommentarer så begynte jeg å tenke.

Der kom det frem at dette var veldig uheldig og at slike situasjoner kan skape brudd som ender i avlivning samt også drukning.

Det jeg nå lurer på er jo om jeg er den eneste som da tenker at hunden må jo få lov å utfolde seg, og lære at det er glatt på isen, og andre hindringer man kan møte på tur.

Vi lar jo våre barn ramle ned fra huska, snuble og få skrubbsår osv.

Hvor mye hensyn skal vi ta?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mulig jeg får halve sonen etter meg nå, men jeg synes også det å ha hund begynner å bli litt hysterisk. Man skal klippe klør, pusse tenner, rense ører, gre og bade, helst ha kunnskap på nivå med maste

Hysteri som med barneoppdragelse.. De skal skjermes fra ALT, aldri komme borti noe som er skittent og aldri få litt frie tøyler. Litt sånn med bikkjer og. Man er FOR forsiktig og redd for ditten og da

I mangel på trær - så henger jeg meg opp i bagateller: Hva i allverden er gæernt med å klippe KLØR? Og børste, bade, rense ører og tenner (ved behov). Naturlig og nødvendig stell, kalles sånt, ikke o

Posted Images

Mulig jeg får halve sonen etter meg nå, men jeg synes også det å ha hund begynner å bli litt hysterisk. Man skal klippe klør, pusse tenner, rense ører, gre og bade, helst ha kunnskap på nivå med mastergrad i hundens ernæring, kun gi ernæringsgodkjente godbiter (Dentastix er fy-fy) osv. Klippe, børste, stelle, pusse - det virker som om hunden tåler mindre enn en pyntegjenstand.

Ikke misforstå, selvsagt skal man gi hunden godt stell. Og jeg er førstemann på barrikadene for å få mer kunnskap om hund og hundehold - men da med fokus på hunders atferd og kroppspråk. Det er hva jeg anser som viktigst. Om hunden da ikke får pusset tennene hver fredag, så anser jeg ikke det som det viktigste.

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg får halve sonen etter meg nå, men jeg synes også det å ha hund begynner å bli litt hysterisk. Man skal klippe klør, pusse tenner, rense ører, gre og bade, helst ha kunnskap på nivå med mastergrad i hundens ernæring, kun gi ernæringsgodkjente godbiter (Dentastix er fy-fy) osv. Klippe, børste, stelle, pusse - det virker som om hunden tåler mindre enn en pyntegjenstand.

Ikke misforstå, selvsagt skal man gi hunden godt stell. Og jeg er førstemann på barrikadene for å få mer kunnskap om hund og hundehold - men da med fokus på hunders atferd og kroppspråk. Det er hva jeg anser som viktigst. Om hunden da ikke får pusset tennene hver fredag, så anser jeg ikke det som det viktigste.

Jeg pusser ikke tenna på hunden min, og han får Dentastix :P Så jeg er med andre ord enig med deg, det går av og til litt over styr.

Nå ser jeg ikke noe feil å pusse tenna på hunden sin hver fredag, men det er ikke noe jeg vil bruke tiden min på. Da gir jeg heller gode tyggesaker.

Også tenker jeg som så, skal valpen gå i bånd til enhver tid, for å unngå at den kommer borti et isete parti, hopper ned fra en stein...?

Det må da være mye bedre å få utfolde seg og skaffe erfaring til resten av livet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

.....og det mest absurde midt oppi ernæringshysteri og innpakking er at hunder dør tidligere og tidligere, de får flere og flere odde sykdommer osv.

I mitt barndoms nabolag var der hunder i hvert eneste hus nesten, alt fra de mest bisarre blandinger til renrasede hunder - et par familier sverget til retrievere, og hundene deres var alltid hauggamle før de takket for seg (16-17 år), de fikk enten Snøgg eller matrester, kan ikke tenke meg at de pussa tenner på de - ett par av labradorene var sogar jaktchampions også så de ble jo brukt.
Schæferne i nabolaget ble også gamle og grå, de vokste opp på matrester og Snøgg de også, eller hundepølse - og jeg kan ikke huske at noen av naboene måtte avlive sine hunder som unge pga. sykdom eller lignende. At alle ikke var like greit skrudd sammen mentalt er en annen sak - vi hadde ett par terrorhunder i nabolaget - men gamle ble de alle som en.
Jeg hadde ikke hatt hund mer enn noen få måneder når jeg fikk høre at Snøgg var verdens vederstyggelighet, kreftfremkallende og det var ikke måte på - samtidig så tusla husvertens elghund rundt på gården og hadde hele livet spist grisepellets og var sunn og frisk inn i sitt trettende år...........

Jeg fikk streng beskjed av min oppdretter at hunden skulle ha Flatazor - og det var greit nok det, men bikkja ville jo ikke ha det så vi bytta til ProPlan - deretter til Royal Canine som fortsatt er foret jeg bruker - jeg burde selvsagt bruke rasespesifikt fôr, og passe på både dette og hint, men bikkjene mine har alltid funka på vanlig medium adult så det er det de får, i tillegg får de alskens dritt også, matrester, dentatix, bein, farlige tyggeknuter osv. Satser på at det går bra jeg selv om enkelte ser på meg som om jeg mishandler hundene mine - i alle fall når jeg forteller at de er med på flere timers turer allerede fra dag en, og de får jaggu lov til å hoppe og leke også, halsbånd bruker jeg og.......... stakkars små liksom

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hysteri som med barneoppdragelse.. De skal skjermes fra ALT, aldri komme borti noe som er skittent og aldri få litt frie tøyler. Litt sånn med bikkjer og. Man er FOR forsiktig og redd for ditten og datten. Slapp av litt da! Man trenger selvsagt ikke å utsette de for unødvendige ting, eller være helt careface, men det finnes jo en mellomting.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

....og det mest absurde midt oppi ernæringshysteri og innpakking er at hunder dør tidligere og tidligere, de får flere og flere odde sykdommer osv.

Jeg er veldig enig i innlegget ditt ellers, uten om akkurat det jeg siterte. For jeg tror ikke nødvendigvis at alt var fryd og gammen og de ble gamle og holdt seg friskere før, det stemmer nok for endel, men jeg tror at man la ikke så godt merke til det, hund var hund og om bikkja hadde dårlig pels eller hadde diare titt og ofte var det kanskje ikke så ille, og blei de for dårlige var nok veien kortere til å la de slippe enn det er for endel i dag. Når blandingshunden vi hadde i familien når jeg var ung klikket og beit broren min stygt i hånda min var det ikke noen tanker om hva årsaken var eller om vi trengte hjelp fra hundetrenere, det ble dyrlegen så fort som mulig. Samme har mamma fortalt om hundene de hadde på gården når hun vokste opp, var det noe rart med hunden og den fortsatt fungerte så var det greit det, da var den bare rar liksom.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i det aller meste her bortsett fra is. Jeg er litt hysterisk der. Det skal så lite til før de forstrekker eller knekker noe. Betyr ikke at jeg aldri går der det er is på bakken, men jeg ville aldri latt de herjet på en isdekt fotballbane f.eks.

Jeg mener at det er lov å bruke fornuften, å la valper herje på isdekt fotballbane er ikke å bruke fornuften. Men å gå i skogen og plutselig komme over et fryst tjern det vil jeg kalle helt naturlig. (det er forøvrig et slikt scenario jeg har tatt utgangspunkt i)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg er veldig enig i innlegget ditt ellers, uten om akkurat det jeg siterte. For jeg tror ikke nødvendigvis at alt var fryd og gammen og de ble gamle og holdt seg friskere før, det stemmer nok for endel, men jeg tror at man la ikke så godt merke til det, hund var hund og om bikkja hadde dårlig pels eller hadde diare titt og ofte var det kanskje ikke så ille, og blei de for dårlige var nok veien kortere til å la de slippe enn det er for endel i dag. Når blandingshunden vi hadde i familien når jeg var ung klikket og beit broren min stygt i hånda min var det ikke noen tanker om hva årsaken var eller om vi trengte hjelp fra hundetrenere, det ble dyrlegen så fort som mulig. Samme har mamma fortalt om hundene de hadde på gården når hun vokste opp, var det noe rart med hunden og den fortsatt fungerte så var det greit det, da var den bare rar liksom.

Da lever jeg litt i fordums tider, for jeg ville gjort akkurat det samme valget i dag. Hadde min hund bitt noen alvorlig/stygt så hadde han dødd uansett årsak. Da hadde utgiftene til avlivning vært siste krone jeg brukte på bikkja - for med mindre folk blir bitt fordi de går imellom to slossende hunder så skal ikke hunder bite, da dør de hos meg og jeg driter fullt i hvorfor den beit - det interesserer meg overhodet ikke - å bruke tenna er et tillitsbrudd jeg ikke kan eller vil tilgi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Da grusbanen i nabolaget ble omgjort til skøytebane første vinteren til Pax var vi utpå ganske med en gang. Tenkte ikke på strekk og brudd jeg, men mer at det hadde vært morsomt å se hva han syntes om is :P Måtte jo få prøve det også liksom. Tok det jo rolig da, vil jo ikke tryne sjøl, hehe. Nå har han alltid hatt ganske god kroppskontroll da, om ikke impulskontroll :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig i innlegget ditt ellers, uten om akkurat det jeg siterte. For jeg tror ikke nødvendigvis at alt var fryd og gammen og de ble gamle og holdt seg friskere før, det stemmer nok for endel, men jeg tror at man la ikke så godt merke til det, hund var hund og om bikkja hadde dårlig pels eller hadde diare titt og ofte var det kanskje ikke så ille, og blei de for dårlige var nok veien kortere til å la de slippe enn det er for endel i dag. Når blandingshunden vi hadde i familien når jeg var ung klikket og beit broren min stygt i hånda min var det ikke noen tanker om hva årsaken var eller om vi trengte hjelp fra hundetrenere, det ble dyrlegen så fort som mulig. Samme har mamma fortalt om hundene de hadde på gården når hun vokste opp, var det noe rart med hunden og den fortsatt fungerte så var det greit det, da var den bare rar liksom.

Det er ingen tvil om at dyr ble avlivet raskere før. Min mor vokste opp på gård. Dyrlege var kun noe man brukte til husdyrene. Når en av gårdskattene fikk så kraftig diare at han ikke kunne være inne pga flekker overalt, så ble katten skutt. At man kunne ta den til dyrlegen var aldri et alternativ.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i mye jeg, men tror ikke jeg hadde turt å slippe voksen hund eller valp på isen uten at jeg var trygg på at isen var trygg :P Ikke pga det er glatt, men hvis isen sprekker. Selvfølgelig kan ting skje, og hunden løper utpå, men jeg hadde valgt bort isen hvis jeg kunne styre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det er ingen tvil om at dyr ble avlivet raskere før. Min mor vokste opp på gård. Dyrlege var kun noe man brukte til husdyrene. Når en av gårdskattene fikk så kraftig diare at han ikke kunne være inne pga flekker overalt, så ble katten skutt. At man kunne ta den til dyrlegen var aldri et alternativ.

mmmm....... altså, jeg engasjerte broren min til å avlive mine katter jeg. Han tok de med opp i skogen og skøyt dem. Så lenge den som skyter vet hva han gjør så er vel det en grei måte å avlive dyret på tenker jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mmmm.... altså, jeg engasjerte broren min til å avlive mine katter jeg. Han tok de med opp i skogen og skøyt dem. Så lenge den som skyter vet hva han gjør så er vel det en grei måte å avlive dyret på tenker jeg :)

Poenget mitt var ikke avlivningsmetoden, men at katten ble avlivet før noe man nok forholdsvis enkelt kunne fikset i dag med et besøk til dyrlegen. Det var for å illustrere at man avlivet kjæledyr raskere før, som Aslan var inne på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mangel på trær - så henger jeg meg opp i bagateller: Hva i allverden er gæernt med å klippe KLØR? Og børste, bade, rense ører og tenner (ved behov). Naturlig og nødvendig stell, kalles sånt, ikke overhysteri.

Mulig jeg får halve sonen etter meg nå, men jeg synes også det å ha hund begynner å bli litt hysterisk. Man skal klippe klør, pusse tenner, rense ører, gre og bade, helst ha kunnskap på nivå med mastergrad i hundens ernæring, kun gi ernæringsgodkjente godbiter (Dentastix er fy-fy) osv. Klippe, børste, stelle, pusse - det virker som om hunden tåler mindre enn en pyntegjenstand.

Ikke misforstå, selvsagt skal man gi hunden godt stell. Og jeg er førstemann på barrikadene for å få mer kunnskap om hund og hundehold - men da med fokus på hunders atferd og kroppspråk. Det er hva jeg anser som viktigst. Om hunden da ikke får pusset tennene hver fredag, så anser jeg ikke det som det viktigste.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i at det på mange måter har utviklet seg et hysteri, jeg synes til tider det er slitsomt å forholde meg til alle "dette MÅ du" eller "dette må du IKKE" i hundeverden (og hesteverden, for den saks skyld!). Når det er sagt vet jeg ikke om jeg tror det var så mye bedre før allikevel, det var bare annerledes. Det var en mer brutal verden å være hund i tror jeg, med en hardere og mer fysisk oppdragelse, mange flere hunder som levde hele livet sitt ute i gård eller kjetting, og så videre. Sånn sett tror jeg ikke hundene lider under utviklingen, men at det blir stadig dyrere, mer krevende og vanskeligere å være en god hundeeier - det er helt sikkert! Samtidig er det nok på en måte mer krevende å være hund også, det stilles så høye krav til tilpasning og oppførsel i en så "utviklet" verden, i alle fall for byhunder kanskje.

Det hadde vært interessant å se en statistikk på dette med levealder, for jeg klarer ikke helt å tro på at den var så mye lenger før generelt sett. Jeg tror jo også at det var mye lavere terskel for å ta bikkja ut bak låven og gi den et skudd om den ikke var riktig skrudd sammen (og DET skulle vi gjort med flere hunder i dag og spør du meg!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med mange her. Vi har en unghund på 10 mnd. Han har løpt løs i skogen siden vi fikk han (i mars). Han har også sklidd på isen, slik som bilde SiriE referere til (jeg synes forøvrig det bilde var et blinkskudd), han har bommet når han hopper over ting etc

Men jeg tror han får innmari mye igjen for det. Han har en enorm kroppskontroll og det må han ha. Han er jakthund og de jakter i stor fart i skogen. Det overrasker meg stadig at det ikke er mer skader. Selv i mørket løper mine hunder utenfor stien og inn i skogen.

Noen ganger blir vi for hysteriske og ting tar litt av. Som andre nevner, en føler nesten at en må ha master for å eie en hund.

Nei, jeg heller mot å bruke sunn fornuftig og la hunden være hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Poenget mitt var ikke avlivningsmetoden, men at katten ble avlivet før noe man nok forholdsvis enkelt kunne fikset i dag med et besøk til dyrlegen. Det var for å illustrere at man avlivet kjæledyr raskere før, som Aslan var inne på. :)

Ja, man hadde vel kanskje lavere terskel for avlivning - men på en annen side da, jeg får helt bakoversveis når jeg hører om folk som bruker seks-sifrede beløp på utredninger og behandling av skader som kanskje aldri kan repareres. Hvorvidt det gjør at dyrene har bedre livskvalitet nå enn de hadde før er jeg innmari usikker på. Problemet er bare at om du IKKE er villig til å bruke alt du har av midler på å forsøke å reparere hunden din så er du en skikkelig dårlig hundeeier som ikke burde ha hund......... Før så ikke folk skrått på deg engang om du valgte å avlive en hund som hadde smerter - om enn diffuse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig. Når jeg fikk meg hund fikk jeg inntrykk av at SÅNN og SÅNN er det fra diverse hundefora på nett (spesielt Canis) og så en periode veldig svart-hvitt på det med hundehold. Nå har jeg, heldigvis, forstått at det nødvendigvis ikke er sånn at tørrfør dreper hunden din og at du er dyreplager om du setter bikkja di i bur et par timer, men fått et mye mer nyansert bilde på det hele og laget meg opp egne meninger istedet for å adoptere andre påståelige sjeler sine.

Har ei venninne som ikke lar hunden sin drikke vann ute fordi det ikke er rent nok, DA må jeg knise litt :P

Hunden min får som oftest gjøre det han vil, klatre opp fjell, falle ned fra stokker og bade i gjørme, det eneste jeg skjermer han fra er bilveier, der er han ikke klok nok til å ferdes på egenhånd :P

407e87c5-0a38-4c55-9985-f264e14fcbb0_zps

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er av den mening at man bør ha satt seg godt inn i mye ang. hund før et kjøp, jeg, da, også hva det kommer til stell, generell fôring (hva hunder bør og ikke bør ha), sosialisering/trening osv, men selvsagt lærer man på veien, og så lenge man oppsøker hjelp på veien og er villig til å lære så tåler de fleste hunder litt feiling bra.

Nå er jeg også redd for is, ikke at jeg har tenk på mye på det med akkurat min egen hund da han ikke er så viltre av seg, men da jeg har passet andre hunder tidligere har jeg vært påpasselig ang. det. En i familien mistet hunden sin fordi hunden skled på isen bakover med bånd på, så den episoden sitter nok litt i på meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mangel på trær - så henger jeg meg opp i bagateller: Hva i allverden er gæernt med å klippe KLØR? Og børste, bade, rense ører og tenner (ved behov). Naturlig og nødvendig stell, kalles sånt, ikke overhysteri.

Du må se på helheten og poenget i innlegget mitt, ikke hver enkelt eksempel.

Ja, man hadde vel kanskje lavere terskel for avlivning - men på en annen side da, jeg får helt bakoversveis når jeg hører om folk som bruker seks-sifrede beløp på utredninger og behandling av skader som kanskje aldri kan repareres. Hvorvidt det gjør at dyrene har bedre livskvalitet nå enn de hadde før er jeg innmari usikker på. Problemet er bare at om du IKKE er villig til å bruke alt du har av midler på å forsøke å reparere hunden din så er du en skikkelig dårlig hundeeier som ikke burde ha hund.... Før så ikke folk skrått på deg engang om du valgte å avlive en hund som hadde smerter - om enn diffuse.

Det finnes en mellomting mellom å skyte en katt med diare og å bruke sekssifrede beløp på en hund som lider og ikke kan bli bedre. Hvorfor må det fremstilles så svart/hvitt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Du må se på helheten og poenget i innlegget mitt, ikke hver enkelt eksempel.

Det finnes en mellomting mellom å skyte en katt med diare og å bruke sekssifrede beløp på en hund som lider og ikke kan bli bedre. Hvorfor må det fremstilles så svart/hvitt?

Fordi det ofte er svart og hvitt?

For øvrig så ville vel selv mine foreldre dratt til veterinæren om katten hadde diare, det er ikke det at de ikke bryr seg liksom - men mitt poeng er at det har blitt relativt "hysterisk" siden den gangen jeg var ung - men jeg tror ikke folk generelt hadde noe mindre respekt for dyrene eller var mindre glad i dem - det var bare ett litt mer realistisk syn på ting tenker jeg.

Kjærlighet til dyr kan ikke og bør ikke måles i hvor mye penger man er villig til å bruke på dyret. Det måles i hvor godt liv du kan gi dyret mens det lever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må se på helheten og poenget i innlegget mitt, ikke hver enkelt eksempel.

Ser ikke noe i innlegget ditt som viser til å overbeskytte hunder. Du nevner helt naturlige ting?

Forøvrig så merker jeg veldig lite til sånt her jeg bor nå. Var mer sånt i oslo. Men mye "overbeskytting" - som å løfte små hunder når det kommer store hunder løs, syns jeg faktisk er helt greit. Man slipper heller ikke hunder på usikker is. Osv. Det er jo sunn fornuft.

Nei, ser visst ikke all denne overbeskyttingen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjærlighet til dyr kan ikke og bør ikke måles i hvor mye penger man er villig til å bruke på dyret. Det måles i hvor godt liv du kan gi dyret mens det lever.

Helt enig i dette. Virker som alle dyr skal "reddes" og bare man bruker nok tid og penger så kan alt reddes. Ellers er man en dårlig hundeeier. Gud forby om man gir opp en dårlig hund.

Jeg merker ikke så mye sånt til hverdags (vanker i jakthund miljøet, så ser lite av det der), men her på Sonen synes jeg at det ofte kommer frem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...