Gå til innhold
Hundesonen.no

Anbefalinger av gode oppdrettere på setter (hhv. engelsk el. gordon)


Maria
 Share

Recommended Posts

Min kusine snuser på ny hund. Hennes nåværende tispe er 14 år gammel, veldig sprek, og av rasen engelsk setter. Min kusine jakter ikke, men vurderer å bli bedre kjent med også denne delen av det å ha hund. Men hun er en utrolig sporty dame som er ute hele året, gjerne mange timer i strekk. Hun går masse tur i fjellet, skogen og jogger. Samtidig er hun en veldig mild og god sjel som alltid gjør det beste for alle rundt seg, og behandler hunden sin som sin nærmeste bestevenn.

MEN! Frøken setter begynner jo å dra på åra, og min kusine har lyst til å sondere terrenget i jakten på ny hund. Hun innser at hun har mest lyst på valp. Hunden hun har nå overtok hun faktisk da den var 10-11 år, fordi tidligere eier skulle flytte til utlandet og skulle avlive henne. Så hun er ikke veldig hundevant, men har fått prøve seg litt.

Det hun ønsker seg mest er nok en setter. Hun spør forøvrig ikke om hjelp til å bestemme seg for rase. Men hun snakker om noen i området der hun bor som driver med gordon, og som hun kan få kjøpe valp fra. De er visst koselige folk osv. Men JEG synes hun heller burde gå for en ES, da jeg synes de er mer egnet til hennes bruk. Mange GS blir litt tyngre. Dessuten liker hun jo best ES!

Er det noen her inne som har gode anbefalinger når det gjelder oppdrettere av først og fremst ES? Det er viktig at dette er et oppdrett som IKKE bedriver kadaverdisiplin av hundene sine, da kusinen min er veldig prinsippfast der. Dessuten er helsetesting selvsagt et must. Og at det ikke er show-ES.. Hun må ha en sporty treningskompis! Er det eventuelt andre ting man bør være obs på?

Hun holder til på østlandet og ser det som en fordel om oppdretter bor i relativt grei avstand så hun kan bli kjent med og støtte seg på oppdretter. Hun ønsker seg valp allerede fra våren av, hvis det rette skulle dukke opp.

Noen? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raseklubbenes hjemmesider er et godt utgangspunkt. Gordonsetterklubbens nettsider er nede, men de kan sikkert kontaktes gjennom facebooksiden. På engelsksetterklubbens hjemmesider så ligger det en valpeliste med aktuelle kull og det ligger også linker til ulike oppdrettere. Størrelsesmessig så finner man veldig mange små gordonsettere i dag så akkurat det ville jeg ikke tenkt så mye på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

GS regnes jo som den tyngste av setterrasene. Og en tung hund er ikke noe for min kusine. Jeg har blant annet 3 gordon hannhunder i området jeg jeg bor, og alle sammen er veldig tunge i forhold til naboens IS. Men det egentlig største argumentet for ES er at hun er veldig fornøyd med rasen og at det er det hun ønsker seg mest. Jeg personlig liker best IS, jeg. Men det er ikke det min kusine vil ha. Årsaken til at hun funderte på gordon var nok først og fremst denne "i nabolaget" som virket så tilgjengelig.

Forøvrig er jeg selvsagt klar over at det finnes raseklubber med valpeformidling. Men er ikke helt det jeg er på jakt etter. Jeg ønsker å høre om noen har direkte eller inndirekte erfaring med oppdrettere som de kan gå gode for, jeg. Hva som står på nett eller hva en klubb mener at er bra synes jeg liksom ikke er helt "nok". Men takk allikevel for tips ;)

Noen? Er jo flere her med ES eller kontakter innenfor ES-miljøet!? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du med at gs er tyngre enn es? Gs er da stort sett mindre, fysisk sett ihvertfall?

Gordon setter er den tyngste/største av setterene i utgangspunktet. Men i senere år har mange av tispene blitt litt vel liten og "pinglete". Ingenting er penere enn en stor og flott GS hannhund!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har engelsk setter, men vil ikke si jeg vet så mye om hvor hun bør kjøpe engelsk setter eller ikke. Det jeg vet er at oppdretteren til Isak, Hågakollens, lever av å trene opp konkurransehunder og å avle. De har en del hunder, og hundene har ofte veldig jaktinstinkt da det er deres hovedfokus slik jeg har forstått det. Mine hunder er helt forskjellige, men begge har Hågakollenslinjer i seg. Bris er bedagelig, en litt sår sjel og en enkel hund å ha, mens Isak er tøff i hodet, veldig aktiv og en liten håndfull. Jeg vet at hundene der får sove i sofaer og stoler, men vet ikke noe om selve disiplineringen. Kona i huset der er ihvertfall veldig på bølgelengde med meg når vi snakkes på facebook, men jeg har aldri møtt mannen i huset.

Ellers kjenner jeg til noen gamle ringrever, og jeg vet at de er lidenskapelig opptatt av rasen og kan mye om linjer, slik at kombinasjonene de har vil nok være gode og gjennomtenkte. En stiller hunder veldig mye og vinner det som er, så der er det godt eksteriør og jaktegenskaper i fokus.

Jeg har inntrykk av at mange verdsetter eksteriør og jakt, og de mest nødvendige helsekravene (HD, CL, PRA osv) og så er de kanskje ikke så flinke til å ta hensyn til seperasjonsangst, mentalitet osv som mange andre. Men det er jo bare å gjøre så godt en kan når en skal sjekke ut oppdretter og linjer. ES er utrolig flotte hunder, omgjengelige og enkle å ha så lenge de blir brukt. Mine tåler fint å ha rolige perioder, og de elsker å være i aktivitet og blir liksom ikke lei når vi er på tur, vi kan aldri gå for langt, hehe :) Og det liker jeg, jeg liker ikke hunder som du merker blir veldig rolige og uengasjerte etter en halvtimes tid med rask gange. I tillegg er de veldig lettlærte, og de har hittil gått kurs i konkurranselydighet, agility, frisbee og runderin. En allsidig og vennlig hunderase, og i tillegg veldig vakre :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

GS regnes jo som den tyngste av setterrasene. Og en tung hund er ikke noe for min kusine. Jeg har blant annet 3 gordon hannhunder i området jeg jeg bor, og alle sammen er veldig tunge i forhold til naboens IS. Men det egentlig største argumentet for ES er at hun er veldig fornøyd med rasen og at det er det hun ønsker seg mest. Jeg personlig liker best IS, jeg. Men det er ikke det min kusine vil ha. Årsaken til at hun funderte på gordon var nok først og fremst denne "i nabolaget" som virket så tilgjengelig.

Forøvrig er jeg selvsagt klar over at det finnes raseklubber med valpeformidling. Men er ikke helt det jeg er på jakt etter. Jeg ønsker å høre om noen har direkte eller inndirekte erfaring med oppdrettere som de kan gå gode for, jeg. Hva som står på nett eller hva en klubb mener at er bra synes jeg liksom ikke er helt "nok". Men takk allikevel for tips ;)

Noen? Er jo flere her med ES eller kontakter innenfor ES-miljøet!? :D

Gordon setter er den tyngste/største av setterene i utgangspunktet. Men i senere år har mange av tispene blitt litt vel liten og "pinglete". Ingenting er penere enn en stor og flott GS hannhund!

Er de faktisk? Jeg har ikke lest rasestandardene, men jeg tror aldri jeg har møtt en gs som var større enn en es av samme kjønn. Jeg har kjent en håndfull av begge rasene (les: jeg bor og går mye tur i Grefsenområdet, samt kjenner instruktøren i Solemskogen jff) og det generelle inntrykket er at gs er mindre i størrelse.

Personlig liker jeg es bedre, men har inntrykket av at gs er både mindre og mer energiske...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er de faktisk? Jeg har ikke lest rasestandardene, men jeg tror aldri jeg har møtt en gs som var større enn en es av samme kjønn. Jeg har kjent en håndfull av begge rasene (les: jeg bor og går mye tur i Grefsenområdet, samt kjenner instruktøren i Solemskogen jff) og det generelle inntrykket er at gs er mindre i størrelse.

Personlig liker jeg es bedre, men har inntrykket av at gs er både mindre og mer energiske...

Tradisjonelt har man tenkt på gordonsetteren som den litt større og kraftigere setteren, men jeg ser på lik linje med deg stort sett små pinglesettere om dagen. Treffer gordonsettertisper som veier 14-15 kg, mens min veide nesten 10 kg mer.

Standarden sier forøvrig følgende:

Engelsk setter:

Hannhund: 58-64 cm

Tispe: 54-60 cm

Gordon setter:

Hannhund: 60-65 cm

Tispe: 58-63 cm

(Irsk setter: H: 58-67 cm T: 57-61 cm, IRH setter: H: 62-66cm T: 57-61 cm)

Men nå sporer vi litt av fra trådstarters ønske for tråden her. :aww: Er jo ikke så mange engelsksettereiere her på sonen, men Christine har jo ES og Frida&Fuglehundene har allerede svart, men det må da være noen som kjenner til noen gode ES-oppdrettere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte å skrive et oppdretternavn, Bekkensetras har hunder som gjør det veldig godt i utstillingsringen, Knut og Hilde er ringrever innenfor dette og vil nok ha noen gode oppdrettere å anbefale om de ikke har kull selv (det er ikke lenge siden de hadde kull). Knut er ihvertfall lidenskapelig opptatt av engelsk setter og jakt og er en kjent mann i miljøet :) Vil tro mange av de eldre oppdretterne har en litt annen type måte å håndtere hund på enn vi som er litt yngre og kanskje er i andre miljøer, men generelt sett er engelsk settere lette hunder å ha i hus, finnes selvfølgelig unntak (som min Isak :P).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar :D

Kusinen min er ikke opptatt av eksteriør forøvrig. Hun kunne like gjerne hatt en hund med utstillingsfeil :)

Skal kikke litt på det dere nevner og raseklubben.

Men ift mentalitet - er det noen "typiske" problemer der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Nå er jeg på tur til hytta, så dette blir kort.

Det kan være vanskelig å få kjøpt setter om man kanskje skal prøve seg på jakt en eller annen gang. Mange vil aller helst selge valpene til aktive prøvedeltakere og jegere, men det er nok ikke vanskelig å få tak i en heller.

ES er en vanvittig herlig og fin rase, og det skjærer i hjertet mitt at neste hund ikke blir en ES. Jeg skjønner godt at kusinen din vil ha en til, for man kan aldri få nok av de :heart:

Sender deg et par linker til oppdrettere på søndag. Akkurat nå er jeg som sagt på vei til hytta, så blir litt knotete :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ift mentalitet - er det noen "typiske" problemer der?

Nå spør du sikkert først og fremst om ES, men for å nevne GS så er separasjonsangst et kjent problem hos rasen (selv om det også forekommer hos ES, og andre hunder generelt selvsagt), og det er jo kanskje verdt å nevne hvis din kusine vurderer gordon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk!

Hun velger gordon om det hun finner faller mest i smak vil jeg tro. :) Hun liker begge rasene.

Skal nevne for henne at det er problematikk rundt det i alle fall. Separasjonsangst er ikke noe særlig, liksom..

Har ikle spurt henne hva hun synes om IS faktisk. Husker hun var inne på vorsteh for noen år siden. Og pointer. Men siden hun har ES nå og er veldig fornøyd med den er det kanskje greit å holde seg til settere?! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk også å spørre om kloløsning, som er et problem på alle setterne, men særlig GS. Meget smertefullt for hunden, og mye jobb med å holde rent og tørt!

Usj. Var ikke klar over at det er et problem heller. Takk for info. Sånne opplysninger er gull verdt altså. For jeg føler selvsagt et ansvar når jeg har sagt jeg skal hjelpe til med å finne flinke oppdrettere. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner flere aktive turfolk som har fått overtatt en voksen ES som 2-3 åring fordi de ikke egna seg til jakt. Ser hun helst vil ha valp, men det er vel verdt å ta en titt? De jeg kjenner til er herlige hunder! :wub: Ellers kjenner jeg ikke til settere, så har ikke så mye annet å komme med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner flere aktive turfolk som har fått overtatt en voksen ES som 2-3 åring fordi de ikke egna seg til jakt. Ser hun helst vil ha valp, men det er vel verdt å ta en titt? De jeg kjenner til er herlige hunder! :wub: Ellers kjenner jeg ikke til settere, så har ikke så mye annet å komme med.
Absolutt verdt å ta en titt. Men siden den hun har nå er omplasseringshund vil hun gjerne ha en valp og lære av og med den. :)
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seperasjonsangst er noe som også må tas med i vurderinga på ES. Jeg har fått kjøpt ES flere ganger uten å skulle bruke den til jakt, men jeg hadde feks en stor fordel da jeg skulle kjøpe Bris med at jeg var aktiv i andre grener og brukte Isak mye, det var plusspoeng hos hans oppdretter :)

Ellers er de aller, aller fleste ES jeg har møtt veldig rolige, behagelige og snille hunder hunder med veldig stødig gemytt, men det er ikke uvanlig at de kan være litt forsiktige/myke/vare. Generelt veldig trivelige og friske hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen gode anbefalinger her, da de jeg kjenner kun selger til jegere. Og det synes jeg er helt greit, setter er en jakthund og bør brukes til dette. Selv om det selvsagt skal leve som familiehunder også, de feste gjør jo dette utenom jakta. Men det er noe eget å se jakthunden få brukt seg til det den er skapt til.

Om hun vil ha en hund med liten radius ville jeg sett på en hund på 1-3 år som omplasseres fordi den ikke jakter. Vet at hun ønsker valp, men det kan være verdt en tanke likevel.

Kloløsning må en være obs på. Er mest utsatt på GS, men kommer mer og mer på de andre også.

Tror ikke de er så plaget med HD. Vet at min rase (Breton) er den av fuglehundene er mest HD (ca 25%).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det flere anbefalinger å komme med her? :) SiriE? Anyone? :)

Det kommer veldig an på hva man vil ha.

Men min mor som ønsker å drive aktivt med jakt har nå valgt seg valp fra Finnhættas.

Forstår jeg det rett er hun på utkikk etter en god kompis i en aktiv hverdag som også skal prøves på jakt. Vet du hvor store ambisjoner hun har der? Det finnes også mange flotte jentegjenger som jakter sammen.

Skal høre med mor og tante litt om hvilke oppdrettere som kan passe.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer veldig an på hva man vil ha. Men min mor som ønsker å drive aktivt med jakt har nå valgt seg valp fra Finnhættas. Forstår jeg det rett er hun på utkikk etter en god kompis i en aktiv hverdag som også skal prøves på jakt. Vet du hvor store ambisjoner hun har der? Det finnes også mange flotte jentegjenger som jakter sammen. Skal høre med mor og tante litt om hvilke oppdrettere som kan passe. Sent from my iPad using Tapatalk HD
Hun jakter ikke pdd, men er nysgjerrig på det. :) Men noen hardbarka jaktbikkje er hun sikkert ikke på let etter. Og om individet ikke kan brukes på jakt vil jeg anta at det går greit også. Hun er jo ganske ny med rasen. Så jeg ser for meg at hun og hunden får utvikle seg sammen. At de finner ut hva de liker underveis. Dama er virkelig ei skikkelig friluftselsker og er treningsnarkoman av yrke. Så hunden får en aktiv hverdag i alle fall. :)
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...