Gå til innhold
Hundesonen.no

Politiet sparker hund under trening


Margrete
 Share

Recommended Posts

Ingen av delene er vel strengt tatt ok ..

Vel, her er jeg på linje med 2ne og Belgerpia, tror jeg, men mener at det er en vesentlig forskjell på en smekk over snuten og et spark mot hodet med en tjenestestøvel. Enda verre synes jeg at det ser ut som om at noen ikke forstår hvilket omdømmetap dette er for politiet som gruppe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 378
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kunne det vært en idé å kontakte f.eks Sissel Grana slik at hun kan spørre politihunden hva den mener?

Klarer ikke hundefører å trene hund uten å bryte loven så bør han revurdere karrieren sin tenker jeg. Politiet har ikke fritak fra loven. Forøvrig er jeg ikke imponert bare jeg ser en politimann med

Jepp, han treffer den under haka med siden av foten. Lettere å se det i lite vindu, i det store blir det bare pixler.. Det du også kan se er at dette ikke er første gang Om du ser på hunden har den h

Posted Images

Forbauser meg ikke at noen ikke ser forskjell på en smekk over snuten og et målrettet spark med en tjenestestøvel mot hundens hode.

Og det forbauser heller ikke meg at noen ikke ser at om man korrigerer med et bein, en hånd eller et kobbel på sett og vis er ett fett. Det er hunden som bestemmer utfallet av korrigeringen. Men folk lar seg påvirke av at man bruker beinet, som rent "teknisk sett" er et spark.

Forøvrig skriver belgerpia fornuftig.

Selvsagt er det enkelt å se at dette gir politiet dårlig omdømme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det forbauser heller ikke meg at noen ikke ser at om man korrigerer med et bein, en hånd eller et kobbel på sett og vis er ett fett. Det er hunden som bestemmer utfallet av korrigeringen. Men folk lar seg påvirke av at man bruker beinet, som rent "teknisk sett" er et spark.

Forøvrig skriver belgerpia fornuftig.

Selvsagt er det enkelt å se at dette gir politiet dårlig omdømme.

For meg er det likegyldig hvordan korrigeringen blir gjort, det jeg ser på er hvordan hunden reagerer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Vel, her er jeg på linje med 2ne og Belgerpia, tror jeg, men mener at det er en vesentlig forskjell på en smekk over snuten og et spark mot hodet med en tjenestestøvel.

Og denne forskjellen er det opp til borgervernet å bedømme? Folk kan knuse murstein med bare henda og med foten uten "tjenestestøvel". Så må du gjerne forklare meg hvordan dette skal defineres og bevisføres i en ev. rettsak, enkelte ønsker jo mannen dømt. For dette blir jo bare synsing utifra øyet som ser. skal det f.eks legges mer vekt på skotøy enn selve kraften i "sparket" og skaden påført?

Enda verre synes jeg at det ser ut som om at noen ikke forstår hvilket omdømmetap dette er for politiet som gruppe.

Er det noen som ikke forstår det? Det er jo du som gjentatte ganger benekter hvordan dette sprer seg og påvirker politiet negativt som gruppe. Jeg gidder ikke bruke tid på å samle alle sitatene fra deg, regner med de fleste har fått det med seg.

Red- omformulert.

Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og denne forskjellen er det opp til borgervernet å bedømme? Folk kan knuse murstein med bare henda og med foten uten "tjenestestøvel". Så må du gjerne forklare meg hvordan dette skal defineres og bevisføres i en ev. rettsak, enkelte ønsker jo mannen dømt. For dette blir jo bare synsing utifra øyet som ser. skal det f.eks legges mer vekt på skotøy enn selve kraften i "sparket" og skaden påført?

Er det noen som ikke forstår det?

Selv om det skulle vise seg at sparket overhodet ikke var hardt, at det var mer snakk om et dytt og at hunden ikke brydde seg noe om det - selv da synes jeg ikke dette er noe politiet skal gjøre under en fremvisning. Det handler om inntrykk og hvordan dette får politiet til å se ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det forbauser heller ikke meg at noen ikke ser at om man korrigerer med et bein, en hånd eller et kobbel på sett og vis er ett fett. Det er hunden som bestemmer utfallet av korrigeringen. Men folk lar seg påvirke av at man bruker beinet, som rent "teknisk sett" er et spark.

Jeg er tildels enig, det er leit om man henger seg opp i dette kun fordi beinet ble brukt og ellers mener voldelig korrigering er greit. Det er ikke slik at det er greit om ingen ser det, ute av syne ute av sinn type tankegang er bare fjasete. Rent prinsipielt er det ikke særlig stor forskjell på et slikt spark og unødvendig hard rykking i halsbåndet til hunden - eller det å dra til hunden over snuta som det ble nevnt over her.

Og ut i fra denne videoen så ser det jo ut som om hunden takler denne korrigeringen helt fint.

Det er vel omtrent like ugreit å avgjøre om hunden takla det fint, som å avgjøre hvor hardt det sparket faktisk var, ut fra den videoen..?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om det skulle vise seg at sparket overhodet ikke var hardt, at det var mer snakk om et dytt og at hunden ikke brydde seg noe om det - selv da synes jeg ikke dette er noe politiet skal gjøre under en fremvisning. Det handler om inntrykk og hvordan dette får politiet til å se ut.

Ja, det er vel alle enige i. Jeg regner med at hundefører som helt sikkert var fokuset om oppgaven reagerte ganske spontant / nesten som en refleks. Og det har vel alle som har trent noen hunder gjort mange ganger i en aller annen form. Dette er ikke storm i et vannglass en gang, men storm i et lite eggeglass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er vel alle enige i. Jeg regner med at hundefører som helt sikkert var fokuset om oppgaven reagerte ganske spontant / nesten som en refleks. Og det har vel alle som har trent noen hunder gjort mange ganger i en aller annen form. Dette er ikke storm i et vannglass en gang, men storm i et lite eggeglass.

Jeg er uenig. Nettopp det faktum at hundeførereren reagerte nærmest på refleks er det som bekymrer meg - det sier litt om hvor automatisk han tyr til den type korrigeringer. Og det får varsellamper til å blinke hos meg.

Hvis en hund ikke gjør en kommando så er det vi som ikke har lært hunden det godt nok - enten er ikke belønningen god nok, eller så er forstyrrelsene for kraftige osv. Da blir det feil å straffe (som er hva vi gjør selv om vi forsøker å gjøre det penere med å kalle det "korrigering") hunden for at vi ikke har trent nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er tildels enig, det er leit om man henger seg opp i dette kun fordi beinet ble brukt og ellers mener voldelig korrigering er greit. Det er ikke slik at det er greit om ingen ser det, ute av syne ute av sinn type tankegang er bare fjasete. Rent prinsipielt er det ikke særlig stor forskjell på et slikt spark og unødvendig hard rykking i halsbåndet til hunden - eller det å dra til hunden over snuta som det ble nevnt over her.

Det er vel omtrent like ugreit å avgjøre om hunden takla det fint, som å avgjøre hvor hardt det sparket faktisk var, ut fra den videoen..?

Jeg vet ikke hva folk legger i voldelig korrigering, men jeg ser ikke på dette som vold, ei heller mener jeg det er vold og smekke til en hund over snuta.

Ja, selvsagt ser man ikke så mye på videoen. Men på generelt grunnlag, og med erfaring fra treninger av tjenestehunder, og bruk av disse hundene i praktisk arbeide, tror jeg ikke at denne hunden bryr seg veldig mye om denne type korrigering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva folk legger i voldelig korrigering, men jeg ser ikke på dette som vold, ei heller mener jeg det er vold og smekke til en hund over snuta.

Ja, selvsagt ser man ikke så mye på videoen. Men på generelt grunnlag, og med erfaring fra treninger av tjenestehunder, og bruk av disse hundene i praktisk arbeide, tror jeg ikke at denne hunden bryr seg veldig mye om denne type korrigering.

Tja, om handlingen innebærer et visst ubehag, smerte eller krenkelse, er man farlig nært voldskategorien på et øyeblikk. Jeg forutsetter at man ikke dasker hunden på snuta for å være søt og snill, eller sparker den for den saks skyld, men at poenget faktisk er å påføre hunden et visst ubehag for å lære den noe.

Om hunden (tilsynelatende) bryr seg i øyeblikket, er ikke nødvendigvis relevant for definisjonen av (unødig) voldsbruk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en hund ikke gjør en kommando så er det vi som ikke har lært hunden det godt nok - enten er ikke belønningen god nok, eller så er forstyrrelsene for kraftige osv. Da blir det feil å straffe (som er hva vi gjør selv om vi forsøker å gjøre det penere med å kalle det "korrigering") hunden for at vi ikke har trent nok.

Du har selvsagt helt rett - rent teoretisk sett - virkeligheten er dog ofte en annen. Selv en godt trent hund "feiler" fra tid til annen. Det er forøvrig stor forskjell på trening av proffesjonelle tjenestehunder, og hundene til "jentene i den lokale hundeklubben".. En korreksjon er nok fra tid til annen en nødvendighet, selv for godt trente hunder, og dyktige hundetrenere.

Bl.a. dette skrives i en artikkel i bladet Tjenestehundens hverdag: "Positiv straff ----- er naturlig nok også en form for straff som må brukes --- da vi dresserer tjenestehunder som har drifter over en gjennomsnittshund. Vi må derfor vite at "bremsene" til hunden virker 100%. Hunden må vite at det også kan finnes en negativ konsekvens ved f eks ikke å snu ved et avbrutt angrep, og ikke bare en positiv forsterkning hos føreren. Man har ingen problemer med å forstå at for hunden kan det oppleves som mye mer positivt å bite figuranten som springer av gårde, enn å snu og bite i en fille hundeføreren har. Hunden må oppleve tanken på straffen om den ikke snur som mer ubehagelig enn lysten til å bite figuranten. ---- tilfør straff om kommandoen blir ignorert eller om hunden velger å prøve en selvbelønningsatferd, eller bare prøver å gjøre andre ting. "Ekte" klikkertrenere vil rive seg i håret nå, men jeg mener at dette med straff må til for å få en sikker atferd. Vi dresserer politihunder med masse "gass", og det er derfor viktig å kunne sette på "bremsene".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har selvsagt helt rett - rent teoretisk sett - virkeligheten er dog ofte en annen. Selv en godt trent hund "feiler" fra tid til annen. Det er forøvrig stor forskjell på trening av proffesjonelle tjenestehunder, og hundene til "jentene i den lokale hundeklubben".. En korreksjon er nok fra tid til annen en nødvendighet, selv for godt trente hunder, og dyktige hundetrenere.

Selvsagt vil en hund feile i blant. Men hvis man jevnt og trutt påfører hunden ubehag under trening, så er det en god sjanse for at det kan redusere hundens glede over treningen, samt redusere hundens tillit til fører. Da begynner man å tippe over i at hunden utfører en kommando for å unngå ubehag i stedet for å utføre den for å oppnå en belønning.

I tillegg, rent innlæringsmessig, så er det ikke så effektivt å bruke straff fordi frykten for å få straff kan gjøre hunden mer usikker og forsiktig når man trener - man lærer ikke like godt og raskt når man er usikker og venter på når nesten smekk skal komme enn hvis man trener utelukkende med forventning om belønning.

Et spørsmål til deg: Hva er forskjellen på korreksjon og straff?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Læringsprinsippene er dønn like, enten du trener tjenestehund eller pomeranian eller hva det nå enn er. Forskjellen ligger kun i hva man må fokusere på, hvilke elementer man driller ekstra og ikke minst - mengden av trening som behøves. Men en tjenestehund ikke behandles hardere enn hundene til "jentene i den lokale hundeklubben", det er bare tøys.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, om handlingen innebærer et visst ubehag, smerte eller krenkelse, er man farlig nært voldskategorien på et øyeblikk. Jeg forutsetter at man ikke dasker hunden på snuta for å være søt og snill, eller sparker den for den saks skyld, men at poenget faktisk er å påføre hunden et visst ubehag for å lære den noe.

Om hunden (tilsynelatende) bryr seg i øyeblikket, er ikke nødvendigvis relevant for definisjonen av (unødig) voldsbruk.

Hvis du mener at enhver form for ubehag er vold så er jeg veldig uenig med deg. Og skal man tolke voldsbruk på denne måten så er 99,9 % eller noe sånt av norske hundeeiere voldsutøvere.

Ja, av til så benytter de aller fleste hundetrenere seg av et visst omfang av bevisst ubehag i treningen av hunder. Og husk at ubehag trenger da slettes ikke dreie seg bare om å påføre hunden noe fysisk. Jeg kaller oss ikke voldsutøvere av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter hva jeg forstår, så er det noen som mener at man må bruke straff ("korreksjon") når man trener tjenestehunder fordi man må være mer sikker på at hunden utfører øvelsen. Konsekvensen ved at en tjenestehund feiler er større enn om en hund feiler i LP-ringen - og det er jo selvsagt riktig.

Da mener man jo at å straffe feil vil gjøre at hunden feiler mindre og at det er mer sikkert at hunden utfører øvelsen. Men dette går jo mot grunnleggende innlæringsteori, hvor straff gjør at hunden (og mennesket, for den saks skyld) blir mer usikker og øker sjansen for at den feiler.

Hunden i videoen har sikkert blitt straffet ("korrigert") flere ganger, likevel feiler den under oppvisning. Hvis straff var så effektivt, så skulle jo dette ikke ha forekommet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du mener at enhver form for ubehag er vold så er jeg veldig uenig med deg. Og skal man tolke voldsbruk på denne måten så er 99,9 % eller noe sånt av norske hundeeiere voldsutøvere.

Ja, av til så benytter de aller fleste hundetrenere seg av et visst omfang av bevisst ubehag i treningen av hunder. Og husk at ubehag trenger da slettes ikke dreie seg bare om å påføre hunden noe fysisk. Jeg kaller oss ikke voldsutøvere av den grunn.

Njæ. OM handlingen innebærer et visst ubehag, var vel det jeg skrev. Det er ikke helt det samme som "enhver" form for ubehag. Dette er selvfølgelig ikke enkelt eller beint fram å definere på en god måte, men som en grei grunnregel pleier jeg å spørre meg - ville jeg gjort dette mot feks et barn? Litt søkt, og litt kontroversielt for mange, jeg innser det - og husk, ingen regel uten unntak. Poenget er at det er vanskelig å trekke en tydelig grense her, og der er en del arbeid å gjøre spesielt innenfor rettsvesenet for å avklare den grensen. Slik ting er i dag så har vi en lov som forbyr vold mot dyr, uten at vi helt vet særlig godt hvor grensen for hva som er å regne som straffbar vold mot dyr faktisk går - om en ser bort fra de mest åpenbare tilfellene av overlagt fysisk mishandling.

Under definisjonen av vold finner man forøvrig gjerne både smerte, ubehag og krenkelse. Det dekker fint både fysiske og psykiske overgrep, noe jeg mener dessverre er altfor vanlig i hundeverdenen (les, alle disse som går rundt og tror de må fysisk og psykisk kjempe mot hunden sin om rang i hjemmet - for eksempel).

Endret av jlkm
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Læringsprinsippene er dønn like, enten du trener tjenestehund eller pomeranian eller hva det nå enn er. Forskjellen ligger kun i hva man må fokusere på, hvilke elementer man driller ekstra og ikke minst - mengden av trening som behøves. Men en tjenestehund ikke behandles hardere enn hundene til "jentene i den lokale hundeklubben", det er bare tøys.

Jada, de teoretiske læringsprinsippene er helt like.

Men jeg tror ikke du helt forstår forskjellen på en profesjonell, skarptrent tjenestehund og hunden til jentene i hundeklubben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, de teoretiske læringsprinsippene er helt like.

Men jeg tror ikke du helt forstår forskjellen på en profesjonell, skarptrent tjenestehund og hunden til jentene i hundeklubben.

Neivel .. opplys meg da - på hvilken måte kan man forsvare større grad av voldsbruk i treninga av en tjenestehund enn ellers?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, de teoretiske læringsprinsippene er helt like.

Men jeg tror ikke du helt forstår forskjellen på en profesjonell, skarptrent tjenestehund og hunden til jentene i hundeklubben.

Kan du forklare forskjellen, og hvorfor læringsprinsippene ikke gjelder for skarptrente tjenestehunder? (Se forøvrig også mitt innleg over her om dette).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du forklare forskjellen, og hvorfor læringsprinsippene ikke gjelder for skarptrente tjenestehunder? (Se forøvrig også mitt innleg over her om dette).

Har jeg sagt at læringsprinsippeen ikke gjelder for tjenestehunder? Tvert i mot har jeg skrevet at de er helt like. Dette er jo elementært.

Forskjellen har jeg for så vidt allerede forklart i innlegget hvor jeg har refert fra en artikkel i Tjenestehundens hverdag. Forskjellen bør være innlysende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jeg sagt at læringsprinsippeen ikke gjelder for tjenestehunder? Tvert i mot har jeg skrevet at de er helt like. Dette er jo elementært.

Forskjellen har jeg for så vidt allerede forklart i innlegget hvor jeg har refert fra en artikkel i Tjenestehundens hverdag. Forskjellen bør være innlysende.

Jeg har heller ikke fått med meg artikkelen. Kan du linke til den, kopiere inn teksten eventuelt vise til innlegget du mener?

I den sammenheng vil jeg gjerne også ha din kommentar på det jeg skrev i innlegget litt lenger oppe angående læringsprinsipper og tjenestehunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...