Gå til innhold
Hundesonen.no

Politiet sparker hund under trening


Margrete
 Share

Recommended Posts

Ingen av delene er vel strengt tatt ok ..

Vel, her er jeg på linje med 2ne og Belgerpia, tror jeg, men mener at det er en vesentlig forskjell på en smekk over snuten og et spark mot hodet med en tjenestestøvel. Enda verre synes jeg at det ser ut som om at noen ikke forstår hvilket omdømmetap dette er for politiet som gruppe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 378
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kunne det vært en idé å kontakte f.eks Sissel Grana slik at hun kan spørre politihunden hva den mener?

Klarer ikke hundefører å trene hund uten å bryte loven så bør han revurdere karrieren sin tenker jeg. Politiet har ikke fritak fra loven. Forøvrig er jeg ikke imponert bare jeg ser en politimann med

Jepp, han treffer den under haka med siden av foten. Lettere å se det i lite vindu, i det store blir det bare pixler.. Det du også kan se er at dette ikke er første gang Om du ser på hunden har den h

Posted Images

Forbauser meg ikke at noen ikke ser forskjell på en smekk over snuten og et målrettet spark med en tjenestestøvel mot hundens hode.

Og det forbauser heller ikke meg at noen ikke ser at om man korrigerer med et bein, en hånd eller et kobbel på sett og vis er ett fett. Det er hunden som bestemmer utfallet av korrigeringen. Men folk lar seg påvirke av at man bruker beinet, som rent "teknisk sett" er et spark.

Forøvrig skriver belgerpia fornuftig.

Selvsagt er det enkelt å se at dette gir politiet dårlig omdømme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det forbauser heller ikke meg at noen ikke ser at om man korrigerer med et bein, en hånd eller et kobbel på sett og vis er ett fett. Det er hunden som bestemmer utfallet av korrigeringen. Men folk lar seg påvirke av at man bruker beinet, som rent "teknisk sett" er et spark.

Forøvrig skriver belgerpia fornuftig.

Selvsagt er det enkelt å se at dette gir politiet dårlig omdømme.

For meg er det likegyldig hvordan korrigeringen blir gjort, det jeg ser på er hvordan hunden reagerer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Vel, her er jeg på linje med 2ne og Belgerpia, tror jeg, men mener at det er en vesentlig forskjell på en smekk over snuten og et spark mot hodet med en tjenestestøvel.

Og denne forskjellen er det opp til borgervernet å bedømme? Folk kan knuse murstein med bare henda og med foten uten "tjenestestøvel". Så må du gjerne forklare meg hvordan dette skal defineres og bevisføres i en ev. rettsak, enkelte ønsker jo mannen dømt. For dette blir jo bare synsing utifra øyet som ser. skal det f.eks legges mer vekt på skotøy enn selve kraften i "sparket" og skaden påført?

Enda verre synes jeg at det ser ut som om at noen ikke forstår hvilket omdømmetap dette er for politiet som gruppe.

Er det noen som ikke forstår det? Det er jo du som gjentatte ganger benekter hvordan dette sprer seg og påvirker politiet negativt som gruppe. Jeg gidder ikke bruke tid på å samle alle sitatene fra deg, regner med de fleste har fått det med seg.

Red- omformulert.

Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og denne forskjellen er det opp til borgervernet å bedømme? Folk kan knuse murstein med bare henda og med foten uten "tjenestestøvel". Så må du gjerne forklare meg hvordan dette skal defineres og bevisføres i en ev. rettsak, enkelte ønsker jo mannen dømt. For dette blir jo bare synsing utifra øyet som ser. skal det f.eks legges mer vekt på skotøy enn selve kraften i "sparket" og skaden påført?

Er det noen som ikke forstår det?

Selv om det skulle vise seg at sparket overhodet ikke var hardt, at det var mer snakk om et dytt og at hunden ikke brydde seg noe om det - selv da synes jeg ikke dette er noe politiet skal gjøre under en fremvisning. Det handler om inntrykk og hvordan dette får politiet til å se ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det forbauser heller ikke meg at noen ikke ser at om man korrigerer med et bein, en hånd eller et kobbel på sett og vis er ett fett. Det er hunden som bestemmer utfallet av korrigeringen. Men folk lar seg påvirke av at man bruker beinet, som rent "teknisk sett" er et spark.

Jeg er tildels enig, det er leit om man henger seg opp i dette kun fordi beinet ble brukt og ellers mener voldelig korrigering er greit. Det er ikke slik at det er greit om ingen ser det, ute av syne ute av sinn type tankegang er bare fjasete. Rent prinsipielt er det ikke særlig stor forskjell på et slikt spark og unødvendig hard rykking i halsbåndet til hunden - eller det å dra til hunden over snuta som det ble nevnt over her.

Og ut i fra denne videoen så ser det jo ut som om hunden takler denne korrigeringen helt fint.

Det er vel omtrent like ugreit å avgjøre om hunden takla det fint, som å avgjøre hvor hardt det sparket faktisk var, ut fra den videoen..?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om det skulle vise seg at sparket overhodet ikke var hardt, at det var mer snakk om et dytt og at hunden ikke brydde seg noe om det - selv da synes jeg ikke dette er noe politiet skal gjøre under en fremvisning. Det handler om inntrykk og hvordan dette får politiet til å se ut.

Ja, det er vel alle enige i. Jeg regner med at hundefører som helt sikkert var fokuset om oppgaven reagerte ganske spontant / nesten som en refleks. Og det har vel alle som har trent noen hunder gjort mange ganger i en aller annen form. Dette er ikke storm i et vannglass en gang, men storm i et lite eggeglass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er vel alle enige i. Jeg regner med at hundefører som helt sikkert var fokuset om oppgaven reagerte ganske spontant / nesten som en refleks. Og det har vel alle som har trent noen hunder gjort mange ganger i en aller annen form. Dette er ikke storm i et vannglass en gang, men storm i et lite eggeglass.

Jeg er uenig. Nettopp det faktum at hundeførereren reagerte nærmest på refleks er det som bekymrer meg - det sier litt om hvor automatisk han tyr til den type korrigeringer. Og det får varsellamper til å blinke hos meg.

Hvis en hund ikke gjør en kommando så er det vi som ikke har lært hunden det godt nok - enten er ikke belønningen god nok, eller så er forstyrrelsene for kraftige osv. Da blir det feil å straffe (som er hva vi gjør selv om vi forsøker å gjøre det penere med å kalle det "korrigering") hunden for at vi ikke har trent nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er tildels enig, det er leit om man henger seg opp i dette kun fordi beinet ble brukt og ellers mener voldelig korrigering er greit. Det er ikke slik at det er greit om ingen ser det, ute av syne ute av sinn type tankegang er bare fjasete. Rent prinsipielt er det ikke særlig stor forskjell på et slikt spark og unødvendig hard rykking i halsbåndet til hunden - eller det å dra til hunden over snuta som det ble nevnt over her.

Det er vel omtrent like ugreit å avgjøre om hunden takla det fint, som å avgjøre hvor hardt det sparket faktisk var, ut fra den videoen..?

Jeg vet ikke hva folk legger i voldelig korrigering, men jeg ser ikke på dette som vold, ei heller mener jeg det er vold og smekke til en hund over snuta.

Ja, selvsagt ser man ikke så mye på videoen. Men på generelt grunnlag, og med erfaring fra treninger av tjenestehunder, og bruk av disse hundene i praktisk arbeide, tror jeg ikke at denne hunden bryr seg veldig mye om denne type korrigering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva folk legger i voldelig korrigering, men jeg ser ikke på dette som vold, ei heller mener jeg det er vold og smekke til en hund over snuta.

Ja, selvsagt ser man ikke så mye på videoen. Men på generelt grunnlag, og med erfaring fra treninger av tjenestehunder, og bruk av disse hundene i praktisk arbeide, tror jeg ikke at denne hunden bryr seg veldig mye om denne type korrigering.

Tja, om handlingen innebærer et visst ubehag, smerte eller krenkelse, er man farlig nært voldskategorien på et øyeblikk. Jeg forutsetter at man ikke dasker hunden på snuta for å være søt og snill, eller sparker den for den saks skyld, men at poenget faktisk er å påføre hunden et visst ubehag for å lære den noe.

Om hunden (tilsynelatende) bryr seg i øyeblikket, er ikke nødvendigvis relevant for definisjonen av (unødig) voldsbruk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en hund ikke gjør en kommando så er det vi som ikke har lært hunden det godt nok - enten er ikke belønningen god nok, eller så er forstyrrelsene for kraftige osv. Da blir det feil å straffe (som er hva vi gjør selv om vi forsøker å gjøre det penere med å kalle det "korrigering") hunden for at vi ikke har trent nok.

Du har selvsagt helt rett - rent teoretisk sett - virkeligheten er dog ofte en annen. Selv en godt trent hund "feiler" fra tid til annen. Det er forøvrig stor forskjell på trening av proffesjonelle tjenestehunder, og hundene til "jentene i den lokale hundeklubben".. En korreksjon er nok fra tid til annen en nødvendighet, selv for godt trente hunder, og dyktige hundetrenere.

Bl.a. dette skrives i en artikkel i bladet Tjenestehundens hverdag: "Positiv straff ----- er naturlig nok også en form for straff som må brukes --- da vi dresserer tjenestehunder som har drifter over en gjennomsnittshund. Vi må derfor vite at "bremsene" til hunden virker 100%. Hunden må vite at det også kan finnes en negativ konsekvens ved f eks ikke å snu ved et avbrutt angrep, og ikke bare en positiv forsterkning hos føreren. Man har ingen problemer med å forstå at for hunden kan det oppleves som mye mer positivt å bite figuranten som springer av gårde, enn å snu og bite i en fille hundeføreren har. Hunden må oppleve tanken på straffen om den ikke snur som mer ubehagelig enn lysten til å bite figuranten. ---- tilfør straff om kommandoen blir ignorert eller om hunden velger å prøve en selvbelønningsatferd, eller bare prøver å gjøre andre ting. "Ekte" klikkertrenere vil rive seg i håret nå, men jeg mener at dette med straff må til for å få en sikker atferd. Vi dresserer politihunder med masse "gass", og det er derfor viktig å kunne sette på "bremsene".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har selvsagt helt rett - rent teoretisk sett - virkeligheten er dog ofte en annen. Selv en godt trent hund "feiler" fra tid til annen. Det er forøvrig stor forskjell på trening av proffesjonelle tjenestehunder, og hundene til "jentene i den lokale hundeklubben".. En korreksjon er nok fra tid til annen en nødvendighet, selv for godt trente hunder, og dyktige hundetrenere.

Selvsagt vil en hund feile i blant. Men hvis man jevnt og trutt påfører hunden ubehag under trening, så er det en god sjanse for at det kan redusere hundens glede over treningen, samt redusere hundens tillit til fører. Da begynner man å tippe over i at hunden utfører en kommando for å unngå ubehag i stedet for å utføre den for å oppnå en belønning.

I tillegg, rent innlæringsmessig, så er det ikke så effektivt å bruke straff fordi frykten for å få straff kan gjøre hunden mer usikker og forsiktig når man trener - man lærer ikke like godt og raskt når man er usikker og venter på når nesten smekk skal komme enn hvis man trener utelukkende med forventning om belønning.

Et spørsmål til deg: Hva er forskjellen på korreksjon og straff?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Læringsprinsippene er dønn like, enten du trener tjenestehund eller pomeranian eller hva det nå enn er. Forskjellen ligger kun i hva man må fokusere på, hvilke elementer man driller ekstra og ikke minst - mengden av trening som behøves. Men en tjenestehund ikke behandles hardere enn hundene til "jentene i den lokale hundeklubben", det er bare tøys.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, om handlingen innebærer et visst ubehag, smerte eller krenkelse, er man farlig nært voldskategorien på et øyeblikk. Jeg forutsetter at man ikke dasker hunden på snuta for å være søt og snill, eller sparker den for den saks skyld, men at poenget faktisk er å påføre hunden et visst ubehag for å lære den noe.

Om hunden (tilsynelatende) bryr seg i øyeblikket, er ikke nødvendigvis relevant for definisjonen av (unødig) voldsbruk.

Hvis du mener at enhver form for ubehag er vold så er jeg veldig uenig med deg. Og skal man tolke voldsbruk på denne måten så er 99,9 % eller noe sånt av norske hundeeiere voldsutøvere.

Ja, av til så benytter de aller fleste hundetrenere seg av et visst omfang av bevisst ubehag i treningen av hunder. Og husk at ubehag trenger da slettes ikke dreie seg bare om å påføre hunden noe fysisk. Jeg kaller oss ikke voldsutøvere av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter hva jeg forstår, så er det noen som mener at man må bruke straff ("korreksjon") når man trener tjenestehunder fordi man må være mer sikker på at hunden utfører øvelsen. Konsekvensen ved at en tjenestehund feiler er større enn om en hund feiler i LP-ringen - og det er jo selvsagt riktig.

Da mener man jo at å straffe feil vil gjøre at hunden feiler mindre og at det er mer sikkert at hunden utfører øvelsen. Men dette går jo mot grunnleggende innlæringsteori, hvor straff gjør at hunden (og mennesket, for den saks skyld) blir mer usikker og øker sjansen for at den feiler.

Hunden i videoen har sikkert blitt straffet ("korrigert") flere ganger, likevel feiler den under oppvisning. Hvis straff var så effektivt, så skulle jo dette ikke ha forekommet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du mener at enhver form for ubehag er vold så er jeg veldig uenig med deg. Og skal man tolke voldsbruk på denne måten så er 99,9 % eller noe sånt av norske hundeeiere voldsutøvere.

Ja, av til så benytter de aller fleste hundetrenere seg av et visst omfang av bevisst ubehag i treningen av hunder. Og husk at ubehag trenger da slettes ikke dreie seg bare om å påføre hunden noe fysisk. Jeg kaller oss ikke voldsutøvere av den grunn.

Njæ. OM handlingen innebærer et visst ubehag, var vel det jeg skrev. Det er ikke helt det samme som "enhver" form for ubehag. Dette er selvfølgelig ikke enkelt eller beint fram å definere på en god måte, men som en grei grunnregel pleier jeg å spørre meg - ville jeg gjort dette mot feks et barn? Litt søkt, og litt kontroversielt for mange, jeg innser det - og husk, ingen regel uten unntak. Poenget er at det er vanskelig å trekke en tydelig grense her, og der er en del arbeid å gjøre spesielt innenfor rettsvesenet for å avklare den grensen. Slik ting er i dag så har vi en lov som forbyr vold mot dyr, uten at vi helt vet særlig godt hvor grensen for hva som er å regne som straffbar vold mot dyr faktisk går - om en ser bort fra de mest åpenbare tilfellene av overlagt fysisk mishandling.

Under definisjonen av vold finner man forøvrig gjerne både smerte, ubehag og krenkelse. Det dekker fint både fysiske og psykiske overgrep, noe jeg mener dessverre er altfor vanlig i hundeverdenen (les, alle disse som går rundt og tror de må fysisk og psykisk kjempe mot hunden sin om rang i hjemmet - for eksempel).

Endret av jlkm
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Læringsprinsippene er dønn like, enten du trener tjenestehund eller pomeranian eller hva det nå enn er. Forskjellen ligger kun i hva man må fokusere på, hvilke elementer man driller ekstra og ikke minst - mengden av trening som behøves. Men en tjenestehund ikke behandles hardere enn hundene til "jentene i den lokale hundeklubben", det er bare tøys.

Jada, de teoretiske læringsprinsippene er helt like.

Men jeg tror ikke du helt forstår forskjellen på en profesjonell, skarptrent tjenestehund og hunden til jentene i hundeklubben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, de teoretiske læringsprinsippene er helt like.

Men jeg tror ikke du helt forstår forskjellen på en profesjonell, skarptrent tjenestehund og hunden til jentene i hundeklubben.

Neivel .. opplys meg da - på hvilken måte kan man forsvare større grad av voldsbruk i treninga av en tjenestehund enn ellers?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, de teoretiske læringsprinsippene er helt like.

Men jeg tror ikke du helt forstår forskjellen på en profesjonell, skarptrent tjenestehund og hunden til jentene i hundeklubben.

Kan du forklare forskjellen, og hvorfor læringsprinsippene ikke gjelder for skarptrente tjenestehunder? (Se forøvrig også mitt innleg over her om dette).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du forklare forskjellen, og hvorfor læringsprinsippene ikke gjelder for skarptrente tjenestehunder? (Se forøvrig også mitt innleg over her om dette).

Har jeg sagt at læringsprinsippeen ikke gjelder for tjenestehunder? Tvert i mot har jeg skrevet at de er helt like. Dette er jo elementært.

Forskjellen har jeg for så vidt allerede forklart i innlegget hvor jeg har refert fra en artikkel i Tjenestehundens hverdag. Forskjellen bør være innlysende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jeg sagt at læringsprinsippeen ikke gjelder for tjenestehunder? Tvert i mot har jeg skrevet at de er helt like. Dette er jo elementært.

Forskjellen har jeg for så vidt allerede forklart i innlegget hvor jeg har refert fra en artikkel i Tjenestehundens hverdag. Forskjellen bør være innlysende.

Jeg har heller ikke fått med meg artikkelen. Kan du linke til den, kopiere inn teksten eventuelt vise til innlegget du mener?

I den sammenheng vil jeg gjerne også ha din kommentar på det jeg skrev i innlegget litt lenger oppe angående læringsprinsipper og tjenestehunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...