Gå til innhold
Hundesonen.no

Politiet sparker hund under trening


Margrete
 Share

Recommended Posts

Som tidligere skrevet så er vel ikke problemet "for mye". I følge Erik Wilson som er sjef for det svenske forsvarets avlsprogram av tjenestehunder, så har de problemer med å finne egnede hunder både for forsvaret og politiet.

Okay, la meg omformulere meg da. Hadde det vært problematisk å prøve å avle mer balanserte hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 378
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kunne det vært en idé å kontakte f.eks Sissel Grana slik at hun kan spørre politihunden hva den mener?

Klarer ikke hundefører å trene hund uten å bryte loven så bør han revurdere karrieren sin tenker jeg. Politiet har ikke fritak fra loven. Forøvrig er jeg ikke imponert bare jeg ser en politimann med

Jepp, han treffer den under haka med siden av foten. Lettere å se det i lite vindu, i det store blir det bare pixler.. Det du også kan se er at dette ikke er første gang Om du ser på hunden har den h

Posted Images

Okay, la meg omformulere meg da. Hadde det vært problematisk å prøve å avle mer balanserte hunder?

Det virker som om de sier så, ref innlegg til Spot.

"I følge Erik Wilson som er sjef for det svenske forsvarets avlsprogram av tjenestehunder, så har de problemer med å finne egnede hunder både for forsvaret og politiet."

I det leser jeg at de ikke har hunder hunder som har de egenskapene de trenger og dermed må avle på høye drifter, høyere enn man kanskje trenger. Det var denne balansegangen. For all del det kan jeg hende jeg kaster rundt meg med stråmenn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som om de sier så, ref innlegg til Spot.

"I følge Erik Wilson som er sjef for det svenske forsvarets avlsprogram av tjenestehunder, så har de problemer med å finne egnede hunder både for forsvaret og politiet."

I det leser jeg at de ikke har hunder hunder som har de egenskapene de trenger og dermed må avle på høye drifter, høyere enn man kanskje trenger. Det var denne balansegangen. For all del det kan jeg hende jeg kaster rundt meg med stråmenn

Vel, nå beveger jeg meg ut på litt tynn is, jeg konkurrerer bare med hundene mine, jeg har de ikke som jobb, og jeg konkurrerer ikke i sporter der det er om å gjøre at de biter hardest mulig og holder lenge, men av det jeg har sett, så ser det ut til at ihvertfall en ting er like misforstått i bruksavl-miljøet som i sportshund-miljøet - stress. Stress er ikke arbeidslyst eller motor, og selv om man vil ha en dæsj med stress i bikkja, selv om det er lettere å dempe en hund enn å bygge den opp, så er ikke så mye stress at bikkja ikke klarer å fokusere noe pluss. Jeg veit om bikkjer som burde ha vært fantastiske arbeidshunder, de ligger akkurat der de skal i jakt, lek og kamp, men som ikke klarer å samle huet sitt nok til å faktisk gjøre det den får beskjed om, i et tempo som er fornuftig.

Kanskje det er et belgerproblem, jeg må innrømme at jeg ikke er interessert nok i andre bruksraser til å vite om det er sånn på bruksavla schäfer, rottis, dobermann osv. Eller, nei.. Jeg veit at det ikke bare er et belgerproblem, jeg har sett det i andre raser også, men jeg veit ikke om det er i bruksavlen, eller om det bare er sånn i sporthund-avlen. Men er ikke det også unnskyldninga de bruker i fuglehund-miljøet (og isen ble brått syltynn :lol: ) for å bruke pigghalsbånd og strøm, fordi de når ikke inn ellers?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min egen del er jeg litt "aventende og undrende" til referansene til Wilson. Hasse Hassemann var svjv i sin tid fagmann for det svenske politiet/forsvarets avls- og utvelgingsprogram m h t hunder til forsvar (eller politiet - jeg husker ikke så nøye), og Hassemann gikk fra arbeidet i protest mot det han mente var feil fokus på utvelgingen av tjenestehunder og -materiale både fra SKK og politiet/forsvaret.

Red: Får ikke lagt inn lenken, men adressen er hasse.hassemanns.se/#home

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå beveger jeg meg ut på litt tynn is, jeg konkurrerer bare med hundene mine, jeg har de ikke som jobb, og jeg konkurrerer ikke i sporter der det er om å gjøre at de biter hardest mulig og holder lenge, men av det jeg har sett, så ser det ut til at ihvertfall en ting er like misforstått i bruksavl-miljøet som i sportshund-miljøet - stress. Stress er ikke arbeidslyst eller motor, og selv om man vil ha en dæsj med stress i bikkja, selv om det er lettere å dempe en hund enn å bygge den opp, så er ikke så mye stress at bikkja ikke klarer å fokusere noe pluss. Jeg veit om bikkjer som burde ha vært fantastiske arbeidshunder, de ligger akkurat der de skal i jakt, lek og kamp, men som ikke klarer å samle huet sitt nok til å faktisk gjøre det den får beskjed om, i et tempo som er fornuftig.

Kanskje det er et belgerproblem, jeg må innrømme at jeg ikke er interessert nok i andre bruksraser til å vite om det er sånn på bruksavla schäfer, rottis, dobermann osv. Eller, nei.. Jeg veit at det ikke bare er et belgerproblem, jeg har sett det i andre raser også, men jeg veit ikke om det er i bruksavlen, eller om det bare er sånn i sporthund-avlen. Men er ikke det også unnskyldninga de bruker i fuglehund-miljøet (og isen ble brått syltynn :lol: ) for å bruke pigghalsbånd og strøm, fordi de når ikke inn ellers?

Bare for å markere "liker" Det er nettopp det jeg mener. Jeg er også på den samme tynne isen, men har nå hengt i ipo-miljøet ett årstid nå. Har fått med meg litt og sett litt.

(*hjelper 2ne ut av den tynne isen*)

Endret av Margrete
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Svenske forsvaret og forsvarsmakten er vel ikke referanse på noe som helst i denne sammenheng. Om de klager på dårlige hunder så er det dems egen avl.

Her er det mye interessant lesing, har ikke gidda hverken lese alt eller sette meg inn i det men Reino Oskarsson ( Hedeforsen ) har mye meninger.

http://www.hedeforsen.se/?cat=39

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Bare for å markere "liker" Det er nettopp det jeg mener. Jeg er også på den samme tynne isen, men har nå hengt i ipo-miljøet ett årstid nå. Har fått med meg litt og sett litt.

(*hjelper 2ne ut av den tynne isen*)

Nå kjenner jeg bare til og bryr meg om Schäfer så jeg skal ikke generalisere utover det. Men mine preferanser på avlen finner jeg ikke i bruks / sportshundmiljøet men de som også fokuserer på tjeneste. Nettopp av grunnene 2ne beskriver. Så den som ramler gjennom på tynn is her er dessverre @pippin. Også er det igjen sånn at det er linjer, kull og individer. Disse hundene kommer ikke preprogrammert på samlebånd. Så at noen fokuserer på tjeneste gjør ikke hundene til store skumle uhåndterlige monstere selvom de forekommer. Tvertimot min erfaring, så stiller tjeneste bare høyere krav. Krav utover poeng i konkurranse til balanserte hunder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, nå beveger jeg meg ut på litt tynn is, jeg konkurrerer bare med hundene mine, jeg har de ikke som jobb, og jeg konkurrerer ikke i sporter der det er om å gjøre at de biter hardest mulig og holder lenge, men av det jeg har sett, så ser det ut til at ihvertfall en ting er like misforstått i bruksavl-miljøet som i sportshund-miljøet - stress. Stress er ikke arbeidslyst eller motor, og selv om man vil ha en dæsj med stress i bikkja, selv om det er lettere å dempe en hund enn å bygge den opp, så er ikke så mye stress at bikkja ikke klarer å fokusere noe pluss. Jeg veit om bikkjer som burde ha vært fantastiske arbeidshunder, de ligger akkurat der de skal i jakt, lek og kamp, men som ikke klarer å samle huet sitt nok til å faktisk gjøre det den får beskjed om, i et tempo som er fornuftig.

Vel, jeg er ikke sikker på om jeg er helt enig. Etter min mening er stress (som vel er en øking av bestemte typer hormoner(?) i hjernen avgjørende for motivasjonen til å like eller mislike et eller annet. Problemet blir vel helst å kontrollere det som foregår i hodet på bikkja - at "stressfaktoren" ikke blir høyere enn at hunden er kontrollerbar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg er ikke sikker på om jeg er helt enig. Etter min mening er stress (som vel er en øking av bestemte typer hormoner(?)i hjernen avgjørende for motivasjonen til å like eller mislike et eller annet. Problemet blir vel helst å kontrollere det som foregår i hodet på bikkja - at "stressfaktoren" ikke blir høyere enn at hunden er kontrollerbar.

Vel, det må du gjerne være :P Som jeg skreiv, selv om vi ønsker en dæsj stress i hunden, så er det ikke det som avgjør om bikkja kan jobbe eller ikke. Det er nok et problem som er større i såkalt sporthundavl (les: de som gjerne annonserer at valpene vil egne seg til lydighet, agility og bruks uten å noen gang ha trent en hund i noen annen sport enn utstilling) enn i rein tjenestehund-avl, men når ei bikkje snurrer rundt sin egen akse, så er den ikke nødvendigvis noe å jobbe med av den grunn. Den bør jo ha en viss porsjon samarbeidslyst (hvilket vi sliter litt med på groenendaelen f.eks), og det bør være mulig å belønne den med en form for lek (så sant den ikke er SVÆRT glad i mat, men de hundene holder som regel bare til et visst punkt).

Det er f.eks mye stress på terven. Jeg vil vel ikke påstå at alle terver som stresser er dugandes arbeidshunder av den grunn, hverken til sport eller tjeneste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er f.eks mye stress på terven. Jeg vil vel ikke påstå at alle terver som stresser er dugandes arbeidshunder av den grunn, hverken til sport eller tjeneste.

Det kan jeg saktens være enig i, men det tror jeg er mer et avlsproblem (?). Forhøyet stress finner man vel helst hos bikkjer som ikke har noen ordentlig "av og på - knapp". Ene terven min var konstant oppmerksom på alt rundt seg og kunne ikke koble av med mindre den hadde fått en skikkelig dose med fysiske og mentale utfordringer, men den andre hadde en helt grei av-og-på-knapp. Og de kom fra samme svenske s k bruksoppdretter og hadde samme far og mor men fra forskjellige kull.

Schäferhundene var helt annerledes enn tervene - det var ikke sammenlignbart. Vel.... nesten ikke :)

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jeg saktens være enig i, men det tror jeg er mer et avlsproblem (?). Forhøyet stress finner man vel helst hos bikkjer som ikke har noen ordentlig "av og på - knapp". Ene terven min var konstant oppmerksom på alt rundt seg og kunne ikke koble av med mindre den hadde fått en skikkelig dose med fysiske og mentale utfordringer, men den andre hadde en helt grei av-og-på-knapp. Og de kom fra samme svenske s k bruksoppdretter og hadde samme far og mor men fra forskjellige kull.

Schäferhundene var helt annerledes enn tervene - det var ikke sammenlignbart. Vel.... nesten ikke :)

Er det ikke alltid et avlsproblem? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke alltid et avlsproblem? :P

Mulig, jeg vet ikke :) Men forskjellen hos mine to terver belyser vel vanskene med "å avle ned" slik pippin mener er veien å gå. Mine kom fra samme oppdretter, hadde samme far og samme mor men var helt forskjellig m h t atferd og "av-og-på-knapp". Nå skal jeg ile med å fortelle at den som hadde "svenskebryter" (funker - funker inte) hadde en testikkel i bukhulen og en nede. Det kan muligens forklare noe, men jeg tror ikke at det viste hele sammenhengen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke hovedproblemet med at politiet har trøbbel med å skaffe gode nok hunder ligger på drifter. Mitt inntrykk er at det ligger på miljø (høyder/underlag), mot, avreaksjoner, hardhet og kamplyst (som for så vidt er drifter). Jakt - lekelyst har de fleste som kommer seg til test. De med for lite drifter er ofte selektert ut før test, det er andre ting det skorter på. Hunder som skrur seg for fort opp (stress) har ofte en ubalanse i nervekonstitusjonen, det kan ligge på for høyt temperament, for dårlige avreaksjoner eller for høye drifter i forhold til hva nervekonstitusjonen håndterer. Men en tjenestehund bør ikke ha for gode nerver heller, da kan grensen med å trussel vurdere bli for høy og den blir en fare for seg selv.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner jeg bare til og bryr meg om Schäfer så jeg skal ikke generalisere utover det. Men mine preferanser på avlen finner jeg ikke i bruks / sportshundmiljøet men de som også fokuserer på tjeneste. Nettopp av grunnene 2ne beskriver. Så den som ramler gjennom på tynn is her er dessverre @pippin. Også er det igjen sånn at det er linjer, kull og individer. Disse hundene kommer ikke preprogrammert på samlebånd. Så at noen fokuserer på tjeneste gjør ikke hundene til store skumle uhåndterlige monstere selvom de forekommer. Tvertimot min erfaring, så stiller tjeneste bare høyere krav. Krav utover poeng i konkurranse til balanserte hunder. :)

Nåja. Beklager, det er nok bare jeg som er innmari dårlig på å forklare hva jeg mener :P Jeg får vel bare takke 2ne for det hun skrev, for hun fikk det frem mye bedre enn jeg gjorde, da det var akkurat det hun skrev, jeg mente. Så vil ikke si jeg er på tynn is akkurat. Nå har jeg ikke vanket så mye innen IPO enda at det gjør noe (håper å få mer erfaring der etterhvert), men jeg har da fått sett litt av hvert likevel, og fått dannet meg et lite blikk på miljøet og bikkjene som brukes.

Må bare si meg enig med XO, Margrete og 2ne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåja. Beklager, det er nok bare jeg som er innmari dårlig på å forklare hva jeg mener :P Jeg får vel bare takke 2ne for det hun skrev, for hun fikk det frem mye bedre enn jeg gjorde, da det var akkurat det hun skrev, jeg mente. Så vil ikke si jeg er på tynn is akkurat. Nå har jeg ikke vanket så mye innen IPO enda at det gjør noe (håper å få mer erfaring der etterhvert), men jeg har da fått sett litt av hvert likevel, og fått dannet meg et lite blikk på miljøet og bikkjene som brukes.

Må bare si meg enig med XO, Margrete og 2ne.

Vel.... nå er det vel fortsatt slik at hunder består av ca 40% av arvet materiale og ca 60% miljø. Noen mener at det nærmer seg mer 50/50 enn 40/60 men nok om det. Avl er komplisert og å avle fram kull etter kull med gode bruks- og tjenestehunder tror jeg vitner om en særdeles kunnskap om avl. Jeg mener at det er ganske komplisert å "avle ned" gode brukshunder til en Hvermannsens hund uten at det går utover et eller annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.... nå er det vel fortsatt slik at hunder består av ca 40% av arvet materiale og ca 60% miljø. Noen mener at det nærmer seg mer 50/50 enn 40/60 men nok om det. Avl er komplisert og å avle fram kull etter kull med gode bruks- og tjenestehunder tror jeg vitner om en særdeles kunnskap om avl. Jeg mener at det er ganske komplisert å "avle ned" gode brukshunder til en Hvermannsens hund uten at det går utover et eller annet.

Men hvem her er det som sier at arbeidsbikkjer skal avles ned til "hvermannsens hund"? Det er da ikke det som blir luftet her. Det er vel mer det at man ikke MÅ ha det meste av det meste, men en mellomting slik at bikkjene fungerer optimalt i arbeid, samtidig som man har full kontroll på dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig, jeg vet ikke :) Men forskjellen hos mine to terver belyser vel vanskene med "å avle ned" slik pippin mener er veien å gå. Mine kom fra samme oppdretter, hadde samme far og samme mor men var helt forskjellig m h t atferd og "av-og-på-knapp". Nå skal jeg ile med å fortelle at den som hadde "svenskebryter" (funker - funker inte) hadde en testikkel i bukhulen og en nede. Det kan muligens forklare noe, men jeg tror ikke at det viste hele sammenhengen :)

Vel.... nå er det vel fortsatt slik at hunder består av ca 40% av arvet materiale og ca 60% miljø. Noen mener at det nærmer seg mer 50/50 enn 40/60 men nok om det. Avl er komplisert og å avle fram kull etter kull med gode bruks- og tjenestehunder tror jeg vitner om en særdeles kunnskap om avl. Jeg mener at det er ganske komplisert å "avle ned" gode brukshunder til en Hvermannsens hund uten at det går utover et eller annet.

Jeg føler litt at vi snakker om litt forskjellige ting nå. Jeg mener ikke at bruks- og tjenestehunder skal avles ned sånn at Hvermansen kan ha de, snarere tvert i mot, jeg er veldig klar på at ikke alle raser/linjer er for alle, nesten uavhengig av hva man planlegger å bruke de til (av Hvermansener). Fremfor å avle bruks- og tjenestehunder ned, bør man kanskje se litt mer helhetlig på hvordan de funker. Hvordan de er å trene med, hvordan de er å leve med (for ikke engang bruks- og tjenestehunder er det 24 timer i døgnet), hvordan de er generelt, ikke bare hvordan de er på jobb. For stress, og som XO sier, lavt mot og dårlig avreagering, hardhet, at de er bedre balansert, rett og slett. Mitt inntrykk av folk som driver med sånn type hund, er at jo mer, jo bedre, og jeg er ikke så sikker på at det alltid er det.

Hunder for Hvermansen trenger også høyere mot, bedre avreagering og mindre stress, men de trenger ikke å ligge like høyt som bruks- og tjenestehunder av den grunn. Vi diskuterer det mye i det miljøet jeg er i, hvor mange trenger f.eks en hund som ikke er redd en drit og ikke trenger føreren sin til noe når de er unge (vi går MH med våre hunder mens de er forholdsvis unge, mellom 12 og 18 mnd helst), og forskjellen på raser har jo også blitt aktuelt nå som jeg har puddel i hus. Jeg ønsker jo f.eks ikke at puddelen skal gå en MH som er lik en belgers MH (vi forutsetter at vi snakker om hunder som er bra mentalt, uavhengig av rase). På belgeren f.eks, som i følge rasestandarden uredd skal forsvare sin herre om det er nødvendig, så ser jeg helst at de ikke flykter på kjeledressen, skrammelet og spøkelsene, og at de tør å gå ut og sjekke avstandsfiguranten. På puddelen så er ikke det så nødvendig, de har aldri vært avlet for å forsvare noe, ikke sant. Men at jeg syns at det er mer "greit" at en puddel velger flukt på spøkelser, skrammel og kjeledress, betyr jo ikke at jeg ikke syns den skal tørre å sjekke det ut, for det skal den jo, og når den har sjekka det ut, så bør den kunne avreagere, ikke sant? Og hverken puddel eller belger trenger å gå ut av sitt gode skinn av kjedsomhet når de må stå rolig i 3 minutter, ingen av de trenger å være redd folk, begge rasene bør akseptere håndtering, begge rasene bør ha leke- og jaktlyst.

Nå blir det babling, men poenget mitt er at selv om man kanskje jobber for å få en mer balansert bruks- og tjenestehund, så mener jeg ikke at man skal avle de ned.. Og når jeg skriver at jeg syns at flere av de som avler hunder for Hvermansen burde avle for mer arbeidslyst/evne/duglighet, så trenger de ikke å lage bruks- og tjenestehunder, bare hunder der man ikke blir overlykkelig over å få opprykk til klasse 2 med (og da kaller de det gjerne "meritterte" i tillegg..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvem her er det som sier at arbeidsbikkjer skal avles ned til "hvermannsens hund"? Det er da ikke det som blir luftet her. Det er vel mer det at man ikke MÅ ha det meste av det meste, men en mellomting slik at bikkjene fungerer optimalt i arbeid, samtidig som man har full kontroll på dem.

XO har bedre greie på dette enn jeg, men såvidt jeg har oppfattet har det ikke vært spørsmål om politiets hunder har for mye av de kvalitetene som trengs for å gjøre jobben sin? Ikke at det har det minste relevans for hundene til vårt eget politi, men her er en videosnutt fra en kennel og hundeskole som jeg følger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå er ikke avl så enkelt at man kan forutsi til enhver tid hva man får. I et kull er de fleste normalt gode brukshunder fra de som egner seg til den aktive brukspersonen til en kanskje to litt mer ekstreme hunder. Og vi trenger også de ekstreme hundene for å fylle på for eksempel de tispene som trenger litt mer når det kommer til avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

XO har bedre greie på dette enn jeg, men såvidt jeg har oppfattet har det ikke vært spørsmål om politiets hunder har for mye av de kvalitetene som trengs for å gjøre jobben sin? Ikke at det har det minste relevans for hundene til vårt eget politi, men her er en videosnutt fra en kennel og hundeskole som jeg følger :)

Litt OT, men har denne kennelen hollendere i tillegg til maller? Eller finnes det maller med den fargekomboen også? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men har denne kennelen hollendere i tillegg til maller? Eller finnes det maller med den fargekomboen også? :)

De har forskjellige raser men mest maller og hollendere. At jeg følger og har en viss kontakt med kennelen er at de også tester hunder av den rasen som jeg hadde sist :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Ikke at det har det minste relevans for hundene til vårt eget politi, men her er en videosnutt fra en kennel og hundeskole som jeg følger :)

Nei, hva relevans har dette i det hele tatt? Jeg trodde du forfektet den trendy etisk korrekte treningen, jeg har aldri sett så mye strøm og pigg om hverandre på ett sted før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hva relevans har dette i det hele tatt? Jeg trodde du forfektet den trendy etisk korrekte treningen, jeg har aldri sett så mye strøm og pigg om hverandre på ett sted før.

Jeg ser ingen grunn til å juble når strøm, pigg og spark og andre straffemetoder som er ulovlige her til lands blir brukt i en sivil sport som IPO. Jeg ser heller ingen grunn til å juble over bruk av ulovlige hjelpemidler og metoder i tjenestehundsammenheng. I Norge kan man si fra om brudd på norsk lov om dyrevelferd oppdages og være rimelig trygg på at slike varsler bliir registrert og noen ganger til og med blir tatt til følge. I andre land med andre kulturer kan man si fra så mye man ønsker uten at det har betydning.

Eieren av kennelen skriver " I should also make the following observation and caveat with respect to pressure training and corrections in training. Many working dog trainers are used to putting their dogs under a fair amount of pressure in certain types of training, this is common in KNPV and not uncommon with some IPO trainers. Corrections with some dogs that are considered "hard" can also be hard including e collars and prong collars."

Jeg aner ingen ting om hvordan denne kennelen oppdretter og trener tjenestehunder som driftige maller og hollendere som vel i alle sammenhenger ligger flere hakk over schäferhunder. Ut fra videoene og bildene jeg har sett er lite som tyder på at den bruker slik, men ut fra det kennelen skriver om trening av den rasen jeg hadde sist er den både rase og individavhengig. Om trening av den rasen jeg hadde sist skriver kennelen at: "CAVEAT this type of training does not work well with CSV. The CSV does not react well to pressure training and goes into avoidance mode. Positive training is about the only approach that will yield success. Attempts at negative training, especially when it is early training (learning phase) will in all likelyhood fail. With regard to corrections, many CSV appear quite sensitve by nature, leash corrections in the form of a quick tug, and with some tougher CSV's a choke chain collar will work. Any high physicality is likely to be resisted. In some cases if you do not know the CSV well and you attempt to administer a very strong correction you risk putting the dog into a defensive mode and it may lash out at you. Working from bond and trust, and the use of positive training and incentives is by far the best approach. Corrections can be used mildly if the dog has already learned an exercise and then chooses to ignore it, but the emphasis is on mild."

Ikke vet jeg hvordan det Thailandske forsvaret som denne videoen er hentet fra trener sine hunder, men åpenbart brukes det både pigg og strøm. Hundene til vårt eget politi skal fungere som tjenestehunder og familiehunder og blir vel avlet for dette(?). Jeg tror ikke at tjenestehundene i det Thailandske forsvaret har denne dobbeltfunksjonen og avles til å bli skarpere og hardere enn våre tjenestehunder, herav bruk av aversjonstrening som ikke ville bli tillatt her til lands, både fordi vi neppe har bikkjer av det kalibret som blir vist i videoen og ikke minst fordi det strider mot det som loven tillater m h t bruk av korreksjonsmidler og -metoder.

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

1. Ut fra videoene og bildene jeg har sett er lite som tyder på at den bruker slik, men ut fra det kennelen skriver om trening av den rasen jeg hadde sist er den både rase og individavhengig.

2. Ikke vet jeg hvordan det Thailandske forsvaret som denne videoen er hentet fra trener sine hunder, men åpenbart brukes det både pigg og strøm.

3. Hundene til vårt eget politi skal fungere som tjenestehunder og familiehunder og blir vel avlet for dette(?). Jeg tror ikke at tjenestehundene i det Thailandske forsvaret har denne dobbeltfunksjonen, følgelig avles de til å bli skarpere og hardere enn våre tjenestehunder og herav bruk av aversjonstrening som ikke ville bli tillatt her til lands, både fordi vi neppe har bikkjer av det kalibret som blir vist i videoen og ikke minst fordi det strider mot det som loven tillater m h t bruk av korreksjonsmidler og -metoder.

1. Lite som tyder på at den bruker slik? Vi snakker vel om samme kennel, ser bare forskjellige bilder og klipp? Jeg klikker videre Siam Crown Kennel fra klippet du la ut og med unntak av CSV'ene så er det pigg og strøm om hverandre på de hundene som ikke har begge deler. Så det stemmer jo det med det du siterer at det ikke blir brukt på CSV.

2. Åpenbart ja, "KNPV demo at the Royal Thai Army Base, Krathum Baen, Thailand" så da er det vel de samme folka da som har en demo der e.l. uten at du trenger å bortforklare det med thailandske forsvaret?. Uansett, bagateller. Du skrev det jo selv innledningsvis hvem som la ut klippet:

Ikke at det har det minste relevans for hundene til vårt eget politi, men her er en videosnutt fra en kennel og hundeskole som jeg følger :)

3. Hva er det du vil frem til her? At det er greit å aversjonstrene tjenestehunder som ikke også er familiehunder?

Nå syns jeg selv dette var en spennende kennel uavhengig av aversjonsdiskusjonen. Jeg kan bare ikke fatte og begripe hvorfor du skal dobbeltmoralisere sånn og attpåtil ikke gi deg på harde møkka å kunne kalle en spade for en spade.

Siden jeg jeg tviler på at du igjen om noen gang er villig til å gi deg på harde møkka så legger jeg ved ett lite tilfeldig utvalgte bilder som er vanskelig å bortforklare:

1459800_668073049899141_617979659_n.jpg

1474504_667576989948747_2054978311_n.jpg

1472876_667148926658220_1835625474_n.jpg

Tilbake til virkeligheten, tråden og diskusjonen. Kanskje det er mer sånt norske dyrevernere trenger å se. Så kanskje de kan reflektere litt over at norske hunder ikke har det så verst, selv med en korreksjon i ny og ne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 4071b. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...