Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Når får hunden deg til å smile størst? :D
Bruk starten Jeg smiler stort når... og skriv ferdig setningen som gjelder for deg og din hund! :D

Jeg smiler stort når hunden min stiller seg på to for å se bedre når vi er ute :D:lol:

Skrevet

Alltid good-feeling det! Hvordan viser dine hunder kjærlighet til deg? :) <3

Med hele kroppen og ansiktsuttrykket. Det bare stråååler ut at de er glad i deg. De gjør ikke det hele tiden, men når de gjør det er det veldig fint og jeg smiler stort :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg smiler stort når jeg står opp om morgenen eller kommer hjem og Kuro møter meg i døra, strekker seg godt og sier "ROAWWWARRRAAARRRRAWWWW" i dyp brumlestemme. :heart:

  • Like 4
Skrevet

Jeg smiler stort når Nix fjoller og prater når vi møter @Tøfflus og Mocca

@ virket ikke, men jeg finner allikevel jeg ;)

Men du smiler ikke fullt så stort når Nixepusen enten løper etter bilen min når jeg drar eller hyler i eniga fordi vi drar, hahahha.

Jeg smiler stort når jeg ser hunden(e) mine, enten alene eller i selskap med sine venner, løper og løper og løper og STORkoser seg. De ser så lykkelige ut at hjertet mitt nesten sprekker av glede :wub:

  • Like 3
Skrevet

Jeg smiler stort

... når Noomi får et av sine tulletak og skal rulle seg oppå meg

... når Vida nekter å ligge lengre unna meg enn 2 mm

... når Noomi løper som en virvelvind i skogen

... når Vida prøver å få all oppmerksomheten min ved å labbe meg, selv om hun treffer meg midt i trynet til tider

... når de gleder seg til å få mat

... når de krever å få godis, og jeg er klar over at de egetlig har meg tullet rundt labben

... når vi skal legge oss, og de skal kose.

... når vi leker og jeg ser de har det morsomt

... når de biter hull i putetrekkene mine, fordi jeg synes det er for moro med putekrig

etc etc etc

Hundene får meg til å smile ganske mye rett og slett. :ahappy:

  • Like 3
Skrevet

Jeg smiler stort når Emilio ser på meg med store øyne og vil ha kos :heart:

Og når han sovner i armene mine :heart:

Og når han boffer (bjeffer) på meg når han mener han ikke får nok oppmerksomhet! :heart:

Jeg elsker han, og velger og tro at han elsker meg også! :heart: :heart: :heart:

Skrevet

Jeg smiler stort når Leja går tur i nedoverbakker og "shaker ass", går og vrikker på rompa mens hun hopper OG går. Helt snålt og supermoro. :D

Jeg smiler stort når Chessea hopper høøøøøyt og hyler av glede når vi skal ut og gå tur - tross godt voksen alder.

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Jeg smiler stort når jeg våkner om morgenen, letter på dyna, og kikker rett i verdens vakreste hundeøyne.

Skrevet

Jeg smiler stort

..når hun springer ute i skogen, hun ser så utrolig lykkelig ut!

..når hun kommer inn fra morgentissingen, gjesper og legger seg inntil meg mens jeg drikker kaffe

..når hun inviterer til lek

..når hun slenger seg på ryggen, ser på meg med stoore øyne og bare skriker ut "KOS PÅ MAGEN MIN!"

..når hun møter samboeren min i trappa etter han har vært ute på reise og halen går som en propell

..når hun "prater" til meg

..når hun ligger og sover i alle mulige snodige stillinger

osv.osv.osv.

Har verdens beste voffs jeg :wub:

Skrevet

Det bredeste smilet kommer frem når valpis stikker nesen i halsgropen min. Og når han drar seg langs sengen/sofaen med framlabbene, mens han sukker og stønner, til han endelig ligger tett nok inntil meg sånn at han kan sovne godt igjen. :wub:

Skrevet

Åh <3 det er så mye :)

Smiler og ler høyt når de har raptus og løper rundt som en gal med en pinne i munn! herregud de er to lykke piller på ben de to!

Jeg smiler når de leker sammen og viser hvor mye glede av hverandre

Jeg smiler når jeg ser morra trynet til stella som stikker opp av dyna klokken 12 på formiddagen.."hva mener du med at jeg må stå opp????" :lol:

Jeg smiler av alle de rare sove stillingene de makter å legge seg i

Jeg må smile av Stellas ekstremt furtne ansikt når hun må i dusjen eller utsettes for annen tortur :ahappy:

Jeg må smile når jeg kjenner hvor vanvittig høyt og inderlig jeg elsker dem :wub:

:heart:

Skrevet

Eg smiler mest når ho dett ned av sofaen i søvne!

Men og når ho ååååler seg så lang ho er for å komme nær meg i sofaen.

Og når eg tenker meg om smiler eg aller aller aller mest når framtidige sambo(3uker) legg seg ned på golvet og han og bikkja kooser seg før dei fjollet seg!

Skrevet

Jeg smiler stort når Enya vil kose og legger seg på brystet mitt og dytter snuta under haka i og ligger helt inntil halsen.

Jeg smiler stort når hun lager rare ansiktsuttrykk, ofte innebærer det å ha tenna på tørk :P

Jeg smiler stort når vi får til noe sammen :D På trening eller når hun bare er fin og takler ting bra :wub:

Jeg smiler stort når hun velger å gå vekk fra fanget mitt og legge seg i samboer sitt fang, for da viser hun kjærlighet til han også :ahappy:

Jeg smiler stort når jeg tenker på hvor fin liten frøken vi har :wub::D:heart:

Skrevet

Jeg smiler stort

..når de virkelig strekker ut og løper

..når de sover,slitne etter tur

..mange ganger om dagen bare fordi de ER :heart:

Skrevet

Jeg smiler stort når Chicka løper i skikkelig tyttebærfart og stuper kråke, for så å rulle seg godt, ikke rart hun må til kiropraktor.

Jeg smiler stort når hun kommer mot meg og vil kose, hun er en skikkelig kosegris :wub:

Skrevet

Jeg smiler stort når...

... hundene viser sin store glede når jeg kommer på besøk!
... å se og vite at hundene er friske, og ikke har det vondt på noen måte.
... å se hundene smile på tur og under annen aktivitet.
... de viser med stor iver at de er klare for tur!
... at de er villige til å stille opp som modeller for en ivrig hobbyfotograf.
... å vite at hundene ikke er redde smell av raketter, torden etc.
... jeg ser at hundene stortrives i skogen på elgjakt!
... når de får holde på med det de elsker; nemlig jakt!
... vet hva jeg har oppnådd med hundene til i dag.
... jeg og hundene tilbringer tid sammen!

Det er mye jeg smiler av i lag med hundene, og enda mer enn hva jeg har listet opp her. Bare hundene i seg selv får meg til å smile :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...