Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

ha ha ha, jo, ja... Men tenk alt hundeutstyret du kunne fått for 1500.... ;)

Tenk på alle osteskivene du får for det! :o DET er mange det (en bekjent regner ting over i osteskiver til stadig. :lol: )

  • Like 2
  • Svar 95
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er veldig påkobla andre mennesker hva gjelder sinnsstemninger og "energier" (i mangel på bedre ord) de tar med seg inn i et rom, og det finnes sikkert folk som kan plukke opp disse tingene fra dyr

Men en burde jo kunne forandre en del ting til det bedre om en var dyretolker? Om herr og fru eier sitter og blir fortalt at Foffen blir flau når de ikke plukker opp bæsjen hans, for eksempel? Eller

Jeg synes at overskriften er misvisende. Det burde stått "svindler folk for 1500 kr timen".

Skrevet

Ha ha, sært sært sært ;) Oppdater oss da, om du ofrer 1500 til dronninga :P

Vida har snakket med en av disiplene hennes. :lol:

@Mari Du vet hvilken post du må finne!!!

Guest Kåre Lise
Skrevet

Det første Fredrik hadde sagt til henne var at han IKKE likte at jeg røykte mens vi gikk (Stemte, dog sluttet nå ;) ) og at han syntes jeg kunne nyte naturen istedenfor å knipse bilder hele tiden (stemte).

Lettlurt du og da.. :D

Skrevet

Jeg trodde på slikt før. Hadde dyretolk til voffsen og greier og ingen kunne da si noe vondt om dyretolker, a gitt. Det skal sies at jeg var vel en 14 år, ung og dum. :)

Skrevet

Sett et program om cold reading. Der viste de hvor ufattelig enkelt det er å lure personer, spesielt om de i tillegg gjerne tror (eller vil tro) på den åndelige verdenen.

Personene de lurte gikk ut av lokalet helt overbevist. De hadde blitt fortalt ting ingen andre kunne vite om dem, osv. I flere tilfeller var personene rett og slett ikke klar over hva de selv hadde gitt ut av info. I andre tilfeller gav de opplysninger om at den synske hadde sakt ting den rett og slett ikke hadde sakt:

Synsk person: "Jeg får opp en M eller K, betyr det noe for deg?"

Person: "Ja, det er pappa. Han het Morten!"

Og når timen var over, og personen ble intervjuet, så var de veldig begeistret og fortalte at den synske visste navnet på faren. Altså de gav, uten intensjon, credit (kommer ikke på norsk ord) til den synske for noe den synske faktisk ikke visste. Dette gikk faktisk svært ofte igjen :D

De konfronterte selvsagt personene med det etterpå, viste klipp fra hva de selv hadde sakt, og hva den synske hadde sakt, og de kunne ikke forstå at de kunne ha latt seg lure på den måten...

  • Like 4
Skrevet

Jeg husker en gang da jeg hadde Fredrik, hesten. Vi bodde i Egersund og jeg ville gå en tur med ham langs havet. Siden spurte jeg om dyretolken kunne ha en "fri samtale". Det første Fredrik hadde sagt til henne var at han IKKE likte at jeg røykte mens vi gikk (Stemte, dog sluttet nå ;) ) og at han syntes jeg kunne nyte naturen istedenfor å knipse bilder hele tiden (stemte). Et eksempel på at vi (jeg) ble tatt på senga :D Og dyretolken hadde ingen mulighet til å vite noe om oss :) Et av mange eksempel. Tror en må oppleve det selv før en eventuelt klarer å tro helt eller delvis på det :)

Man må ikke være synsk for å forstå at noen røyker (VELDIG synlig) eller at noen tar mye bilder,noe som vel stemmer for en gigantdel av oss.

  • Like 3
Skrevet

Var ikke det Sissel Grana da?

Ser jeg slett ikke bort fra.

Jo, det var Sissel Grana. Det jeg synes var verst, var kanskje ikke det at hun ville overlate avgjørelsen om operasjon til bikkja sjøl, men det faktum at den var ekstremt overvektig, noe jeg antar ville være det første en tar tak i om bikkja har problemer med skjelett/hofter.

  • Like 1
Skrevet

Jo, det var Sissel Grana. Det jeg synes var verst, var kanskje ikke det at hun ville overlate avgjørelsen om operasjon til bikkja sjøl, men det faktum at den var ekstremt overvektig, noe jeg antar ville være det første en tar tak i om bikkja har problemer med skjelett/hofter.

Helt enig. Jeg ble rett og slett dårlig av det innslaget.

Skrevet

Jeg og samboer trenger ikke dyretokk vi, vi tolker dyrene selv, og får alltid et svar når vi spør en av kattene noe ;)

Slik var det her og da vi hadde katt.

"Er du glad i meg?" "Mjau"

"Er du sulten?" "Mjau"

"Kan du flytte deg?" "Mjau"

"Vil du ha kos?" "Mjau"

Mjau betyr ja :sleep:

  • Like 2
Skrevet

Slik var det her og da vi hadde katt.

"Er du glad i meg?" "Mjau"

"Er du sulten?" "Mjau"

"Kan du flytte deg?" "Mjau"

"Vil du ha kos?" "Mjau"

Mjau betyr ja :sleep:

Våre svarer ikke alltid, men vi vet alltid hva hun tenker!

"Vil ha mat, men orker ikke å flytte meg. Årh, nå går han idioten i veien frem til maten min *frese litt*. Shit, langt til sofaen, legger meg for å sove med maten jeg. Pappa, kan du kose på meg? Jeg legger meg her jeg da, så får dere bare leve med liten plass, jeg trenger plass å sove på!!"

  • Like 1
Skrevet

Det ER utrolig hva vi går på, joda. Men det som også er utrolig er hvor vanvittig dyktige folk blir på å lure andre. Så et program en gang (om mennesker riktignok) der folk fikk komme inn til en "tolk", tror de måtte ha med seg noen personlige gjenstander og han kikket i hånden deres i tillegg. En og en. Så gikk en og en ut igjen og måtte vente mens han skrev ned alt han hadde tolket og "lest" ut fra disse gjenstandene.

Til slutt fikk folk komme inn igjen og fikk utdelt hvert sitt ark med tolkingen. ALLE gråt og de var helt i ekstase, litt redd, veldig rørte. Det var helt utrolig hvordan folk reagerte, de ble virkelig truffet rett i hjertet.

... arkene var selvsagt helt like og skrevet før "tolkeren" hadde møtt de i det hele tatt.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...