Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg vet ærlig talt ikke hva hun tenker ift. flere kull @ . Men om hun har lyst til å "kaste bort" pengene ved å søke om kennelnavn for dette ene kullet så får hun jo bare gjøre det. Hele kullgreia er noe jeg i utgangspunktet ikke støtter fullt ut uansett, kennelnavn eller ei ;)

Selvfølgelig :) Jeg har ikke sakt noe om at det er bortkasta penger, jeg sier det ikke sier noe om seriøsitet om hun har kennelnavn eller ikke. Jeg mener at et kennelnavn for å ha ett kull uten at man kommer til å få flere ikke betyr noe fra eller til. Det gjør deg hverken mer eller mindre seriøs å ha kennelnavn. Men et kennelnavn gjør ting oversiktlig og andre vet hvor hundene kommer fra. Dette betyr ikke så veldig mye når det bare er snakk om ett kull, men er ganske greit når man begynner å bli oppdretter for flere kull. Da vet man hvor hundene kommer fra og har gjerne noen forventninger til oppdrettet ut i fra tidligere erfaringer med hvordan hunder denne oppdrettern ønsker og avler på.

Skrevet

Selvfølgelig :) Jeg har ikke sakt noe om at det er bortkasta penger, jeg sier det ikke sier noe om seriøsitet om hun har kennelnavn eller ikke. Jeg mener at et kennelnavn for å ha ett kull uten at man kommer til å få flere ikke betyr noe fra eller til. Det gjør deg hverken mer eller mindre seriøs å ha kennelnavn. Men et kennelnavn gjør ting oversiktlig og andre vet hvor hundene kommer fra. Dette betyr ikke så veldig mye når det bare er snakk om ett kull, men er ganske greit når man begynner å bli oppdretter for flere kull. Da vet man hvor hundene kommer fra og har gjerne noen forventninger til oppdrettet ut i fra tidligere erfaringer med hvordan hunder denne oppdrettern ønsker og avler på.

Neida, det med bortkastede penger var mine ord :)

Og jeg er helt enig med deg i at det er en fordel med kennelnavn hvis man har flere kull, det merker man jo raskt når man skal se etter hund selv. Men når det gjelder dette med seriøsitet så er jeg litt uenig; jeg synes det hele virker hakket mer gjennomtenkt når man har tatt seg bryet med å søke om kennelnavn. Det er jo ikke store jobben, men det viser at man har en viss interesse utover det å sette valper på tispa si. For opplyste folk som her på sonen så har nok detaljer som kennelnavn lite å si, fordi man vet nøyaktig hva man ser etter og kan skille mellom et bra og dårlig oppdrett i blinde, men for den vanlige mannen i gata så tror jeg at kennelnavn kan bidra til å gi (hvertfall et inntrykk av) økt seriøsitet. Men at det er et kvalitetsstempel kan vi vel være enige om at det ikke er.

Tenk om det hadde vært sånn at for å få ha et kennelnavn så måtte man innfri de samme kravene som når man skal føre opp et kull hos kennelklubben? Det hadde kanskje gjort det enda lettere å sile ut de useriøse..

Skrevet

Sidespørsmål: Kan man stille i oppdretterklasse uten kennelnavn? Mor + 3-4 avkom?

Ja, man må IKKE ha kennelnavn for å avle, få registrert valper, stille i oppdretterklasse eller noe sånt. Så lenge avlstispa er registrert i NKK, samt alle avkom, er det bare å stille. Som @ skriver, så er en jo oppdretter likefullt om en har kennelnavn eller ikke, så lenge en lager valper. :)

Skrevet

OK. Dette gjelder for Storm og hans søsken + mamma i Finland; hun har gått oppdretterskole og har søkt om kennelnavn men det er ikke gått gjennom enda. På trippelen i Finland neste måned hadde vi hatt lyst til å stille oppdretter siden omtrent hele familien kommer men hun trodde ikke hun fikk lov siden det står i påmeldingspapirene at det må stå et kennelnavn.

Skrevet

OK. Dette gjelder for Storm og hans søsken + mamma i Finland; hun har gått oppdretterskole og har søkt om kennelnavn men det er ikke gått gjennom enda. På trippelen i Finland neste måned hadde vi hatt lyst til å stille oppdretter siden omtrent hele familien kommer men hun trodde ikke hun fikk lov siden det står i påmeldingspapirene at det må stå et kennelnavn.

Jeg gjetter hun kan stille avlsklasse, med mor og 4 avkom. Oppdretterklasse gjetter jeg er for kun registrerte kenneler...

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hvis du leser all informasjonen på lenken jeg ga deg, så står svaret på dette der også ;)

Det der er ikke lov slik navnereglene til NKK er, men det kan jo være saksbehandler glapp.

Det er for det første ikke lov til å bruke apostrof på den måten, fordi det ikke skal få se ut som et kennelnavn.

Det er for det andre ikke lov at valpene i et kull deler mer enn to bokstaver, om oppdretter ikke har kennelnavn. Altså kunne dere for eksempel kalt alle valpene ZS Etellerannet, ZS Noe annet, ZS Det Tredje Alternativet, også videre. Eller plassere Zelda eller Silverdust på forskjellige steder i navnet, men en kan også få nektet OF-navn, da de kan forveksles med kennelnavn som kobles til hundens navn med AV.

Hadde jeg registrert ditt kull da jeg jobbet på reg'en, hadde jeg returnert den kullregistreringen med beskjed om å finne nye navn ;)

Jeg husker jeg stusset litt på at det gikk igjennom, men jeg er selvfølgelig glad for det. Sjekket en gang til og ser at det ikke er apostrof i navnene :)

Skrevet

Selvfølgelig :) Jeg har ikke sakt noe om at det er bortkasta penger, jeg sier det ikke sier noe om seriøsitet om hun har kennelnavn eller ikke.

Tja, en som tar seg tid til å søke og gjøre seg flid istedenfor å parre nabo bikkja asap er i mine øyne mer seriøs :P

  • Like 1
Skrevet

Sidespørsmål: Kan man stille i oppdretterklasse uten kennelnavn? Mor + 3-4 avkom?

I Norge hadde det ikke vært noe som helst problem - jeg har hatt oppdretterklasse i ringen hvor halvparten ikke hadde kennelnavn og den andre halvparten hadde fått på senere kull. Altså, jeg var ringsekretær, ikke oppdretter.

I Norge må det dog være fire avkom, det er mulig reglene er annerledes i Finland. Og jeg vet ikke om en må melde på på forhånd i Finland, eller om en kan melde på på stedet som i Norge. Men alt dette får jo din oppdretter svar på ved å ta en telefon til FKK. Jeg vil tro at det er satt av plass for å skrive kennelnavnet, så det skal være lettere å skrive katalogen - det er jo plass til det når en melder på elektronisk i Norge også, men det betyr ikke at en må ha kennelnavn. På samme måte som at det i mange påmeldingsskjema er plass til å fylle inn titler, selv om ikke alle hunder har titler.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Neida, det med bortkastede penger var mine ord :)

Og jeg er helt enig med deg i at det er en fordel med kennelnavn hvis man har flere kull, det merker man jo raskt når man skal se etter hund selv. Men når det gjelder dette med seriøsitet så er jeg litt uenig; jeg synes det hele virker hakket mer gjennomtenkt når man har tatt seg bryet med å søke om kennelnavn. Det er jo ikke store jobben, men det viser at man har en viss interesse utover det å sette valper på tispa si. For opplyste folk som her på sonen så har nok detaljer som kennelnavn lite å si, fordi man vet nøyaktig hva man ser etter og kan skille mellom et bra og dårlig oppdrett i blinde, men for den vanlige mannen i gata så tror jeg at kennelnavn kan bidra til å gi (hvertfall et inntrykk av) økt seriøsitet. Men at det er et kvalitetsstempel kan vi vel være enige om at det ikke er.

Tenk om det hadde vært sånn at for å få ha et kennelnavn så måtte man innfri de samme kravene som når man skal føre opp et kull hos kennelklubben? Det hadde kanskje gjort det enda lettere å sile ut de useriøse..

Hadde det vært flere krav for å få kennelnavn, så kunne det blitt et kvalitetsstempel, men sånn det er nå så kan de med kennelnavn være seriøse og de kan være useriøse. Det samme kan de uten. Det inntrykket av seriøsitet er jo falsk. Men at mange får det inntrykket har du nok rett i. Det finnes blonde småjenter som skal parre chiahuahuaen de får når de flytter hjemmenfra med venninda sin som har kennelnavn og det finnes erfarene oppdrettere som er nøye med arbeidskrav, helse og gemytt som har kennelnavn. Noen med kennelnavn er ærlige og forteller om alt ved avlsdyrene. Noen med kennelnavn juger og skjuler sykdommer og gemyttproblemer. Noen uten kennelnavn har sluppet hunden sin sammen med naboens som tilfeldigvis har en hund av samme rase og noen uten kennelnavn har årelang erfaring og en ekstremt bra tispe de mener bør få føre genene sine videre og gjør et nøye arbeid med å finne en passende hannhund, selv om de ikke har noen plan om å drive mer oppdrett enn det og derfor ikke får seg kennelnavn.

Tja, en som tar seg tid til å søke og gjøre seg flid istedenfor å parre nabo bikkja asap er i mine øyne mer seriøs :P

Men hvorfor er det mer seriøst? Man trenger ikke å bare ta en tilfeldig hannhund og drite i helse bare for at man ikke har kennelnavn.

Skrevet

I Norge hadde det ikke vært noe som helst problem - jeg har hatt oppdretterklasse i ringen hvor halvparten ikke hadde kennelnavn og den andre halvparten hadde fått på senere kull. Altså, jeg var ringsekretær, ikke oppdretter.

I Norge må det dog være fire avkom, det er mulig reglene er annerledes i Finland. Og jeg vet ikke om en må melde på på forhånd i Finland, eller om en kan melde på på stedet som i Norge. Men alt dette får jo din oppdretter svar på ved å ta en telefon til FKK. Jeg vil tro at det er satt av plass for å skrive kennelnavnet, så det skal være lettere å skrive katalogen - det er jo plass til det når en melder på elektronisk i Norge også, men det betyr ikke at en må ha kennelnavn. På samme måte som at det i mange påmeldingsskjema er plass til å fylle inn titler, selv om ikke alle hunder har titler.

Når jeg stilte i Finland i sommer så sto oppdretterklassene i katalogen, dvs de var påmeldt på forhånd. Om man har mulighet til å melde på på stedet i tillegg vet jeg ikke.

Skrevet

Når jeg stilte i Finland i sommer så sto oppdretterklassene i katalogen, dvs de var påmeldt på forhånd. Om man har mulighet til å melde på på stedet i tillegg vet jeg ikke.

I Danmark også er oppdretterklassene påmeldt på forhånd. Alle de påmeldte hundene fra en oppdretter er oppført på listen og så kan eventuelt oppdretter velge ut de h*n vil ha med. Når jeg ser i katalogen fra dansk vinner nå så er det ingen som ikke har kennelnavn i alle fall..

Feks. slik:

Elisabeth Olsen, Tangetoppens kennel, Mops

kat.nr og reg.nr T's Jingle Bell Casino

kat.nr og reg.nr T's Wild Guess

kat.nr og reg.nr T's Kilkenny

kat.nr og reg.nr T's Keep Me In Mind

kat.nr og reg.nr T's In The Name Of Love

kat.nr og reg.nr T's Dancing Darlene

kat.nr og reg nr T's Sunny Copacabana

etc etc...

Skrevet

Og det er ikke et andre-alternativ på søknaden som er kicket inn i stedet for?

Nei, det var det det ikke var. Så snedig hele greia!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...