Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasekatt entusiaster


Chako
 Share

Recommended Posts

Jeg har drevet oppdrett av Sokoke og Bengal. Startet i en NRR/FIFe tilknyttet klubb, sluttet i TICA (annet forbund). Litt rart å ikke ha katt lenger, men også litt fint akkurat nå. Slettes ikke umulig at det blir en katt igjen engang i fremtiden. Og da blir det mest sansynlig en Bengal.

Jeg har fortsatt kontakt med flere Bengal oppdrettere, de har blitt et sted mellom bekjente og venner gjennom mange år med felles hobby og nogenlunde likt syn på rasen. Flere av disse er heller ikke aktive oppdrettere lenger, men noen er.

Kunnskapen min om katter, oppdrett, antatomi, sykdommer, andre raser osv har selvsagt ikke forsvunnet med at jeg ikke selv er aktiv oppdretter og utstiller lenger. Interessen er ikke like stor, men jeg følger da litt med. Spesielt rundt de "kattevennene" jeg har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror forresten at jeg følger deg på Instagram.. Tigris er skikkelig fin, og datteren Gabriella er også vakker Lille Gabriella ca 13 uker gammel på bildet.

Maine Coon Har et lite oppdrett. Registrert i to forskjellige forbund (FIFé og TICA), sitter som leder i den norske raseklubben, hatt to kull, hovedfokus på å kombinere kjente showlinjer med mer uk

Vi har en herlig bengalpus ved navn Zelda. Vi har henne på helfòr, så etterhvert blir det små Zeldakopier å oppdrive.

Posted Images

Huff, hybrider syns jeg ikke noe om, spesielt Savannah, måten den rasen blir skapt på er så grusom og egoistisk som det går an.

Jeg har jo huskatt nå, men han er innekatt og har - etter hva jeg erfarer vært veldig heldig med at han er tilfreds med det, han vil ikke noe mer enn å ligge på pute på trappa i solsteik han.

Men neste pus blir å være Norsk Skogkatt, Maine Coon eller Ragdoll. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg, så jeg følger med på diverse oppdrettere av alle tre rasene og rullerer veldig mellom å skulle ha en av de tre, hehe. Men ny katt blir det ikke før Mikkel synger på siste vers og som 4 åring så får jeg håpe det blir veldig mange år til enda.

Maine Coon og Skogkatta så er jeg veldig glad i brun tabby, sølv tabby, rød tabby, creme, blå med hvitt (favoritten) sort med hvitt har jeg ikke likt, til jeg fikk se bilder av Filur, jeg har ikke sett noen vakrere katt verken før eller siden, dessverre døde eieren for en tid tilbake og jeg vet ikke hvor han er nå lengre.

Ragdoll skal ha hvit bliss og sjokolade eller brun maske, husker jo aldri hva de heter de forskjellige der. Hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en Abyssiner gutt.

blogg3_zpsd7d8e14c.jpg

bloggdios1.jpg

Skal jeg ha flere rasekatter, skal det være en Devon Rex. Tror jeg. Med mindre jeg forelsker meg i et individ av en helt annen rase (for det skjer rett som det er). De andre jeg har, er husatter. Har stilt ut både Aby'en og huskattene :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nylig hentet hjem denne nydelige frøkenen :wub: Hun har vært her en liten uke og jeg er totalt forelsket men kjenner jeg er rimelig redd for henne siden hun aldri har vært ute i det fri så frykten min har vært at hun skal komme meg ut og stikke av. Nå har hun klart å komme meg ut 2 ganger når vi har holdt på å flytte møbler inn i nye huset og hver gang har hun vært lykkelig og glad i skogen bak huset vårt før hun har kommet hjem igjen etter et par timer. Etter de episodene tenkte jeg som så at det kanskje ikke var så farlig likevell at hun fikk gå ut litt av og til. Oppdrettern var redd hun ikke ville klare seg ute. Hva tenker dere? Hun er 3år gammel. I dag har hun vært ute i mange timer og jeg har sett henne rundt huset flere ganger så hun går tydeligvis ikke langt og kommer inn etter hvert. Jeg kommer nok aldri til å slippe henne ut i stygt vær, når jeg ikkr er hjemme eller sent på kvelde. Ønsker bare at hun kan få være uten noen timer i fint vær på dagtid når jeg er hjemme en gang av og til siden det ser ut som om hun storkoser seg.

Så lurer jeg også på en ting. Vi har en hannkatt fra før av(kastrert og hun skal steriliseres) og han er veldig glad i kos han også men hun her slikker oss på hendene støtt og stadig. Hva kommer det av og er det "normal" oppførsel? Gjør meg ingenting at hun gjør det men har lurt på hvorfor og om det er normalt. Jeg har aldri vært et kattemenneske og ellers aldri hatt interessen for katt. Mine foreldre hadde katt men den var stort sett ute. Interessen kom vell først da jeg ble sammen med min samboer og han hadde katt. Den fikk kattunger og selvsagt måtte dyremennesket meg ha en av de. Så har jeg sett nye på hellig birma og synes de er så nydelige så når jeg tok kontakt med ei jeg kjenner som er oppretter for å vite litt mer om rasen så ble jeg plutselig tilbydt denne katten og vips noen mnd senere var kattungene hennes født, fylt 12 uker og leveringsklar og da kom hun i hus. :wub:

post-2805-0-59428300-1398901823_thumb.jp

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 weeks later...

Jeg har to katter, en huskatt og en hellig birma. Begge to har katteluke og går fritt inn og ut etter eget ønske. Birmaen er en skikkelig utekatt, han blir frustrert og rastløs når han ikke kan være ute, men han holder seg i nabolaget. Kunne tenkt meg kattegård til kattene, men birmaen takler ikke å være innestengt, så det får bli den dagen han går bort.... Jeg er veldig fasinert av mange katteraser, men ved neste kattekjøp vil det sannsynlig stå mellom LaPerm og Britisk korthår.... Men det blir maaaange år til :) Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 3 weeks later...

Huseierene våre har en hellig birma. Herregud. Hun er som en myk ballong med vann som bare er snill og god :wub: Jeg har aldri kjent en eneste klo i meg mens jeg har koset med den katten, og ingen biting!! Reneste motsetningen mot katta til tanta mi som virkelig er the devil reincarnated :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Birmapuser er jo kjente for å være milde i gemyttet... min birma er litt rampete til tider da, men veeeeldig kosete og han følger etter meg hele tiden.... vasker jeg klær, stikker han hodet inn i vaskemaskina å må undersøke, lager jeg mat ligger han på gulvet rett bak meg slik at jeg tråkker på han, går jeg ned ei trapp går han rett foran meg eller mellom beina mine, slik at jeg nesten snubler i han, når vi spiser sitter han ved siden av bordet og ser på, eller så sitter han på en stol ved siden av meg.... skikkelig suuuuuper sosial og vil helst være med meg overalt.... Og veeeeeldig skravlete...skulle tro han var siameser slik som han skravler :) Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

297247_2391296828203_1922656_n.jpg
Dette må være den flotteste main coonen jeg har sett :wub: Har veldig lyst på main coon som neste katt, men pelsstellet skremmer meg litt, er så mange som sier at de floker veldig lett.... men de er utrolig flotte :wub: Hvis det blir main coon på meg, skal det være av denne typen, de som har dette typiske main coon utseendet...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dette må være den flotteste main coonen jeg har sett :wub: Har veldig lyst på main coon som neste katt, men pelsstellet skremmer meg litt, er så mange som sier at de floker veldig lett.... men de er utrolig flotte :wub: Hvis det blir main coon på meg, skal det være av denne typen, de som har dette typiske main coon utseendet...

Maine Coon floker veldig lite, det er LANGT mindre pelsstell på en Maine Coon enn en skogkatt, perser eller en vanlig langhåret huskatt.

Blå pels floker mest/lettest, men min trengte bare å blir gredd bak øra og bak i rompa sånn en gang i måneden. Andre jeg kjenner med MC har bruntabby og de floker ikke i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det veldig lite pelsstell på skogkatten og, så lenge den har pelskvaliteten den skal ha. Jeg har seks stykker, og jeg bruker ikke opp fingrene på en hånd når jeg skal telle hvor mange ganger de børstes ila et år, om man ser bort fra utstillingsstellet. De to brunmønstrede jeg har, trenger egentlig ikke børstes i det hele tatt, for de har en super dekkpels, mens behovet er litt større på de to sølvkattene med finere strå

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maine coon skal ha en superenkel pels. Alle mine har pelser som aldri floker seg og som ikke krever noe som helst pelsstell. Men dessverre er det ikke til å stikke under en stol at det har de siste årene blitt veldig mye dårlig avl. Og det er stadig nye tilfeller av katter med grusomme pelser som må barberes ned flere ganger i året pga floker. Men så lenge man gjør en god jobb i søket på sin katt, sjekker opp linjene osv, så skal det ikke være noe problem å få en lettstelt katt. Majoriteten har nok fremdeles enkelt pelsstell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååhhhh herlighet det høres deilig ut med katt med lite pelsstell.... er ikke bare bare å stelle en katt med egne meninger!

Birmaen min har grusom pels, den lager nye floker fra dag til dag.... han liker ikke å bli børstet heller, så jeg børster det jeg får lov tl og så klipper/barberer jeg floker.... i går tok jeg ett par floker under "armene" og idag må jeg få tatt en bak på rompa...lettere sakt enn gjort, han er meeeget var på bakparten sin.....

Neste katt skal ha lettstelt pels!

Korthårskatta mi børster jeg bare i røytesesongen, men hun legger jo de korte små hårene overalt.... langhårskatta legger igjen dotter jeg bare plukker opp, mens korthårskatta legger fra seg et tynt lag pels som må støvsuges....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før du legger din elsk på savannah, anbefaler jeg deg å lese litt om hvordan denne rasen skapes, den grusomme sjebnen til mange av avlskattene... er hjerteskjærende rett og slett.... jeg kan ikke forstå at folk støtter opp om hybrid avling, både det med å ta villkatter fra naturen kun for å parre de med tamkatter, og de tamkattene som risikerer å bli alvorlig skadet eller drept under selve parringa, tenk den størrelsesforskjellen det er på en serval hann som skal parre seg med ei tamkatt...det er vel omtrent samme størrelsesforskjell som på ei tamkatt og en gaupe, for ikke snakke om at kattungene er født premature, mange kattunger er dødfødte eller dør rett etter de er født og mange kattemødre må gjennom keisersnitt for å få ut ungene... huff...alt ved savannah avlen er bare trist, mange mange lidelser, både tamkattene og servalkattene, bare for at menneskene skal få en stor katt med kult mønster.... >_> Bengal er forøvrig også hybrid, altså villkatt parret med tamkatt...en stygg industri i mine øyne.... men det er min personlige mening....
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har både orientaler og maine coon. Hærlige begge to :) orientaleren prater masse. Maine coonen prater også en god del. Maine coonen er blåtabby. Masse pelsstell på den fargen. Orientaleren er stålblå. Ingen pelsstell med ham :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vesla mi er ikke så liten lenger, hun blir 10 måneder i juli. Det er veldig interessant å se alle kattungetrekkene falle bort, og hvordan hun blir mer voksen mentalt også. Jeg er veldig spent på hvor stor hun blir med tiden. Veier nå 3,8 kg(fertil).

10307211_10152271942922861_7075641741482

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...