Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror forresten at jeg følger deg på Instagram.. Tigris er skikkelig fin, og datteren Gabriella er også vakker Lille Gabriella ca 13 uker gammel på bildet.

Maine Coon Har et lite oppdrett. Registrert i to forskjellige forbund (FIFé og TICA), sitter som leder i den norske raseklubben, hatt to kull, hovedfokus på å kombinere kjente showlinjer med mer uk

Vi har en herlig bengalpus ved navn Zelda. Vi har henne på helfòr, så etterhvert blir det små Zeldakopier å oppdrive.

Posted Images

Skrevet

Jeg har lyst på Ocicat, Savannah, Abyssiner og Ragdoll :wub: Ragdoll og Ocicat er de som virker mest kompatible med meg og hva jeg vil ha i en katt, selv om de er ganske forskjellige. Også er de fiiine :wub:

Edit: SE PÅ DET HER DA! :wub::frantics:

d451ee16-5e0c-472a-9b17-4902b02029a93.jp

  • Like 5
Skrevet

Noen som kjenner godt til orientalsk korthår og har lyst å fortelle litt om de?

Ikke sett de før jeg så i denne tråden, men syns de så nydelige og litt rare ut! Hvordan er gemyttet og helsen f.eks? :)

Skrevet

Noen som kjenner godt til orientalsk korthår og har lyst å fortelle litt om de?

Ikke sett de før jeg så i denne tråden, men syns de så nydelige og litt rare ut! Hvordan er gemyttet og helsen f.eks? :)

Sikkert andre som kan svare bedre enn meg her, men jeg kan vel si litt av det lille jeg vet.

Adferdsmessig er det veldig aktive katter med mye lyd i. De prater dagen lang, med en kraftig, nesten litt hes og særegen mjauelyd. På utstilling hører man hvor de orientalske rasene er. Men generelt sett, det er mye katt og de er kjempesosiale og "med". Kule, men krevende. Du skal vite litt hva du går til.

Helsetilstanden vet jeg ikke hvordan er nå. Før var sjeling et vanlig problem, men jeg har inntrykk av at det har blitt bedre.

Men sim sagt, her kan nok andre svare deg bedre enn meg :)

Skrevet

Det er vel også flere hundeeiere som er OBS på helseplager enn det er katteeiere som er OBS på det. Pga kattens natur, pun intended. Ergo store mørketall?

Jeg vet at i Skogkattmiljøet finnes det mange som ikke tar et virus (som jeg ikke vet hvordan man skriver) alvorlig. Det sitter i munnen på katten. Katten kan være kronisk bærer av sykdommen, men selv helt frisk. Når en slik katt kommer i kontakt med andre katter ville alle disse bli svært syke og hvis de ikke blir behandlet dø. Jeg vet om en voksen hannkatt som ble smittet av en kronisk bærer, var døden nær og har måtte trekke alle sine tenner i ettertid. Han overlede så vidt, og blir ofte brukt av behandlende veterinær på foredrag osv fordi det er et så spesielt tilfelle at en katt overlever når de har blitt så syke som han var. Vet også om noe som heter GSD4 som finnes på Skogkatten. Det er blitt gjort noe med i miljøet, det har blitt testet og individer som er bærere tatt ut av avl. Jeg tror at uansett katt eller hund så lever man med de hver dag, og man lærer seg til å se små, små tegn på at noe kanskje ikke er normalt. Det er jo uansett forskjell fra individ til individ hvor mye smerte de viser.

Min AH viser omtrent null smerte selv om han har hatt smerter som har ført til kiropraktisk behandling og smertestillende, men fordi jeg kjenner ham svært godt har jeg kunne sett at noe har vært galt.

Skrevet

Noen som kjenner godt til orientalsk korthår og har lyst å fortelle litt om de?

Ikke sett de før jeg så i denne tråden, men syns de så nydelige og litt rare ut! Hvordan er gemyttet og helsen f.eks? :)

De renrasede eg har hatt med å gjøre har ikke blitt så gamle. Ene ble vel 7-8 og den andre ca 9. Begge fikk luftveisinfeksjon, og medisinene klarte ikke å ta knekken på den. Utenom det var de friske, og har inntrykk av at de fleste har bra helse. Har selv en orientalerblanding som blir 12 år i desember. Pratsom pus, veldig glad i mannfolk og varme. Mye personlighet :) Det er som med hunder, du finner variasjoner innen rasen, så noen er sosiale med alle mennesker, og noen er mer enmannspus. Her står litt om rasen.

Skrevet

Kan noen fortelle litt om den Norske Skogskatten?

For det første heter det Norsk Skogkatt, ikke Skogskatt(det er en huskatt/skogkattmix). Skogkatten er en semilanghåret katt, og vår nasjonal rase. En veldig trivelig katterase. Sosiale katter, men også selvstendige. Ikke møtt noen med dårlig gemytt ennå. Jeg har falt veldig for rasen, og kunne ikke tenkt meg noen annen! Mitt første møte med ei hunnkatt var samme dagen som hun fødte et kull med fem små. Jeg var med på fødselen, og hun hadde ingen problemer med at jeg drev med de små enda hun ikke kjente meg. De krever heller ikke all verden med pelsstell tross mye pels når de har fullpels. Krever litt mer børsting når de er kastrater enn fertile. Går godt overens med barn, andre katter og hunder.

  • Like 1
Skrevet

Kjenner på meg at det muliggens blir Maine Coon - katt her en gang. De passer greit til å være innekatter, ikke sant? Jeg hater utekatter som ikke bor på bondegård, for meg er det 100% utelukket å ha utekatt. I tillegg er det faktisk skiltet her i Sverige at hunder OG katter skal holdes i bånd utendørs… :)

Er de ok-ish ifht biting og slikt? Jeg er rimelig traumatisert av den Britiske Korthåren til familien… Han er helt ustabil og hvis man bærer han kan han f.eks plutselig sette tennene i halsen på deg. Lekent, selvfølgelig, men hva f*** :P Trenger ei katt jeg kan stole på :aww:

Skrevet

Er det slik at Sibirkattene er den mest "allergivennlige" rasen? Pga av at de har mindre slike proteiner i spyttet? Det er vel ikke noen katter som kan regnes som helt allergivennlige, er det?

Skrevet

Kjenner på meg at det muliggens blir Maine Coon - katt her en gang. De passer greit til å være innekatter, ikke sant? Jeg hater utekatter som ikke bor på bondegård, for meg er det 100% utelukket å ha utekatt. I tillegg er det faktisk skiltet her i Sverige at hunder OG katter skal holdes i bånd utendørs… :)

Er de ok-ish ifht biting og slikt? Jeg er rimelig traumatisert av den Britiske Korthåren til familien… Han er helt ustabil og hvis man bærer han kan han f.eks plutselig sette tennene i halsen på deg. Lekent, selvfølgelig, men hva f*** :P Trenger ei katt jeg kan stole på :aww:

Maine Coon er utmerkede innekatter. Funker fint som utekatter og, og for det meste holder de seg veldig i nærheten, og har ikke det store utforskerbehovet. Viktigst av alt er å være med menneskene sine. Mine er innekatter med en inngjæret uteplass de har mer eller mindre fri tilgang til. De liker å være ute der så lenge været er pent og temperaturen behagelig, ellers er de bare inne. Helst sitter de i vinduskarmen og skuer utover kattegården :P

Gemyttet til rasen SKAL være supert. Biting er ikke supert, og sett med mine øyne helt uaktuell oppførsel. Jeg tror egentlig ikke jeg har hørt om noen katter av rasen som biter som vane, leking eller ei. De skal være, og er også stort sett alltid veldig stabile i gemyttet. Unntak finnes selvfølgelig, men de aller fleste er gode i gemyttet og det skal veldig mye til for å "vippe av pinnen". De er kjent under kallenavnet "den milde kjempen", og det stemmer. Veldig snille katter som man kan egentlig gjøre hva som helst med.

Men som på alle andre populære raser, uansett art, vær nøye med å finne en oppdretter som setter ordentlige krav til avlskattene sine :)

Skrevet

Kjenner på meg at det muliggens blir Maine Coon - katt her en gang. De passer greit til å være innekatter, ikke sant? Jeg hater utekatter som ikke bor på bondegård, for meg er det 100% utelukket å ha utekatt. I tillegg er det faktisk skiltet her i Sverige at hunder OG katter skal holdes i bånd utendørs… :)

Er de ok-ish ifht biting og slikt? Jeg er rimelig traumatisert av den Britiske Korthåren til familien… Han er helt ustabil og hvis man bærer han kan han f.eks plutselig sette tennene i halsen på deg. Lekent, selvfølgelig, men hva f*** :P Trenger ei katt jeg kan stole på :aww:

Tenker med engang at den Briten kommer fra et oppdrett hvor det ikke er satt skikkelig krav til avl eller at den ikke har blitt håndtert på en skikkelig måte. Merker stoor forskjell fra rasekatt(NFO) og huskatt. Det merkes når man legger litt mer i oppdrettet og kattene blir håndtert og oppdratt skikkelig :)

Skrevet

Tenker med engang at den Briten kommer fra et oppdrett hvor det ikke er satt skikkelig krav til avl eller at den ikke har blitt håndtert på en skikkelig måte. Merker stoor forskjell fra rasekatt(NFO) og huskatt. Det merkes når man legger litt mer i oppdrettet og kattene blir håndtert og oppdratt skikkelig :)

Nja, jeg tror nok han er fra OK oppdrett, bare familien som ikke tør å irettesette han overhodet. De har aldri hatt katt før. Og han får lov til alt. F.eks sove på soverommet. De nekter å lukke døra, for da majuer han så. Så han ligger på soverommet, og klorer alle kroppsdeler som ligger utenfor dyna, biter i tær etc… Fri oppdragelse, tro meg jeg har prøvd å si i fra :aww: De blir bare sure også blir det krangel :lol: "han vokser det av seg". 1,5 år and going strong gitt. Og vinduet kan de jo ikke ha åpent på soverommet, for da kan han jo stikke av. Fatter ikke at de takler det på sommern, hadde pælma enten katta eller meg selv ut fra det huset på 1-2-3 :P "It's me or the cat!!" :lol:

Skrevet

Ja, Tigris skulle egentlig på date med Maane, men hun likte han ikke :( Så da hun kom hjem fra kjærlighetsferie klarte hun på mystisk vis å snike seg ut og finne seg en rød bastardkjæreste. Ble pene barn, men ikke helt planlagt at de ikke skulle være rene skogkatter ;) Ja. Christin er veldig hyggelig :)

Her er ett bilde jeg tok idag av to flotte Tigris avkom. To jenter - (N)Tigersmilets Gabriella Tigrisdatter og (N)Tigersmilets Gyda Tigrisdatter. De er snart fem måneder gamle :)

1450089_10151789527027861_363853341_n.jp

  • Like 3
Skrevet

Nja, jeg tror nok han er fra OK oppdrett, bare familien som ikke tør å irettesette han overhodet. De har aldri hatt katt før. Og han får lov til alt. F.eks sove på soverommet. De nekter å lukke døra, for da majuer han så. Så han ligger på soverommet, og klorer alle kroppsdeler som ligger utenfor dyna, biter i tær etc… Fri oppdragelse, tro meg jeg har prøvd å si i fra :aww: De blir bare sure også blir det krangel :lol: "han vokser det av seg". 1,5 år and going strong gitt. Og vinduet kan de jo ikke ha åpent på soverommet, for da kan han jo stikke av. Fatter ikke at de takler det på sommern, hadde pælma enten katta eller meg selv ut fra det huset på 1-2-3 :P "It's me or the cat!" :lol:

Ja, ok. Kanskje litt begge deler da :P Er jo greit med noen grenser, blir som regel litt bedre da :)

Guest Gråtass
Skrevet

Tenker med engang at den Briten kommer fra et oppdrett hvor det ikke er satt skikkelig krav til avl eller at den ikke har blitt håndtert på en skikkelig måte. Merker stoor forskjell fra rasekatt(NFO) og huskatt. Det merkes når man legger litt mer i oppdrettet og kattene blir håndtert og oppdratt skikkelig :)

Det syns jeg var en underlig generalisering. Min erfaring er nemlig helt motsatt: rasekattene jeg har møtt, har vært avskyelig bortskjemte og uoppdragne, mens huskattene har vært svært håndterlige og greie.. Uten at jeg sier det nødvendigvis gjelder alle.
Skrevet

Usj! Ganske fri oppdragelse her også, går på bord osv, men de biter da vitterlig ikke! Har prøvd å prøvesmake litt, men da skal du ha noe som lukter goooooodt på fingeren din altså og samtidig omtrent stappe den opp i tryne på henne! Og det er kun hunkatten som prøver på det, og hun gir seg med en gang hun får beskjed om å slutte :P

Skrevet

Det syns jeg var en underlig generalisering. Min erfaring er nemlig helt motsatt: rasekattene jeg har møtt, har vært avskyelig bortskjemte og uoppdragne, mens huskattene har vært svært håndterlige og greie.. Uten at jeg sier det nødvendigvis gjelder alle.

Det varierer selvsagt, men det er min erfaring. Avhenger nok av hvilket hjem kattungene kommer fra, og hvordan de blir oppdratt i sine nye hjem.

Skrevet

@ Sibirkatten er mest allergivennlige ja :) Oppdretteren til Sibirhannen vår har allergisk datter, og hun reagerer ikke på sibbene i huset der :) Typen til andre søstra mi reagerer nok på sibbene. litt vanskelig å si, men det ser hvertfall sånn ut.

  • Like 1
Skrevet

Varierer sikkert litt fra rase til rase, men hovedgrunnen til at jeg har rasekatter er gemyttet. Så mye mer håndterlige, så mye mer menneskeorienterte og sosiale.

  • Like 2
Skrevet

@ Sibirkatten er mest allergivennlige ja :) Oppdretteren til Sibirhannen vår har allergisk datter, og hun reagerer ikke på sibbene i huset der :) Typen til andre søstra mi reagerer nok på sibbene. litt vanskelig å si, men det ser hvertfall sånn ut.

Takk :)

Skrevet

Jeg er veldig avstandsforelsket i siamesere og orientalsk korthår, det er nydelige katter :ahappy: Er det noen som kan fortelle litt om gemyttet på disse? Jeg har hørt at de kan være litt vel krevende, aktive og selskapssyke, men så er det liksom hva er krevende, aktiv og selskapssyk?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...