Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og baby


Fillerya
 Share

Recommended Posts

Sansa har blitt veldig opptatt av babyen. Det har hun ikke vært før. Nå som babyen har begynt å komme seg rundt på gulvet på egenhånd har interessen for babyen bare blitt større og større.

Hunden legger seg nesten alltid i nærheten av babyen om hun er på gulvet og det kan virke som om hunden oppmuntrer babyen til å krype bort til seg. Problemet er at sansa har begynt å slikke veldig mye på babyen når hun ligger på gulvet. hun går tett inntil og kommer med reale vaskerunder på hender hode og ansikt. Vi synes dette er litt voldsomt og litt ekkelt, særlig i ansiktet.

Kan vi bli for strenge med at dette ikke er lov? Vi vil jo ikke at Sansa skal forbinde noe negativt med babyen, men vi vil jo ikke at hun skal holde på med denne voldsomme rundsleikingen heller. Det ser ut som om både babyen og Sansa har glede av dette nye samspillet, men vi synes at hundetungen kan forbli i hundemunnen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er ikke kommet så langt som dere, men jeg har hele tiden vært veldig på at det er ok å være i nærheten av babyen så lenge de er forsiktige, blir de bråe så ryker de unna fort. Men om kasko begynner å skal vaske så avleder jeg bare - kjefter ikke, bare avbryter vennlig. Tenker at vi ikke kjefter i nærheten av baby med mindre det er krise, nettopp for at det skal være positivt. Gav det mening?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er ikke kommet så langt som dere, men jeg har hele tiden vært veldig på at det er ok å være i nærheten av babyen så lenge de er forsiktige, blir de bråe så ryker de unna fort. Men om kasko begynner å skal vaske så avleder jeg bare - kjefter ikke, bare avbryter vennlig. Tenker at vi ikke kjefter i nærheten av baby med mindre det er krise, nettopp for at det skal være positivt. Gav det mening?

Ja, men det er ikke så lett å avlede, for å vaske babyen er jo det beste som finnes plutselig! I dag løp hun bort til meg og fikk godbit før hun løp tilbake til babyen. Avleder jeg med leke blit hun så voldsom og kaster kongen på babyen eller slenger tauknuta på henne :P Babyen har på bare få dager blitt super! Men så har hun jo nettopp begynt å krype bortover i tydelig målrettet vei og ligger ikke lengre og bare kaver på gulvet uten mål og mening. Det virker som om Sansa responderer med den lille på et vis som hun ikke har gjort før. At det har blitt et samspill dem i mellom som tydelig går begge veier siden de stadig søker mot hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men det er ikke så lett å avlede, for å vaske babyen er jo det beste som finnes plutselig! I dag løp hun bort til meg og fikk godbit før hun løp tilbake til babyen. Avleder jeg med leke blit hun så voldsom og kaster kongen på babyen eller slenger tauknuta på henne :P Babyen har på bare få dager blitt super! Men så har hun jo nettopp begynt å krype bortover i tydelig målrettet vei og ligger ikke lengre og bare kaver på gulvet uten mål og mening. Det virker som om Sansa responderer med den lille på et vis som hun ikke har gjort før. At det har blitt et samspill dem i mellom som tydelig går begge veier siden de stadig søker mot hverandre.

:lol: Skjønner! Nei da vet jeg ikke, fortsett å avlede kanskje? Gi opp? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Monti er ikke sånn superinteressert i Tuva egentlig. Men Tipsy derimot kliner seg oppi henne ved alle anledninger. Veldig dumt, for da klarer jo Tuva å lugge til. Det er selvsagt ikke aktuelt, så her er løsningen å be Tipsy gå og legge seg et annet sted hver gang hun prøver å legge seg ved Tuva. Så får hun helle være med oss når jeg er på gulvet med de og kan passe på.

Montien derimot legger seg gjerne i nærheten han og, men 2-3 meter unna, så han fungerer også som en motivator i forhold til krabbing :lol: Hun er ikke så kjapp enda, så han flytter jeg greit på før hun rekker frem. :) Men ja, jeg passe rpå konstant. og ber henne vennlig men bestemt om å legge seg et annet sted. Tuva blir redd om jeg hever stemmen så det er ikke noe hyggelig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vel bakterier i hundemunnen mindre farlige for mennesker enn bakterier i menneskemunnen (du har større sjanse for å få en heftig infeksjon om du blir bitt av menneske enn av hund, og du har større sjanse for å bli sjuk om du kliner med menneske enn med hund), men ser jo at det kanskje kan bli litt heftig. :P

Prøve å si rolig NEI når hun blir for sleikete? Altså. Hvis bikkja hadde drivi sånn på MEG så hadde jeg jo sagt tydelig ifra at det ikke var greit. Og hunden hadde jo ikke vært mindre glad i meg likevel. Om bikkja hadde rundvaska katten og katten ikke likte det hadde jeg også sagt ifra at det ikke var ok uten at jeg hadde forventa at katten ble noe negativt for hunden likevel. Så kan ikke helt se at det skal være annerledes med baby? Så lenge hunden LIKER babyen, så tror jeg ikke du snur det veldig bare ved å "korrigere"/nekte atferd du ikke liker. Du hadde jo ikke latt bikkja hoppe på babyen heller, det er bare en annen atferd du ikke vil ha? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som Joshi jo :lol: Hun vil gjerne vaske inni munn, nese og ører på babyene. Jeg tenker ikke at det nødvendigvis er så ekkelt, men hun blir så intens, så jeg er redd de ikke skal få puste :lol: Så jeg plukker henne opp og setter henne et annet sted. Hun går tilbake til baby for å slikke mer, jeg plukker henne vekk. Tenkte å satse på at det synker inn etterhvert :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Fyda sa jeg bare "kutt ut" om hun ble for intim. Jeg brydde meg ikke så mye om slikking så lenge det ikke ble en obsession, men noen ganger ble hun litt for nær for H, så da sa jeg bare slutt. Putle kan bli veldig leken og bumpete, da bare kaller jeg henne til meg. Hun har null lydighet. ( :lol: )

Her i huset er jeg glad i å la hund og barn få utvikle et mest mulig naturlig forhold seg i mellom. Her får de finne ut av hverandres grenser ved å prøve å feile litt. Jeg blander meg minst mulig. Men jeg skjønner godt at om hunden får oppheng på å sleike så ønsker du å avbryte, det er ikke positivt for noen egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Linux begynte på samme måten da L var i den alderen; plutselig var den der lille litt interessant, og han skulle slikke og fikse og ordne (og dytte borti med potene, og liksom se om han kunne velte henne)... Jeg har bare vennlig men bestemt sagt at han skal passe seg, og det har etterhvert blitt en innarbeidet "kommando" som jeg bruker stadig vekk, både når han blir for innpåsliten og voldsom (man skulle gjerne ha bumpa den der lille plagånden litt...) og nå L blir for innpåsliten og Linux ikke ser den der prosjektilen av et barn som hylende kommer for å overfalle han (jeg er litt redd for hans refleksreaksjoner hvis han plutselig har en etteråing over seg, så da har min refleksreaksjon blitt et helt rolig pass deg, så er han obs;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier bare strengt nei til Balrog han slikker for mye, tror ikke han forbinder babyen med noe negativt av den grunn. Sier bra når han slutter.
Men det skal sies at nå er det Johanne som er for innpåsliten på hundene , ikke omvendt. Hvis Balrog da "forsvarer" seg med slikke - attack så synte jeg det er helt greit, da fjerner jeg heller babyen. Syntes slikking er en fin måte å si fra om at hun er litt mye på :P

Edit: æsj rare bokstaver?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier bare strengt nei til Balrog han slikker for mye, tror ikke han forbinder babyen med noe negativt av den grunn. Sier bra når han slutter.

Men det skal sies at nå er det Johanne som er for innpåsliten på hundene , ikke omvendt. Hvis Balrog da "forsvarer" seg med slikke - attack så synte jeg det er helt greit, da fjerner jeg heller babyen. Syntes slikking er en fin måte å si fra om at hun er litt mye på :P

Edit: æsj rare bokstaver?

Jeg la merke til det nå som du nevnte det, at når Sansa legger seg inntil og Isabel begynner å dra for mye i pelsen så er det da Sansa blir mest pågående i slikkingen. Kanksje det er et slags forsvar? Men hvorfor legger hun seg der da?

Hun rundsleiker babyen om hun bare går forbi på gulvet også, men det er mer intenst når Sansa legger seg inntil. Men om Sansa ikke vil bli dratt så mye i pelsen og bli pella på, så trenger hun jo ikke legge seg ved babyen heller?

Om babyen er på fanget blir hun ikke lagt merke til, det er sjelden hun i det heletatt kommer bort til meg om jeg har babyen på fanget. Ligger babyen i vippestolen på gulvet, legger Sansa seg inntil og slikker ikke. Men baby på gulvet = stor stas og stormende jubel!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser veldig tydelig forskjell på Aiko (eller Sleiko som hun kalles i visse situasjoner :P ) når hun vasker fordi hun vil være nær og kjærlig, og når hun sleiker for å "avlede" et intenst barn eller voksne som skal kooose på måter hun synes blir litt mye. Når det blir litt mye shibalove i omløp, sier jeg bare rolig "ikke vaske" til henne og fjerner hender. At Sansa legger seg inntil betyr jo ikke at hun vil bli dratt i pelsen, og at hun slikker voldsomt for å "avlede" ungen synes jeg er helt naturlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser veldig tydelig forskjell på Aiko (eller Sleiko som hun kalles i visse situasjoner :P ) når hun vasker fordi hun vil være nær og kjærlig, og når hun sleiker for å "avlede" et intenst barn eller voksne som skal kooose på måter hun synes blir litt mye. Når det blir litt mye shibalove i omløp, sier jeg bare rolig "ikke vaske" til henne og fjerner hender. At Sansa legger seg inntil betyr jo ikke at hun vil bli dratt i pelsen, og at hun slikker voldsomt for å "avlede" ungen synes jeg er helt naturlig.

Det ligner på hvordan Isac reagerer ved kloklipp, napping og børsting - når det er ubehagelig kommer han helt oppi fjeset mitt for å slikke, samtidig som han logrer. En slags "heiii, kom igjen a, kutt ut, se jeg er jo så grei, ikke vær slem". Logisk forklaring på Sansas atferd, synes jeg! :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier bare strengt nei til Balrog han slikker for mye, tror ikke han forbinder babyen med noe negativt av den grunn. Sier bra når han slutter.

Men det skal sies at nå er det Johanne som er for innpåsliten på hundene , ikke omvendt. Hvis Balrog da "forsvarer" seg med slikke - attack så synte jeg det er helt greit, da fjerner jeg heller babyen. Syntes slikking er en fin måte å si fra om at hun er litt mye på :P

Edit: æsj rare bokstaver?

Akita begynner også med slikke-attack om E blir litt for mye. Veldig greit, for en svær rottistunge i ansiktet gjør at hun bare MÅ flytte seg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...