Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen som har tre hunder? Er det sånn at da kan to hunder være bestevenner og en hund alene? Eller er det sånn at hundene ieker sammen alle tre? Skjønner det er forskjell fra rase og rase og alder og hver enkelt hund er forskjellige. Men nå lurte jeg på hva dere mener om hundene deres? Er jo ingen fasitsvar siden ingen hunder er like heldigvis.

Lønner det seg å ha fire hunder? Da kan de leke to og to sammen og ingen blir "alene"? Noen som har sett forskjell i lek og samhold fra tre til fire hunder? Leker hundene da bedre i feks. skogen?

Jeg har lyst på tre eller fire hunder. Skal maks ha fire samtidig.

Skrevet

Vi har fire hunder og de leker litt innimellom, men stort sett ligger de i hver sin hundeseng og slapper av. Jeg har alltid hatt lyst på hunder som ligger sammen og deler kurv, men det er det svært skjeldent de gjør.

Så jeg tror det helt kommer an på individene man har. Ene av våre leker aldri, mens de andre leker litt. Ute på tur leker de aldri (jakthunder)

Skrevet

Vi har tre normalt. Bare to nå en stund. Men med de tre som bor her fast så er det to som er bestiser og en som blir utenfor inne, fordi han er litt sær og gutta er ikke så glade i hverandre inne. Ute er alle tre sammen.

Tre er smertegrensa mi hvertfall.

Skrevet

Vi har tre, det er null problem. :ahappy: enten er det yngste tispa og hannhunden som leker drakamp, mens eldste tispa ligger og slapper av, leker med oss, eller blander seg i de to andre og kjefter litt, eller så er det tispene som leker mens hannhunden ligger og slækker, eller koser med oss. Ute så herjer de alle sammen hvis de har lyst, eller bare to, eller bare en. Nå er jo dette en "løpe-rase", litt myndete i type lek og gemytt, så de eeelsker jo å løpe etter og jage hverandre, en foran med en leke og de andre etter for eksempel. Da er det ingen som er utenfor. :ahappy:

Men det kommer sikkert litt an på rase, individ og type lek også?

Jeg skal ikke ha flere enn tre med det første, det fungerer greit og er nok å holde styr på på tur, men har lyst på en fjerde en dag :ahappy:

Skrevet

Antall hunder og hvordan de går sammen kommer helt an på individ og kjemi. Det er ikke slik at dersom du har fire vil de "gå sammen" to og to for å leke, det kan like gjerne bli tre og en. Eller to og en og en. Eller fire.

Vi har to veldig forskjellige hunder (og jeg angrer litt på det), de ligger en sjelden gang inntil hverandre, og leker sammen av og til, men er like gjerne hver for seg. Når vi passer dachsen til svigerinna mi leker de to minste, mens den største vil ikke ha noe med henne å gjøre.

Skrevet

Jeg har tre. De er veldig like men med tre forskjellige personligheter. Yngst og mellomst er som knoll og tott,de er alltid i hælene på hverandre. Men det er nok eldst og yngst som er best "venner" allikevel. Mine tre passer godt sammen,alle herjer og løper som gale sammen ute,men grensa går på 3 for min del. Fordi det blir helt avsindige mengder hår og møkk inne. Og fordi det ikke er forsvarlig å gå alene med 4 på den størrelsen. Også har jeg alltid i bakhodet at den neste KAN bli den som overhodet ikke fungerer optimalt- Om man får en med spesielle behov som nr 4 så ender man fort opp med 4 som ikke får det de trenger..

Skrevet

Jeg har hatt både to, tre, fire og fem hunder i huset samtidig. Kun en gang har jeg opplevd et "radarpar", og det var to tisper som hadde en aldersforskjell på 4 år. En vorsteh og en pointer/ah. De lå alltid sammen, oppå hverandre omtrent. Der den ene var, fant jeg den andre. Alltid.

Skrevet

Jeg har to, for meg er det smertegrensen. De leker av og til sammen inne, alltid hvis jeg slipper dem løs ute. De ligger av og til tett sammen i sofaen og i senga mi om natta, men oftere ligger de hver for seg. Det er litt mer pes med to enn med en, vanskeligere å finne pass hvis man skal reise bort og en del sånne praktiske ting. Jeg har ikke bestemt meg om jeg skal skaffe meg en ny når det eldste ikke er her mer, det kunne vært greit å ha bare en en stund, men det er nå veldig hyggelig med to da, og jeg tror bestemt at de har glede av hverandre.

Skrevet (endret)

Har hatt 4, har nå 3. De ligger som regel alltid sammen å sover (oppå meg selvfølgelig :P ) men eldstemann har aldri vært noe særlig på lekinga så han var utenfor når vi hadde 4 og er det nå også. Men det er fordi han velger det selv :) Hender han blir med, og da er det mølje med alle 3 (alle 4 når vi hadde det)

Red: den ene vi ikke har nå og yngstemann var radarpar, de fant på hyss ammen hele tiden og måtte sove sammen. Det var ganske trist å se på at yngstemann leita etter den andre når hun forsvant :(

Endret av Stineogstaffene
Skrevet

Jeg har to, og for meg blir det for mye og for upraktisk med flere, tror jeg.

De skal ha pass av og til når vi reiser. Det er billigere med to enn med tre. Samt at de fleste hundepensjonater har rom for to sammen, men ikke tre av stor størrelse.

Når jeg går tur med to store, så synes jeg det er nok å forholde meg til. Frislipp i skogen, som jeg ofte bruker, er greit uansett hvor mange, så lenge alle går sammen. Men å gå med flere i bånd, da er det nok med to.

Vi har bil der to får nok plass i hvert sitt bur. Vi kan få plass til 3 bur også, men da går det veldig utover bagasjeplass.

De to jeg har går veldig godt sammen. Det tror jeg 3 også ville gjort, så akkurat det er ikke en begrensning.

For meg hadde det blitt altfor mye med 4 hunder. 3 er også for mye utfra praktiske ting.

Om jeg fikk nr 3, så hadde nok det også vært en Labrador. Da hadde de to hatt det mye gøy sammen, og det ville ikke vært problematisk for den 3 heller. Men for meg ville det nok blitt litt mye med 3 store hunder i alle hverdagssituasjoner, og at alle kanskje hadde hatt ulike behov.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...