Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg forbinder det mer med konsekvensforventning (ord?). Hunden gjør en handling; spiser fra søpla, henter noe på kjøkkenbenk, eier straffer (trenger ikke være vold), hunden forbinder da handlingen med straff og kroppsholdningen blir dempende for å slippe ubehaget av irettesettelse NÅR hunden ser eier. Eier forbindes med straffen.

Hunden min er god til å stjele fra kjøkkenbenken. Hvis jeg kommer gående inn på kjøkkenet mens hun gjør det, rett etter hun har gjort det og selv en god stund etterpå - selv uten å si noe, jeg går helt normalt - så løper hun under kjøkkenbordet. Hvis jeg ikke kommer inn gjør hun seg ferdig og kommer inn i stua som om ingen ting har skjedd.

Ergo er det min fysiske inntreden i situasjonen som skaper "skyld" (reaksjon), fordi det har vært slik at jeg har tatt henne i nakkeskinnet og ført henne vekk fra kjøkkenbenken et par 100gang.

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi ser en hund som demper og demper av alle krefter, mens tufsen av en eier presser seg på den me en "FY DEG " stemme som hunden kjenner fra før, og et skummelt kamera foran fjeset. Hvorfor lar han ik

Jeg mener at dette er en hund som reagerer på eiers kroppsspråk, skyldig eller ikke. Hører ofte folk si at hunden vet den hat gjort noe galt etc når den ser skyldig ut, vell, det er dempende signale

De fleste hundeeiere tror jeg av og til opplever ting som man ikke helt kan forklare. Mye kan selvsagt forklares med læring og erfaring. Men alt kan ikke alltid forklares i læringspsykologien. Selv

Skrevet

For at en hund skal vite at han har gjort noe som er galt, så må han ha moralforståelse.

Mener dere at hunder har moralforståelse?

MÅ den det? Den kan jo rett og slett vite at noe er galt etter tilsvarende handling tidligere. Det er jo slik barn oppdras også, og må små barn ha moralforsyåelse for å vite forskjell på rett og galt? Og hva er egentlig moralforståelse? Barn er ikke født med moral, det må faktisk læres. Hvorfor skal det være klin umulig for en hund å lære en viss form for moral? Jeg mener, etter 40 000 år som verdens eldste husdyr, er det så rart å tenke at evolusjonen har gjort sitt?
  • Like 1
Skrevet

MÅ den det? Den kan jo rett og slett vite at noe er galt etter tilsvarende handling tidligere. Det er jo slik barn oppdras også, og må små barn ha moralforsyåelse for å vite forskjell på rett og galt? Og hva er egentlig moralforståelse? Barn er ikke født med moral, det må faktisk læres. Hvorfor skal det være klin umulig for en hund å lære en viss form for moral? Jeg mener, etter 40 000 år som verdens eldste husdyr, er det så rart å tenke at evolusjonen har gjort sitt?

Jeg tror ikke evolusjonen har gjort slik at hunder har moralforståelse, nei. Ellers synes jeg kanger beskriver dette godt ovenfor.

Skrevet

Jeg tror ikke evolusjonen har gjort slik at hunder har moralforståelse, nei. Ellers synes jeg kanger beskriver dette godt ovenfor.

Kanger beskriver reaksjonsmønsteret til sin egen hund, ikke så veldig mye mer i grunn. Men mine spørsmål er fortsatt ikke besvart.
Skrevet

Kanger beskriver reaksjonsmønsteret til sin egen hund, ikke så veldig mye mer i grunn. Men mine spørsmål er fortsatt ikke besvart.

Kangerlussuaq gir en mulig forklaring på hunder som viser slik oppførsel som flere andre også har nevnt i tråden.

Hunder lærer av konsekvenser og erfaringer. Den vet ikke at det er galt å tygge på sofaputene, den vet bare at det fører til negative konsekvenser om den gjør det foran eier. E

Skrevet

Kangerlussuaq gir en mulig forklaring på hunder som viser slik oppførsel som flere andre også har nevnt i tråden.

Hunder lærer av konsekvenser og erfaringer. Den vet ikke at det er galt å tygge på sofaputene, den vet bare at det fører til negative konsekvenser om den gjør det foran eier. E

Har du lest de andre innleggene mine?
Guest Snusmumrikk
Skrevet

For at en hund skal vite at han har gjort noe som er galt, så må han ha moralforståelse.

Mener dere at hunder har moralforståelse?

Moral er i stor grad tillært. Hva som er rett, galt, god og ondt avhenger i stor grad av oppdragelse. Jeg tviler sterkt på at hunder har en tilsvarende moraloppfatning som oss. Men forståelse for rett og galt ut i fra oppdragelse har de jo selvfølgelig. Hvis ikke kunne de jo aldri lært at det er feil å bite folk eller hoppe på bordet og generalisere disse tingene. De vet at det er galt ut i fra deres oppdragelse. Akkurat som små barn lærer at det er feil å tegne på veggen (at det er galt å tegne på veggen er ikke moral). Jeg er helt sikker på at en hund kan koble sin handling med ødeleggelse av mors fineste briller med at å ødelegge ting er "galt" (igjen tidligere erfaring og oppdragelse) og fører til en lite blid eier selv mange timer etter handlingen ble utført. Hvis ikke hadde jo mine foreldres hund kommet og hilst lykkelig på dem når de kommer hjem den dagen hun har ødelagt noe også, som hun gjør 100% av de dagene hun ikke har gjort noe galt. Men å vite noe er galt og dermed gir en negativ konsekvens trenger ikke bety at de har moral og føler skyld som oss mennesker.

Men mennesker kan da også vite at noe er galt og regne med at det kommer en konsekvens, og dermed unnvike de som gir konsekvensen, uten å føle skyld?

Skrevet

Hva er skyldfølelse? Hvordan lærer du et barn å føle skyld? Du må fortelle barnet at å gjøre sånn og sånn er galt, ikke sant? Om barnet da gjør det likevel, og ikke får kjeft/konsekvenser så er det som regel bare morsomt å gjøre det. Om det får konsekvenser vet de til neste gang at det et dumt å gjøre det. For meg personlig ihvertfall så er skyldfølelse en blanding av anger, redsel for at det jeg har gjort skal oppdages og konsekvensene som da kommer, og tristhet/enda mer anger hvis det går negativt ut over noen andre. Og når det oppdages, en negativ forventning til konsekvensene..

Så hvorfor en hund da ikke føler skyld? Hvis den vet den har gjort noe som ikke er lov, og forventer negative konsekvenser av det? Den angrer kanskje ikke i den forstand, men, det er ikke alt jeg angrer på heller selv om jeg jeg føler skyld/skam. (Som å spise nugatti rett ut av boksen. Jeg ANGRER ikke men jeg håper ingen oppdager det så det blir negative konsekvenser. Og da føler jeg jo også skyld, jeg vet at det er galt men gjør det likevel) :P

  • Like 1
Skrevet

Mulig vi tolker ordet "galt" forskjellig. Mennesker synes det er moralsk galt å stjele, og har ulike filosofiske, psykologiske og sosiologiske argumenter for hvorfor det er galt. Hunden har ingenting av dette. Den har bare lurt at å stjele mat fører til negative konsekvenser og lar derfor være. Innlæringspsykologi, ikke moral. Derfor mener jeg det blir helt feil å snakke om at hunden vet den har gjort noe galt, og i hvert fall at den føler skyld.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Skrevet

Ja.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Da forstår jeg i grunnen ikke hvorfor du svarer meg som du gjør, da jeg har skrevet mye av det som tilsvarer Kanger sitt svar, tidligere.
Skrevet

Hm.. Jeg tror den vet at den har gjort noe GALT, at den har gjort noe vi ikke vil like. For meg er det å vite at du har gjort noe galt, å vite at det du har gjort vil føre til konsekvenser. Uansett om du angrer eller ikke så kan du fortsatt vite at det er galt gjort, at det vil føre til konsekvenser. Og du kan prøve å unngå konsekvensene av det du har gjort feil.

Jeg vet dog ikke om hunden føler SKYLD, nei. Jeg tror ikke de angrer på/er lei seg for det de har gjort.. Bare at de kan prøve å unngå konsekvensene av det de har gjort.

Et barn, eller en voksen for den del, vil heller ikke vite at noe er galt/feil før de blir lært det. Og deretter vet man at det man gjør et galt, dersom man gjør det. Og man kan prøve å unngå konsekvenser når den som bestemmer rett/galt, kommer.

Skrevet

Da forstår jeg i grunnen ikke hvorfor du svarer meg som du gjør, da jeg har skrevet mye av det som tilsvarer Kanger sitt svar, tidligere.

Det er sant. Jeg svarte deg slik jeg gjorde pga du skrev om en hund som VET den har gjort noe galt.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Skrevet

Det er sant. Jeg svarte deg slik jeg gjorde pga du skrev om en hund som VET den har gjort noe galt.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Ja og da tror jeg vi tolker "galt" svært ulikt.
Skrevet

Interessant tema :) Vet ikke helt hva jeg skal mene.

Men det ble nevnt at man må ha selvbevissthet for å kunne føle skyld, og kunne resonnere over ting. Kråkefugler er bevist selvbevisste(speiltesten), har evne til å tenke over ting, lage seg tanker for hvordan de vil gjøre ting før de gjør det, kalkulere og konkludere, og planlegge framtida. Mon tro om de kan føle slike avanserte følelser da?

Min hund vet også når han har gjort noe jeg blir sur for (kan være flere timer i forveien), og gir uttrykk for at han vet at det kan komme konsekvens, og det før jeg oppdager ugjerningen.

Hadde likt hvis han som filmet, hadde filmet samme hendelsen en dag, og det ikke var labradoren, men goldenen som hadde gjort noe galt for første gang! Og hvis labradoren var veldig careface da, da hadde jo det blitt bevist at de VET når de har gjort noe som får en konsekvens, og når de er uskyldige :P

Skrevet

Jeg har aldri sett noe tegn til skyldfølelse hos mine hunder.. Ikke før jeg kjefter.

Denne videoen er fantastisk morsom, men jeg tror ikke det er skyldfølelse her heller. Den "skyldige " er en lånehund, som sannsynligvis kjenner igjen situasjonen litt bedre enn de fastboende.

http://m.youtube.com/results?q=poodle%20who%20made%20this%20mess&oq=poodle%20w&gs_l=youtube-reduced.1.2.0l4.1156.11900.0.14081.12.10.0.2.2.0.2079.2537.4j1j9-1.6.0...0...1ac.1.23.youtube-reduced..4.8.2574.nRvpfH-_G90

Skrevet

Issi var hjemme alene og jeg kom tilbake,idet jeg kommer inn er hun rar.. Hun ligger paddeflat og hvor nærmere jeg kom boksen med yoghurt hun hadde stjele hvor mer flat og "skyldig" ble hun. Jeg har aldri tatt hun for sånt, men det lyser jo at det er galt. Har flere ganger hatt slike opplevelser med hun, at hun skammer seg veldig uten at jeg har sagt et ord.

  • Like 2
Skrevet

Jeg kan "lukte" i det jeg kommer inn døren om bikkjene mine har gjort noe hjemme eller ikke.

Eks når det viste seg at naboungene hadde hatt det kjempe gøy med å banke på vinduer, dører o.l. imens jeg var på jobb. (fikk vite av naboen senere på dagen da hun hadde oppdaget det). Ting var revet ned og det luktet stress i hele huset og dyrene så ganske "skyldig" ut. Men jeg vil tro det rett og slett var stress fra hunden sin side.

Så jeg "lukter" stress i huset og vil tro at innen jeg har kommet meg inn til de så har jeg endret min holdning i forventning til det ukjente som ventes innenfor neste dør. Enten det nå er en hund som har vært dårlig i magen, krise på gang eller styra med naboungene.

Jeg vil tro mange ubevist kjenner at det har skjedd noe i huset i det de kommer inn døren også.

Skrevet

De fleste hundeeiere tror jeg av og til opplever ting som man ikke helt kan forklare. Mye kan selvsagt forklares med læring og erfaring. Men alt kan ikke alltid forklares i læringspsykologien. Selv om en del tror at alle svarene finnes der. Nyere forskning på området har avdekket mange interessente forhold rundt våre hunders evne til å kommunisere med, og å forstå mennesker. Og denne forskningen er kun på begynnerstadiet. En del hundeeiere har etter mitt syn et alt for "mekanisk" syn på både hund og hundetrening. En hund kan langt mer enn å forstå at et klikk = en godbit for å si det slik.

Et lite eksempel på dette: En hund lå på plenen og gnagde på et griseøret. En annen hund hadde svært lyst på dette øret. Han gjorde alt mulig for å fatt i øret, men den andre hunden svarte med en kvasst blikk og litt knurring. Etter en stund forsvant den andre hunden, og vi trodde at han gav opp hele greia. Men han kom tilbake med en tennisball i munnen. Han gikk rolig i mot hunden med øret. Stoppet ca. 1 m unna, og med et kast med hodet trillet han tennisballen rett forbi snuta til den andre. Da slapp den andre hunden straks øret, og løp etter ballen. Da snappet han øret, og gnagde fornøyd.

Er ikke dette en form for planlagt handling?

  • Like 4
Skrevet

De fleste hundeeiere tror jeg av og til opplever ting som man ikke helt kan forklare. Mye kan selvsagt forklares med læring og erfaring. Alt kan ikke alltid forklares i læringspsykologien. Selv om en del tror at alle svarene finnes der. Nyere forskning på området har avdekket mange interessente forhold rundt våre hunders evne til å kommunisere med, og å forstå mennesker. Og denne forskningen er kun på begynnerstadiet. En del hundeeiere har etter mitt syn et alt for "mekanisk" syn på både hund og hundetrening. En hund kan langt mer enn å forstå at et klikk = en godbit for å si det slik.

Dette lyder veldig fornuftig i min bok også! For 100 år siden kunne ikke hunder tenke, for femti år siden kunne de ikke drømme, for tjue år siden hadde de ikke følelser og de har enda ikke helt oppnådd selvbevissthet. I følge vitenskapen.
  • Like 2
Skrevet

De fleste hundeeiere tror jeg av og til opplever ting som man ikke helt kan forklare. Mye kan selvsagt forklares med læring og erfaring. Men alt kan ikke alltid forklares i læringspsykologien. Selv om en del tror at alle svarene finnes der. Nyere forskning på området har avdekket mange interessente forhold rundt våre hunders evne til å kommunisere med, og å forstå mennesker. Og denne forskningen er kun på begynnerstadiet. En del hundeeiere har etter mitt syn et alt for "mekanisk" syn på både hund og hundetrening. En hund kan langt mer enn å forstå at et klikk = en godbit for å si det slik.

Et lite eksempel på dette: En hund lå på plenen og gnagde på et griseøret. En annen hund hadde svært lyst på dette øret. Han gjorde alt mulig for å fatt i øret, men den andre hunden svarte med en kvasst blikk og litt knurring. Etter en stund forsvant den andre hunden, og vi trodde at han gav opp hele greia. Men han kom tilbake med en tennisball i munnen. Han gikk rolig i mot hunden med øret. Stoppet ca. 1 m unna, og med et kast med hodet trillet han tennisballen rett forbi snuta til den andre. Da slapp den andre hunden straks øret, og løp etter ballen. Da snappet han øret, og gnagde fornøyd.

Er ikke dette en form for planlagt handling?

Den forrige tispa mi brukte sånn unnaluring ganske aktivt for å få noe de andre hundene hadde. Hun inviterte til lek, de gikk unna f.eks grisøret for å leke med henne, hun stupte over griseøret, og den teite andre-hunden sto igjen som en sucker hver gang. Men at de kan planlegge en handling på den måten, betyr det at de kan skamme seg? At de kan gjøre noe de "veit" de ikke har lov til, for så angre når eier kommer hjem? Jeg tror ikke det.. Det har ikke så mye med mekanisk syn på hund å gjøre, det har noe med hvor utvikla sjeleevner de har å gjøre. Hvor gamle er mennesker når de kobler handling og konsekvenser? De er oppe i barnehage-alder i hvertfall.

Det er en grunn til at belønning og straff skal komme umiddelbart etter det man ønsker å belønne eller straffe de for. Selv om man ikke trener med klikker, så veit man jo at det er aller mest effektivt å belønne når hunden gjør det man ønsker at den skal gjøre.

Skrevet

Enig med 2ne og flere andre her. Ser slett ikke bort fra at hunder kan planlegge den type ting (stjele griseører ved avleding), og at de er i stand til å ha en viss mengde følelser. De er ikke mekaniske som roboter, men jeg mener det er å tillegge dem altfor mye å tro at de kan føle skyld eller skam. Det er kompliserte emosjoner som krever selvbevissthet, refleksjon og moralforståelse på et nivå jeg tror er langt forbi hva hunder kan klare.

Og dette sier jeg ikke fordi jeg har et negativt eller mekanisk syn på hunden. Tvert om, jeg er redd det er hundene som lider når man begynner med "han vet han har gjort noe galt". For hvis man tolker hundens atferd som skyld eller skam, så er det også lett å kjefte på hunden der og da - fordi man tror jo selv at hunden har forståelse for at hendelsen er gal, og fortsatt har dette friskt i minne. Man kan begynne å forvente mer av hunden enn den er i stand til hvis man ilegger den mer følelser enn den har.

Det er derfor jeg mener det blir feil å tolke hunders (og andre dyrs) atferd inn i en menneskelig referanseramme. Ja, det kan helt klart for oss se ut som om hunden skammer seg eller har dårlig samvittighet. Men at det ser slik ut for oss betyr overhodet ikke at det er den rette tolkningen.

  • Like 1
Skrevet

Samme hund listet seg inn på stua hvor det stod en tallerken med middagsmat. Det var ikke spist noe av maten. Det lå bl.a. 3 karbonader på tallerkenen. Han strakk frem hodet, og tok forsikitg en av karbonadene. Ellers var resten helt urørt. Så listet han seg tilbake til plassen sin og spiste opp maten. Han kunne jo som de fleste andre hunder hadde gjort spist opp alt. Tilfeldig?

Skrevet

Samme hund listet seg inn på stua hvor det stod en tallerken med middagsmat. Det var ikke spist noe av maten. Det lå bl.a. 3 karbonader på tallerkenen. Han strakk frem hodet, og tok forsikitg en av karbonadene. Ellers var resten helt urørt. Så listet han seg tilbake til plassen sin og spiste opp maten. Han kunne jo som de fleste andre hunder hadde gjort spist opp alt. Tilfeldig?

Jeg har allerede sagt meg enig i at en hund kan planlegge noe, men jeg skjønner ikke poenget ditt med sånne historier? Tror du han lista seg tilbake til plassen sin fordi han skammet seg over at han hadde gjort noe umoralsk og stjålet mat? Følte han seg skyldig og prøvde å gjemme seg unna med beviset?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...