Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, det er smerte i mine øyner også. Første aussien vår som fikk en ryggskade, gikk med kul på ryggen de periodene han hadde vondt, så synes det kan ligne. Nei, gullpusen får få en skikkelig gjennomgang, så får vi se hva de finner ut :heart: Skulle forresten ønske at det fantes kiropraktor eller massører til katter!

Dyrelegen finner nok utav det og forhåpentligvis er det bare en liten filleting! :)

Massør eller sånn til pus hadde vært genialt ja!

  • Like 1
  • Svar 1.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk  Bjørgen var hos fotograf på forrige utstilling som nybakt champion, veldig fornøyd med resultatet

Arwen er blitt en veldig pen dame  

Da har vi fått hjem snøprinsen NO*Aquaria Lion Fang Til daglig blir han å hete Melvin   Glemte å skrive at han er en Maine coon   Far: White Fang of Camusky Coon og Mor: Spellbound's Zaratus

Posted Images

Skrevet

Her i huset endrer de atferd kun ved sykdom/smerte. Hvertfall har det vært sånn hittil :)

Silvana ble bittelitt slappere her, og det rant litt av ene øyet. Og hun ble litt mer kosete! Drar til vet i dag og oppdager en tann som ikke har det helt bra, og som må trekkes. Og det var små signaler på at det var noe galt, men magefølelsen sa at vi skulle dra inn med henne.

Skrevet

Skulle forresten ønske at det fantes kiropraktor eller massører til katter!

Marikatten har fått behandling av kiropraktor-veterinær, så det finnes jo. De fleste veterinærer med kiropraktor-utdanning vil ta i mot katter også, så sant katten er håndterbar nok :)

Skrevet

Dyrelegen finner nok utav det og forhåpentligvis er det bare en liten filleting! :)

Massør eller sånn til pus hadde vært genialt ja!

Ja, de trenger det jo de også. Aktiv utekatt som han er, så er han jo nesten som brukskatt å regne :lol: Jeg bruker å massere ham en del selv, noe han synes er veldig godt :)

Her i huset endrer de atferd kun ved sykdom/smerte. Hvertfall har det vært sånn hittil :)

Silvana ble bittelitt slappere her, og det rant litt av ene øyet. Og hun ble litt mer kosete! Drar til vet i dag og oppdager en tann som ikke har det helt bra, og som må trekkes. Og det var små signaler på at det var noe galt, men magefølelsen sa at vi skulle dra inn med henne.

Jeg synes kattene virker å gi enda mindre signaler om at noe er galt enn hva hunder gjør. Også her har vi merket atferdsforandring når det har vært noe. Et par ganger har han gjort i fra seg utenfor doen og da viste det seg at han hadde noe, jeg husker ikke nå hva det var, men noe var det. Ellers er det som du sier, små signaler.

Marikatten har fått behandling av kiropraktor-veterinær, så det finnes jo. De fleste veterinærer med kiropraktor-utdanning vil ta i mot katter også, så sant katten er håndterbar nok :)

Høres jo bra ut. Skal undersøke om vi har noen egnede her.

Skrevet

Jeg har to pusekatter :heart: De bor hos mine foreldre, de var der jeg bodde når de kom til oss så mamma vil ikke gi dem fra seg. Haha. Men de er så søte og herlige. Søsken, jenten er sjefen selvfølgelig. Savner dem kjempe masse, men nå har jeg fått Mopsen-Emilio til og underholde meg. Og han tar opp mye av vår tid.

Savner kattene mine, men bor heldigvis ikke så langt unna så får se dem hele tiden. :heart: :heart: :heart:

Skrevet

Ja, de trenger det jo de også. Aktiv utekatt som han er, så er han jo nesten som brukskatt å regne :lol: Jeg bruker å massere ham en del selv, noe han synes er veldig godt :)

Jeg synes kattene virker å gi enda mindre signaler om at noe er galt enn hva hunder gjør. Også her har vi merket atferdsforandring når det har vært noe. Et par ganger har han gjort i fra seg utenfor doen og da viste det seg at han hadde noe, jeg husker ikke nå hva det var, men noe var det. Ellers er det som du sier, små signaler.

Høres jo bra ut. Skal undersøke om vi har noen egnede her.

Enig! Det er utrolig vanskelig å oppdage at det feiler katter noe. Det sikreste tegnet synes jeg alltid er atferdsendring! Samtidig kan atferdsendring hos dem komme av andre ting også, feks en endring i hjemmet :lol: Så de er jo ikke direkte enkle da. Men man lærer jo å kjenne sine egne, og klarer å plukke opp de små signalene på at det kanskje er noe :)

Skrevet

Her er min pus. :)

Han er en maine coon gutt på snart 2 år og lyder navnet Kaos.

Kattunge :wub:

IMG_0245.jpg

IMG_0235.jpg

Ble fort venner med "storebror"

IMG_0306.jpg

7 mnd

DSC00012.jpg

Fremdeles god venn med "storebror" :wub:

IMG_0433.jpg

12 mnd

DSC00817.jpg

  • Like 3
Skrevet

Her er min pus :D

174845_2_X4K8.jpg

Han heter Calvin, er en vanlig huskatt og jeg troor han er omkring 7 år? Det må jeg sjekke i helseboka hans neste gang jeg er hjemme.

Planen var at han etterhvert skulle flytte med meg, men begeistringen hunden har for han er ikke gjensidig, så vi fant ut at det var best å la han bli igjen hjemme hos mamma og pappa. Der har de skogen rett bak huset som han kan kose seg i og gå inn og ut som han vil :)

Inne liker han seg best oppi poser, gjerne de som inneholder garn..

pus_zps15baee59.jpg

20131022_212045_zps67f2b1d9.jpg

Og her er er hva han synes om hunden..

95691094.jpg

Skrevet

Kom til å tenke på en ting etter en facebookstatus jeg leste her om dagen, at katter har jo ikke særlig til godt ry på seg, de blir gjerne dumpet og behandlet dårlig. Tror det hadde trengtes en holdningskampanje slik at katter får mer verdi! På kaniner virker det som de har greid å gjøre en hel del, da burde det kunne gjøres mer for katter også. Men hva?

  • Like 1
Skrevet

Hun er like vakker på innsiden som utsiden, aldri langt unna meg og sjarmerer alle gruppemedlemmene mine når vi har nettkonferanser :P Sitter alltid i bildet siden hun aldri er langt unna meg og maler i mikrofonen på headsettet :P

:| *hører ingenting av det du sier! Ingenting sier jeg!!*

  • Like 1
Skrevet

Kom til å tenke på en ting etter en facebookstatus jeg leste her om dagen, at katter har jo ikke særlig til godt ry på seg, de blir gjerne dumpet og behandlet dårlig. Tror det hadde trengtes en holdningskampanje slik at katter får mer verdi! På kaniner virker det som de har greid å gjøre en hel del, da burde det kunne gjøres mer for katter også. Men hva?

Det blir prøvd på, hvert eneste år av alle som et engasjert i dyrebeskyttelsen. Men er ufattelig vanskelig mtp at "katter er jo gratis uansett". Først må man endre holdning på kastrering, så må man endre holdning på verdi, deretter vil endring om holdning komme etterhvert. Men er noe som jobbes med konstant. Mange vet kontorer har kastrerings kampanjer for å fremme dette, DB har artikler i aviser og grupper på Facebook. Men det tar tid å få folk til å endre holdning virker det som..

  • Like 2
Skrevet

Det blir prøvd på, hvert eneste år av alle som et engasjert i dyrebeskyttelsen. Men er ufattelig vanskelig mtp at "katter er jo gratis uansett". Først må man endre holdning på kastrering, så må man endre holdning på verdi, deretter vil endring om holdning komme etterhvert. Men er noe som jobbes med konstant. Mange vet kontorer har kastrerings kampanjer for å fremme dette, DB har artikler i aviser og grupper på Facebook. Men det tar tid å få folk til å endre holdning virker det som..

Vil tro det er ei kompleks løsning på det siden det er ei omfattende problemstilling. At man må gripe det an fra flere vinkler. Har lurt på om det vil hjelpe at flere katteeiere blogger om kattene sine, at man på den måten får gjort dem mer synlige og får vist hvor fine familiemedlemmer de er.

Ellers har jeg bestemt meg for at Max blir innekatt fra nå av (står mer om det i tråden hans), så da tar jeg gjerne i mot tips til hvordan ei innekatt kan ha det best mulig!

Skrevet

Ei katt vi passet en gang kom inn med en hel måse! Den var spjæret opp i buken, så den var absolutt ikke delikat *hyyyyl*.

Nå har Max fått et godbitsøk sammen med Eine. La ut små skinkebiter, så Max fikk brukt nesen sin skikkelig han også. Han går mest på synet, men skinkebitene ble nesten usynlig mot gulvet, så da måtte den lille nesen slåes på :wub: Han fisket seg også noen biter som lå i høyden. Så søt når han tar labben for å få ned godbitene :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg bare funderer på en ting. Kan sykdom/infeksjon gjør at enkelte katter ikke liker hverandre?

Vi har tre som bor inne hos oss, Kodak og Ziva er jenter på omtrent to år, og Milo er hankatt på ca året. Alle er snippet. Såh, Ziva adopterte Milo fra dag en, hun pussa og kosa og lot han "die" og i det heletatt. Men brått så var han blitt stor og hun la han virkelig for hat, han kunne knapt bevege seg uten at hun fresa, men hun angrep han aldri. Vi tenkte det var fordi han var blitt stor og var litt brå og hard i lekinga, og tenkte egentlig at det bare var sånn. Så var Milo borte ti uker nå i sommer/høst og da han kom inn igjen så var Ziva like sur, men! Vi tok han til vet. pga infeksjon i et bittsår, og de sa at han hadde urinveisinfeksjon også, og han gikk 14 dager på antibiotika. Og i slutten av kuren så merket vi at Ziva ikke var så sint lenger, og nå freser hun kun på han om han er direkte stygg. Er det bare tilfeldig? Eller kan han ha hatt den urinveisinfeksjonen lenge og har vært det som har gjort Ziva så sinna på han?

Kodak likte han ikke istarten, men de ble gode venner etterhvert, og hun har såvidt vi har sett, ikke vært sinna på han i det heletatt. Ever.

Forøvrig ikke bare bikkjer som har alternative sovestillinger her i huset:

10952484833_a950673ca6.jpg

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...