Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, det er smerte i mine øyner også. Første aussien vår som fikk en ryggskade, gikk med kul på ryggen de periodene han hadde vondt, så synes det kan ligne. Nei, gullpusen får få en skikkelig gjennomgang, så får vi se hva de finner ut :heart: Skulle forresten ønske at det fantes kiropraktor eller massører til katter!

Dyrelegen finner nok utav det og forhåpentligvis er det bare en liten filleting! :)

Massør eller sånn til pus hadde vært genialt ja!

  • Like 1
  • Svar 1.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk  Bjørgen var hos fotograf på forrige utstilling som nybakt champion, veldig fornøyd med resultatet

Arwen er blitt en veldig pen dame  

Da har vi fått hjem snøprinsen NO*Aquaria Lion Fang Til daglig blir han å hete Melvin   Glemte å skrive at han er en Maine coon   Far: White Fang of Camusky Coon og Mor: Spellbound's Zaratus

Posted Images

Skrevet

Her i huset endrer de atferd kun ved sykdom/smerte. Hvertfall har det vært sånn hittil :)

Silvana ble bittelitt slappere her, og det rant litt av ene øyet. Og hun ble litt mer kosete! Drar til vet i dag og oppdager en tann som ikke har det helt bra, og som må trekkes. Og det var små signaler på at det var noe galt, men magefølelsen sa at vi skulle dra inn med henne.

Skrevet

Skulle forresten ønske at det fantes kiropraktor eller massører til katter!

Marikatten har fått behandling av kiropraktor-veterinær, så det finnes jo. De fleste veterinærer med kiropraktor-utdanning vil ta i mot katter også, så sant katten er håndterbar nok :)

Skrevet

Dyrelegen finner nok utav det og forhåpentligvis er det bare en liten filleting! :)

Massør eller sånn til pus hadde vært genialt ja!

Ja, de trenger det jo de også. Aktiv utekatt som han er, så er han jo nesten som brukskatt å regne :lol: Jeg bruker å massere ham en del selv, noe han synes er veldig godt :)

Her i huset endrer de atferd kun ved sykdom/smerte. Hvertfall har det vært sånn hittil :)

Silvana ble bittelitt slappere her, og det rant litt av ene øyet. Og hun ble litt mer kosete! Drar til vet i dag og oppdager en tann som ikke har det helt bra, og som må trekkes. Og det var små signaler på at det var noe galt, men magefølelsen sa at vi skulle dra inn med henne.

Jeg synes kattene virker å gi enda mindre signaler om at noe er galt enn hva hunder gjør. Også her har vi merket atferdsforandring når det har vært noe. Et par ganger har han gjort i fra seg utenfor doen og da viste det seg at han hadde noe, jeg husker ikke nå hva det var, men noe var det. Ellers er det som du sier, små signaler.

Marikatten har fått behandling av kiropraktor-veterinær, så det finnes jo. De fleste veterinærer med kiropraktor-utdanning vil ta i mot katter også, så sant katten er håndterbar nok :)

Høres jo bra ut. Skal undersøke om vi har noen egnede her.

Skrevet

Jeg har to pusekatter :heart: De bor hos mine foreldre, de var der jeg bodde når de kom til oss så mamma vil ikke gi dem fra seg. Haha. Men de er så søte og herlige. Søsken, jenten er sjefen selvfølgelig. Savner dem kjempe masse, men nå har jeg fått Mopsen-Emilio til og underholde meg. Og han tar opp mye av vår tid.

Savner kattene mine, men bor heldigvis ikke så langt unna så får se dem hele tiden. :heart: :heart: :heart:

Skrevet

Ja, de trenger det jo de også. Aktiv utekatt som han er, så er han jo nesten som brukskatt å regne :lol: Jeg bruker å massere ham en del selv, noe han synes er veldig godt :)

Jeg synes kattene virker å gi enda mindre signaler om at noe er galt enn hva hunder gjør. Også her har vi merket atferdsforandring når det har vært noe. Et par ganger har han gjort i fra seg utenfor doen og da viste det seg at han hadde noe, jeg husker ikke nå hva det var, men noe var det. Ellers er det som du sier, små signaler.

Høres jo bra ut. Skal undersøke om vi har noen egnede her.

Enig! Det er utrolig vanskelig å oppdage at det feiler katter noe. Det sikreste tegnet synes jeg alltid er atferdsendring! Samtidig kan atferdsendring hos dem komme av andre ting også, feks en endring i hjemmet :lol: Så de er jo ikke direkte enkle da. Men man lærer jo å kjenne sine egne, og klarer å plukke opp de små signalene på at det kanskje er noe :)

Skrevet

Her er min pus. :)

Han er en maine coon gutt på snart 2 år og lyder navnet Kaos.

Kattunge :wub:

IMG_0245.jpg

IMG_0235.jpg

Ble fort venner med "storebror"

IMG_0306.jpg

7 mnd

DSC00012.jpg

Fremdeles god venn med "storebror" :wub:

IMG_0433.jpg

12 mnd

DSC00817.jpg

  • Like 3
Skrevet

Her er min pus :D

174845_2_X4K8.jpg

Han heter Calvin, er en vanlig huskatt og jeg troor han er omkring 7 år? Det må jeg sjekke i helseboka hans neste gang jeg er hjemme.

Planen var at han etterhvert skulle flytte med meg, men begeistringen hunden har for han er ikke gjensidig, så vi fant ut at det var best å la han bli igjen hjemme hos mamma og pappa. Der har de skogen rett bak huset som han kan kose seg i og gå inn og ut som han vil :)

Inne liker han seg best oppi poser, gjerne de som inneholder garn..

pus_zps15baee59.jpg

20131022_212045_zps67f2b1d9.jpg

Og her er er hva han synes om hunden..

95691094.jpg

Skrevet

Kom til å tenke på en ting etter en facebookstatus jeg leste her om dagen, at katter har jo ikke særlig til godt ry på seg, de blir gjerne dumpet og behandlet dårlig. Tror det hadde trengtes en holdningskampanje slik at katter får mer verdi! På kaniner virker det som de har greid å gjøre en hel del, da burde det kunne gjøres mer for katter også. Men hva?

  • Like 1
Skrevet

Hun er like vakker på innsiden som utsiden, aldri langt unna meg og sjarmerer alle gruppemedlemmene mine når vi har nettkonferanser :P Sitter alltid i bildet siden hun aldri er langt unna meg og maler i mikrofonen på headsettet :P

:| *hører ingenting av det du sier! Ingenting sier jeg!!*

  • Like 1
Skrevet

Kom til å tenke på en ting etter en facebookstatus jeg leste her om dagen, at katter har jo ikke særlig til godt ry på seg, de blir gjerne dumpet og behandlet dårlig. Tror det hadde trengtes en holdningskampanje slik at katter får mer verdi! På kaniner virker det som de har greid å gjøre en hel del, da burde det kunne gjøres mer for katter også. Men hva?

Det blir prøvd på, hvert eneste år av alle som et engasjert i dyrebeskyttelsen. Men er ufattelig vanskelig mtp at "katter er jo gratis uansett". Først må man endre holdning på kastrering, så må man endre holdning på verdi, deretter vil endring om holdning komme etterhvert. Men er noe som jobbes med konstant. Mange vet kontorer har kastrerings kampanjer for å fremme dette, DB har artikler i aviser og grupper på Facebook. Men det tar tid å få folk til å endre holdning virker det som..

  • Like 2
Skrevet

Det blir prøvd på, hvert eneste år av alle som et engasjert i dyrebeskyttelsen. Men er ufattelig vanskelig mtp at "katter er jo gratis uansett". Først må man endre holdning på kastrering, så må man endre holdning på verdi, deretter vil endring om holdning komme etterhvert. Men er noe som jobbes med konstant. Mange vet kontorer har kastrerings kampanjer for å fremme dette, DB har artikler i aviser og grupper på Facebook. Men det tar tid å få folk til å endre holdning virker det som..

Vil tro det er ei kompleks løsning på det siden det er ei omfattende problemstilling. At man må gripe det an fra flere vinkler. Har lurt på om det vil hjelpe at flere katteeiere blogger om kattene sine, at man på den måten får gjort dem mer synlige og får vist hvor fine familiemedlemmer de er.

Ellers har jeg bestemt meg for at Max blir innekatt fra nå av (står mer om det i tråden hans), så da tar jeg gjerne i mot tips til hvordan ei innekatt kan ha det best mulig!

Skrevet

Ei katt vi passet en gang kom inn med en hel måse! Den var spjæret opp i buken, så den var absolutt ikke delikat *hyyyyl*.

Nå har Max fått et godbitsøk sammen med Eine. La ut små skinkebiter, så Max fikk brukt nesen sin skikkelig han også. Han går mest på synet, men skinkebitene ble nesten usynlig mot gulvet, så da måtte den lille nesen slåes på :wub: Han fisket seg også noen biter som lå i høyden. Så søt når han tar labben for å få ned godbitene :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg bare funderer på en ting. Kan sykdom/infeksjon gjør at enkelte katter ikke liker hverandre?

Vi har tre som bor inne hos oss, Kodak og Ziva er jenter på omtrent to år, og Milo er hankatt på ca året. Alle er snippet. Såh, Ziva adopterte Milo fra dag en, hun pussa og kosa og lot han "die" og i det heletatt. Men brått så var han blitt stor og hun la han virkelig for hat, han kunne knapt bevege seg uten at hun fresa, men hun angrep han aldri. Vi tenkte det var fordi han var blitt stor og var litt brå og hard i lekinga, og tenkte egentlig at det bare var sånn. Så var Milo borte ti uker nå i sommer/høst og da han kom inn igjen så var Ziva like sur, men! Vi tok han til vet. pga infeksjon i et bittsår, og de sa at han hadde urinveisinfeksjon også, og han gikk 14 dager på antibiotika. Og i slutten av kuren så merket vi at Ziva ikke var så sint lenger, og nå freser hun kun på han om han er direkte stygg. Er det bare tilfeldig? Eller kan han ha hatt den urinveisinfeksjonen lenge og har vært det som har gjort Ziva så sinna på han?

Kodak likte han ikke istarten, men de ble gode venner etterhvert, og hun har såvidt vi har sett, ikke vært sinna på han i det heletatt. Ever.

Forøvrig ikke bare bikkjer som har alternative sovestillinger her i huset:

10952484833_a950673ca6.jpg

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...