Gå til innhold
Hundesonen.no

Enda en bite-tråd


roxie88
 Share

Recommended Posts

Lager eeeenda en tråd om biting jeg!

"Valpen" blir seks mnd i mårra. Han er av liten/middels rase så han er blitt stor på disse seks mnd - han har begynt å markere ute for lenge siden, alle tenner er bytta og det er nok en del hormoner i gang kan jeg tenke meg.

Han bet mye når han kom (10 uker gammel) men bitinga ble veldig veldig mye bedre - en stund var den helt borte. Nå har han plutselig begynt å bite igjen. Særlig da hvis han skal holdes fast så prøver han å bite seg løs, eller hvis han blir gira så hopper han etter henda mine og biter meg en del i ræva :P Gjeterrase så han napper/klyper - biter ikke veldig hardt men det er hardt nok når man har på seg tynn bukse - auau :D

Det koker fort over hos han, blir han ivrig og glad fører det ofte til biting og jokking - litt problemer med å roe seg ned. Alltid hatt en veldig bra avknapp inne men er mer urolig nå og har begynt å ødelegge ting inne (han har vært veldig snill tildigere og aldri ødelagt potteplanter eller lignende - for å si det sånn lever plantene et farlig liv for tida :P )

Vanlig eller ikke når de blir unghunder? Hva burde jeg gjøre med bitinga? Å kjøre full ignorering funker ikke lengre slik som når han var valp - nå blir han bare mer og mer intens og biter til man faktisk ikke klarer å ignorere. Den eneste han ikke biter et faren min - alltid hatt respekt for ham (han har ikke tatt han men han fikk beskjed med veldig dyp røst når han var liten og bet han at det ikke var aktuelt) og det er nok at pappa ser strengt på han hvis han går forbi tåa hans og skal snike seg til et bitt så avbryter han prosjektet :P

Snakket med hundetreneren på lydighetskurset vi går på og hun mente jeg var for uklar i kommunikasjonen - at han ikke forstår at det faktisk ikke er lov å bite? Uten at jeg fikk noen forslag til hvordan kommunisere sånn egentlig.

Jeg vil ikke "ta" bikkja og tror ikke det hadde kommet til å ha noe effekt egentlig - viljesterk fyr som ikke lar seg pille på nesa. :lol:

Så det jeg lurer på er; er det vanlig at de begynner å bite igjen selv etter at tennene er bytta ut? Hvordan gå frem for å stoppe det, og er det vanlig at "snille valper" blir veldig kreative og begynner å ødelegge ting når de blir unghunder? Den andre hunden min ødela alt mulig som valp så jeg husker ikke om han ble verre når han ble ungdom :ahappy:

Kan legge til at vi gjør forskjellige ting; går en del turer der han løper løs, klikkertrener grunnferdigheter, er med på lydighetskurs en gang i uka, trener litt spor og såvidt startet med veldig basic rundering, øvelser med hjernetrim osv osv. Bor på gård så han er med på gårdsaktiviteter også. Tror ikke han har verken for mye eller for lite aktivitet sånn egentlig. Er redd for å øke på med for mye aktiviteter slik at han bare vil ha mer og mer og mer behov for det for å roe seg ned :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke "ta" bikkja og tror ikke det hadde kommet til å ha noe effekt egentlig - viljesterk fyr som ikke lar seg pille på nesa. :lol:

Jeg har en litt annen holdning til hvordan en skal håndtere hunder som "ikke lar seg pelle på nesa", iogm at jeg lever med to meget viljesterke shibafrøkner med stor integritet. :) Jeg tenker som så at med primitive raser, så er det primitiv kommunikasjon som gjelder. De skal ikke lure på hva jeg mener, jeg må alltid være tydelig, og inntil de har lært det jeg forsøker å formidle, gjentar jeg rolig og uten slingring det jeg forsøker å vise dem. Det innebærer også at jeg går inn ganske hardt når det virkelig tar av (feks med brutalis-lek som ikke er kul for den andre eller fiksering på andre hunder med tilhørende mye grevlinglyder), men for meg er "å ta bikkja" å røske tak i kroppene deres og se dem inn i øynene mens jeg sier "hva gjør du?" med mørk, streng stemme, ikke å banke dem opp. De skal vite hva jeg ønsker av dem, og jeg må være tydelig. Det å vente ut idiotien går ikke, da er det enevelde for Sirkus Samurai før jeg har fått trukket pusten. Mulig det er litt det instruktøren din sikter til også, at du må vise han hvordan du vil ha det, og deretter stille krav? Sjøl om du trener positivt (noe jeg også gjør, utelukkende) har du faktisk lov til å snakke til bikkja di, og det høres ut som du gjør han en bjørnetjeneste ved å ikke gå inn nå.

Til sammenligning prater jeg uendelig mye med hundene mine. Men i sludringa oss i mellom ligger det også en uuttalt forståelse om at når jeg gir en kommando eller beskjed, så skal de høre. :) Ja, det er slett ikke uvanlig at "snille" valper får en ny vår hva gjelder kreativitet og gøyal atferd når de nærmer seg året eller når sin første tenåringstid. :teehe:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje ikke jeg ville hatt så stor fokus på bitingen i seg selv, men kanskje heller fokus på ro. Som du sier så koker han litt og det er nok derfor han biter. At han ikke biter din far trenger ikke bare og være respekt fordi han sa fra en gang tidligere, det kan være at han har en annen utstråling og et annet forhold til hunden som ikke skaper like mye stress? Bevisst eller ubevisst. Jeg ville ikke ignorert, men kjørt timeout når han begynner(han må stoppes og han må få hjelp til og roe seg, etterhvert vil han skjønne tegningen) og utover det hatt forkus på og utstråle ro heller enn stress og lek. Altså null baby stemme, null herjing inne og stress ned selv (om du er stresset) og slike ting. Og selvfølgelig sørg for nok mosjon osv.

Men ja, det er ikke unormalt, og hormoner har antagelig en stor del av skylden for økt stress, koking og nafsing, det vil nok bli bedre etter litt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, det kan godt være noe i at jeg ikke klarer å være tydelig nok altså :) Takk for et godt og veldig forklarende svar :flowers:

Kan godt være du er inne på noe ang han og pappa - pappa er roligheten selv så det kan godt være at han derfor ikke blir like oppausa rundt han :) Lek inne med meg er "ulovlig" men han leker noe med den andre hunden inne - får prøve å begrense det og være flink på å ta timeout når det koker og håpe han lærer å roe seg med at han blir tvunget til å være rolig :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med Malamuten ang ro! Hadde det vært min hund, hadde jeg fjerna han fysisk og bedt han ligge på plassen sin/være rolig og kjede seg sammen med meg. Sett på han når han biter/jokker/herjer og sagt "nå er det bra" med rolig stemme og leda han til plassen sin eller holdt han rolig med stryking/kosing ved siden av meg i feks sofaen. Om igjen og om igjen til han skjønner at "nå er det bra" eller gjerne bare et kremt er nok til at han må roe egget. :)

Jeg har vært veldig fysisk med hundene mine fordi de gjerne har stor kroppssone og det dermed har vært viktig for meg at de lærer seg at min berøring betyr ro, kjærlighet og trygghet, og brukt kosing/massasje i nakken som avslappingsmetode. Fortsatt i dag, 3 og 4 år etter, blir de som smør når jeg begynner å kna dem i nakken. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg hadde en sånn en i hus i helga, hormonfjott på nesten 70 kg, og det å legge seg og BLI liggende var vanskelig det :rolleyes: Men sta **** som jeg er, så gikk det igjennom til slutt, ikke at bikkja roa seg at den grunn (blodskutte øyne, heftig pesing og unngikk all øyenkontakt) men han lå iallefall og lot være å plage/stresse de andre bikkjene. Var mye bedre lørdag, faktisk tilsnakkende, og på søndag var han kuuuuuuuuul :D

Skal bli artig å se om han husker det til kommende helg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trente bort valpebiting veldig kjapt med min siste ved å enten ha han i fanget eller ligge ved siden av han. La hånda framfor, og ga et kremt om han bet. Om han sluttet eller lot være, ga jeg godbit. Etter en liten stund bet han ikke lenger, men fikk godbit fordi han var rolig og grei. Da var liksom all biting på oss ferdig. Men han var en enkel valp, der oppdragelsen gikk av seg selv.

Om han bet ellers gjorde jeg det samme, kremtet og lot han forstå at dette ikke var ok.

Dette hadde ikke nyttet på Maja da hun var valp, hun var mer bulldoser, og det var kun at hun ble ferdig med det selv med tiden, som hadde effekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Hm ja da er unghunden ca 7 mnd og han biter fortsatt han. Stort sett meg han biter veldig skjeldent andre folk, er fortsatt veldig glad i å hoppe opp og bite tak i ræva på meg når jeg har vært borte og kommer hjem, eller hvis han blir gira. Evt hvis jeg holder han på fanget og han vil ned så biter han. Eller så kan han fort jokke på meg, det gjør han ikke på noen andre. Hm...

Skal si jeg har blitt så desperat at jeg har klepet han i øret/nakken og brølt NEI uten funksjon, han blir bare villere han. Så det fungerte dårlig :P Jeg som følte jeg var så positivt hundehold-menneske ble tydeligvis ikke det etter 7 mnd med biting! Men som sagt så fungerte ikke det så må vel finne andre løsninger ;)

Kommer det aldri til å gå over? :cry: Er det ikke litt unormalt at en såpass "voksen" hund fortsatt biter? :thumbsdown2: Er vel kanskje det jeg lurer mest på, om andre har opplevd det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm ja da er unghunden ca 7 mnd og han biter fortsatt han. Stort sett meg han biter veldig skjeldent andre folk, er fortsatt veldig glad i å hoppe opp og bite tak i ræva på meg når jeg har vært borte og kommer hjem, eller hvis han blir gira. Evt hvis jeg holder han på fanget og han vil ned så biter han. Eller så kan han fort jokke på meg, det gjør han ikke på noen andre. Hm...

Skal si jeg har blitt så desperat at jeg har klepet han i øret/nakken og brølt NEI uten funksjon, han blir bare villere han. Så det fungerte dårlig :P Jeg som følte jeg var så positivt hundehold-menneske ble tydeligvis ikke det etter 7 mnd med biting! Men som sagt så fungerte ikke det så må vel finne andre løsninger ;)

Kommer det aldri til å gå over? :cry: Er det ikke litt unormalt at en såpass "voksen" hund fortsatt biter? :thumbsdown2: Er vel kanskje det jeg lurer mest på, om andre har opplevd det samme.

Har en selv som koker over enda og henger i klær og div, hun er 4 :P Men har ikke vært til meg hele tiden da og har nok litt bagasje fra før, men det blir bedre. Og ja, som du selv har erfart, kliping i øret o.l. kommer ikke til og hjelpe deg noen verdens ting. Er det unormalt, tja, hunden din er stresset, og noen ganger slår det ut i biting. Det kan være hormoner og de har en 7 mnd gammel hund massevis av, her vil det jo være forskjellige måter og reagere på fra rase til rase og individ til individ. Biting henger ikke bare sammen med tenner som felles og valper.

At han jokker og biter på deg og ikke på andre er kanskje et tegn på at noe du gjør stresser han litt ekstra? Det kan være at du herjer mye med han og skaper forventninger og stress slik? Eller kanskje du snakker mye med babystemme? Kanskje du vingler litt(ukonsekvent/utydelig) og skaper mer stress slik? Kanskje du er litt frustrert/irritert og han merker det selv om du ikke nødvendigvis tar det ut på han? Uansett, ja det er frustrerende og irriterende i lengden, derfor er det alfa omega og feks ha et bånd hengende klart bundet i noe slik at man enkelt kan klipse fast hunden ute av rekkevidde, da slipper man å stå der med en piraja som man ikke får roet på noe slags vis og man slipper frustrasjonen. Bare sett den fast og fortsett med ditt. Og nei, så lenge du jobber med det og ikke lar han så vil det neppe være noe han vil ha resten av livet, men kanskje (i verste fall) et års tid til frem til hormonene gir seg litt og han blir voksen. Om du derimot ikke jobber med det så er jo faren at det kan bli en uvane som setter seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd timeout? Når du kommer hjem og han biter deg, putt han inn på badet, eller lukk igjen gangdøra og la ham bli igjen der alene. Eller greier du å stoppe ham før han biter eller jukker på deg? Sånn at du ser hva som utløser det, ser det på holdningen hans, og kan ta ham før han får bitt/jukket.

Det han holder på med er bare tull fra ende til anden, så synes ikke du skal være redd for å sette i til ham. Men hvis det ikke fungerer for dere, så nytter det jo ikke.

Det kan kanskje være enklere om du har et kort bånd på ham som du kan ta tak i når du ser han er på vei til å gire seg opp, så får du holdt ham fast evt. puttet ham et annet sted til han roer seg.

En annen løsning kan være å lære ham en alternativ atferd. F.eks når du kommer hjem så skal han sitte pent, holde en leke, ligge på plassen sin etc. Noe som er enkelt for ham.

PS. Skjønner godt du er frustrert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har god erfaring med time-out. Og så ville jeg kanskje tenkt litt over hvor streng og konsekvent du er i hundeholdet sånn generelt. Kanskje det er noe du kan bli flinkere til å være mer konsekvent med o.l. Min erfaring er at alt henger sammen og at hunden oppfører seg generelt bedre om man er veldig konsekvent med regler og kommandoer i hverdagen.

Og ikke sats på at det går over av seg selv, selv om det er typ unghundfakter så må det nok jobbes med.

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen :)

Har en selv som koker over enda og henger i klær og div, hun er 4 :P Men har ikke vært til meg hele tiden da og har nok litt bagasje fra før, men det blir bedre. Og ja, som du selv har erfart, kliping i øret o.l. kommer ikke til og hjelpe deg noen verdens ting. Er det unormalt, tja, hunden din er stresset, og noen ganger slår det ut i biting. Det kan være hormoner og de har en 7 mnd gammel hund massevis av, her vil det jo være forskjellige måter og reagere på fra rase til rase og individ til individ. Biting henger ikke bare sammen med tenner som felles og valper.

At han jokker og biter på deg og ikke på andre er kanskje et tegn på at noe du gjør stresser han litt ekstra? Det kan være at du herjer mye med han og skaper forventninger og stress slik? Eller kanskje du snakker mye med babystemme? Kanskje du vingler litt(ukonsekvent/utydelig) og skaper mer stress slik? Kanskje du er litt frustrert/irritert og han merker det selv om du ikke nødvendigvis tar det ut på han? Uansett, ja det er frustrerende og irriterende i lengden, derfor er det alfa omega og feks ha et bånd hengende klart bundet i noe slik at man enkelt kan klipse fast hunden ute av rekkevidde, da slipper man å stå der med en piraja som man ikke får roet på noe slags vis og man slipper frustrasjonen. Bare sett den fast og fortsett med ditt. Og nei, så lenge du jobber med det og ikke lar han så vil det neppe være noe han vil ha resten av livet, men kanskje (i verste fall) et års tid til frem til hormonene gir seg litt og han blir voksen. Om du derimot ikke jobber med det så er jo faren at det kan bli en uvane som setter seg.

Jeg herjer nok ikke mer med han enn andre (jeg er den som herjer minst med han fordi jeg vet hvor vill han blir av det :P ) men han er ganske knyttet til meg, blir nok litt engstelig/oppskaket når jeg går ut og når jeg da kommer inn igjen så slippet stresset løs på meg tror jeg hvis det gives sence? Jeg er den som trener med han, stort sett den som mater og går tur så forventingene rundt meg er kanskje høyere enn rundt de andre?

Han er blitt mindre avhengig av meg nå den siste mnd synes jeg så forhåpentligvis gir den enorme gleden seg når jeg kommer hjem og stresset minsker :P Det bare er slitsomt innimellom at han kaver seg selv så opp! Har et bånd på stua som han settes i når han blir for ille, må nok bare bli helt konsevkvent og bestandig sette han dit når han fyrer seg opp :)

Hvordan gjør man det på tur da? Blir vill og glad på tur og da vil han gjerne ha drakamp med båndet eller hoppe opp og bite meg i legger, lår og ræv - klarer jeg å vri fokuset over på noe annet med kontaktøvelser eller litt godbitsøk så roer han seg og fortsetter med snusing og andre ting men av og til slås hjernen litt av føles det som ;)

Har du prøvd timeout? Når du kommer hjem og han biter deg, putt han inn på badet, eller lukk igjen gangdøra og la ham bli igjen der alene. Eller greier du å stoppe ham før han biter eller jukker på deg? Sånn at du ser hva som utløser det, ser det på holdningen hans, og kan ta ham før han får bitt/jukket.

Det han holder på med er bare tull fra ende til anden, så synes ikke du skal være redd for å sette i til ham. Men hvis det ikke fungerer for dere, så nytter det jo ikke.

Det kan kanskje være enklere om du har et kort bånd på ham som du kan ta tak i når du ser han er på vei til å gire seg opp, så får du holdt ham fast evt. puttet ham et annet sted til han roer seg.

En annen løsning kan være å lære ham en alternativ atferd. F.eks når du kommer hjem så skal han sitte pent, holde en leke, ligge på plassen sin etc. Noe som er enkelt for ham.

PS. Skjønner godt du er frustrert.

Har prøvd timeout ved å ha han ut i gangen eller inn på badet, men synes han bare stresser seg mer opp. Sitter stille og venter på å få komme inn igjen og flyr rett i rumpa på meg igjen :P Timout i bånd tror jeg funker bedre men han gnagde over sela si en dag han ble satt i timeout så da ble det litt bortglemt - men tror kanskje det må prøves en stund og at jeg er konsevent og har han dit hver eneste gang han begynner å tulle :)

Innlæring av alternativ adferd var ikke dumt, takk for tips! :)

Jeg har god erfaring med time-out. Og så ville jeg kanskje tenkt litt over hvor streng og konsekvent du er i hundeholdet sånn generelt. Kanskje det er noe du kan bli flinkere til å være mer konsekvent med o.l. Min erfaring er at alt henger sammen og at hunden oppfører seg generelt bedre om man er veldig konsekvent med regler og kommandoer i hverdagen.

Og ikke sats på at det går over av seg selv, selv om det er typ unghundfakter så må det nok jobbes med.

Lykke til :)

Kan hende jeg ikke er konsevent nok, må nok tenke grundig over hvordan jeg gjør ting- og det er selvfølgelig ting jeg kan bli flinkere og mer konsekvent på i hundeholdet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ei stor tispe som skulle bite i båndet og i hendene mine hveeer gang vi gikk tur i en perode når hun var ca 6-9 mnd. Og hun beit ikke akkurat forsiktig.. Det var et ******* og jeg grua meg til å gå tur. Men etter hvert som jeg ble myye mer konsekvent og streng, og ble flinkere til å sette klare grenser i hverdagen, så gikk det etter hvert over.

Og når hun var enda yngre enn det igjen, så fikk hun skikkelig raptuser inne hvor hun beit i alt hun kom over og klikka helt. Det fikk jeg helt bort med hjelp av å bruke time-out konsekvent hver gang. Hvis hun fikk ny raptus da hun ble slipt fri igjen, så var det rett på ny time-out.

Noen hunder er mer krevende enn andre :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@roxie88 Ja, at man kommer hjem er en typisk situasjon hvor det gjerne bruser litt ekstra, det gjør det nok for de fleste da er det bare opp til deg og ignorer totalt, biter han eller gjør noe så du må stoppe så tar du rolig og bestemt tak i halsbånd og geleider han bort til båndet og setter han fast (uten og si eller gjøre noe annet enn det) også fortsetter du ignoreringen. Slipp han løs når han er rolig (helt rolig!) og da igjen samme prosess, gå bort rolig, ikke si noe bare ta av båndet og gå din vei.

På tur, der har jo vi hatt det samme problemet og har til en viss grad enda i noen situasjoner. Jeg bruker bare og sette foten på båndet, så kort bånd som jeg greier så får hun bare stå og forsøke og hoppe og bite helt til hun er ferdig med anfallet sitt, jeg bare står der, sier ingenting. Når hun gir opp går vi videre og gjentar ved behov. Er hun løs så er det litt verre, men da bruker jeg som regel på plass komando, den funker litt hoss oss(dvs den funker når jeg bare kommer gjennom). En annen variant er jo rett og slett og feste båndet til noe og gå utenfor rekkevidde selv.

Men om det er situasjons betinget og ikke bare på deg når som helst så er det jo lettere for deg og jobbe med da, bare smør deg med tolmodighet og bruk tid der du trenger det så vil det bli bedre. Og ja, du må være konsekvent ellers vil det i verste fall øke stresset i stedet for og ta det vekk. Begynner han og stresse seg opp så rett i timeout eller stå på båndet og du må holde deg rolig, det er det som funker best på slikt og ignorer 100% de første 10 min, hvertfall, etter du kommer hjem.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg har jeg stor tro på, som noen sa her over, å være veldig konsekvent ellers i hverdagen. Slike gjetertasser har det med å bryne hodet sitt på ting de egentlig ikke trenger og noen kan være i behov for å ha skikkelig naziregime. Hadde en aussie som hadde en skrue løs (sier ikke at din har det :) ) og ham måtte jeg ha ekstreme regler på. Utad så han ut som en meget veldressert fyr, og han var jo det også, men måtte være så ekstrem konsekvent med ham for å "holde ham på plass". Dvs sitte før han fikk gå ut, sitte før mat, gå pent hverdagsfot, tisse på kommando, regler på lek og trening. Alt, egentlig. Det fungerte bra, det. Nå gikk det ikke så bra til slutt for oss, men han hadde andre problemer enn din, det gikk på den mentale biten, men han hadde godt av de reglene hvor han "slapp å tenke selv". Han var veldig godt klikkertrent, så ikke sånn at han ikke tenkte selv i treningssituasjoner, men selv i klikkertrening trengs det regler og rutiner :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Min hund beit meg overalt på kroppen og i hendene, så jeg hadde blåmerker overalt. Jeg ignorerte det, gikk unna, og lot han ikke få oppmerksomhet rundt det. Ble han for intens, prøvde jeg å lede oppmerksomheten hans over på noe annet.

Det gav seg etter en stund, helt av seg selv.

Nå er jo din 7 mnd, og da er det nok på tide å gi beskjed om at det han holder på med faktisk ikke er greit.

Hva med å avlede oppmerksomheten, rose han når han er rolig, og gi han beskjed om å legge seg så fort han prøver seg på biting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mtp jokkingen ville jeg jobbet med impulskontroll og ro, som malamuten sa. Men har du prøvd å lede bitingen over på bite-/dralek, og derfra utvikle en god slipp? Det hjalp veldig med min, som holdt på til hun var 8-9 mnd. :)

Han er veldig gira på dralek, men har ikke tenkt på å bruke det i disse situasjonene da jeg er redd det bare skal øke stresset og gi han en belønning for at han oppfører seg sånn? Men jeg vet ikke, det funket for deg altså? :)

I tillegg har jeg stor tro på, som noen sa her over, å være veldig konsekvent ellers i hverdagen. Slike gjetertasser har det med å bryne hodet sitt på ting de egentlig ikke trenger og noen kan være i behov for å ha skikkelig naziregime. Hadde en aussie som hadde en skrue løs (sier ikke at din har det :) ) og ham måtte jeg ha ekstreme regler på. Utad så han ut som en meget veldressert fyr, og han var jo det også, men måtte være så ekstrem konsekvent med ham for å "holde ham på plass". Dvs sitte før han fikk gå ut, sitte før mat, gå pent hverdagsfot, tisse på kommando, regler på lek og trening. Alt, egentlig. Det fungerte bra, det. Nå gikk det ikke så bra til slutt for oss, men han hadde andre problemer enn din, det gikk på den mentale biten, men han hadde godt av de reglene hvor han "slapp å tenke selv". Han var veldig godt klikkertrent, så ikke sånn at han ikke tenkte selv i treningssituasjoner, men selv i klikkertrening trengs det regler og rutiner :)

Håper min ikke har en skrue løs iallefall og at det bare er stress/unghundfakter, han er en flott hund på alle områder men dette problemet er vi liksom ikke blitt kvitt :) Han må sitte og gi meg kontakt før mat, sitte før han får gå ut og inn av dører (gå pent er han ikke så flink til da men ^^), men i det siste har han nok kanskje fått for lite hjernetrim og lydighetsøvelsre pga jeg har hatt eksamen og da blir det nok ekstra ille :)

Min hund beit meg overalt på kroppen og i hendene, så jeg hadde blåmerker overalt. Jeg ignorerte det, gikk unna, og lot han ikke få oppmerksomhet rundt det. Ble han for intens, prøvde jeg å lede oppmerksomheten hans over på noe annet.

Det gav seg etter en stund, helt av seg selv.

Nå er jo din 7 mnd, og da er det nok på tide å gi beskjed om at det han holder på med faktisk ikke er greit.

Hva med å avlede oppmerksomheten, rose han når han er rolig, og gi han beskjed om å legge seg så fort han prøver seg på biting?

Ignorering er utprøvd, det funker bare ute hvis jeg har på termodress, ellers så biter han så hardt etter ei stund at jeg klarer rett og slett ikke å ignorere han er som en piraja :Reindear:

Har prøvd å avlede med sitt/ligg øvelser men før jeg har kommet meg inn så har han allerede sett meg i vinduet og stressa seg så opp at han blokkere meg bare ut. Sitter han eller legger seg er det i 5 sekunder før han kaster seg opp for å bite meg igjen (trivelig velkomst :lol: )

Siden i går kveld har jeg satt han i båndet på stua hver gang han har vist antydning til å bite meg og det har faktisk fungert!!! Litt syting i starten men det virker som at han skjønner at han ikke kommer seg løs før han er rolig så det har gått ganske fort for ham å roe seg ned synes jeg - et par ganger har han flydd rett i meg når han slippes løs men så må han i båndet igjen og etter det så har han enten gått å lagt seg når han blir sluppet løs eller kommet opp i fanget på meg for å kose. Håper det fortsetter sånn hvis jeg bare er konsekvent :Grin:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mente ikke at din hund har en skrue løs, skulle kanskje ha poengtert det bedre, hehe.

Angågende ignorering så fungerer det ikke på atferder som er selvforsterkende, noe biting og f.eks bjeffing er. Så bra at det fungerer å ha ham i bånd!! Kanskje du har funnet nøkkelen her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra :) Det forsvinner nok ikke med en gang, men er du konsekvent så vil det hjelpe. Det er garantert. Og husk at ting gjerne henger sammen, så jo flere situasjoner du får trent selvkontroll og nedstressing i jo bedre vil stresset bli i alle situasjoner, og motsatt. Om du bare trener på det i en situasjon og ikke i andre så vil det ta lengre tid også i den situasjonen du trener på fordi hunden fortsatt vil ha stress.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...