Gå til innhold
Hundesonen.no

Husky eller Samojed


Alaskahusky
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg er en gutt på 16 år. Jeg er inmari glad i jakt og friluftsliv. Jeg har skilte foreldre, og en søster som er 13.

Jeg er på telttur hvertfall to helger i måneden, og i det siste har jeg savnet en hund i teltet, og ved bålet. Det er også mye bedre og gå med en hund, mer motivasjon til å gå. Jeg har hatt hund før, og stortrivdes med det, men denne gangen vil jeg ha en hund som kan trekke på ski, som kan dra pulk og bære kløv. Den må ikke nødvendigvis være veldig rask, men gjerne være blid uansett vær osv. Har en familie med flere barn, så den må være barnevenlig. Den vil også være hjemme mens vi er på skole og jobb.

Spørsmålet er hva slags hund jeg skal ha? Har lyst på en hund med litt størrelse, og synes samojeden er en fin hund. Har lest masse og skjønner at det er en fin familiehund dersom den får nok mosjon. Har også sett endel på Alaskan husky, og andre polare raser. Hunden trenger ikke brukes på jakt, da jeg er mye mer på tur enn på jakt. Kjør på med meninger og erfaringer! Alt av innspill settes pris på, da jeg er temmelig usikker på hva jeg skal velge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vurdert malamuten? Er ikke ekspert på husky men ser ikke for meg den som en ideell jaktkamerat, da min erfaring med de syv vi hadde var at de hadde kill-instinkt på nesten alt. Knallgode jobbhunder, ikke tvil om det :)

Hei, hunden er ikke nødvendigvis ment som en jakthund. Det viktigste er at den funker i en familie med barn, og som en turkammerat. Ja, jeg har vurdert malamuten sterkt, men har hørt fra flere hold at den ikke kan være hjemme alene uten å begynne å tygge på ting. dessuten er det en fordel om den kan være sammen med andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vurdert malamuten? Er ikke ekspert på husky men ser ikke for meg den som en ideell jaktkamerat, da min erfaring med de syv vi hadde var at de hadde kill-instinkt på nesten alt. Knallgode jobbhunder, ikke tvil om det :)

Neppe noe bedre :P Min satt og hylte bare vi var på fisketur. (litt min feil da). Men traff vi sauer i fjellet etc så var det et helsikkes leven, lenge, så ikke noe jeg ville hatt med på jakt, med mindre det var som båndhund på elgjakt, der er de gode, problemet er bare at de kan være litt upraktiske mtp størrelse og krefter, skal jo tross alt gå og holde igjen dyret også.

Hei, hunden er ikke nødvendigvis ment som en jakthund. Det viktigste er at den funker i en familie med barn, og som en turkammerat. Ja, jeg har vurdert malamuten sterkt, men har hørt fra flere hold at den ikke kan være hjemme alene uten å begynne å tygge på ting. dessuten er det en fordel om den kan være sammen med andre hunder.

De kan fint være hjemme uten og tygge på ting, om de får det de trenger av mosjon, og spesielt de 2-3 første leveåra krever de ganske mye aktivitet.

Til det du skisserer så passer jo de fleste polare rasene, men så kommer det an da på hva du foretrekker av detaljer.

Alaska husky(AH): AH er en blandingshund så det forekommer store variasjoner både i pelstype og lengde, størrelse og arbeidsevner. Ah fra arbeidslinjer er nok det mest hardtarbeidende du finner innen for polare hunder. Ingen garantier med noen av rasene men AH er kanskje den med størst sjanse for og egne seg til og slippe løs uten og ville drepe alt, men som sagt, ingen garanti.

Malamute(AM): AM blir jo ofte ganske store, egner seg fint til tur og div, men trekker ikke i noe voldsomt tempo. Dog er de sterke og kan dra med seg en tung pulk eller bære tung kløv over lange distanser. Rasen er rimelig utsatt for samkjønnsagresjon. Tøffe hunder som ikke lar seg pille på nesa av andre. så om du helst vil ha en omgjengelig hund er nok SH, AH og samojed sikrere valg.

Siberian husky(SH): Mindre og lettere enn malamute, mindre tøffe i trynet og mindre hundeaggresjon. Fine milde hunder som kanskje ikke når helt opp til AH i tempo og crazyness, men som jobber i litt mer tempo enn feks AM og samojed.

Samojed: Fine hunder, mildere i gemyttet (mot hunder) enn malamuten, og kanskje også noe mildere jaktinnstinkter gjevnt over (men ingen garantier her heller). Langdistansehunder, som jobber gjevnt og trutt, men ikke i noe voldsomt tempo. Det jeg oppfatter som negativt med samojed kontra de andre polare hundene er pelsen. Finnes selvfølgelig individer med god pels også, men også mange med dårlig(mer ull enn dekkhår, super til seg fukt og kan klumpe i snøen).

Så da er jo spørsmålet, hvilket utseende liker du best, hva vil du mest ha av treige sterke hunder eller "sprint"hunder? Vil du ha renraset så du kan være med på utstilling etc eller spiller det ingen rolle? Om du liker AH så vær litt obs på at siden det er en blandingshund kan hvem som helst kalle sin huskyblanding for AH uten at det sier noe om hvilken hund det blir, vil du ha en AH så kjøp fra seriøse oppdrettere, som bruker hundene sine, som har en plan for avlen sin og som vet hva de avler på :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for utfyllende svar! For meg er det viktig at hunden kan bære endel, og ikke at den løper fort.

Har egentlig litt lyst på en malamute, men har hørt mye negativt om den, som agresjon mot andre hunder, og at den biter i stykker ting i hjemmet. Dette er to ting som diskvalifiserer ift å ha den hjemme. Et pluss er jo at den blir stor, kunne tenke meg en bamse. Hadde satt pris på litt erfaringer rundt malamuten også. Egner den seg som familiehund? Barn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stod lenge mellom samjoed og AH. Jeg har lagt fra meg samojed(for denne gang) pga. En del av de har ganske mye lyd i seg(bjeffer mye), noe jeg ikke vil ha. Både Siberian, alaska husky og malamute er hunder som er gode familie og barnehunder. Også samojeden da! Men det er alle hunder som krever mye, og alle er jo ikke like barnevennlige og snille.

Mitt tips er å dra på utstillinger, polarhundtreff, hundekjørigsløp ol. og hilse på de ulike rasene/blandingene og gjøre deg opp en mening om de slik.

Jeg har hatt siberian husky, og har mye erfaring med Alaska husky, og vil ha alaska husky videre om jeg skal ha slik type hund. Alaska huskyene jeg har vært borti har mindre jaktinstinkt enn siberianene feks, og jeg liker litt mer fart og "carzynes" på dem :)

Du kan jo lett få en stor Alaska husky, om det er viktig. De er gjerne en del enklere enn malamuten, uten at jeg har førstehånds erfaring derfra.

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for utfyllende svar! For meg er det viktig at hunden kan bære endel, og ikke at den løper fort.

Har egentlig litt lyst på en malamute, men har hørt mye negativt om den, som agresjon mot andre hunder, og at den biter i stykker ting i hjemmet. Dette er to ting som diskvalifiserer ift å ha den hjemme. Et pluss er jo at den blir stor, kunne tenke meg en bamse. Hadde satt pris på litt erfaringer rundt malamuten også. Egner den seg som familiehund? Barn?

Som sagt, de ødelegger ikke om de får det de trenger av aktivisering og tur. De krever en del, spesielt de første åra, men om det er negativt eller ikke kommer jo an på deg som person da, liker du og være mye ute og gå tur så bør det jo ikke være et stort problem, liker du ikke og være ute på en god tur hver dag så blir det gjerne slitsomt.

De er tøffe til andre hunder og samme kjønn går gjerne ikke så bra sammen (om de ikke kjenner hverandre), finnes selvfølgelig variasjoner her også, men vanskelig og garantere noe på forhånd.

Med mennesker derimot er de gode og tolmodige og fine med barn, ulempen er jo selvfølgelig størrelse da, de kan bli store og fort gjort og bumpe borti og bekke barn om de blir glade og oppspilte..

Jeg har hatt 2 stykker og det er en herlig rase, men de er ikke verdens enkleste, så om du ikke vil ha for mye pes med slikt så er nok SH eller AH et tryggere valg. AH kommer jo i mange typer og former så det er nok ikke noe problem og finne en litt stor og kraftig arbeidshund om du vil ha det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle de polare rasene krever mye tur, mye aktivisering, er båndhunder som kan ta sau og vilt, er utsatt for å bjeffe endel, kan ødelegge ting i hjemme (om de ikke blir aktivisert nok), og er jevnt over hyggelige og trivelige familiehunder. Siberian Huskyen har et veldig sterkt flokkinstinkt, som gjør at de aller aller fleste går veldig godt sammen med hunder og folk. De er også glad og tålmodige med barn. Men vil du ha en hund som kan bære tyngre og trekke veldig tungt, ville jeg gått for Alaskan Malamute. Alaskan Huskyen er det så innmari store variasjoner på, da er det viktig å finne hunder fra linjer som har de egenskapene du ønsker (høy og lett og rask, eller kraftig, sterk og med mye pels, eller en mellomting, osv osv). Samojeden har jeg inntrykk av er en rolig og stødig hund, som er veldig glad i barn og kan være en god trekk og kløv hund.

Hvilken rase som passer deg kommer an på hvor mye tid du vil gi den på hverdager? Hvilket utseendet liker du best? Alle disse fire rasene tåler å være ute en vinternatt (Alaskan Huskyen også om du velger hund fra rette linjer), og vil kunne trekke og bære kløv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle de polare rasene krever mye tur, mye aktivisering, er båndhunder som kan ta sau og vilt, er utsatt for å bjeffe endel, kan ødelegge ting i hjemme (om de ikke blir aktivisert nok), og er jevnt over hyggelige og trivelige familiehunder. Siberian Huskyen har et veldig sterkt flokkinstinkt, som gjør at de aller aller fleste går veldig godt sammen med hunder og folk. De er også glad og tålmodige med barn. Men vil du ha en hund som kan bære tyngre og trekke veldig tungt, ville jeg gått for Alaskan Malamute. Alaskan Huskyen er det så innmari store variasjoner på, da er det viktig å finne hunder fra linjer som har de egenskapene du ønsker (høy og lett og rask, eller kraftig, sterk og med mye pels, eller en mellomting, osv osv). Samojeden har jeg inntrykk av er en rolig og stødig hund, som er veldig glad i barn og kan være en god trekk og kløv hund.

Hvilken rase som passer deg kommer an på hvor mye tid du vil gi den på hverdager? Hvilket utseendet liker du best? Alle disse fire rasene tåler å være ute en vinternatt (Alaskan Huskyen også om du velger hund fra rette linjer), og vil kunne trekke og bære kløv. :)

Polarhunder flest bjeffer vell ikke? Mine "snakket" litt, men ikke i tide og utide, og bjeffe gjorde de iallefall ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Polarhunder flest bjeffer vell ikke? Mine "snakket" litt, men ikke i tide og utide, og bjeffe gjorde de iallefall ikke.

Våre bjeffer svært lite, kun under oppstart før trening faktisk. vi bor med våre i tettbygd strøk og de fleste tror vi har 3-4 stk og blir overrasket når vi forteller hvor mange vi faktisk har.

Når det gjelder AH- det er store variasjoner på ALT. Bygning, pels. gemytt. Jaktinstinkt. størrelse (fra små tisper på under 15 kg til digre drog på 40 kg ++) . Noen HAR jo ikke pels omtrent, andre er godt pelset og tåler å ligge ute i snøen. Vær obs på dette. Veldig heite hunder passer dårlig som turhunder.. og en del hunder fra noen løpslinjer er nettopp det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våre bjeffer svært lite, kun under oppstart før trening faktisk. vi bor med våre i tettbygd strøk og de fleste tror vi har 3-4 stk og blir overrasket når vi forteller hvor mange vi faktisk har.

Når det gjelder AH- det er store variasjoner på ALT. Bygning, pels. gemytt. Jaktinstinkt. størrelse (fra små tisper på under 15 kg til digre drog på 40 kg ++) . Noen HAR jo ikke pels omtrent, andre er godt pelset og tåler å ligge ute i snøen. Vær obs på dette. Veldig heite hunder passer dårlig som turhunder.. og en del hunder fra noen løpslinjer er nettopp det..

ja, var det jeg innbillte meg, så ble litt overrasket over påstanden om at en del kan være utsatt for og bjeffe en del.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, var det jeg innbillte meg, så ble litt overrasket over påstanden om at en del kan være utsatt for og bjeffe en del.

men det er jo klart- om en lar dem lage så mye lyd de vil, kan en fort få en bråkete kennel (eller enehund) der hundene bråker når det kommer noen, når noen går forbi, når hundene fôres osv osv. Men likevel, generelt vil jeg si at SH er veldig stille. Det er ikke typisk for SH å bjeffe noe særlig. De kan dog ule.. men det også kan en lære dem til at ikke er tillatt. tror ikke vårt nabolag hadde likt om våre ulte mye :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men det er jo klart- om en lar dem lage så mye lyd de vil, kan en fort få en bråkete kennel (eller enehund) der hundene bråker når det kommer noen, når noen går forbi, når hundene fôres osv osv. Men likevel, generelt vil jeg si at SH er veldig stille. Det er ikke typisk for SH å bjeffe noe særlig. De kan dog ule.. men det også kan en lære dem til at ikke er tillatt. tror ikke vårt nabolag hadde likt om våre ulte mye :)

det går sikkert an,men det er bvell ikke serlig rasetypisk med gneldring på polarhunder? Mine malamutter var ihvertfall stille, de varslet ikke på noe eller noen, kun noe lyd i oppstart av noe veldig gøy og når de så sau e.l. men ikke til vanlig. Og ikke har vi trent på det heller. Det er også mitt inntrykk fra de jeg kjenner med polarhunder, både oppdrettere med mange stående ute og de med familiehunder som bor inne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

det går sikkert an,men det er bvell ikke serlig rasetypisk med gneldring på polarhunder? Mine malamutter var ihvertfall stille, de varslet ikke på noe eller noen, kun noe lyd i oppstart av noe veldig gøy og når de så sau e.l. men ikke til vanlig. Og ikke har vi trent på det heller. Det er også mitt inntrykk fra de jeg kjenner med polarhunder, både oppdrettere med mange stående ute og de med familiehunder som bor inne

har samme inntrykket men vet også at en del store kenneler har en del lyd ved fôring og når det kommer noen. Men stort sett er polarhunder stille. uansett er det trenbart :)

Til TS: for å gå lange turer i helgene må hunden trenes jevnlig i ukedagene. Det fungerer dårlig å gå 5 mil på ski i helgene om hunden er lite trent ellers.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Polarhunder flest bjeffer vell ikke? Mine "snakket" litt, men ikke i tide og utide, og bjeffe gjorde de iallefall ikke.

Ordla meg feil, beklager det :icon_confused: Det jeg ville fram til, var at det ikke er noen stor forskjell på lydnivået på disse fire rasene/typene som er nevnt, slik jeg har erfart dem. Men blir de ikke aktivisert nok, eller blir satt i en hundegård i lange perioder med minimalt med kontakt fra kompiser (folk/hunder) blir det lyd, og en polarhund høres. Bjeffer gjør de ikke, det er jeg enig i :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ordla meg feil, beklager det :icon_confused: Det jeg ville fram til, var at det ikke er noen stor forskjell på lydnivået på disse fire rasene/typene som er nevnt, slik jeg har erfart dem. Men blir de ikke aktivisert nok, eller blir satt i en hundegård i lange perioder med minimalt med kontakt fra kompiser (folk/hunder) blir det lyd, og en polarhund høres. Bjeffer gjør de ikke, det er jeg enig i :)

Ja, alle kan lage lyd, og stress fører gjerne til lyd hos de fleste. Bare uenig i at det er en raseting, for det er jeg uenig i. Der er min erfaring tvert imot at polarhunder flest er veldig stille, bortsett fra noe "prating" :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våre AH sier ikke noe med mindre det er foringstid eller treningstid. (Så har vi jämten som varsler når det kommer biler på gården og noooen ganger drar med seg resten da :P ) Generelt opplever jeg polarhundene som stille (både av erfaring fra våre og andres).

Kan ha lange samtaler med flere av våre da, liker å snakke :) Og siden vi ikke har nære naboer har vi ikke stoppet ulekorene som kommer med ujevne mellomrom (altså, flere dager eller uker mellom) da vi syns det er kos. De varer i max 5 min.

Stor forskjell på reaksjonene når noen kommer på døra når jeg har både papillonen og AHen min inne. Papillonen setter i et helvetes bråk, mens AHen går mot døra og logrer tålmodig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

okai, takk for mange svar. I hverdagen kan jeg tilby et par timer med trening, enten på sykkel, eller turer i skog og mark omtrent rett utenfor døra. Har også tenkt å bruke hunden til mest kløv, så det blir nok endel trening med kløv på hunden.

Tenker litt mer på malamuten, hvordan kan den være som en hund som er inne, sett at den får nok mosjon? Jeg klarer ikke helt å legge fra meg tanken på at det er det jeg vil ha, selv om mange ikke anbefaler den over de andre. Jeg synes det er en vakker hund, og har truffet noen, og de virket helt fine utifra det jeg kunne skjønne. de stod med flere andre hunder, også forskjellige raser.

Setter forresten kjempestor pris på hjelpen her inne! Kjempefint å bli møtt med seriøse svar fra flere hold, det hjelper i valgets kvaler!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viss det er malamute du vil ha og er beredt på og leve med evt negative sider av rasen så sats på det. Uansett hva du har sett så må du være beredt på at din ikke blir slik. Den kan bli, men man må ta høyde for worst case scenario for faktum er at mange malamutter har samkjønnsaggresjon. Noen mot alle, noen går greit med de dem kjenner, men ikke ukjente og en og annen er bare glad og lykkelig med alle. Mine to har alltid bodd inne, ingen problem utover en liten periode med den første hvor jeg måtte anstrenge meg litt ekstra for at hun skulle kunne være alene uten og makulere ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror samtlige AM-hanner vi har møtt på tur har vært rimelig klar for å hoppe på gutten min, der er det stramt bånd og kjapt forbi. Har en ung AM-hanne i nabolaget, og damen på noe og femti kilo som går med han ser ut som hun har en del problemer med å holde han igjen av og til. Går alltid stor bue rundt eller snur om det er smalt når jeg ser de. Nå har jeg ikke erfaring med AM utover å møte de på tur, så det kan selvfølgelig være jeg har vært uheldig med de jeg har møtt, og jeg vet ikke hvordan tispene er mtp samkjønnsaggresjon.

Har god erfaring med samojed som en trivelig og glad hund, vurderte det en stund som potensiell rase nr to. Er jo ikke små de heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to malamuter og begynner å kjenne endel andre med rasen. Til det du vil ha den til vil jeg si det passer perfekt! Rasen har et dårlig rykte, etter min mening ufortjent. Det fins masse gode bikkjer og dyktige folk som kan hjelpe deg til å finne en oppdretter du trives med og som har linjer du liker.

Selv fikk jeg mange advarsler da jeg valgte rasen. Flere ble faktisk rimelig frekke og krasse fordi de sitter med skrekkhistorier og dårlige erfaringer. Jeg kunne ikke ha valgt mer rett!

Min eldste tispe har vært destruktiv og vanskelig å ha alene hjemme. Dette gav seg når hun ble voksen. Nå bor begge mine ute riktignok, men det er flere som har de inne. Min yngste er bøllete med hunder hun føler seg overlegen over. Dette har ikke bydd på problemer, jeg må bare passe på at hun ikke mobber svakere og redde hunder. Hun går fint løs med hunder hun kjenner; alt fra papillon til grønnlandshund.

Jeg vil anbefale deg å ta kantakt med malamuteklubben. Vi har masse arrangementer og treff som du kan delta på om du vil møte flere av rasen :) Nå veit jeg ikke hvor i landet du bor, men førstkommende helg er det rasespesialen på Finnskogen. Der kommer det masse deilige mutter!

Du er hjertelig velkommen til å hilse på og være med på tur med mine og :)

Vil tipse deg om grønnlandshund også. De to rasene har mye til felles, både positivt og negativt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann, jeg vil bare slenge inn en liten link til deg: http://akita.no/ Jeg har ikke hatt rasen lenge nok til at jeg føler jeg kan anbefale/fraråde, men ut ifra krava dine til en hund synes jeg det er verdt en kikk. De har også en rimelig aktiv facebookside hvor du kan få svar på ting og tang.

Vet ikke hvor i landet du hører til, men nå er det snart dogs for all i Lillestrøm, der har de rasetorg hvor du kan finne info og prate med eiere/oppdrettere av mange forskjellige raser.

Ønsker deg lykke til i jakta på den perfekte turkamerat :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...