Gå til innhold
Hundesonen.no

Husky eller Samojed


Alaskahusky
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg er en gutt på 16 år. Jeg er inmari glad i jakt og friluftsliv. Jeg har skilte foreldre, og en søster som er 13.

Jeg er på telttur hvertfall to helger i måneden, og i det siste har jeg savnet en hund i teltet, og ved bålet. Det er også mye bedre og gå med en hund, mer motivasjon til å gå. Jeg har hatt hund før, og stortrivdes med det, men denne gangen vil jeg ha en hund som kan trekke på ski, som kan dra pulk og bære kløv. Den må ikke nødvendigvis være veldig rask, men gjerne være blid uansett vær osv. Har en familie med flere barn, så den må være barnevenlig. Den vil også være hjemme mens vi er på skole og jobb.

Spørsmålet er hva slags hund jeg skal ha? Har lyst på en hund med litt størrelse, og synes samojeden er en fin hund. Har lest masse og skjønner at det er en fin familiehund dersom den får nok mosjon. Har også sett endel på Alaskan husky, og andre polare raser. Hunden trenger ikke brukes på jakt, da jeg er mye mer på tur enn på jakt. Kjør på med meninger og erfaringer! Alt av innspill settes pris på, da jeg er temmelig usikker på hva jeg skal velge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vurdert malamuten? Er ikke ekspert på husky men ser ikke for meg den som en ideell jaktkamerat, da min erfaring med de syv vi hadde var at de hadde kill-instinkt på nesten alt. Knallgode jobbhunder, ikke tvil om det :)

Hei, hunden er ikke nødvendigvis ment som en jakthund. Det viktigste er at den funker i en familie med barn, og som en turkammerat. Ja, jeg har vurdert malamuten sterkt, men har hørt fra flere hold at den ikke kan være hjemme alene uten å begynne å tygge på ting. dessuten er det en fordel om den kan være sammen med andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vurdert malamuten? Er ikke ekspert på husky men ser ikke for meg den som en ideell jaktkamerat, da min erfaring med de syv vi hadde var at de hadde kill-instinkt på nesten alt. Knallgode jobbhunder, ikke tvil om det :)

Neppe noe bedre :P Min satt og hylte bare vi var på fisketur. (litt min feil da). Men traff vi sauer i fjellet etc så var det et helsikkes leven, lenge, så ikke noe jeg ville hatt med på jakt, med mindre det var som båndhund på elgjakt, der er de gode, problemet er bare at de kan være litt upraktiske mtp størrelse og krefter, skal jo tross alt gå og holde igjen dyret også.

Hei, hunden er ikke nødvendigvis ment som en jakthund. Det viktigste er at den funker i en familie med barn, og som en turkammerat. Ja, jeg har vurdert malamuten sterkt, men har hørt fra flere hold at den ikke kan være hjemme alene uten å begynne å tygge på ting. dessuten er det en fordel om den kan være sammen med andre hunder.

De kan fint være hjemme uten og tygge på ting, om de får det de trenger av mosjon, og spesielt de 2-3 første leveåra krever de ganske mye aktivitet.

Til det du skisserer så passer jo de fleste polare rasene, men så kommer det an da på hva du foretrekker av detaljer.

Alaska husky(AH): AH er en blandingshund så det forekommer store variasjoner både i pelstype og lengde, størrelse og arbeidsevner. Ah fra arbeidslinjer er nok det mest hardtarbeidende du finner innen for polare hunder. Ingen garantier med noen av rasene men AH er kanskje den med størst sjanse for og egne seg til og slippe løs uten og ville drepe alt, men som sagt, ingen garanti.

Malamute(AM): AM blir jo ofte ganske store, egner seg fint til tur og div, men trekker ikke i noe voldsomt tempo. Dog er de sterke og kan dra med seg en tung pulk eller bære tung kløv over lange distanser. Rasen er rimelig utsatt for samkjønnsagresjon. Tøffe hunder som ikke lar seg pille på nesa av andre. så om du helst vil ha en omgjengelig hund er nok SH, AH og samojed sikrere valg.

Siberian husky(SH): Mindre og lettere enn malamute, mindre tøffe i trynet og mindre hundeaggresjon. Fine milde hunder som kanskje ikke når helt opp til AH i tempo og crazyness, men som jobber i litt mer tempo enn feks AM og samojed.

Samojed: Fine hunder, mildere i gemyttet (mot hunder) enn malamuten, og kanskje også noe mildere jaktinnstinkter gjevnt over (men ingen garantier her heller). Langdistansehunder, som jobber gjevnt og trutt, men ikke i noe voldsomt tempo. Det jeg oppfatter som negativt med samojed kontra de andre polare hundene er pelsen. Finnes selvfølgelig individer med god pels også, men også mange med dårlig(mer ull enn dekkhår, super til seg fukt og kan klumpe i snøen).

Så da er jo spørsmålet, hvilket utseende liker du best, hva vil du mest ha av treige sterke hunder eller "sprint"hunder? Vil du ha renraset så du kan være med på utstilling etc eller spiller det ingen rolle? Om du liker AH så vær litt obs på at siden det er en blandingshund kan hvem som helst kalle sin huskyblanding for AH uten at det sier noe om hvilken hund det blir, vil du ha en AH så kjøp fra seriøse oppdrettere, som bruker hundene sine, som har en plan for avlen sin og som vet hva de avler på :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for utfyllende svar! For meg er det viktig at hunden kan bære endel, og ikke at den løper fort.

Har egentlig litt lyst på en malamute, men har hørt mye negativt om den, som agresjon mot andre hunder, og at den biter i stykker ting i hjemmet. Dette er to ting som diskvalifiserer ift å ha den hjemme. Et pluss er jo at den blir stor, kunne tenke meg en bamse. Hadde satt pris på litt erfaringer rundt malamuten også. Egner den seg som familiehund? Barn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stod lenge mellom samjoed og AH. Jeg har lagt fra meg samojed(for denne gang) pga. En del av de har ganske mye lyd i seg(bjeffer mye), noe jeg ikke vil ha. Både Siberian, alaska husky og malamute er hunder som er gode familie og barnehunder. Også samojeden da! Men det er alle hunder som krever mye, og alle er jo ikke like barnevennlige og snille.

Mitt tips er å dra på utstillinger, polarhundtreff, hundekjørigsløp ol. og hilse på de ulike rasene/blandingene og gjøre deg opp en mening om de slik.

Jeg har hatt siberian husky, og har mye erfaring med Alaska husky, og vil ha alaska husky videre om jeg skal ha slik type hund. Alaska huskyene jeg har vært borti har mindre jaktinstinkt enn siberianene feks, og jeg liker litt mer fart og "carzynes" på dem :)

Du kan jo lett få en stor Alaska husky, om det er viktig. De er gjerne en del enklere enn malamuten, uten at jeg har førstehånds erfaring derfra.

Sent from my iPhone using Tapatalk - now Free

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for utfyllende svar! For meg er det viktig at hunden kan bære endel, og ikke at den løper fort.

Har egentlig litt lyst på en malamute, men har hørt mye negativt om den, som agresjon mot andre hunder, og at den biter i stykker ting i hjemmet. Dette er to ting som diskvalifiserer ift å ha den hjemme. Et pluss er jo at den blir stor, kunne tenke meg en bamse. Hadde satt pris på litt erfaringer rundt malamuten også. Egner den seg som familiehund? Barn?

Som sagt, de ødelegger ikke om de får det de trenger av aktivisering og tur. De krever en del, spesielt de første åra, men om det er negativt eller ikke kommer jo an på deg som person da, liker du og være mye ute og gå tur så bør det jo ikke være et stort problem, liker du ikke og være ute på en god tur hver dag så blir det gjerne slitsomt.

De er tøffe til andre hunder og samme kjønn går gjerne ikke så bra sammen (om de ikke kjenner hverandre), finnes selvfølgelig variasjoner her også, men vanskelig og garantere noe på forhånd.

Med mennesker derimot er de gode og tolmodige og fine med barn, ulempen er jo selvfølgelig størrelse da, de kan bli store og fort gjort og bumpe borti og bekke barn om de blir glade og oppspilte..

Jeg har hatt 2 stykker og det er en herlig rase, men de er ikke verdens enkleste, så om du ikke vil ha for mye pes med slikt så er nok SH eller AH et tryggere valg. AH kommer jo i mange typer og former så det er nok ikke noe problem og finne en litt stor og kraftig arbeidshund om du vil ha det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle de polare rasene krever mye tur, mye aktivisering, er båndhunder som kan ta sau og vilt, er utsatt for å bjeffe endel, kan ødelegge ting i hjemme (om de ikke blir aktivisert nok), og er jevnt over hyggelige og trivelige familiehunder. Siberian Huskyen har et veldig sterkt flokkinstinkt, som gjør at de aller aller fleste går veldig godt sammen med hunder og folk. De er også glad og tålmodige med barn. Men vil du ha en hund som kan bære tyngre og trekke veldig tungt, ville jeg gått for Alaskan Malamute. Alaskan Huskyen er det så innmari store variasjoner på, da er det viktig å finne hunder fra linjer som har de egenskapene du ønsker (høy og lett og rask, eller kraftig, sterk og med mye pels, eller en mellomting, osv osv). Samojeden har jeg inntrykk av er en rolig og stødig hund, som er veldig glad i barn og kan være en god trekk og kløv hund.

Hvilken rase som passer deg kommer an på hvor mye tid du vil gi den på hverdager? Hvilket utseendet liker du best? Alle disse fire rasene tåler å være ute en vinternatt (Alaskan Huskyen også om du velger hund fra rette linjer), og vil kunne trekke og bære kløv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle de polare rasene krever mye tur, mye aktivisering, er båndhunder som kan ta sau og vilt, er utsatt for å bjeffe endel, kan ødelegge ting i hjemme (om de ikke blir aktivisert nok), og er jevnt over hyggelige og trivelige familiehunder. Siberian Huskyen har et veldig sterkt flokkinstinkt, som gjør at de aller aller fleste går veldig godt sammen med hunder og folk. De er også glad og tålmodige med barn. Men vil du ha en hund som kan bære tyngre og trekke veldig tungt, ville jeg gått for Alaskan Malamute. Alaskan Huskyen er det så innmari store variasjoner på, da er det viktig å finne hunder fra linjer som har de egenskapene du ønsker (høy og lett og rask, eller kraftig, sterk og med mye pels, eller en mellomting, osv osv). Samojeden har jeg inntrykk av er en rolig og stødig hund, som er veldig glad i barn og kan være en god trekk og kløv hund.

Hvilken rase som passer deg kommer an på hvor mye tid du vil gi den på hverdager? Hvilket utseendet liker du best? Alle disse fire rasene tåler å være ute en vinternatt (Alaskan Huskyen også om du velger hund fra rette linjer), og vil kunne trekke og bære kløv. :)

Polarhunder flest bjeffer vell ikke? Mine "snakket" litt, men ikke i tide og utide, og bjeffe gjorde de iallefall ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Polarhunder flest bjeffer vell ikke? Mine "snakket" litt, men ikke i tide og utide, og bjeffe gjorde de iallefall ikke.

Våre bjeffer svært lite, kun under oppstart før trening faktisk. vi bor med våre i tettbygd strøk og de fleste tror vi har 3-4 stk og blir overrasket når vi forteller hvor mange vi faktisk har.

Når det gjelder AH- det er store variasjoner på ALT. Bygning, pels. gemytt. Jaktinstinkt. størrelse (fra små tisper på under 15 kg til digre drog på 40 kg ++) . Noen HAR jo ikke pels omtrent, andre er godt pelset og tåler å ligge ute i snøen. Vær obs på dette. Veldig heite hunder passer dårlig som turhunder.. og en del hunder fra noen løpslinjer er nettopp det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våre bjeffer svært lite, kun under oppstart før trening faktisk. vi bor med våre i tettbygd strøk og de fleste tror vi har 3-4 stk og blir overrasket når vi forteller hvor mange vi faktisk har.

Når det gjelder AH- det er store variasjoner på ALT. Bygning, pels. gemytt. Jaktinstinkt. størrelse (fra små tisper på under 15 kg til digre drog på 40 kg ++) . Noen HAR jo ikke pels omtrent, andre er godt pelset og tåler å ligge ute i snøen. Vær obs på dette. Veldig heite hunder passer dårlig som turhunder.. og en del hunder fra noen løpslinjer er nettopp det..

ja, var det jeg innbillte meg, så ble litt overrasket over påstanden om at en del kan være utsatt for og bjeffe en del.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, var det jeg innbillte meg, så ble litt overrasket over påstanden om at en del kan være utsatt for og bjeffe en del.

men det er jo klart- om en lar dem lage så mye lyd de vil, kan en fort få en bråkete kennel (eller enehund) der hundene bråker når det kommer noen, når noen går forbi, når hundene fôres osv osv. Men likevel, generelt vil jeg si at SH er veldig stille. Det er ikke typisk for SH å bjeffe noe særlig. De kan dog ule.. men det også kan en lære dem til at ikke er tillatt. tror ikke vårt nabolag hadde likt om våre ulte mye :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men det er jo klart- om en lar dem lage så mye lyd de vil, kan en fort få en bråkete kennel (eller enehund) der hundene bråker når det kommer noen, når noen går forbi, når hundene fôres osv osv. Men likevel, generelt vil jeg si at SH er veldig stille. Det er ikke typisk for SH å bjeffe noe særlig. De kan dog ule.. men det også kan en lære dem til at ikke er tillatt. tror ikke vårt nabolag hadde likt om våre ulte mye :)

det går sikkert an,men det er bvell ikke serlig rasetypisk med gneldring på polarhunder? Mine malamutter var ihvertfall stille, de varslet ikke på noe eller noen, kun noe lyd i oppstart av noe veldig gøy og når de så sau e.l. men ikke til vanlig. Og ikke har vi trent på det heller. Det er også mitt inntrykk fra de jeg kjenner med polarhunder, både oppdrettere med mange stående ute og de med familiehunder som bor inne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

det går sikkert an,men det er bvell ikke serlig rasetypisk med gneldring på polarhunder? Mine malamutter var ihvertfall stille, de varslet ikke på noe eller noen, kun noe lyd i oppstart av noe veldig gøy og når de så sau e.l. men ikke til vanlig. Og ikke har vi trent på det heller. Det er også mitt inntrykk fra de jeg kjenner med polarhunder, både oppdrettere med mange stående ute og de med familiehunder som bor inne

har samme inntrykket men vet også at en del store kenneler har en del lyd ved fôring og når det kommer noen. Men stort sett er polarhunder stille. uansett er det trenbart :)

Til TS: for å gå lange turer i helgene må hunden trenes jevnlig i ukedagene. Det fungerer dårlig å gå 5 mil på ski i helgene om hunden er lite trent ellers.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Polarhunder flest bjeffer vell ikke? Mine "snakket" litt, men ikke i tide og utide, og bjeffe gjorde de iallefall ikke.

Ordla meg feil, beklager det :icon_confused: Det jeg ville fram til, var at det ikke er noen stor forskjell på lydnivået på disse fire rasene/typene som er nevnt, slik jeg har erfart dem. Men blir de ikke aktivisert nok, eller blir satt i en hundegård i lange perioder med minimalt med kontakt fra kompiser (folk/hunder) blir det lyd, og en polarhund høres. Bjeffer gjør de ikke, det er jeg enig i :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ordla meg feil, beklager det :icon_confused: Det jeg ville fram til, var at det ikke er noen stor forskjell på lydnivået på disse fire rasene/typene som er nevnt, slik jeg har erfart dem. Men blir de ikke aktivisert nok, eller blir satt i en hundegård i lange perioder med minimalt med kontakt fra kompiser (folk/hunder) blir det lyd, og en polarhund høres. Bjeffer gjør de ikke, det er jeg enig i :)

Ja, alle kan lage lyd, og stress fører gjerne til lyd hos de fleste. Bare uenig i at det er en raseting, for det er jeg uenig i. Der er min erfaring tvert imot at polarhunder flest er veldig stille, bortsett fra noe "prating" :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våre AH sier ikke noe med mindre det er foringstid eller treningstid. (Så har vi jämten som varsler når det kommer biler på gården og noooen ganger drar med seg resten da :P ) Generelt opplever jeg polarhundene som stille (både av erfaring fra våre og andres).

Kan ha lange samtaler med flere av våre da, liker å snakke :) Og siden vi ikke har nære naboer har vi ikke stoppet ulekorene som kommer med ujevne mellomrom (altså, flere dager eller uker mellom) da vi syns det er kos. De varer i max 5 min.

Stor forskjell på reaksjonene når noen kommer på døra når jeg har både papillonen og AHen min inne. Papillonen setter i et helvetes bråk, mens AHen går mot døra og logrer tålmodig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

okai, takk for mange svar. I hverdagen kan jeg tilby et par timer med trening, enten på sykkel, eller turer i skog og mark omtrent rett utenfor døra. Har også tenkt å bruke hunden til mest kløv, så det blir nok endel trening med kløv på hunden.

Tenker litt mer på malamuten, hvordan kan den være som en hund som er inne, sett at den får nok mosjon? Jeg klarer ikke helt å legge fra meg tanken på at det er det jeg vil ha, selv om mange ikke anbefaler den over de andre. Jeg synes det er en vakker hund, og har truffet noen, og de virket helt fine utifra det jeg kunne skjønne. de stod med flere andre hunder, også forskjellige raser.

Setter forresten kjempestor pris på hjelpen her inne! Kjempefint å bli møtt med seriøse svar fra flere hold, det hjelper i valgets kvaler!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viss det er malamute du vil ha og er beredt på og leve med evt negative sider av rasen så sats på det. Uansett hva du har sett så må du være beredt på at din ikke blir slik. Den kan bli, men man må ta høyde for worst case scenario for faktum er at mange malamutter har samkjønnsaggresjon. Noen mot alle, noen går greit med de dem kjenner, men ikke ukjente og en og annen er bare glad og lykkelig med alle. Mine to har alltid bodd inne, ingen problem utover en liten periode med den første hvor jeg måtte anstrenge meg litt ekstra for at hun skulle kunne være alene uten og makulere ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror samtlige AM-hanner vi har møtt på tur har vært rimelig klar for å hoppe på gutten min, der er det stramt bånd og kjapt forbi. Har en ung AM-hanne i nabolaget, og damen på noe og femti kilo som går med han ser ut som hun har en del problemer med å holde han igjen av og til. Går alltid stor bue rundt eller snur om det er smalt når jeg ser de. Nå har jeg ikke erfaring med AM utover å møte de på tur, så det kan selvfølgelig være jeg har vært uheldig med de jeg har møtt, og jeg vet ikke hvordan tispene er mtp samkjønnsaggresjon.

Har god erfaring med samojed som en trivelig og glad hund, vurderte det en stund som potensiell rase nr to. Er jo ikke små de heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to malamuter og begynner å kjenne endel andre med rasen. Til det du vil ha den til vil jeg si det passer perfekt! Rasen har et dårlig rykte, etter min mening ufortjent. Det fins masse gode bikkjer og dyktige folk som kan hjelpe deg til å finne en oppdretter du trives med og som har linjer du liker.

Selv fikk jeg mange advarsler da jeg valgte rasen. Flere ble faktisk rimelig frekke og krasse fordi de sitter med skrekkhistorier og dårlige erfaringer. Jeg kunne ikke ha valgt mer rett!

Min eldste tispe har vært destruktiv og vanskelig å ha alene hjemme. Dette gav seg når hun ble voksen. Nå bor begge mine ute riktignok, men det er flere som har de inne. Min yngste er bøllete med hunder hun føler seg overlegen over. Dette har ikke bydd på problemer, jeg må bare passe på at hun ikke mobber svakere og redde hunder. Hun går fint løs med hunder hun kjenner; alt fra papillon til grønnlandshund.

Jeg vil anbefale deg å ta kantakt med malamuteklubben. Vi har masse arrangementer og treff som du kan delta på om du vil møte flere av rasen :) Nå veit jeg ikke hvor i landet du bor, men førstkommende helg er det rasespesialen på Finnskogen. Der kommer det masse deilige mutter!

Du er hjertelig velkommen til å hilse på og være med på tur med mine og :)

Vil tipse deg om grønnlandshund også. De to rasene har mye til felles, både positivt og negativt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann, jeg vil bare slenge inn en liten link til deg: http://akita.no/ Jeg har ikke hatt rasen lenge nok til at jeg føler jeg kan anbefale/fraråde, men ut ifra krava dine til en hund synes jeg det er verdt en kikk. De har også en rimelig aktiv facebookside hvor du kan få svar på ting og tang.

Vet ikke hvor i landet du hører til, men nå er det snart dogs for all i Lillestrøm, der har de rasetorg hvor du kan finne info og prate med eiere/oppdrettere av mange forskjellige raser.

Ønsker deg lykke til i jakta på den perfekte turkamerat :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...