Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Fordi i min rase er de diskvalifiserende feilen enkle å unngå. Man har mange hunder som ikke har diskvalifiserende feil. Jeg ser selvfølgelig poenget med at man er nødt til det i andre raser, eller dør jo rasen ut...

Ja, jeg er enig. Jeg skulle poengtert bedre at jeg mente i min egen rase, der diskvalifiserende feil er enkle å unngå.

Dersom det blir innført ny standard i min rase som gjør det vanskelig eller nærmest umulig å avle kun på hunder uten diskvalifiserende feil, revurderer jeg selvfølgelig det og avler for å forbedre denne feilen på best mulig måte.

Da skjønner jeg, og jeg (hadde jeg vært oppdretter) ville selvfølgelig heller ikke avlet på diskvalifiserende/andre alvorlige feil/mangler om ikke behovet var der, det blir jo dumt.

  • Like 1
  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Synes det er veldig bra at det kommer på nyhetene sånn at det kanskje når ut til litt flere.

Vi kan jo håpe at det vil bli bedre i forbindelse med de nye RAS dokumentene, i GD klubben er det allerede advart om at det er endel oppdrettere ikke kommer til å like å høre (jeg tipper det går mest

"– At man har avlet frem det utseendet og de syke rasehundene vi har i dag, er for å tilfredsstille menneskets behov. Det er å gjøre hundens utseende til et middel for oss selv, menneskets estetiske s

Skrevet

Notis: Altså, jeg bare skyter ut ting her fra et standpunkt som har ingen som helst erfaring og generelt lite kjøtt på bena, så spørsmålene var beregnet som oppriktige spørsmål, ikke påstander :)

Anngående WK og AK så ble delingen gjort offisielt i 1976 av hjemmlandet.

Men delingen går helt tilbake til 1930 tallet iblandt oppdrettere (noen mener helt tilbake til 1906 når den første utstillingen var i Australia. Rasens første "kull" var 1872.). Du kan nesten annse de som like delt rase som Irsk setter/Irsk rød og hvit setter. Så vi snakker mange generasjoner her, og ikke noe som skjedde forje uke :)

Ensidig fokus i avl vil aldri bli en bra ting, samme hvilken "side" man står på.

Da blir det mer riktig, ja! Kjekt med folk som kan fagstoffet og retter opp ;)

Guest Belgerpia
Skrevet

Fra en som slett ikke har erfaring fra utstilling og heller ingen campingvogn; hvis det er de mest funksjonable som skal premieres, hvorfor er det generelt da utstillingslinjene og ikke brukslinjene som gjør det best?

Fordi det er godt mulig å være både PEN og FUNKSJONELL - man må bare styre unna det ekstreme.

Jeg mener at det for en del raser burde stilles krav til hva som skal til for å få registrert valper.

Paring skal være utført naturlig, skal man inseminere så skal det skje først på kull 2.

Tispen skal føde naturlig, valper født etter tisper som må ha keisersnitt registreres med avlssperre og avlssperre settes også på tispen etter 1. keisersnitt.

For øvrig så skal det sies at dommere generelt har blitt MYE flinkere til å la være å premiere fraller med pusteproblemer. Det er fokus på nesebor (også fra raseklubbens side) og det er fokus på bevegelser. De siste gangene jeg har vært på utstilling så har det blitt satt opp hunder som puster normalt og som kan bevege seg fortere enn gangfart (i trav) uten å se ut som om de har vondt både hist og her. Men man trenger mer fokus på det.

Skrevet

En N UCH tittel sier ikke mer enn at tre dommere har synes hunden er av championatkvalitet, og når man ser hvor sprikende resultatene er på en og samme hund, så er det ikke nødvendigvis noe kvalitetsstempel på de eksteriøre egenskapene. En hund kan tross alt få G ene dagen, og CACIB en uke senere, så hvilken dommer har nødvendigvis rett? Når tre dommere klarer å overse at en hund har bittfeil, så er det jo ikke alle som virkelig sjekker. En skrev til og med "korrekt bitt" på kritikken.

Det burde vært innført strengere krav på en god del raser. BP er inne på noen veldig viktige poeng, bl.a. dette med inseminering på 1. parring og keisersnitt. Det skulle ikke vært tillatt å inseminere hunder man ikke vet om hverken kan parres eller føde naturlig. Og så lenge hunden hverken har gjort det ene eller det andre, så vet man ikke tross alt.

For min del skulle gjerne en del raser hatt litt mer fysiske krav også. Og i stede for en sykkelprøve som man har i RIK programmet, hatt en turprøve der de må bevise at de er i stand til å gå en tur i det minste.

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...