Gå til innhold
Hundesonen.no

Homeopati, behandling og "medisin"


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Hva har desperasjon og manglende effekt av vanlig medisin med det urokkelige faktum at homeopati er luft og nothingness. Uansett hvor mye samvittighetssmørning du trøkker ut av deg, endrer det ikke hvordan universet er bygget opp. Det følger fysiske regler.

Samvittighetssmørning?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 245
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis man setter seg inn i hvordan homeopatmedisin lages, så forstår man at den er akkurat like vitenskaplig og logisk som håndspåleggelse, helbredelse over telefon og regndans. At det er en gammel teo

Mange ting homeopati "virker" på er jo tilstander som går over av seg selv eller har naturlige svingninger, så det er nok tilfelle på endel vil jeg gjette på.

Det er veldig interessant å høre at du sitter med denne oppfatningen, jeg har nemlig inntrykk av det motsatte. Folk stiller alle mulige spørsmål ved evidensbasert medisin, og er skeptiske til å bruke

Hva har desperasjon og manglende effekt av vanlig medisin med det urokkelige faktum at homeopati er luft og nothingness. Uansett hvor mye samvittighetssmørning du trøkker ut av deg, endrer det ikke hvordan universet er bygget opp. Det følger fysiske regler.

Merkelig arroganse. Verden er fysisk, men at den følger fysiske regler vet vi ingenting om. Vi kan beskrive noen regler som kan forklare noen fenomener, that's it. Vitenskapens viktigste dyd er ydmykhet over hvor lite vi vet.

Syns diskusjonen er temmelig meningsløs om man ikke forholder seg åpen og har respekt for hva andre mener og gjør. Det er godt kjent at Dawkins ikke er det støyt bedre enn de kristne fundamentalistene han forsøker å omvende... for å trekke en parallell.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på å være åpen for ting man ikke vet så mye om, og å være mer enn middels kritisk til ting man faktisk vet noe om. Og når man har bygget opp grunnleggende teorier som forklarer hvordan den fysiske verden fungerer, og det kommer en alternativ metode som hevder å fungere på en måte som ville revet ned de grunnleggende teoriene - og som ikke kan bevises under tester - ja, da handler det ikke lenger om å være åpen. Men om å bruke en kombinasjon av sunn fornuft og den kunnskap man faktisk sitter på.

Det blir som om jeg plutselig skulle påstått at jeg kan gjøre folk bedre om jeg vifter hundeleken min foran ansiktet til de syke. For naboen og kusinen til fetteren til svigers ble plutselig frisk da jeg gjorde det. Og hvis noen skulle finne på å ikke ta meg seriøst eller til og med le litt av det hele, ja da er de arrogante, fanatiske og slett ikke åpne og ydmyke.

Ellers er jeg helt enig med deg angående Dawkins.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på å være åpen for ting man ikke vet så mye om, og å være mer enn middels kritisk til ting man faktisk vet noe om. Og når man har bygget opp grunnleggende teorier som forklarer hvordan den fysiske verden fungerer, og det kommer en alternativ metode som hevder å fungere på en måte som ville revet ned de grunnleggende teoriene - og som ikke kan bevises under tester - ja, da handler det ikke lenger om å være åpen. Men om å bruke en kombinasjon av sunn fornuft og den kunnskap man faktisk sitter på.

Men saken er at vitenskapen faktisk ikke kan falsifisere en rekke alternative praksiser, og da har man null - 0 - grunnlag for å være skråsikker i sin skepsis.

Skepsis er vitenskapens andre dyd, og skeptisk skal vi selvsagt være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig arroganse. Verden er fysisk, men at den følger fysiske regler vet vi ingenting om. Vi kan beskrive noen regler som kan forklare noen fenomener, that's it. Vitenskapens viktigste dyd er ydmykhet over hvor lite vi vet.

Syns diskusjonen er temmelig meningsløs om man ikke forholder seg åpen og har respekt for hva andre mener og gjør. Det er godt kjent at Dawkins ikke er det støyt bedre enn de kristne fundamentalistene han forsøker å omvende... for å trekke en parallell.

Det er her du er filosof som nekter å sette verden i et sett regler, mens jeg er ingeniør og alt jeg ser har en radius, hellning, kraft, masse og hastighet. Du får ha din mening om det, men det rokker enda ikke på faktafaen: der finnes ingen holdepunkter for homeopatisk medisin med mindre vi åpner for at opp er ned og jorda er hexagon og så videre :) Jeg veit filosofene er glade i å se for seg mye rart, men det er jo noe i ordet "se for seg" *imaginært* og ikke observere i *virkeligheten* :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er her du er filosof som nekter å sette verden i et sett regler, mens jeg er ingeniør og alt jeg ser har en radius, hellning, kraft, masse og hastighet. Du får ha din mening om det, men det rokker enda ikke på faktafaen: der finnes ingen holdepunkter for homeopatisk medisin med mindre vi åpner for at opp er ned og jorda er hexagon og så videre :) Jeg veit filosofene er glade i å se for seg mye rart, men det er jo noe i ordet "se for seg" *imaginært* og ikke observere i *virkeligheten* :)

Det er ingen som benekter at en ingeniør må bruke de verktøy som er tilgjengelig, noe annet ville vært håpløs, men hverken Newton eller Einsteins teorier er ontologiske størrelser — det vet vi i hvert fall ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men saken er at vitenskapen faktisk ikke kan falsifisere en rekke alternative praksiser, og da har man null - 0 - grunnlag for å være skråsikker i sin skepsis.

Skepsis er vitenskapens andre dyd, og skeptisk skal vi selvsagt være.

Ok, så la oss forholde oss kun til fakta, og ikke arroganse eller morsomheter. Det vi kan si om homeopati er følgende:

1. Ingen studier (såvidt jeg vet) har vist noen effekt av homeopatisk medisin.

2. Prinsippet homeopati bygger på strider mot grunnleggende teorier av hvordan vi vet den fysiske verden fungerer.

Punkt to betyr at hvis homeopati faktisk, beviselig og vitenskaplig, fungerer, så er det svært revolusjonerende. Det vil snu opp-ned på hele vår forståelse av hvordan den fysiske verden fungerer, og vil rokke ved svært grunnleggende teorier som har vist seg å stemme etter gjentatte studier og forskning de siste hundre år.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men saken er at vitenskapen faktisk ikke kan falsifisere en rekke alternative praksiser, og da har man null - 0 - grunnlag for å være skråsikker i sin skepsis.

Skepsis er vitenskapens andre dyd, og skeptisk skal vi selvsagt være.

Så Marjan - hvor skråsikker er du på at jeg ikke kan heale noen ved å vifte hundeleken min foran ansiktet på pasienten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge disse punktene gir godt grunnlag til å være skeptisk til homeopati, og jeg er like skeptisk som dere to. Det gir ikke grunnlag til å avfeie hele skiten, dessverre.

Revolusjonerende funn har skjedd i vitenskapen før, mange ganger, uten at jeg tror homeopati vil lede til et slikt funn... Det er forøvrig heller ikke nytt at tidligere avfeide teorier senere har vist seg å ikke være så gale likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vitenskapens viktigste dyd er ydmykhet over hvor lite vi vet.

Det er helt sentralt og jeg kunne ikke vært mer enig.

Jeg tror vi alle kan enes i at vi ikke bør komme med absolutter, enten man kommer fra den ene eller andre grenen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og med det melder jeg meg ut, filosofi er ikke min greie og jeg orker ikke sløse tid med å være politisk korrekt ;)

Så utrolig synd, Kanger. Det er like mye kunnskap og muligheter til å lære i de humanistiske (og samfunnsvitenskapelige) fagene som det er i realfagene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ydmykhet over hvor lite vi vet bør aldri brukes som en begrunnelse for at alle mulige alternative behandlingsformer kan fungere - fordi vi vet jo så lite. Det er der jeg føler tankefeilen ligger.

Jeg mener personlig at den beste måten vi har å tillegne oss kunnskap etter er den vitenskapelige metoden. Den er ikke ufeilbarlig, og i dens natur så etterprøves den hele tiden.

Såvidt jeg vet har man ikke sett noen andre resultater med homeopatisk medisin enn man gjør med placebo, og dermed kommer jeg til den konklusjonen at jeg ikke tror det fungerer.

Men jeg mener alikevel at det er viktig at folk må få tro på hva det er de ønsker samtidig som jeg ser en etisk problemstilling som man ikke bør feie under teppet. Det er alltid fint med diskusjoner rundt tema.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig synd, Kanger. Det er like mye kunnskap og muligheter til å lære i de humanistiske (og samfunnsvitenskapelige) fagene som det er i realfagene.

Jeg har en master i religion, etikk og samfunn. Og det var etter den utdannelsen jeg gikk fra å være religiøs til å bli ateist (men jeg er milevis fra fanatikere som Dawkins og gjengen).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig synd, Kanger. Det er like mye kunnskap og muligheter til å lære i de humanistiske (og samfunnsvitenskapelige) fagene som det er i realfagene.

For meg er det å åpne for at det kan finnes så substansielt andre måter å forstå fysiske lover og regler som man bygger hele sitt verdenssyn på, at det er å kreve av meg å endre fra islam til hinduisme, eller be noen som er homofil bli heteorofil. Det røkker i kroppen fordi det "bare ikke går an", omtrent som når du ser ned fra et høyt hus og tenker "tenk om jeg hadde hoppet".

Jeg er åpen for at enkelte teoremer i vitenskapen kan være feil, vi har hatt mye framgang på mange felt særlig i min gren geofysikken. Ofte finner man ut at shit, vi har gjort dette helt feil. Vi har brukt feil teori, og alt ser annerledes ut etter den nye.

Men det er forskjell på å legge til en eksponentialfaktor og endre resultatet i en integrasjon, versus å legge til nye fysiske lover som endrer verdenssynet totalt. For at homeopati skal "være funksjonelt" krever det man er så åpen for endring at man like gjerne kan være åpen for at jorda kanskje egentlig er flat. Forstår du hva jeg mener?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, enten/eller. Er du, eller er du ikke, skråsikker på at jeg ikke kan heale noen ved å vifte hundeleken min i ansiktet deres?

Ja, det er jeg sikker på at du ikke kan.

Men ydmykhet over hvor lite vi vet bør aldri brukes som en begrunnelse for at alle mulige alternative behandlingsformer kan fungere - fordi vi vet jo så lite. Det er der jeg føler tankefeilen ligger.

Dette har ikke blitt hevdet, tankefeilen gjør du i så fall selv og projiserer den på andre. Jeg svarte til Kanger, som sa: "Uansett [hva du mener] endrer det ikke hvordan universet er bygget opp. Det følger fysiske regler." Det første er selvsagt riktig, en mening endrer ikke hvordan universet er bygget opp. Det andre har hun ikke grunnlag for å si, vitenskapen har ikke det endelige svaret på det. Hun kommer med et absolutt, som argument imot alternativ medisin. Men så lenge en alternativ behandlingform ikke er falsifisert, kan vi ikke vite om praksisen virker på en måte vi med dagens kunnskap ikke har grunnlag til å få empirisk viten om. Vi kan ikke ut ifra hva vi ikke vet om en praksis slutte at praksisen ikke virker, det gir ikke mening hverken logisk eller empirisk.

For meg er det å åpne for at det kan finnes så substansielt andre måter å forstå fysiske lover og regler som man bygger hele sitt verdenssyn på, at det er å kreve av meg å endre fra islam til hinduisme.

Godt du innrømmer at vitenskap er en religion for deg :P

Det er det forøvrig ikke for meg. Religioner (og kanskje matematikk) opererer med absolutter, det gjør ikke vitenskapen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg lærte så mye om de historiske og sosiologiske opphavene til de ulike religionene, samt også lærte meg evnen til å tenke kritisk.

Kjempefint for deg, men jeg forstod ikke helt relevansen til mitt innlegg til Kanger.

For meg er det å åpne for at det kan finnes så substansielt andre måter å forstå fysiske lover og regler som man bygger hele sitt verdenssyn på, at det er å kreve av meg å endre fra islam til hinduisme, eller be noen som er homofil bli heteorofil. Det røkker i kroppen fordi det "bare ikke går an", omtrent som når du ser ned fra et høyt hus og tenker "tenk om jeg hadde hoppet".

Jeg er åpen for at enkelte teoremer i vitenskapen kan være feil, vi har hatt mye framgang på mange felt særlig i min gren geofysikken. Ofte finner man ut at shit, vi har gjort dette helt feil. Vi har brukt feil teori, og alt ser annerledes ut etter den nye.

Men det er forskjell på å legge til en eksponentialfaktor og endre resultatet i en integrasjon, versus å legge til nye fysiske lover som endrer verdenssynet totalt. For at homeopati skal "være funksjonelt" krever det man er så åpen for endring at man like gjerne kan være åpen for at jorda kanskje egentlig er flat. Forstår du hva jeg mener?

Jeg forstår hva du mener, men jeg tror ikke det er det som er poenget til Marjan.

Det er ingen paradokser mellom de forskjellige akademiske retningene, men det er andre måter å se ting på. Det er alltid nyttig å lære andre måter å se ting på, det utvider horisonten og gir bedre kunnskap. En rikere vitenskap.

Siden du har studert på universitet så vet du at vitenskapen aldri beviser noen ting. Vitenskapelige teorier er så nære kunnskap som vi kan få, men om vi definerer de som fakta så bryter vi med noe av det den vitenskapelige metode hviler på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jeg sikker på at du ikke kan.

På samme måte som jeg er sikker på at homeopati ikke virker, vil jeg da tro.

Angående tankefeilen, så er ingenting bedre enn om jeg har misforstått. Jeg fikk nemlig det inntrykket at den setningen ble brukt i denne tråden som et argument for at homeopati kan fungere.

Selv om vitenskap ikke operer med absolutter, så trekker den klare slutninger - noe den må gjøre for å komme noen vei. Selv om vi ikke vet alt, så kan vi ikke holde døren åpen for at alt annet likevel kan være riktig og kan fungere. Hvorfor skulle vi hatt kvalitetssikring, metodekrav og f.eks krav til utdanning for leger og ingeniører hvis man ikke kan trekke klare linjer og slutninger basert på det vi vet til nå?

Selvsagt er vitenskapen åpen for at teorier kan være feil og at ny viten fremkommer - men frem til denne nye vitenen faktisk er fremlagt på en vitenskaplig måte, så må vi gå utfra at verden henger sammen slik den gjør, at legepraksisen fungerer slik den gjør - og at prinsipper som går mot alt det vi vet faktisk ikke fungerer. Det kan vi gå ut fra uten å være arrogante eller lite ydmyke.

Mari: Det var vel mest en kommentar til at humanistiske/samfunnsfaglige retninger også er like viktige og valide som realfaglige. Noe jeg er helt enig med deg i. Det åpnet mest for å gi litt bakgrunnsinfo til mitt ståsted i debatten. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...