Gå til innhold
Hundesonen.no

Homeopati, behandling og "medisin"


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Det er greit å sette sin lit til vitenskap altså, men om vi ser litt på hvordan sykdommer har blitt "kurert" opp gjennom tidene med rotfeste i vitenskapen de hadde da, så syns jeg det er en anelse ignorant å påstå at vi sitter med alle svarene nå. Jeg mener, frem til sånn ca det 1900 århundret så var the number one behandlingsmetode årelating. Vi har gått ut fra at sykdom kommer av alt fra gudommelige straffer til ubalanse mellom gul galle, sort galle, blod og slim - av den tids lærde. Vi har behandlet ymse mentale sykdommer med alt fra innesperring og opplenking til sjokkbehandling og lobotomering.

Så, selv om jeg ikke nødvendigvis tror at all alternativ behandling faktisk er behandling, så er ihvertfall jeg åpen for at vitenskap foreløpig ikke har alle svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 245
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis man setter seg inn i hvordan homeopatmedisin lages, så forstår man at den er akkurat like vitenskaplig og logisk som håndspåleggelse, helbredelse over telefon og regndans. At det er en gammel teo

Mange ting homeopati "virker" på er jo tilstander som går over av seg selv eller har naturlige svingninger, så det er nok tilfelle på endel vil jeg gjette på.

Det er veldig interessant å høre at du sitter med denne oppfatningen, jeg har nemlig inntrykk av det motsatte. Folk stiller alle mulige spørsmål ved evidensbasert medisin, og er skeptiske til å bruke

Det er greit å sette sin lit til vitenskap altså, men om vi ser litt på hvordan sykdommer har blitt "kurert" opp gjennom tidene med rotfeste i vitenskapen de hadde da, så syns jeg det er en anelse ignorant å påstå at vi sitter med alle svarene nå.

Det tror jeg ingen hverken påstår eller mener.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tror jeg ingen hverken påstår eller mener.

Nei, det ville vært veldig uvitenskapelig å påstå! :P

Det vi sier Tone, er at homeopatien bygger på veldig uvitenskapelige prinsipper. Den dagen homeopatene kan forklare hvorfor de selv tror på det på en fornuftig måte, så skal jeg lytte med åpent sinn jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er greit å sette sin lit til vitenskap altså, men om vi ser litt på hvordan sykdommer har blitt "kurert" opp gjennom tidene med rotfeste i vitenskapen de hadde da, så syns jeg det er en anelse ignorant å påstå at vi sitter med alle svarene nå. Jeg mener, frem til sånn ca det 1900 århundret så var the number one behandlingsmetode årelating. Vi har gått ut fra at sykdom kommer av alt fra gudommelige straffer til ubalanse mellom gul galle, sort galle, blod og slim - av den tids lærde. Vi har behandlet ymse mentale sykdommer med alt fra innesperring og opplenking til sjokkbehandling og lobotomering.

Så, selv om jeg ikke nødvendigvis tror at all alternativ behandling faktisk er behandling, så er ihvertfall jeg åpen for at vitenskap foreløpig ikke har alle svar.

Årelating er jo et ypperlig eksempel på en behandlingsmetode som ikke har rot i det vi idag kaller evidensbasert medisin. Årelating tok til og med livet av mange av mennesker, inkludert George Washington. Noen hadde fått for seg at dette var en ypperlig idé, og årelating ble brukt til "alt". Det kan sammenlignes med homeopati: i de tilfellene hvor pasientene ble bedre (på tross av årelatingen) så ble bedringen tillagt årelatingen, og i de tilfellene hvor pasientene døde så "hadde de dødd likevel." Det tok lang tid før noen fikk satt fokus på at ikke bare hjalp ikke årelatingen, men den tok faktisk livet av pasientene. Alexander Hamilton gjennomførte på begynnelsen av 1800-tallet et forsøk på en rekke syke soldater: soldatene ble delt tilfeldig i tre grupper og ble behandlet av tre forskjellige leger. To av legene behandlet pasientene uten å benytte årelating og den siste gruppen ble behandlet med årelating. De ble ellers behandlet likt/bodde under like forhold. Resultatet talt for seg selv: dødstallene i gruppen som ble behandlet med årelating var mange ganger høyere enn i gruppene hvor årelating ikke ble brukt. Dette var et av de tidlige kontrollerte kliniske forsøkene i det som etter hvert har blitt utviklet til dagens evidensbaserte medisin.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Årelating er jo et ypperlig eksempel på en behandlingsmetode som ikke hadde rot i det vi idag kaller evidensbasert medisin. Årelating tok livet av massevis av mennesker, inkludert George Washington. Noen hadde fått for seg at dette var en ypperlig idé, og årelating ble brukt til "alt". Det kan sammenlignes med homeopati: i de tilfellene hvor pasientene ble bedre (på tross av årelatingen) så ble bedringen tillagt årelatingen, og i de tilfellene hvor pasientene døde så "hadde de dødd likevel." Det tok lang tid før noen fikk satt fokus på at ikke bare hjalp ikke årelatingen, men den tok faktisk livet av pasientene. Alexander Hamilton gjennomførte på begynnelsen av 1800-tallet et forsøk på en rekke syke soldater: soldatene ble delt tilfeldig i tre grupper og ble behandlet av tre forskjellige leger. To av legene behandlet pasientene uten å benytte årelating og den siste gruppen ble behandlet med årelating. De ble ellers behandlet likt/bodde under like forhold. Resultatet talt for seg selv: dødstallene i gruppen som ble behandlet med årelating var mange ganger høyere enn i gruppene hvor årelating ikke ble brukt. Dette var et av de tidlige kontrollerte kliniske forsøkene i det som etter hvert har blitt utviklet til dagens evidensbaserte medisin.

Litt inne på det du sier. Vet om i hvert fall to tilfeller hvor hester har kommet inn på veterinærhøgskolen, og blitt avlivet på stedet. I begge tilfellene har eierene oppsøkt alternative behandlere, i stedet for tradisjonelle veterinærer. I det ene tilfellet hadde eieren fått beskjed om at hesten skulle stå med beinet i blomstervann over natten. Hesten hadde åpent brudd den.... Så ikke bare har jeg absolutt NULL tro på homeopati, men jeg ser at det kan direkte være farlig, om man setter all sin lit til alternative metoder.

For meg er det også en vesentlig på forskjell på ting vi ikke kan bevise, og ting som faktisk er tilbakevist. Å tro på homeopati, som er bevist å ikke ha noe annet enn placeboeffekt er i grunn mer søkt enn å tro på gud.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er greit å sette sin lit til vitenskap altså, men om vi ser litt på hvordan sykdommer har blitt "kurert" opp gjennom tidene med rotfeste i vitenskapen de hadde da, så syns jeg det er en anelse ignorant å påstå at vi sitter med alle svarene nå.

*klippe*

Så, selv om jeg ikke nødvendigvis tror at all alternativ behandling faktisk er behandling, så er ihvertfall jeg åpen for at vitenskap foreløpig ikke har alle svar.

Nei? Men homøopati fungerer ikke fordi det er ikke vitenskapelig bevist at det funker. Var det ikke sånn det var?

Jeg mener at den vitenskapelige metode er den beste vi har for å tillegne oss kunnskap om verden rundt oss og hvordan den fungerer. Det betyr ikke at jeg mener den er ufeilbarlig. Vitenskapen har ikke alle svar og den vil aldri ha alle svar. Slik er vitenskapens natur som Pippin og Symra er inne på.

Når homeopati ikke kan vise til hverken resultater eller til teorier som gir noen mening så tror jeg ikke at det fungerer mer enn rent placebo. Selvsagt kan jeg ta feil, jeg har aldri påstått noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope - klarer ikke formulere meg ordentlig.

Men jeg ser ikke skaden i å prøve homeopati, at man prøver det betyr jo ikke at man forkaster all vestlig medisin og nekter å oppsøke lege/vet. (Det bør hvertfall ikke bety det). Har prøvd homeopati på både meg selv og dyr, med varierende resultat. Og helt ærlig, de gangene det blir bedring så gir jeg fullstendig blaffen i om det funker fordi vinden blåser i en bestemt vinkel på grantreet til naboens oldmors bestevenninne, om det er homeopatien, placebo eller om det ville blitt bra uansett - bare det funker. :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt inne på det du sier. Vet om i hvert fall to tilfeller hvor hester har kommet inn på veterinærhøgskolen, og blitt avlivet på stedet. I begge tilfellene har eierene oppsøkt alternative behandlere, i stedet for tradisjonelle veterinærer. I det ene tilfellet hadde eieren fått beskjed om at hesten skulle stå med beinet i blomstervann over natten. Hesten hadde åpent brudd den.... Så ikke bare har jeg absolutt NULL tro på homeopati, men jeg ser at det kan direkte være farlig, om man setter all sin lit til alternative metoder.

For meg er det også en vesentlig på forskjell på ting vi ikke kan bevise, og ting som faktisk er tilbakevist. Å tro på homeopati, som er bevist å ikke ha noe annet enn placeboeffekt er i grunn mer søkt enn å tro på gud.

Så grusomt!

Send meg gjerne en pm med mer info hvis du har.

Seriøse behandlere videresender selvsagt til veterinær, som regel bruker kundene begge deler.

På mennesker er det en undersøkelse som viser at 50 % av de som går til fastlege (altså er syke eller plaget) også benytter seg av alternativ behandling. Jeg ønsker meg derfor komeptansekrav og samarbeid mellom veterinær og annen behandler til det beste for pasienten.

(Forøvrig tror jeg på Gud, og bruker homeopati, men homeopati har for min del ikke noe med tro å gjøre.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så grusomt!

Send meg gjerne en pm med mer info hvis du har.

Seriøse behandlere videresender selvsagt til veterinær, som regel bruker kundene begge deler.

På mennesker er det en undersøkelse som viser at 50 % av de som går til fastlege (altså er syke eller plaget) også benytter seg av alternativ behandling. Jeg ønsker meg derfor komeptansekrav og samarbeid mellom veterinær og annen behandler til det beste for pasienten.

(Forøvrig tror jeg på Gud, og bruker homeopati, men homeopati har for min del ikke noe med tro å gjøre.)

Har dessverre ikke mer info. :)

Hva slags kompetansekrav skulle man hatt til homeopater? Hvordan skal man kun skille på de "useriøse" og de "seriøse?"

EDIT: Og sammenligningen med religion brukte jeg fordi i homeopati, i likhet med religion, er det ingen ting som er bygget opp av fakta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dessverre ikke mer info. :)

Hva slags kompetansekrav skulle man hatt til homeopater? Hvordan skal man kun skille på de "useriøse" og de "seriøse?"

EDIT: Og sammenligningen med religion brukte jeg fordi i homeopati, i likhet med religion, er det ingen ting som er bygget opp av fakta.

Homeopati er en ikkevitenskapelig helbredelsesmetode, jeg mener at det blir umulig å snakke om seriøse homeopater.

Urtemedisin er noe helt annet. Ingen kan vel nekte for at det finnes virkestoffer i urter som kan helbrede hvis de brukes riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Homeopati er en ikkevitenskapelig helbredelsesmetode, jeg mener at det blir umulig å snakke om seriøse homeopater.

Urtemedisin er noe helt annet. Ingen kan vel nekte for at det finnes virkestoffer i urter som kan helbrede hvis de brukes riktig.

Det var mitt poeng også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper at dere kan tilgi meg for å legge ut denne videoen, men jeg tror at selv folk som har sansen for alternativ medisin kan se humoren i det.

:teehe:

Homeopati er en ikkevitenskapelig helbredelsesmetode, jeg mener at det blir umulig å snakke om seriøse homeopater.

Kan ikke annet enn å si meg enig i dette altså.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Muligens OT, men jeg har virkelig aldri tenkt tanken på at akupunktur regnes som alternativ behandling :lol: Det har ihvertfall hatt åpenbar effekt på meg og bikkja. Jeg fikk løsnet bihulebetennelsen (helt) på 10 min, bikkja gikk inn på 3 bein og raste ut på alle 4 og vant nordisk mesterskap 5 dager senere. Hun har ikke hatt samme "placebo-effekt" av andre behandlinger både jeg og veterinær har hatt troen på. Jeg synes dette er veldig spennende, jeg! Som biolog har jeg ikke "lov" til å tro på så mye annet enn det som er vitenskapelig bevist, men jeg velger likevel å være åpen for det meste.

Det er vel bevist at akupunktur har en effekt på mange områder? Her trigger man jo kroppen ved å stikke i den liksom - klart det kan virke - det setter jo i verk noe, man GJØR noe, tilfører noe - liksom :).

Urtemedisin er noe helt annet. Ingen kan vel nekte for at det finnes virkestoffer i urter som kan helbrede hvis de brukes riktig.

Urter danner jo i stor grad grunnlaget for mange av medisinene vi har i dag, så selvsagt vil urter kunne ha en effekt i større eller mindre grad :).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vitenskapen vet nok til å kunne si at homeopati, sett utfra de prinsipper homeopatien selv setter, og utfra de fysiske teorier vi vet utfra all tidligere forskning, høyst sannsynlig ikke fungerer. Vi vet også at om de fysiske prinsipper som har blit styrket gjennom studier og forskning de siste hundre år faktisk stemmer, så kan ikke homeopati fungere utfra de prinsipper homeopatien begrunnes i.

Kan vi enes om det utsagnet?

Vi kan si med ganske stor sikkerhet at homeopati ikke kan forklares vitenskapelig, ja.

Man kan vise at homeopatien bygger på prinsipper som ikke støttes av det vi vet om hvordan ting virker. Vi bygger absolutt alt på det vi vet om hvordan ting virker, og dette blir fortløpende etterprøvd. Hvis man kan lage et tonn homeopatisk medisin mot katteallergi av ett hår kattepels (for det kan man nemlig), så vil jo det nødvendigvis bety at luften vi puster inn inneholder medisin mot absolutt alt. Når homeopatene blir konfrontert med dette argumentet, så sier de at medisineringen må være bevisst. Man må fokusere på at man får medisin mot katteallergi, det er ikke stoffet i seg selv som er viktig. Beklager hvis jeg fniser av argumenter som at "vi kan ikke bevise at det ikke virker", det hele er jo bare grunnleggende ufornuftig.

Dette er argumenter imot, men det er ikke vitenskapelige beviser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes utøvere med lang utdannelse som innebærer anatomi, fysiologi, sykdomslære, og adferd - og da kunne du i det minste henvise til en slik om de kommer til deg og sier at de vil prøve homeopati i tillegg.

Men det kommer de antageligvis ikke til å gjøre høres det ut som.

Edit: Den var til Nemi, jeg var visst sykt treig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt inne på det du sier. Vet om i hvert fall to tilfeller hvor hester har kommet inn på veterinærhøgskolen, og blitt avlivet på stedet. I begge tilfellene har eierene oppsøkt alternative behandlere, i stedet for tradisjonelle veterinærer. I det ene tilfellet hadde eieren fått beskjed om at hesten skulle stå med beinet i blomstervann over natten. Hesten hadde åpent brudd den.... Så ikke bare har jeg absolutt NULL tro på homeopati, men jeg ser at det kan direkte være farlig, om man setter all sin lit til alternative metoder.

For meg er det også en vesentlig på forskjell på ting vi ikke kan bevise, og ting som faktisk er tilbakevist. Å tro på homeopati, som er bevist å ikke ha noe annet enn placeboeffekt er i grunn mer søkt enn å tro på gud.

Sorry altså, men når man går til homeopat eller hva som helst annet enn veterinær med et dyr med åpent brudd og i tillegg tror på at det hjelper og sette foten i en bøtte med blomstervann(hvordan får man egentlig gjennomført det?) Da er det ikke bare homeopaten det er noe galt med altså.. Problemet her er vell kanskje like mye at man kan drive og tittuelere seg uten noen spesiell eller relevant form for utdanning. De fleste mennesker setter ikke all sin lit til alternative metoder hverken av det ene eller andre slaget, og de fleste alternative behandlere (med eller uten utdanning) ber ikke folk om og sette åpne brudd i blomstervann, de ber de om og gå til lege/dyrlege. At det finnes syke folk i denne gruppen som i alle andre folkegrupper synes jeg er lite relevant egentlig.

Utover det, interessant diskusjon, jeg skjønner hva alle mener og må si at jeg kanskje ikke har veldig mye tro på homeopati nå som jeg vet hva det faktisk er, men samtidig så tenker jeg litt som raksha at viss det kan hjelpe så er det ikke så nøye egentllig, og om så det bare er placebo, hva så? Kroppen har mange funksjoner og jeg tror ikke man skal kimse av hva vi kan sette igang med signaler fra hjernen, selv om jeg skjønner at det ikke er noe som er bevist eller noe som garantert fungerer på alle osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel bevist at akupunktur har en effekt på mange områder? Her trigger man jo kroppen ved å stikke i den liksom - klart det kan virke - det setter jo i verk noe, man GJØR noe, tilfører noe - liksom :).

Urter danner jo i stor grad grunnlaget for mange av medisinene vi har i dag, så selvsagt vil urter kunne ha en effekt i større eller mindre grad :).

Men fortsatt er det såkalte "skeptikere" som Kristian Gundersen som går ut og sammenligner akupunktur med å blåse på et sår. Faktumet er at i veldig mange tilfeller hvor det hevdes å mangle evidens, mangler det forskning. Dette er for eksempel tilfellet med kiropraktikk, som Gundersen også har gått ut mot.

Forøvrig tror jeg det er noe utydelig for noen hva jeg har skrevet etter jeg først svarte Kanger i denne tråden. Jeg argumenterer ikke imot kritisk tenkning, rasjonalitet, eller vitenskapelig metode. Jeg vil selv mene en rekke alternative behandlingsformer er kvakksalveri, og at det er irrasjonelt å oppsøke de. Kritisk teori er min grunnpilar når det kommer til kunnskap, vitenskapelig eller ei. Jeg sier, blant annet, at vi må skille mellom fornuftige argumenter imot noe, og vitenskapelige beviser for noe. Det er en vesentlig forskjell, og i svært mange av disse tilfellene med alternativ medisin, er det kun det første vi har grunnlag for.

I tillegg kan jeg hevde at jeg er kritisk til skolemedisinen, men det er en annen sak, og det betyr ikke at jeg ikke er kritisk til alternativ medisin, tvert imot — det er all grunn til å være mer kritisk til den. I mine studier er vitenskapelig teori og historie, og medisin har vært et felt jeg har vært mye innom (min veileder var spesialisert i "philosophy of medicine", og jeg ble trukket imot disse tingene), det jeg har brukt mest tid på. Hovedproblemet med moderne skolemedisin er symptombehandling og en manglende forståelse for patologi (de to er nært knyttet)... men la oss ikke gå inn på det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men fortsatt er det såkalte "skeptikere" som Kristian Gundersen som går ut og sammenligner akupunktur med å blåse på et sår. Faktumet er at i veldig mange tilfeller hvor det hevdes å mangle evidens, mangler det forskning. Dette er for eksempel tilfellet med kiropraktikk, som Gundersen også har gått ut mot.

Det vil jo alltid være noen som betviler det beviselige også. Jeg er generelt småskeptisk til kiropraktikk - ikke fordi jeg ikke tror det virker (jeg har selv fått knekt opp en låsning i nakken samtidig som jeg var til behandling for noe annet - det hjalp jo umiddelbart på muskelsmertene rundt låsningen - ingen skal komme og si til meg at det IKKE hjalp liksom, for det kjente jeg jo - men det resulterte også i at neste virvel fikk en låsning rett etterpå - som ble knekt opp, det forplantet seg til neste virvel som også ble knekt på plass osv osv :)), men fordi jeg tror at man kan slite på leddene om man stadig må knekke opp samme ledd flere ganger. Jeg vet jo også at slike låsninger - i alle fall hos meg - går over av seg selv, helt uten behandling :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vil jo alltid være noen som betviler det beviselige også. Jeg er generelt småskeptisk til kiropraktikk - ikke fordi jeg ikke tror det virker (jeg har selv fått knekt opp en låsning i nakken samtidig som jeg var til behandling for noe annet - det hjalp jo umiddelbart på muskelsmertene rundt låsningen - ingen skal komme og si til meg at det IKKE hjalp liksom, for det kjente jeg jo - men det resulterte også i at neste virvel fikk en låsning rett etterpå - som ble knekt opp, det forplantet seg til neste virvel som også ble knekt på plass osv osv :)), men fordi jeg tror at man kan slite på leddene om man stadig må knekke opp samme ledd flere ganger. Jeg vet jo også at slike låsninger - i alle fall hos meg - går over av seg selv, helt uten behandling :).

Jeg har blitt knekt en gang, etter at ryggen min hadde låst seg. Jeg hadde ikke kunne gå normalt på to dager. Etter jeg hadde vært hos kiropraktor gikk jeg og handlet, og følte meg helt fin.

Men jeg er ganske innforstått med at en slik anekdote ikke er bevis for noe som helst :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...