Gå til innhold
Hundesonen.no

Homeopati, behandling og "medisin"


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Det er greit å sette sin lit til vitenskap altså, men om vi ser litt på hvordan sykdommer har blitt "kurert" opp gjennom tidene med rotfeste i vitenskapen de hadde da, så syns jeg det er en anelse ignorant å påstå at vi sitter med alle svarene nå. Jeg mener, frem til sånn ca det 1900 århundret så var the number one behandlingsmetode årelating. Vi har gått ut fra at sykdom kommer av alt fra gudommelige straffer til ubalanse mellom gul galle, sort galle, blod og slim - av den tids lærde. Vi har behandlet ymse mentale sykdommer med alt fra innesperring og opplenking til sjokkbehandling og lobotomering.

Så, selv om jeg ikke nødvendigvis tror at all alternativ behandling faktisk er behandling, så er ihvertfall jeg åpen for at vitenskap foreløpig ikke har alle svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 245
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis man setter seg inn i hvordan homeopatmedisin lages, så forstår man at den er akkurat like vitenskaplig og logisk som håndspåleggelse, helbredelse over telefon og regndans. At det er en gammel teo

Mange ting homeopati "virker" på er jo tilstander som går over av seg selv eller har naturlige svingninger, så det er nok tilfelle på endel vil jeg gjette på.

Det er veldig interessant å høre at du sitter med denne oppfatningen, jeg har nemlig inntrykk av det motsatte. Folk stiller alle mulige spørsmål ved evidensbasert medisin, og er skeptiske til å bruke

Det er greit å sette sin lit til vitenskap altså, men om vi ser litt på hvordan sykdommer har blitt "kurert" opp gjennom tidene med rotfeste i vitenskapen de hadde da, så syns jeg det er en anelse ignorant å påstå at vi sitter med alle svarene nå.

Det tror jeg ingen hverken påstår eller mener.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tror jeg ingen hverken påstår eller mener.

Nei, det ville vært veldig uvitenskapelig å påstå! :P

Det vi sier Tone, er at homeopatien bygger på veldig uvitenskapelige prinsipper. Den dagen homeopatene kan forklare hvorfor de selv tror på det på en fornuftig måte, så skal jeg lytte med åpent sinn jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er greit å sette sin lit til vitenskap altså, men om vi ser litt på hvordan sykdommer har blitt "kurert" opp gjennom tidene med rotfeste i vitenskapen de hadde da, så syns jeg det er en anelse ignorant å påstå at vi sitter med alle svarene nå. Jeg mener, frem til sånn ca det 1900 århundret så var the number one behandlingsmetode årelating. Vi har gått ut fra at sykdom kommer av alt fra gudommelige straffer til ubalanse mellom gul galle, sort galle, blod og slim - av den tids lærde. Vi har behandlet ymse mentale sykdommer med alt fra innesperring og opplenking til sjokkbehandling og lobotomering.

Så, selv om jeg ikke nødvendigvis tror at all alternativ behandling faktisk er behandling, så er ihvertfall jeg åpen for at vitenskap foreløpig ikke har alle svar.

Årelating er jo et ypperlig eksempel på en behandlingsmetode som ikke har rot i det vi idag kaller evidensbasert medisin. Årelating tok til og med livet av mange av mennesker, inkludert George Washington. Noen hadde fått for seg at dette var en ypperlig idé, og årelating ble brukt til "alt". Det kan sammenlignes med homeopati: i de tilfellene hvor pasientene ble bedre (på tross av årelatingen) så ble bedringen tillagt årelatingen, og i de tilfellene hvor pasientene døde så "hadde de dødd likevel." Det tok lang tid før noen fikk satt fokus på at ikke bare hjalp ikke årelatingen, men den tok faktisk livet av pasientene. Alexander Hamilton gjennomførte på begynnelsen av 1800-tallet et forsøk på en rekke syke soldater: soldatene ble delt tilfeldig i tre grupper og ble behandlet av tre forskjellige leger. To av legene behandlet pasientene uten å benytte årelating og den siste gruppen ble behandlet med årelating. De ble ellers behandlet likt/bodde under like forhold. Resultatet talt for seg selv: dødstallene i gruppen som ble behandlet med årelating var mange ganger høyere enn i gruppene hvor årelating ikke ble brukt. Dette var et av de tidlige kontrollerte kliniske forsøkene i det som etter hvert har blitt utviklet til dagens evidensbaserte medisin.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Årelating er jo et ypperlig eksempel på en behandlingsmetode som ikke hadde rot i det vi idag kaller evidensbasert medisin. Årelating tok livet av massevis av mennesker, inkludert George Washington. Noen hadde fått for seg at dette var en ypperlig idé, og årelating ble brukt til "alt". Det kan sammenlignes med homeopati: i de tilfellene hvor pasientene ble bedre (på tross av årelatingen) så ble bedringen tillagt årelatingen, og i de tilfellene hvor pasientene døde så "hadde de dødd likevel." Det tok lang tid før noen fikk satt fokus på at ikke bare hjalp ikke årelatingen, men den tok faktisk livet av pasientene. Alexander Hamilton gjennomførte på begynnelsen av 1800-tallet et forsøk på en rekke syke soldater: soldatene ble delt tilfeldig i tre grupper og ble behandlet av tre forskjellige leger. To av legene behandlet pasientene uten å benytte årelating og den siste gruppen ble behandlet med årelating. De ble ellers behandlet likt/bodde under like forhold. Resultatet talt for seg selv: dødstallene i gruppen som ble behandlet med årelating var mange ganger høyere enn i gruppene hvor årelating ikke ble brukt. Dette var et av de tidlige kontrollerte kliniske forsøkene i det som etter hvert har blitt utviklet til dagens evidensbaserte medisin.

Litt inne på det du sier. Vet om i hvert fall to tilfeller hvor hester har kommet inn på veterinærhøgskolen, og blitt avlivet på stedet. I begge tilfellene har eierene oppsøkt alternative behandlere, i stedet for tradisjonelle veterinærer. I det ene tilfellet hadde eieren fått beskjed om at hesten skulle stå med beinet i blomstervann over natten. Hesten hadde åpent brudd den.... Så ikke bare har jeg absolutt NULL tro på homeopati, men jeg ser at det kan direkte være farlig, om man setter all sin lit til alternative metoder.

For meg er det også en vesentlig på forskjell på ting vi ikke kan bevise, og ting som faktisk er tilbakevist. Å tro på homeopati, som er bevist å ikke ha noe annet enn placeboeffekt er i grunn mer søkt enn å tro på gud.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er greit å sette sin lit til vitenskap altså, men om vi ser litt på hvordan sykdommer har blitt "kurert" opp gjennom tidene med rotfeste i vitenskapen de hadde da, så syns jeg det er en anelse ignorant å påstå at vi sitter med alle svarene nå.

*klippe*

Så, selv om jeg ikke nødvendigvis tror at all alternativ behandling faktisk er behandling, så er ihvertfall jeg åpen for at vitenskap foreløpig ikke har alle svar.

Nei? Men homøopati fungerer ikke fordi det er ikke vitenskapelig bevist at det funker. Var det ikke sånn det var?

Jeg mener at den vitenskapelige metode er den beste vi har for å tillegne oss kunnskap om verden rundt oss og hvordan den fungerer. Det betyr ikke at jeg mener den er ufeilbarlig. Vitenskapen har ikke alle svar og den vil aldri ha alle svar. Slik er vitenskapens natur som Pippin og Symra er inne på.

Når homeopati ikke kan vise til hverken resultater eller til teorier som gir noen mening så tror jeg ikke at det fungerer mer enn rent placebo. Selvsagt kan jeg ta feil, jeg har aldri påstått noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope - klarer ikke formulere meg ordentlig.

Men jeg ser ikke skaden i å prøve homeopati, at man prøver det betyr jo ikke at man forkaster all vestlig medisin og nekter å oppsøke lege/vet. (Det bør hvertfall ikke bety det). Har prøvd homeopati på både meg selv og dyr, med varierende resultat. Og helt ærlig, de gangene det blir bedring så gir jeg fullstendig blaffen i om det funker fordi vinden blåser i en bestemt vinkel på grantreet til naboens oldmors bestevenninne, om det er homeopatien, placebo eller om det ville blitt bra uansett - bare det funker. :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt inne på det du sier. Vet om i hvert fall to tilfeller hvor hester har kommet inn på veterinærhøgskolen, og blitt avlivet på stedet. I begge tilfellene har eierene oppsøkt alternative behandlere, i stedet for tradisjonelle veterinærer. I det ene tilfellet hadde eieren fått beskjed om at hesten skulle stå med beinet i blomstervann over natten. Hesten hadde åpent brudd den.... Så ikke bare har jeg absolutt NULL tro på homeopati, men jeg ser at det kan direkte være farlig, om man setter all sin lit til alternative metoder.

For meg er det også en vesentlig på forskjell på ting vi ikke kan bevise, og ting som faktisk er tilbakevist. Å tro på homeopati, som er bevist å ikke ha noe annet enn placeboeffekt er i grunn mer søkt enn å tro på gud.

Så grusomt!

Send meg gjerne en pm med mer info hvis du har.

Seriøse behandlere videresender selvsagt til veterinær, som regel bruker kundene begge deler.

På mennesker er det en undersøkelse som viser at 50 % av de som går til fastlege (altså er syke eller plaget) også benytter seg av alternativ behandling. Jeg ønsker meg derfor komeptansekrav og samarbeid mellom veterinær og annen behandler til det beste for pasienten.

(Forøvrig tror jeg på Gud, og bruker homeopati, men homeopati har for min del ikke noe med tro å gjøre.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så grusomt!

Send meg gjerne en pm med mer info hvis du har.

Seriøse behandlere videresender selvsagt til veterinær, som regel bruker kundene begge deler.

På mennesker er det en undersøkelse som viser at 50 % av de som går til fastlege (altså er syke eller plaget) også benytter seg av alternativ behandling. Jeg ønsker meg derfor komeptansekrav og samarbeid mellom veterinær og annen behandler til det beste for pasienten.

(Forøvrig tror jeg på Gud, og bruker homeopati, men homeopati har for min del ikke noe med tro å gjøre.)

Har dessverre ikke mer info. :)

Hva slags kompetansekrav skulle man hatt til homeopater? Hvordan skal man kun skille på de "useriøse" og de "seriøse?"

EDIT: Og sammenligningen med religion brukte jeg fordi i homeopati, i likhet med religion, er det ingen ting som er bygget opp av fakta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dessverre ikke mer info. :)

Hva slags kompetansekrav skulle man hatt til homeopater? Hvordan skal man kun skille på de "useriøse" og de "seriøse?"

EDIT: Og sammenligningen med religion brukte jeg fordi i homeopati, i likhet med religion, er det ingen ting som er bygget opp av fakta.

Homeopati er en ikkevitenskapelig helbredelsesmetode, jeg mener at det blir umulig å snakke om seriøse homeopater.

Urtemedisin er noe helt annet. Ingen kan vel nekte for at det finnes virkestoffer i urter som kan helbrede hvis de brukes riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Homeopati er en ikkevitenskapelig helbredelsesmetode, jeg mener at det blir umulig å snakke om seriøse homeopater.

Urtemedisin er noe helt annet. Ingen kan vel nekte for at det finnes virkestoffer i urter som kan helbrede hvis de brukes riktig.

Det var mitt poeng også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper at dere kan tilgi meg for å legge ut denne videoen, men jeg tror at selv folk som har sansen for alternativ medisin kan se humoren i det.

:teehe:

Homeopati er en ikkevitenskapelig helbredelsesmetode, jeg mener at det blir umulig å snakke om seriøse homeopater.

Kan ikke annet enn å si meg enig i dette altså.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Muligens OT, men jeg har virkelig aldri tenkt tanken på at akupunktur regnes som alternativ behandling :lol: Det har ihvertfall hatt åpenbar effekt på meg og bikkja. Jeg fikk løsnet bihulebetennelsen (helt) på 10 min, bikkja gikk inn på 3 bein og raste ut på alle 4 og vant nordisk mesterskap 5 dager senere. Hun har ikke hatt samme "placebo-effekt" av andre behandlinger både jeg og veterinær har hatt troen på. Jeg synes dette er veldig spennende, jeg! Som biolog har jeg ikke "lov" til å tro på så mye annet enn det som er vitenskapelig bevist, men jeg velger likevel å være åpen for det meste.

Det er vel bevist at akupunktur har en effekt på mange områder? Her trigger man jo kroppen ved å stikke i den liksom - klart det kan virke - det setter jo i verk noe, man GJØR noe, tilfører noe - liksom :).

Urtemedisin er noe helt annet. Ingen kan vel nekte for at det finnes virkestoffer i urter som kan helbrede hvis de brukes riktig.

Urter danner jo i stor grad grunnlaget for mange av medisinene vi har i dag, så selvsagt vil urter kunne ha en effekt i større eller mindre grad :).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vitenskapen vet nok til å kunne si at homeopati, sett utfra de prinsipper homeopatien selv setter, og utfra de fysiske teorier vi vet utfra all tidligere forskning, høyst sannsynlig ikke fungerer. Vi vet også at om de fysiske prinsipper som har blit styrket gjennom studier og forskning de siste hundre år faktisk stemmer, så kan ikke homeopati fungere utfra de prinsipper homeopatien begrunnes i.

Kan vi enes om det utsagnet?

Vi kan si med ganske stor sikkerhet at homeopati ikke kan forklares vitenskapelig, ja.

Man kan vise at homeopatien bygger på prinsipper som ikke støttes av det vi vet om hvordan ting virker. Vi bygger absolutt alt på det vi vet om hvordan ting virker, og dette blir fortløpende etterprøvd. Hvis man kan lage et tonn homeopatisk medisin mot katteallergi av ett hår kattepels (for det kan man nemlig), så vil jo det nødvendigvis bety at luften vi puster inn inneholder medisin mot absolutt alt. Når homeopatene blir konfrontert med dette argumentet, så sier de at medisineringen må være bevisst. Man må fokusere på at man får medisin mot katteallergi, det er ikke stoffet i seg selv som er viktig. Beklager hvis jeg fniser av argumenter som at "vi kan ikke bevise at det ikke virker", det hele er jo bare grunnleggende ufornuftig.

Dette er argumenter imot, men det er ikke vitenskapelige beviser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes utøvere med lang utdannelse som innebærer anatomi, fysiologi, sykdomslære, og adferd - og da kunne du i det minste henvise til en slik om de kommer til deg og sier at de vil prøve homeopati i tillegg.

Men det kommer de antageligvis ikke til å gjøre høres det ut som.

Edit: Den var til Nemi, jeg var visst sykt treig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt inne på det du sier. Vet om i hvert fall to tilfeller hvor hester har kommet inn på veterinærhøgskolen, og blitt avlivet på stedet. I begge tilfellene har eierene oppsøkt alternative behandlere, i stedet for tradisjonelle veterinærer. I det ene tilfellet hadde eieren fått beskjed om at hesten skulle stå med beinet i blomstervann over natten. Hesten hadde åpent brudd den.... Så ikke bare har jeg absolutt NULL tro på homeopati, men jeg ser at det kan direkte være farlig, om man setter all sin lit til alternative metoder.

For meg er det også en vesentlig på forskjell på ting vi ikke kan bevise, og ting som faktisk er tilbakevist. Å tro på homeopati, som er bevist å ikke ha noe annet enn placeboeffekt er i grunn mer søkt enn å tro på gud.

Sorry altså, men når man går til homeopat eller hva som helst annet enn veterinær med et dyr med åpent brudd og i tillegg tror på at det hjelper og sette foten i en bøtte med blomstervann(hvordan får man egentlig gjennomført det?) Da er det ikke bare homeopaten det er noe galt med altså.. Problemet her er vell kanskje like mye at man kan drive og tittuelere seg uten noen spesiell eller relevant form for utdanning. De fleste mennesker setter ikke all sin lit til alternative metoder hverken av det ene eller andre slaget, og de fleste alternative behandlere (med eller uten utdanning) ber ikke folk om og sette åpne brudd i blomstervann, de ber de om og gå til lege/dyrlege. At det finnes syke folk i denne gruppen som i alle andre folkegrupper synes jeg er lite relevant egentlig.

Utover det, interessant diskusjon, jeg skjønner hva alle mener og må si at jeg kanskje ikke har veldig mye tro på homeopati nå som jeg vet hva det faktisk er, men samtidig så tenker jeg litt som raksha at viss det kan hjelpe så er det ikke så nøye egentllig, og om så det bare er placebo, hva så? Kroppen har mange funksjoner og jeg tror ikke man skal kimse av hva vi kan sette igang med signaler fra hjernen, selv om jeg skjønner at det ikke er noe som er bevist eller noe som garantert fungerer på alle osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel bevist at akupunktur har en effekt på mange områder? Her trigger man jo kroppen ved å stikke i den liksom - klart det kan virke - det setter jo i verk noe, man GJØR noe, tilfører noe - liksom :).

Urter danner jo i stor grad grunnlaget for mange av medisinene vi har i dag, så selvsagt vil urter kunne ha en effekt i større eller mindre grad :).

Men fortsatt er det såkalte "skeptikere" som Kristian Gundersen som går ut og sammenligner akupunktur med å blåse på et sår. Faktumet er at i veldig mange tilfeller hvor det hevdes å mangle evidens, mangler det forskning. Dette er for eksempel tilfellet med kiropraktikk, som Gundersen også har gått ut mot.

Forøvrig tror jeg det er noe utydelig for noen hva jeg har skrevet etter jeg først svarte Kanger i denne tråden. Jeg argumenterer ikke imot kritisk tenkning, rasjonalitet, eller vitenskapelig metode. Jeg vil selv mene en rekke alternative behandlingsformer er kvakksalveri, og at det er irrasjonelt å oppsøke de. Kritisk teori er min grunnpilar når det kommer til kunnskap, vitenskapelig eller ei. Jeg sier, blant annet, at vi må skille mellom fornuftige argumenter imot noe, og vitenskapelige beviser for noe. Det er en vesentlig forskjell, og i svært mange av disse tilfellene med alternativ medisin, er det kun det første vi har grunnlag for.

I tillegg kan jeg hevde at jeg er kritisk til skolemedisinen, men det er en annen sak, og det betyr ikke at jeg ikke er kritisk til alternativ medisin, tvert imot — det er all grunn til å være mer kritisk til den. I mine studier er vitenskapelig teori og historie, og medisin har vært et felt jeg har vært mye innom (min veileder var spesialisert i "philosophy of medicine", og jeg ble trukket imot disse tingene), det jeg har brukt mest tid på. Hovedproblemet med moderne skolemedisin er symptombehandling og en manglende forståelse for patologi (de to er nært knyttet)... men la oss ikke gå inn på det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men fortsatt er det såkalte "skeptikere" som Kristian Gundersen som går ut og sammenligner akupunktur med å blåse på et sår. Faktumet er at i veldig mange tilfeller hvor det hevdes å mangle evidens, mangler det forskning. Dette er for eksempel tilfellet med kiropraktikk, som Gundersen også har gått ut mot.

Det vil jo alltid være noen som betviler det beviselige også. Jeg er generelt småskeptisk til kiropraktikk - ikke fordi jeg ikke tror det virker (jeg har selv fått knekt opp en låsning i nakken samtidig som jeg var til behandling for noe annet - det hjalp jo umiddelbart på muskelsmertene rundt låsningen - ingen skal komme og si til meg at det IKKE hjalp liksom, for det kjente jeg jo - men det resulterte også i at neste virvel fikk en låsning rett etterpå - som ble knekt opp, det forplantet seg til neste virvel som også ble knekt på plass osv osv :)), men fordi jeg tror at man kan slite på leddene om man stadig må knekke opp samme ledd flere ganger. Jeg vet jo også at slike låsninger - i alle fall hos meg - går over av seg selv, helt uten behandling :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vil jo alltid være noen som betviler det beviselige også. Jeg er generelt småskeptisk til kiropraktikk - ikke fordi jeg ikke tror det virker (jeg har selv fått knekt opp en låsning i nakken samtidig som jeg var til behandling for noe annet - det hjalp jo umiddelbart på muskelsmertene rundt låsningen - ingen skal komme og si til meg at det IKKE hjalp liksom, for det kjente jeg jo - men det resulterte også i at neste virvel fikk en låsning rett etterpå - som ble knekt opp, det forplantet seg til neste virvel som også ble knekt på plass osv osv :)), men fordi jeg tror at man kan slite på leddene om man stadig må knekke opp samme ledd flere ganger. Jeg vet jo også at slike låsninger - i alle fall hos meg - går over av seg selv, helt uten behandling :).

Jeg har blitt knekt en gang, etter at ryggen min hadde låst seg. Jeg hadde ikke kunne gå normalt på to dager. Etter jeg hadde vært hos kiropraktor gikk jeg og handlet, og følte meg helt fin.

Men jeg er ganske innforstått med at en slik anekdote ikke er bevis for noe som helst :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...