Gå til innhold
Hundesonen.no

Ideer til oppmuntring av syk venninne (sterk ME)


Recommended Posts

Skrevet

Ei god venninne blir bare sykere og sykere av "utmattelses-syndrom", ME. Naturlig nok har hun også noe depresjon. Nå har hun snart bursdag og jeg funderer hele døgnet på hva jeg kan gjøre for at den dagen kan bli litt mindre dritt enn alle andre dager. Jeg hadde tenkt kjøre til en bålplass, slepe henne frem, la henne ligge på en haug av saueskinn sammen med hundene mens jeg kunne stekt pinnebrød og pølser til oss. Desverre tror jeg det blir vanskelig å gjennomføre uten at hun blir helt utmattet. Vi snakker her om ei som tidligere var svært aktitv innen dans, politisk engasjert, kreativ, morsom, ideelistisk og livsnyter til det fulle.

Alt som innebærer lyd og bilde er uaktuelt (film, bok, musikk) og alt som innebærer fysisk aktivitet (ink gå og sitte) er uaktuelt.

Hva ville dere gjort? Ta med bakst, gi massasje og kose med en hund kanskje?

Skrevet

Hvis hun har sterk ME, så kan bål (lys) være veldig slitsomt :)

En aktivitet med minst mulig inntrykk, stress og folk, kanskje? Er det et hundemenneske? :)

Skrevet

Litt avhengig av hvor dårlig hun er så kan spabehandling/aromaterapi e.l. være noe, kanskje? Det er som oftest dempet lyd og lys, og noen som steller og tar vare på kroppen din (og holder den varm!) samtidig som massasje o.l. stimulerer blodsirkulasjonen i hele kroppen.

En av mine favorittaktiviteter når jeg trenger å slappe av, selv om det krever et lite minimum av energi.

Om det blir for slitsomt, kanskje bestille en hjemmemassør som kan gi dere begge en omgang? (en sånn ordentlig massør, altså :P )

Skrevet

Jeg vet ikke budsjettet ditt, men jeg hadde laget en goodiebag til henne med ting du vet er vitkige for henne og som i tillegg er personlig. Små gavekort på massasje (slik at hun selv kan velge et øyeblikk når hun har overskudd til å dra), fine kort med minner/historier om opplevelser dere har hatt sammen, det godteriet hun synes er godt, bilder, kanskje lage noe til henne (strikke/hekle/sy om du gjør slikt), skriv til henne hvorfor du er glad i henne og at du setter pris på henne, lys, blomster, ja du kjenner henne best.

Kanskje litt over the top, du legger jo lista selv der, men jeg ser at hun betyr mye for deg og at du ønsker å vise det til henne. Det er en så utrolig fin ting, og ved å fokusere på historien dere har sammen og de tingene du liker ved henne og som gjør henne spesiell, så setter du fokus på den hun er og ikke det hun har mistet. :)

  • Like 4
Skrevet

Gode forslag! Pledd, noe godt å drikke og lys (men uten duft) var en god ide. Skulle så ønske jeg kunne gitt henne en god bok!

Hvis hun har sterk MH, så kan bål (lys) være veldig slitsomt :)

En aktivitet med minst mulig inntrykk, stress og folk, kanskje? Er det et hundemenneske? :)

Ja, det er godt poeng. Jeg hadde tenkt å ta det midt på dagen i dagslys, men nå som hun ble enda dårligere faller det bort, ja.

Det er så kjipt å skulle gi en gave som ikke gir noen følelse for henne, fordi det vil bli for mye inntrykk og stress! Hun er ikke hundemenneske, men i sommer når hun var bedre gikk hun litt med en hund og ble veldig glad i det og følte at det var veldig beroligende og givende :)

SPA er nok litt mye for både budsjettet mitt og hennes utholdenhet, men jeg kan høre om hun har lyst, så kan vennegjengen spleise! Goodebag var god ide! Likte godt tanken på bilder, slik at hun kan se på bildene og sette seg inn i hvor frisk hun var da (sånne ting er visst veldig viktig for å bli friskere).

Skrevet

Gode forslag! Pledd, noe godt å drikke og lys (men uten duft) var en god ide. Skulle så ønske jeg kunne gitt henne en god bok!

Ja, det er godt poeng. Jeg hadde tenkt å ta det midt på dagen i dagslys, men nå som hun ble enda dårligere faller det bort, ja.

Det er så kjipt å skulle gi en gave som ikke gir noen følelse for henne, fordi det vil bli for mye inntrykk og stress! Hun er ikke hundemenneske, men i sommer når hun var bedre gikk hun litt med en hund og ble veldig glad i det og følte at det var veldig beroligende og givende :)

SPA er nok litt mye for både budsjettet mitt og hennes utholdenhet, men jeg kan høre om hun har lyst, så kan vennegjengen spleise! Goodebag var god ide! Likte godt tanken på bilder, slik at hun kan se på bildene og sette seg inn i hvor frisk hun var da (sånne ting er visst veldig viktig for å bli friskere).

Jeg skrev MH i stede for ME :lol:

Det trenger ikke å være noe "stort". Tenk at du skal gjøre en liten foranding i hennes hverdag en time feks, det kan være utrolig godt. Hvis hennes hverdag er å ligge i sengen, så sier det seg selv at dette blir man lei av.

Lufte hundene en plass nær hjemmet hvor dere kan sette dere ned mens hundene får springe løs? Ta med varm kakao og noe du har bakt?

Lage fruktsalat hjemme hos henne?

I tillegg så hadde jeg skrevet et kort med en fin tekst, og gjerne noen minner som dere har sammen :)

  • Like 2
Skrevet

Dra hjem til henne og skjem henne bort på hennes premisser :) Lag mat (eller kjøp med noe), tenn lys og lag fin stemning, ta med noe god drikke (enten det er te eller vin), ta gjerne med en hund om hun liker og kose på de, og så kan dere jo utover det bare ta dagen som den kommer. Jeg tenker at det er greit og holde det lite og rolig, blir det for mye ender det i verste fall opp med og bli mer negativt enn positivt. Og tross alt, det beste man kan få når man har det vanskelig er bekreftelse på at man har venner som bryr seg og som vil være med seg, om så man bare skal sitte der sammen :) Rett og slett venner som er der samme hva.

En fin kveld er jo en gave i seg selv, men viss man vil gi mer så tenker jeg at noe personlig som bildeminner etc er kjempe fint og få, både rørende og inspirerende.

  • Like 3
Skrevet

Det var mange fine forslag her, synes jeg! Det med å gi minner, enten i form av en opplevelse, eller kanskje aller mest i form av å skrive ned ting dere har gjort eller gi henne bilder av det dere har gjort sammen, f.eks en fotobok, tror jeg kan være veldig fint. Eller kanskje ei notatbok hvor hun kan skrive ned drømmene sine, det hun er takknemlig for, eller rett og slett ei "drittbok" hvor hun får tømt seg for det som er kjipt. Kanskje også finne noe som kan være med på å inspirere og holde motet og håpet oppe?

Ellers er pledd og ullklær fint, så får hun hjelp til å holde varmen. Eller et hjemmestrikket skjerf som kan symbolisere vennskapet deres.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...