Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakt på Hardangervidda


Benedicte
 Share

Recommended Posts

I helgen har jeg og samboeren vært på vår første jakttur, nærmere bestemt på Hardangervidda. Det gjorde at min mor og hennes kjæreste også kunne være med, og vi bodde på en stor og fin hytte ikke langt unna terrenget vårt.

1393620_10151977160281303_421111191_n.jp

Pim, Cita og Tia var med, og løp stort sett løs hele tiden.

1380192_10151977160271303_608817573_n.jp

1381214_10151977160316303_14715816_n.jpg

Som dere ser var vi ekstremt heldige med været. Vi så ikke en eneste sky hele helgen!

1392013_10151977161106303_556404545_n.jp

Min mor og Pim

1375310_10151977161036303_180261730_n.jp

Anders og linselusa

1382268_10151977161211303_253212781_n.jp

Vakre vidda

1385181_10151977161326303_1887312971_n.j

528293_10151977161481303_1193638046_n.jp

Vorstehhunden Sting var selvfølgelig med

1379243_10151977162621303_842924762_n.jp

1381250_10151977163121303_2125903587_n.j

Carmen var også med. Hun hadde et mye videre søk enn Sting, og de fikk dekket enorme områder sammen. Disse to løp og løp og løp mil på mil, totalt 7-8 timer, med kun en lunsjpause midt på dagen. Helt drøy kondisjon på dem begge.

1379449_10151977160896303_1595154244_n.j

Gamlemor på 11 år hang lett med, men tok seg en velfortjent hvil i pausen

1377554_10151977160696303_113296207_n.jp

1383402_10151977161951303_1230655518_n.j

Når Pim ble sliten fant hun en haug med lyng og lav og la seg ned for å slappe av

1374354_10151977162091303_245382869_n.jp

Slik som her...

1391673_10151977162361303_487981491_n.jp

1381477_10151977162856303_2101862536_n.j

Sting i pausen

1385457_10151977162946303_1088760655_n.j

Veeeldig god turmat!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1374355_10151977163221303_805810709_n.jp

Til og med energikulen Tia lukket øynene

1391432_10151979000046303_1831885505_n.j

En cowboy-strekk

1395197_10151977163381303_1629886278_n.j

Og Sting...

1392015_10151978042991303_199839687_n.jpJakthunden Pim :P

1381689_10151978043151303_432448965_n.jp

1382315_10151978043206303_1050664867_n.j

Pim tar ny pause i lyngen

994337_10151978043441303_192838729_n.jpg

1380783_10151978043516303_487026269_n.jp

1383821_10151978043566303_948945283_n.jp

Man kan såvidt skimte jaktdekkenet til Sting eller Carmen i bildet

1393899_10151978043726303_1083591655_n.j

Pim og min mor

1384182_10151978043761303_563705389_n.jp

1385568_10151978043871303_798356976_n.jp

1391803_10151978043921303_1078614690_n.j

Hardangerjøkulen tror jeg?

1378452_10151978043971303_651109931_n.jp

1393598_10151978044056303_1796002265_n.j

Pim i julenissedrakten sin

1374266_10151978044196303_1517787431_n.j

1378828_10151978990691303_1918696554_n.j

1395936_10151978994506303_457030567_n.jp

1374211_10151978044396303_1678521756_n.j

1377116_10151978044441303_1754174328_n.j

Hundene må også få litt lunsj. Stor uenighet om hvem som skal få når.

1381563_10151978044551303_1545476474_n.j

1379678_10151978044666303_2124722934_n.j

Carmen

946387_10151978044821303_78790658_n.jpg

Grålugg

1385436_699818813381364_2132247721_n.jpg

Vi visste at det ikke var mye fugl på Hardangervidda, men plutselig gikk vi på et kull på 4-5 fugl, når vi var på vei tilbake til bilen på søndagen. Først fløy de 100 meter og landet litt unna, så vi satt igjen og ventet i ti minutter så fuglene fikk roet seg litt. Knut og mamma ble igjen med alle hundene mens jeg og Anders listet oss innpå, skjøt og traff! Vår første rype! For en spenning og for en lykke! Dette toppet bare en helt fantastisk tur! Og det som selvfølgelig var veldig viktig for meg var at alle hundene (til og med Tia som har 5 på skudd) var helt uberørte av hagleskuddene! Cita, den apporterende fuglehund, syns rypen var rar og ekkel. Den måtte derimot beskyttes mot gapet til både Tia og Pim, for de ville ha rypelunsj :P

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for hyggelige kommentarer! Ja, det var kjempeartig å kunne ha med hele flokken på jakt uten at det var noe problem :-) Alle jentene var veldig slitne etterpå, så det var stille i bilen på vei hjem til Oslo igjen :P Vi har bestemt oss for å stoppe ut rypa også, og ha den på veggen :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera: Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling: Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...