Gå til innhold
Hundesonen.no

Bør bruk av mobil på skolen forbys?


xxx12345
 Share

  

49 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      32
    • Nei
      17


Recommended Posts

Jeg stemmer ja fordi man trenger bedre arbeidsmoral, arbeidsfred, arbeidsro, konsentrasjon og fokus.

Men jeg er ekstremt dobbeltmoralsk fordi jeg selv er helt avhengig av mobilen på universitetet, når det er kjedelige forelesninger føles det som at hjernen kommer til å eksplodere om jeg ikke underholder den med noe *humre* Så jeg skjønner jo elevene, men det er en avhengighet som ikke fører med seg noe godt. Man har det bedre uten mobilen, det hadde jeg også hatt det. Jeg hadde fått med meg mer, hadde fokusert mer... etc etc :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JA, mobiler kan godt forbys. Om foreldre vil ha tak i barna sine får de tak i dem via skolens egen ekspedisjon. Mobiltlf tror jeg er forstyrrende for undervisningen, og avleder ungene fra å følge med der de skal. Dessuten er det nå et velkjent problem at en del mobbing foregår via mobil/smartphone, og skolen kan godt være en sone der man holder denslags utenfor dørene så godt som det lar seg gjøre.
Og ungene har godt av koble ut "behovet" for å være tilgjengelig for verden hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at mange elever ville blitt kjempestressa i starten, men at de etterhvert ville syntes at det hadde vært litt deilig med mobilfri (men det vil de nok aldri innrømme :lol: )

Som lærer så ser jeg flere fordeler med å forby det enn ulemper, og den største fordelen jeg ser er at de må være sosiale. Nå er det helt normalt å se elever sitte i grupper uten at det vekslet et ord, alle er oppslukt i telefonene.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I grunnskole tror jeg det hadde vært en fordel for både foreldre og barn. Det var forbudt å ha på mobilen i skoletiden mens jeg gikk på ungdomskulen for ikke SÅ lenge siden. Det gikk greit det. Skulle vi ringe kunne vi låne telefon på skolen, men stort sett har man lite man MÅ planlegge akkurat i skoletida.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som elev blir jeg oppgitt over tid som blir brukt på å vente ut mobilbrukerne, så de kan følge med i undervisningen. Er ikke det helt store problemet på min nåværende skole (så vidt jeg vet er det ikke forbud, men lærerne godtar det ikke).

Men mobilen er god å ha hvis i så fall AT. Jeg har i perioder vært mye syk, og da er det greit med en mobil så jeg kan bli hentet om jeg blir syk på skolen. Og for meg har det ikke vært mulig å låne noen telefon på et kontor.

Om det bare ikke hadde ført til så mye mas fra lærerne (hadde en på ungdomsskolen som brukte 15minutter av en time på 45 på hans syn på mobilbruk... da går undervisningstiden fort). De som velger å ikke følge med får ta det igjen selv, mener jeg. Om man kan det læreren prater om ser jeg ikke problemet så lenge andre ikke blir forstyrret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt nja? Om det er forelesning e.l. så konsentrer jeg meg best om jeg holder på med noe med fingrene som ikke krever "hjernen" eks tegne/strikke/lette spill o.l.

Så for meg er det faktisk bedre om jeg får holde fingrene i en eller annen form for aktivitet for å konsentrere meg. Om tlf hadde vært ett alternativ der vet jeg ikke for jeg har vel egentlig ikke vært på skolebenken siden jeg fikk smartlf.

Så jeg ender på Nja? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man kan det læreren prater om ser jeg ikke problemet så lenge andre ikke blir forstyrret.

Men hvem skal holde kontroll på det?

For hvem er det som får passet påskrevet om det viser seg at poden faktisk ikke kan det? Skolen.

Vårt regelverk er slik: Første gang - inndratt telefon, og eleven kan hente den på kontoret etter skoledagens slutt. Andre gang - inndratt telefon, foresatte må hente den etter skoledagens slutt. Tredje gang - inndratt telefon, foresatte kan hente den etter skoledagens slutt og de må da skrive under på at de tar ansvar for at eleven ikke har med telefonen på skolen resten av semesteret. Nytt semester - telefonmerknader nulles ut og man får en ny mulighet.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt for, i alle fall på grunnskolenivå!

Selv jeg er ikke eldre enn at jeg godt husker livet uten mobil, og veit dere? Det gikk helt fint det og. Mobil var faktisk ikke lov utenom friminutt på barneskolen min, nå var jo dette på den tida at det bare var ytterst få som hadde Snake engang så det var ikke akkurat så mye spennende vi kunne bedrive tida med okkesom da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler meg hysterisk gammel som ikke hadde nevneverdig mobil (mobil med kamera og internett) før førsteklasse vgs...

Jeg var over tyve før jeg fikk min første mobil. Uten kamera og internett (muligens noe ubrukelig WAP).

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der er et evig problem på vår skole. Veldig mange av elevene har ikke klokke, og bruker i tillegg mobilen som kalkulator, oversetter, ordbok m.m. Jeg er så inni hampen lei av å diskutere med dem om de hadde lov til å slå på mobilen for å oversette et ord eller ikke. Jeg bruker tid av hver eneste time til å be dem slå av/legge vekk mobilen. Har prøvd å samle inn mobilene før hver time, men da ligger de i en haug og ringer og vibrerer, og jeg kan ikke å slå av femti ulike mobiler. Noen av elevene vet vel ikke hvordan de skal slå den av de heller, har jeg en mistanke om. Jeg får høy puls bare jeg tenker på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler meg hysterisk gammel som ikke hadde nevneverdig mobil (mobil med kamera og internett) før førsteklasse vgs...

Ha ha - vi kjøpte første mobil da mannen min skulle kjøre legevakter i disktriktet (så vi kom oss gjennom hele skolegangen, inkludert universitets-årene UTEN mobil… :sleep: ). Og den var STOR og klumpete og kunne kun ringes med…. Vi har den liggende her ennå - som en kuriositet… :ahappy:

Min første "mobil-mobil", kjøpte jeg da jeg var ca 34 år…..jeg greidde meg faktisk helt utmerket uten - selv med både barn, venner og jobb…. :geek:

Og per i dag slår jeg den ofte av….jeg gidder ikke stresset med å skulle være "tilgjengelig" for alle alltid….Mobilen har blitt en stressfaktor - tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.Mobilen har blitt en stressfaktor - tror jeg.

Men på toget...! Å herregud, 1-2-3 timer på tog i mørket, fjortisjenter som fniser bak deg, noen litt lugubre folk som lukter gammel, våt røyk foran deg, en som piller neste til venstre over midtgangen og en gammel mann som nistirrer på deg fra setet som peker andre veg. TAKK GUD for mobilen som jeg kan sette på musikk, gå på internett og spille på. Hvis ikke hadde jeg nok fått angstanfall :P

(Ergo mer stressa uten mobil, enn med :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stemmer ja fordi man trenger bedre arbeidsmoral, arbeidsfred, arbeidsro, konsentrasjon og fokus.

Men jeg er ekstremt dobbeltmoralsk fordi jeg selv er helt avhengig av mobilen på universitetet, når det er kjedelige forelesninger føles det som at hjernen kommer til å eksplodere om jeg ikke underholder den med noe *humre* Så jeg skjønner jo elevene, men det er en avhengighet som ikke fører med seg noe godt. Man har det bedre uten mobilen, det hadde jeg også hatt det. Jeg hadde fått med meg mer, hadde fokusert mer... etc etc :)

Syns det er annerledes. På universitetet tar man ansvar for egen læring, og tar selv avgjørelser om hva som er viktig og mindre viktig å følge med på. Det gjør ikke et skolebarn.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker da jeg var 21år så fikk jeg og samboer vår første mobil, på deling.

Da skjønte jeg ikke engang hva en tekstmelding var...og det var ikke noe kamera eller annet stæsj på mobilen :)

Jeg fikk vel ny mobil ca året etter, pakke kjøp på Rimi, det mobilnummeret har jeg faktisk fortsatt :)

Også internett som vi fikk i hus noen år senere hvor man ringte opp etter linje og modemet ulte og skrek under oppringningene.

Måtte ha to tlflinjer inn i huset, for hvis man satt på dataen og hadde kun en linje og noen ville ringe deg så fikk de opptatt...

Good old days :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvem skal holde kontroll på det?

For hvem er det som får passet påskrevet om det viser seg at poden faktisk ikke kan det? Skolen.

Vårt regelverk er slik: Første gang - inndratt telefon, og eleven kan hente den på kontoret etter skoledagens slutt. Andre gang - inndratt telefon, foresatte må hente den etter skoledagens slutt. Tredje gang - inndratt telefon, foresatte kan hente den etter skoledagens slutt og de må da skrive under på at de tar ansvar for at eleven ikke har med telefonen på skolen resten av semesteret. Nytt semester - telefonmerknader nulles ut og man får en ny mulighet.

Foreldre har et ansvar for at ungene følger opp skolen, og ungene har et ansvar selv. Jeg kan ikke snakke for andre, men jeg har faktisk klart å styre det helt fint, følge med/ikke følge med og hatt gode karakterer og tilbakemeldinger. Alle er forskjellige osv osv, men om du tar et valg om å ikke følge med, så er det jo du(eleven) som velger det. Kan legge til at jeg ikke syns det er skolens ansvar å oppdra elevene, det burde komme hjemmefra.

Jeg fikk min første mobil da jeg var 12, for krisetilfeller - og den ble ikke brukt til annet.

Hvordan greide vi oss før i tida da vi ikke hadde mobiltelefon... :aww:.

Jeg klarer meg helt fint uten mobiltelefon, jeg liker ikke å være tilgjengelig 24/7 jeg heller. ;) I enkelte situasjoner er den derimot en livlinje og grei å ha, skolen er for meg en slik situasjon. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I enkelte situasjoner er den derimot en livlinje og grei å ha, skolen er for meg en slik situasjon. :)

Har du en spesiell livssituasjon som gjør at skolen er et sted du ofte trenger krisehjelp og en livslinje? Jeg kan ikke huske jeg noen sinne trengte å ringe fra skolen med unntak fra når jeg var syk, og da fikk jeg låne telefon på lærerrommet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler meg hysterisk gammel som ikke hadde nevneverdig mobil (mobil med kamera og internett) før førsteklasse vgs...

Tror jeg hadde min første bachelorgrad da jeg fikk mobil med kamera og internett... første mobil fikk jeg derimot på barneskolen en gang, den gang man måtte huske nr selv og slikt. Den var stor som en murstein, altfor stor til at jeg orket å ha den med på skolen. Ble kun brukt på fritiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...