Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan venne hunden til kloklipp


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Det er ikke naturlig for alle å bare legge seg på rygg, derfor må man gjøre det fra dem er små. Jeg ligger ofte med dem i fanget på rygg, og med tiden blir de vant til det. Du bestemmer, og det viktigste er at hunden STOLER på deg, og dermed kan du gjøre det du vil med hunden fordi den er trygg på deg.

VI overtok en voksen hund som vi begynte å legge på rygg og etter hvert ble også hun rolig i den stillingen.

Men dette har funket på oss, sier ikke at det hjelper på alle. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg elsker OT, det er mitt favoritt-tema (spesielt når det er om Casper)

Jeg liker heller ikke uttrykket "dilling". Det betegner noe negativt. Jeg ser ingenting negativt med å gjøre hunden trygg og gi den positive assosiasjoner til kloklipp.

Masse masse masse mengdeklipping. Ha klotanga fremme hele tiden, småklipp klør i ny og ned "hele tiden". Gjør det til en dagligdags ting og gjør det til en så stor selvfølge at det ikke er noe issue n

Posted Images

Salukien min ligger på rygg mellom beina mine når jeg steller klør, mens boxeren ligger sidelengs med meg oppå ;) Jeg har prøvd å gjøre det med boxeren (e) mine, men de blir stiv som en stokk, beina rett ut som stive staver og ser vettaskremt ut hi hi. Kan godt hende jeg ville fått det til med øvelse, men de føler fryktelig ubehag med de virker det som. Og da funker det bedre å legge de på siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det kommet mange gode svar! Takker for det :) Sitter på knøtt-data nå, så orker ikke å sitere og sånn (gjør kanskje det senere).

Han er ikke redd for klotangen på den måten at han blir sånn på videoen bare den er fremme. Den ligger ofte på nattbordet osv, i syne , så han reagerer ikke så kraftig altså.

Det å legge ham på siden er jeg litt usikker på om kan funke, men det er verdt et forsøk. Tvang blir det ikke uansett, Casper må tro at det han gjør er hans idè, ellers blir han sta som et esel!

Jeg har en venninne som har en klosliper, kanskje jeg skal få prøvd den i helgen, nå som jeg er i området! Har tenkt tanken, jeg liker godt så korte klør som mulig.

Ang. dette med dilling, så mente jeg det vel egentlig ikke i negativ forstand, mulig jeg legger noe annet i det enn folk flest. Men jeg mente ikke ukonsekvent belønning og "stakkars-deg-vil-du-ha-kos", mente mer at jeg legger mer energi i belønning og at det blir mer tungvindt, om dere skjønner. Så det er det jeg mente med dilling.

Bakbena går ganske greit, der klipper jeg ham som en hest omtrent, er forpotene han har størst problemer med. Har ikke prøvd å stå over ham, det kan jeg og prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare frøkena her ser klotanga løper hun gjemmer seg med halen mellom beina. Sittet i skjelver da jeg finner hun. Så det har jeg sluttet med. For til fremede folk på hundebutikken må man visst opføre seg :) hun står der bare på gulvet helt i ro er bare løfte opp labben å klippe. Kjekt! Hun sliter de veldig bra så 2- 3 ganger i året holder i massevis. Tok de sist i mai så over de i dag lenge til trenger klippes nå også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke naturlig for alle å bare legge seg på rygg, derfor må man gjøre det fra dem er små. Jeg ligger ofte med dem i fanget på rygg, og med tiden blir de vant til det. Du bestemmer, og det viktigste er at hunden STOLER på deg, og dermed kan du gjøre det du vil med hunden fordi den er trygg på deg.

VI overtok en voksen hund som vi begynte å legge på rygg og etter hvert ble også hun rolig i den stillingen.

Men dette har funket på oss, sier ikke at det hjelper på alle. :)

Basenjien la jeg på rygg i fanget fra hun var liten og hun funket det supert på å klippe klør sånn.

Lundii har det aldri funket på. Etter å ha prøvd å venne henne til å ligge på rygg og bare kose og slappe av mange ganger som liten, ga jeg opp, for hun ble så ekstremt stresset av det, helt fullstendig stiv i kroppen, stooore svarte stressa øyne, jeg satt sånn i 20 min en gang uten at hun slappet av et sekund, og jeg ville ikke ødelegge forholdet mellom oss ved å tvinge henne til å ligge på rygg hele tiden..

Martin fikk jeg jo som treåring, og han er såpass myk og forsiktig at jeg legger ham ikke ned om jeg ikke må (hos veterinær og lignende).

Og Chiara så har jeg bare ikke hatt noe behov for det. Kan nok legge henne ned om jeg må, men. Hun er så grei å håndtere at det er ikke noe problem. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mona var panisk redd for kloklipp da jeg overtok henne. De første mnd måtte jeg faktisk klippe klør med full sedasjon hos veterinær, men det er jo ingen god løsning i lengden...

Uansett, det som har hjulpet her er å klippe klør mens hun står som en hest som får hovstell. Jeg funderte lenge på hvordan jeg kunne få henne til å stå i ro og gjøre det lystbetont for henne. Løsningen ble å smøre noe veldig godt (f.eks. leverpostei) i et tynt lag utover et par tallerkener, sette dem i fryseren ei stund, og så la henne stå og slikke av det mens jeg klippet (etter klippingen ble det også superbelønning i form at tørrfisk). Jeg klipper bare littegranne 1-2 ganger i uka, så etter en stund hadde hun fått så mange opplevelser på at kloklipp var greit at jeg kunne slutte med leverposteitallerkenene og bare gi henne en godbit etter hver labb + tørrfisk til slutt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mona: det med leverpostei på fat som har vært i frysern var jo genialt! Skal jammen meg prøve det her også kanskje jeg også får til klippe :) mi må også stå , noen prøvde legge hun ned på siden for noen år siden for klippe det ble det ble det full panikk av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mona: det med leverpostei på fat som har vært i frysern var jo genialt! Skal jammen meg prøve det her også kanskje jeg også får til klippe :) mi må også stå , noen prøvde legge hun ned på siden for noen år siden for klippe det ble det ble det full panikk av.

Så fint at du tror det kan hjelpe :)

PS: jeg tror det er lurt å ikke la det ligge for lenge i fryseren - det er fint hvis det tar litt tid å slikke i seg, men at det ikke er altfor hardt. Lykke til :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det ingen kjære mor, jeg bare er bestemt og legger hunden på bakken og holder fast. Så er jeg streng og sier ligg i ro. Mine to forrige hunder hatet kloklipp, det begynte med hyling og skriking og vridning. Jeg måtte være veldig bestemt med den første og da underkastet hun seg meg og bare lot det skje. Halen mellom beina da, og likte det ikke. Men det var noe man bare måtte gjøre. Etterpå var det kos, ros og godis og alt var glemt.

Andre hunden var også veldig vanskelig og ville ikke klippe. Samme med henne, vi var bestemt og lot henne ikke få slippe selv med motstand. Så gav hun opp og bare lå der. Litt anspent, men vi kunne klippe fort og greit. Slik: http://youtu.be/hkRKqSu-gic

Med Nitro står jeg som en hovslager med hunden mellom beina og foten frem og klipper.

Tror man ikke må gjøre så mye ut av det. Bare gjøre det med den største selvfølge. Klipper man feil, lat som ingen ting og klipp videre.

Signerer denne. Jeg gidder ikke dille med kloklippen. Jeg bare klipper i veg. En og annen gang klipper jeg feil, med hyling og blodsøl osv som følge - jeg ignorerer det og klipper ferdig. Premie er leverpostei etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen så lurer jeg på hvorfor man kaller det å gjøre hunden trygg og avslappet under kloklipp for "dilling"?

Fordi tiden det krever ift gevinsten, oppleves som bortkastet "dilling" for noen av oss. Det betyr ikke at jeg syns det er galt om noen vil bruke tid på å få hunden til å aksepter kloklipp. Men min erfaring etter ca 13 hunder nå, er at alle lar seg rett og slett ikke vennes til å akseptere det. Og etterhvert fant jeg ut for min del at tiden brukt på dette ble mer enn hva gavnet både meg og hundene. Så derfor kort prosess istedet. Hvilket fungere utmerket for min del.

Men en hund i huset som skal klippes kunne jeg har brukt lang tid på hevr klo. Med mange hunder i huset blir denslags bare stress.

Det betyr ikke at jeg ikke bruker tid på å la valpene vennes til håndtering, inkludert kloklipp. Men ved vedvarende protester over en viss alder blir det heller bare kort prosess.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og min erfaring er at ikke alle hunder lar seg presse til å bare akseptere det hvis de føler seg utrygge. Med Ozu ville det endt med en slosskamp da han ikke er typen til å kapitulere under press. Og generelt sett synes jeg det er mye hyggeligere om jeg kan finne en løsning hvor Ozu kan være trygg med kloklipp fremfor at han må gi etter under press. Men det får jo være opp til hver enkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Og min erfaring er at ikke alle hunder lar seg presse til å bare akseptere det hvis de føler seg utrygge. Med Ozu ville det endt med en slosskamp da han ikke er typen til å kapitulere under press. Og generelt sett synes jeg det er mye hyggeligere om jeg kan finne en løsning hvor Ozu kan være trygg med kloklipp fremfor at han må gi etter under press. Men det får jo være opp til hver enkelt.

Det er enklere å bruke tid på sant når du har en hund har du fler så vile en automatisk bruke mindre tid, og endel har også barn som en må bruke tid på ved sidenav full jobb og dermed så blir det å prioritere tid. Det er en av grunnene til at jeg har korthået hund nå. TId tid til å stelle pelsen fordi jeg hater ustelt pels tid til å klippe klør for jeg hater ustelt hund i det heletatt. Jeg har bare en hund men det svinger innom en til to til og i tilleg så trener jeg. Nå mens jeg er arbeidsledig så har ejg tid til å bruke lang tid på å klippe men må legge opp til at ting tar kort tid. Her vet selv den staeste at mor vinner hver gang gjennom 7 hunder og dem har gitt seg fort men skal en stå på så må en være 110 prosent sikker på at en vinenr hver gang hvis ikke så vilel jeg startet med forsiktig tilvenning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og min erfaring er at ikke alle hunder lar seg presse til å bare akseptere det hvis de føler seg utrygge. Med Ozu ville det endt med en slosskamp da han ikke er typen til å kapitulere under press. Og generelt sett synes jeg det er mye hyggeligere om jeg kan finne en løsning hvor Ozu kan være trygg med kloklipp fremfor at han må gi etter under press. Men det får jo være opp til hver enkelt.

Ingen av mine hunder har noen gang "sloss" under kloklipp. De senser vel at jeg bestemmer okke som…. de har ikke noe alternativ rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes nå uansett det er bedre å gjøre hunden trygg enn å bare tvinge den til å akseptere en situasjon den er utrygg og nervøs for. Det vil aldri bli dilling i mine øyne.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Ja men da gjør du jo det med dine hunder, og det er fint at du syns det fungerer for deg. Mine hunder er verken utrygge eller nervøse, så litt dumt å ilegge andre hunder egenskaper de ikke har i slike diskusjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja men da gjør du jo det med dine hunder, og det er fint at du syns det fungerer for deg. Mine hunder er verken utrygge eller nervøse, så litt dumt å ilegge andre hunder egenskaper de ikke har i slike diskusjoner. 
Det var mer en generell betraktning mot de som kom med tipset om å bare tvinge hunden ned og ikke dille til TS, som har en hund som virker utrygg med kloklipp.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er alle hunder generelt misfornøyde med å klippe klør? Felix, Bonnie og Asteriqz tar kloklipp lett som bare det. Med en gang de ligger på rygg mellom bena så strekker de fram labben, virker ikke helt fornøyd, men ingen problemer. Asteriqz er dog trent til å slappe av med labbetafsing. Senest idag klipte jeg klørne til Bonnie, tok uheldigvis en nerve, hun bare så på meg "Hva var vitsen med det der? Bli ferdig om du skal holde på sånn", labben helt i ro :lol:

Skumleste at noen nevnte at sorte klør er vanskelige, så bare et lite tips hvis noen ikke hadde hørt det før (meget usannsynlig). Med en god tang kan man bare skave av små lag, lagene vil gå fra grå til sort. Veldig greit om man har hunder med vanskelige nerveskåler(?)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen så lurer jeg på hvorfor man kaller det å gjøre hunden trygg og avslappet under kloklipp for "dilling"?

Jeg kaller IKKE det å gjøre hunden trygg og avslappa å dille, altså. :) Det jeg anser for å være dilling, er å gjøre situasjonen mer omfattende eller styrete enn den trenger å være. Feks at en bruker flere enn en person under seansen om bikkja egentlig fint kan ligge rolig på egenhånd, at den ikke trenger "trøst" og godis for hvert klipp og at en lar hunden bestemme når kloklippinga er ferdig ved å la den trekke til seg poten eller gå sin vei osv.
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder reagerer aldri på at jeg klipper de til blods de :icon_redface:

For min del så trenger de ikke å like å bli klippet klør på, så lenge de finner seg i det. Hvordan jeg lærer de å finne seg i det, kommer litt an på hvor stort problemet er. Vanligvis så funker det best å bare klippe de, hvorvidt de står eller ligger kommer an på hva som er enklest for den som klipper (jeg hadde en lang periode der jeg ikke klippet klør på hundene selv fordi at hendene ikke funka som de skulle). Hvis hunden syns det er ille å bli lagt på rygg, får den stå. Jeg foretrekker dog at de ligger, men blir det en større sak av å legge de ned så får de jo bare stå, da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder reagerer aldri på at jeg klipper de til blods de :icon_redface:

Nei, ikke Aiko heller (har faktisk aldri gjort det på Imouto i løpet av hennes 3 år), og det gjør nesten enda vondere i hjertet. :hmm: Hun ligger bare der mens blodet pumper ut av neglen, og ser kanskje på meg, og en gang kom det også et lite klynk mens hun fortsatt bare blei liggende. Herreguuud!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke Aiko heller (har faktisk aldri gjort det på Imouto i løpet av hennes 3 år), og det gjør nesten enda vondere i hjertet. :hmm: Hun ligger bare der mens blodet pumper ut av neglen, og ser kanskje på meg, og en gang kom det også et lite klynk mens hun fortsatt bare blei liggende. Herreguuud!

:lol: Det gjør vondere i hjertet når det ikke kommer noen reaksjon? Jeg tenker jo at da syns de kanskje ikke at det var så vondt jeg da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Det gjør vondere i hjertet når det ikke kommer noen reaksjon? Jeg tenker jo at da syns de kanskje ikke at det var så vondt jeg da :P

Joda, men jeg tenker også at det går på toleranse. Hun har lært seg at det jeg gjør normalt er fint, så når det mot formodning slett ikke er fint, så blir hun så sjokka at hun bare blir liggende helt paff, stakkars. Menneskeliggjøring ftw! :D:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...