Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan venne hunden til kloklipp


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Det er ikke naturlig for alle å bare legge seg på rygg, derfor må man gjøre det fra dem er små. Jeg ligger ofte med dem i fanget på rygg, og med tiden blir de vant til det. Du bestemmer, og det viktigste er at hunden STOLER på deg, og dermed kan du gjøre det du vil med hunden fordi den er trygg på deg.

VI overtok en voksen hund som vi begynte å legge på rygg og etter hvert ble også hun rolig i den stillingen.

Men dette har funket på oss, sier ikke at det hjelper på alle. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg elsker OT, det er mitt favoritt-tema (spesielt når det er om Casper)

Jeg liker heller ikke uttrykket "dilling". Det betegner noe negativt. Jeg ser ingenting negativt med å gjøre hunden trygg og gi den positive assosiasjoner til kloklipp.

Masse masse masse mengdeklipping. Ha klotanga fremme hele tiden, småklipp klør i ny og ned "hele tiden". Gjør det til en dagligdags ting og gjør det til en så stor selvfølge at det ikke er noe issue n

Posted Images

Salukien min ligger på rygg mellom beina mine når jeg steller klør, mens boxeren ligger sidelengs med meg oppå ;) Jeg har prøvd å gjøre det med boxeren (e) mine, men de blir stiv som en stokk, beina rett ut som stive staver og ser vettaskremt ut hi hi. Kan godt hende jeg ville fått det til med øvelse, men de føler fryktelig ubehag med de virker det som. Og da funker det bedre å legge de på siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det kommet mange gode svar! Takker for det :) Sitter på knøtt-data nå, så orker ikke å sitere og sånn (gjør kanskje det senere).

Han er ikke redd for klotangen på den måten at han blir sånn på videoen bare den er fremme. Den ligger ofte på nattbordet osv, i syne , så han reagerer ikke så kraftig altså.

Det å legge ham på siden er jeg litt usikker på om kan funke, men det er verdt et forsøk. Tvang blir det ikke uansett, Casper må tro at det han gjør er hans idè, ellers blir han sta som et esel!

Jeg har en venninne som har en klosliper, kanskje jeg skal få prøvd den i helgen, nå som jeg er i området! Har tenkt tanken, jeg liker godt så korte klør som mulig.

Ang. dette med dilling, så mente jeg det vel egentlig ikke i negativ forstand, mulig jeg legger noe annet i det enn folk flest. Men jeg mente ikke ukonsekvent belønning og "stakkars-deg-vil-du-ha-kos", mente mer at jeg legger mer energi i belønning og at det blir mer tungvindt, om dere skjønner. Så det er det jeg mente med dilling.

Bakbena går ganske greit, der klipper jeg ham som en hest omtrent, er forpotene han har størst problemer med. Har ikke prøvd å stå over ham, det kan jeg og prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare frøkena her ser klotanga løper hun gjemmer seg med halen mellom beina. Sittet i skjelver da jeg finner hun. Så det har jeg sluttet med. For til fremede folk på hundebutikken må man visst opføre seg :) hun står der bare på gulvet helt i ro er bare løfte opp labben å klippe. Kjekt! Hun sliter de veldig bra så 2- 3 ganger i året holder i massevis. Tok de sist i mai så over de i dag lenge til trenger klippes nå også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke naturlig for alle å bare legge seg på rygg, derfor må man gjøre det fra dem er små. Jeg ligger ofte med dem i fanget på rygg, og med tiden blir de vant til det. Du bestemmer, og det viktigste er at hunden STOLER på deg, og dermed kan du gjøre det du vil med hunden fordi den er trygg på deg.

VI overtok en voksen hund som vi begynte å legge på rygg og etter hvert ble også hun rolig i den stillingen.

Men dette har funket på oss, sier ikke at det hjelper på alle. :)

Basenjien la jeg på rygg i fanget fra hun var liten og hun funket det supert på å klippe klør sånn.

Lundii har det aldri funket på. Etter å ha prøvd å venne henne til å ligge på rygg og bare kose og slappe av mange ganger som liten, ga jeg opp, for hun ble så ekstremt stresset av det, helt fullstendig stiv i kroppen, stooore svarte stressa øyne, jeg satt sånn i 20 min en gang uten at hun slappet av et sekund, og jeg ville ikke ødelegge forholdet mellom oss ved å tvinge henne til å ligge på rygg hele tiden..

Martin fikk jeg jo som treåring, og han er såpass myk og forsiktig at jeg legger ham ikke ned om jeg ikke må (hos veterinær og lignende).

Og Chiara så har jeg bare ikke hatt noe behov for det. Kan nok legge henne ned om jeg må, men. Hun er så grei å håndtere at det er ikke noe problem. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mona var panisk redd for kloklipp da jeg overtok henne. De første mnd måtte jeg faktisk klippe klør med full sedasjon hos veterinær, men det er jo ingen god løsning i lengden...

Uansett, det som har hjulpet her er å klippe klør mens hun står som en hest som får hovstell. Jeg funderte lenge på hvordan jeg kunne få henne til å stå i ro og gjøre det lystbetont for henne. Løsningen ble å smøre noe veldig godt (f.eks. leverpostei) i et tynt lag utover et par tallerkener, sette dem i fryseren ei stund, og så la henne stå og slikke av det mens jeg klippet (etter klippingen ble det også superbelønning i form at tørrfisk). Jeg klipper bare littegranne 1-2 ganger i uka, så etter en stund hadde hun fått så mange opplevelser på at kloklipp var greit at jeg kunne slutte med leverposteitallerkenene og bare gi henne en godbit etter hver labb + tørrfisk til slutt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mona: det med leverpostei på fat som har vært i frysern var jo genialt! Skal jammen meg prøve det her også kanskje jeg også får til klippe :) mi må også stå , noen prøvde legge hun ned på siden for noen år siden for klippe det ble det ble det full panikk av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mona: det med leverpostei på fat som har vært i frysern var jo genialt! Skal jammen meg prøve det her også kanskje jeg også får til klippe :) mi må også stå , noen prøvde legge hun ned på siden for noen år siden for klippe det ble det ble det full panikk av.

Så fint at du tror det kan hjelpe :)

PS: jeg tror det er lurt å ikke la det ligge for lenge i fryseren - det er fint hvis det tar litt tid å slikke i seg, men at det ikke er altfor hardt. Lykke til :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det ingen kjære mor, jeg bare er bestemt og legger hunden på bakken og holder fast. Så er jeg streng og sier ligg i ro. Mine to forrige hunder hatet kloklipp, det begynte med hyling og skriking og vridning. Jeg måtte være veldig bestemt med den første og da underkastet hun seg meg og bare lot det skje. Halen mellom beina da, og likte det ikke. Men det var noe man bare måtte gjøre. Etterpå var det kos, ros og godis og alt var glemt.

Andre hunden var også veldig vanskelig og ville ikke klippe. Samme med henne, vi var bestemt og lot henne ikke få slippe selv med motstand. Så gav hun opp og bare lå der. Litt anspent, men vi kunne klippe fort og greit. Slik: http://youtu.be/hkRKqSu-gic

Med Nitro står jeg som en hovslager med hunden mellom beina og foten frem og klipper.

Tror man ikke må gjøre så mye ut av det. Bare gjøre det med den største selvfølge. Klipper man feil, lat som ingen ting og klipp videre.

Signerer denne. Jeg gidder ikke dille med kloklippen. Jeg bare klipper i veg. En og annen gang klipper jeg feil, med hyling og blodsøl osv som følge - jeg ignorerer det og klipper ferdig. Premie er leverpostei etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen så lurer jeg på hvorfor man kaller det å gjøre hunden trygg og avslappet under kloklipp for "dilling"?

Fordi tiden det krever ift gevinsten, oppleves som bortkastet "dilling" for noen av oss. Det betyr ikke at jeg syns det er galt om noen vil bruke tid på å få hunden til å aksepter kloklipp. Men min erfaring etter ca 13 hunder nå, er at alle lar seg rett og slett ikke vennes til å akseptere det. Og etterhvert fant jeg ut for min del at tiden brukt på dette ble mer enn hva gavnet både meg og hundene. Så derfor kort prosess istedet. Hvilket fungere utmerket for min del.

Men en hund i huset som skal klippes kunne jeg har brukt lang tid på hevr klo. Med mange hunder i huset blir denslags bare stress.

Det betyr ikke at jeg ikke bruker tid på å la valpene vennes til håndtering, inkludert kloklipp. Men ved vedvarende protester over en viss alder blir det heller bare kort prosess.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og min erfaring er at ikke alle hunder lar seg presse til å bare akseptere det hvis de føler seg utrygge. Med Ozu ville det endt med en slosskamp da han ikke er typen til å kapitulere under press. Og generelt sett synes jeg det er mye hyggeligere om jeg kan finne en løsning hvor Ozu kan være trygg med kloklipp fremfor at han må gi etter under press. Men det får jo være opp til hver enkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Og min erfaring er at ikke alle hunder lar seg presse til å bare akseptere det hvis de føler seg utrygge. Med Ozu ville det endt med en slosskamp da han ikke er typen til å kapitulere under press. Og generelt sett synes jeg det er mye hyggeligere om jeg kan finne en løsning hvor Ozu kan være trygg med kloklipp fremfor at han må gi etter under press. Men det får jo være opp til hver enkelt.

Det er enklere å bruke tid på sant når du har en hund har du fler så vile en automatisk bruke mindre tid, og endel har også barn som en må bruke tid på ved sidenav full jobb og dermed så blir det å prioritere tid. Det er en av grunnene til at jeg har korthået hund nå. TId tid til å stelle pelsen fordi jeg hater ustelt pels tid til å klippe klør for jeg hater ustelt hund i det heletatt. Jeg har bare en hund men det svinger innom en til to til og i tilleg så trener jeg. Nå mens jeg er arbeidsledig så har ejg tid til å bruke lang tid på å klippe men må legge opp til at ting tar kort tid. Her vet selv den staeste at mor vinner hver gang gjennom 7 hunder og dem har gitt seg fort men skal en stå på så må en være 110 prosent sikker på at en vinenr hver gang hvis ikke så vilel jeg startet med forsiktig tilvenning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og min erfaring er at ikke alle hunder lar seg presse til å bare akseptere det hvis de føler seg utrygge. Med Ozu ville det endt med en slosskamp da han ikke er typen til å kapitulere under press. Og generelt sett synes jeg det er mye hyggeligere om jeg kan finne en løsning hvor Ozu kan være trygg med kloklipp fremfor at han må gi etter under press. Men det får jo være opp til hver enkelt.

Ingen av mine hunder har noen gang "sloss" under kloklipp. De senser vel at jeg bestemmer okke som…. de har ikke noe alternativ rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes nå uansett det er bedre å gjøre hunden trygg enn å bare tvinge den til å akseptere en situasjon den er utrygg og nervøs for. Det vil aldri bli dilling i mine øyne.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Ja men da gjør du jo det med dine hunder, og det er fint at du syns det fungerer for deg. Mine hunder er verken utrygge eller nervøse, så litt dumt å ilegge andre hunder egenskaper de ikke har i slike diskusjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja men da gjør du jo det med dine hunder, og det er fint at du syns det fungerer for deg. Mine hunder er verken utrygge eller nervøse, så litt dumt å ilegge andre hunder egenskaper de ikke har i slike diskusjoner. 
Det var mer en generell betraktning mot de som kom med tipset om å bare tvinge hunden ned og ikke dille til TS, som har en hund som virker utrygg med kloklipp.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er alle hunder generelt misfornøyde med å klippe klør? Felix, Bonnie og Asteriqz tar kloklipp lett som bare det. Med en gang de ligger på rygg mellom bena så strekker de fram labben, virker ikke helt fornøyd, men ingen problemer. Asteriqz er dog trent til å slappe av med labbetafsing. Senest idag klipte jeg klørne til Bonnie, tok uheldigvis en nerve, hun bare så på meg "Hva var vitsen med det der? Bli ferdig om du skal holde på sånn", labben helt i ro :lol:

Skumleste at noen nevnte at sorte klør er vanskelige, så bare et lite tips hvis noen ikke hadde hørt det før (meget usannsynlig). Med en god tang kan man bare skave av små lag, lagene vil gå fra grå til sort. Veldig greit om man har hunder med vanskelige nerveskåler(?)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Igjen så lurer jeg på hvorfor man kaller det å gjøre hunden trygg og avslappet under kloklipp for "dilling"?

Jeg kaller IKKE det å gjøre hunden trygg og avslappa å dille, altså. :) Det jeg anser for å være dilling, er å gjøre situasjonen mer omfattende eller styrete enn den trenger å være. Feks at en bruker flere enn en person under seansen om bikkja egentlig fint kan ligge rolig på egenhånd, at den ikke trenger "trøst" og godis for hvert klipp og at en lar hunden bestemme når kloklippinga er ferdig ved å la den trekke til seg poten eller gå sin vei osv.
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder reagerer aldri på at jeg klipper de til blods de :icon_redface:

For min del så trenger de ikke å like å bli klippet klør på, så lenge de finner seg i det. Hvordan jeg lærer de å finne seg i det, kommer litt an på hvor stort problemet er. Vanligvis så funker det best å bare klippe de, hvorvidt de står eller ligger kommer an på hva som er enklest for den som klipper (jeg hadde en lang periode der jeg ikke klippet klør på hundene selv fordi at hendene ikke funka som de skulle). Hvis hunden syns det er ille å bli lagt på rygg, får den stå. Jeg foretrekker dog at de ligger, men blir det en større sak av å legge de ned så får de jo bare stå, da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder reagerer aldri på at jeg klipper de til blods de :icon_redface:

Nei, ikke Aiko heller (har faktisk aldri gjort det på Imouto i løpet av hennes 3 år), og det gjør nesten enda vondere i hjertet. :hmm: Hun ligger bare der mens blodet pumper ut av neglen, og ser kanskje på meg, og en gang kom det også et lite klynk mens hun fortsatt bare blei liggende. Herreguuud!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke Aiko heller (har faktisk aldri gjort det på Imouto i løpet av hennes 3 år), og det gjør nesten enda vondere i hjertet. :hmm: Hun ligger bare der mens blodet pumper ut av neglen, og ser kanskje på meg, og en gang kom det også et lite klynk mens hun fortsatt bare blei liggende. Herreguuud!

:lol: Det gjør vondere i hjertet når det ikke kommer noen reaksjon? Jeg tenker jo at da syns de kanskje ikke at det var så vondt jeg da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Det gjør vondere i hjertet når det ikke kommer noen reaksjon? Jeg tenker jo at da syns de kanskje ikke at det var så vondt jeg da :P

Joda, men jeg tenker også at det går på toleranse. Hun har lært seg at det jeg gjør normalt er fint, så når det mot formodning slett ikke er fint, så blir hun så sjokka at hun bare blir liggende helt paff, stakkars. Menneskeliggjøring ftw! :D:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...