Gå til innhold
Hundesonen.no

Forkalkning i rygg og kryss. Hva nå?


Sbtlita
 Share

Recommended Posts

Glad laks i dag da :) i natt har hun vært i senga, tett opp i ryggen på meg og sovet.

Ting går ikke så bra som jeg håpet. Hun sliter med å vaske seg bak og må ta pauser, hun peser når hun klør seg, får nesten angst når jeg skal ta av og på dekkenet. Så jeg skjønte at jeg kan ikke la hun gå en hel vinter ellet to med det her. 21. Okt er det bursdagsfeiring.

Har derfor "bestilt" tid til avlivning den 22 okt. Den dagen er det dobbel dose smertestillende, lek og morro med pinner og ball, etter det skal jeg møte veterinæren en plass sånn at Lorrie ikke føler angst da hun er redd veterinær kontoret så hun skal slippe å føle på det. Så er det hjem til gården å begrave hun der. Tung avgjørelse men jeg vet at det er rett for Lorrie sin del :(

post-11819-1381313725,9133_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir helt uttafor av disse historiene. Du er så tapper og så flink med henne, all ære til deg for det valget du tar til tross for at du sikkert skulle hatt henne hos deg i 20 år til. :flowers:

Lykke til i dagene framover, de vil bli dyrebare og vemodige, men også noe av det kjæreste du vil ha. :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode ord :) jeg har ikke begynt å føle så mye på det enda men det kommer sikkert mer etterhvert.

I dag kjøpte jeg ett lite lerret og svartmaling og lagde ett Lorrie bilde :) mer gøy for meg enn for hun da vi måtte gjøre det på badet, og hun hater dusjen :P

post-11819-1381332797,0718_thumb.jpg

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å jeg angrer på at jeg satte dato nå :(

Prata med pappa og de i dag og de mener at jeg forhaster meg, de mener at Lorrie går å legger seg når hun får vondt og at jeg da skal la hun være i fred til hun blir bra. Og jeg vet det bare er tull og en rar mening da Lorrie har så vondt at hun løfter ikke nakken engang, men å si sånt til meg i den tilstanden jeg er i nå er ikke bra :( da blir jeg i tvil om jeg gjør det rette nå eller... for en drittavgjørelse og jeg hater virkelig det her :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å jeg angrer på at jeg satte dato nå :(

Prata med pappa og de i dag og de mener at jeg forhaster meg, de mener at Lorrie går å legger seg når hun får vondt og at jeg da skal la hun være i fred til hun blir bra. Og jeg vet det bare er tull og en rar mening da Lorrie har så vondt at hun løfter ikke nakken engang, men å si sånt til meg i den tilstanden jeg er i nå er ikke bra :( da blir jeg i tvil om jeg gjør det rette nå eller... for en drittavgjørelse og jeg hater virkelig det her :(

Å sette dato for avliving er ikke noe man har lyst til som regel så jeg tenker at om du har tatt den avgjørelsen nå, så er det riktig. Du har tatt den avgjørelsen på bakgrunn av forandringer du har sett i hunden.

:hug::hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å jeg angrer på at jeg satte dato nå :(

Prata med pappa og de i dag og de mener at jeg forhaster meg, de mener at Lorrie går å legger seg når hun får vondt og at jeg da skal la hun være i fred til hun blir bra. Og jeg vet det bare er tull og en rar mening da Lorrie har så vondt at hun løfter ikke nakken engang, men å si sånt til meg i den tilstanden jeg er i nå er ikke bra :( da blir jeg i tvil om jeg gjør det rette nå eller... for en drittavgjørelse og jeg hater virkelig det her :(

Det viktigste: Du velger det som er best for din hund og ditt liv, du er jo ekspert på nettopp din hund og livet dere lever. Siden du skriver slik som du gjør, da må jeg si noe i forhold til det. Så, sånn fra andre siden av nettet, da vil jeg si at en second opinion fra en flink veterinær (eventuelt en spesialist) ikke trenger å være så dumt. Det ene er for din egen ro og sikkerhet i avgjørelsen, en vissheten om at du hadde prøvd det du kunne og du har fått vurdert avgjørelsen gjennom fagfolk godt. Samtidig vi jeg si at forkalkninger kan være slu greier begge veier. Jeg har opplevd hund som knapt klarte å gå, som etter ferdig forkalkningsprosess (kalkbroer i ryggvirvlene) har vært rene unghunden igjen etterpå helt uten smertestillende. Det sies at det er mest smertefullt ved dannelse og inntil leddet er avstivet. En god del behandlinger kan hjelpe. Derfor sier jeg second opinion og mest mulig informasjon i forkant kan være fint før du velger siste reis for hunden. En annen godt kvalifisert veterinær kan dermed gi deg mer verdifulle svar og rådgivning uansett utfall. MEN ikke les det jeg skriver som noen form for kritikk. Det å velge å gi hunden et lengre liv på tross av kroniske sykdommer som ligger "og lurer", er uansett noe kan kreve mulige tilpasninger selv hvis hunden responderer godt på behandling. Noen vil kanskje bekymre seg likevel. Det kan også være vanskelig å sette grensen for hvor lenge en skal prøve hvis det ikke fører til bedring, men det absolutt aller viktigste er at du føler deg sikker i avgjørelsen. Du er den som skal føle på dette i ettertid. Mener du det er best å avslutte nå, så er det også riktig avgjørelse. Du er sjefen, husk det :)

Beklager rotetes krevet innlegg.

Lykke til videre med avgjørelsen, jeg forstår dette er vanskelig :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prata med andre og de sier at det er en smertefull opplevelse for hun når betennelsene er der, og at de ofte ikke merker de når de er avstivet. Men det kan ta tid før de blir avstivet. Jeg veier enda for å imot. Jeg har liksom sagt datoen men kan hende jeg ombestemmer meg. Når jeg ser på hun akkurat nå er hun lykkelig, men skikkelig stiv i kroppen. Skulle reise seg i sta og brukte lenger tid enn normalt og krummer ryggen lett, til tross for smertestillende. Vet ikke om jeg nevnte det men vi fant enda en stor forkalkning i nakken på hun da vi tok bilder her om dagen. Hun sliter med den, og alt dette kom fort. Hun blir ikke å fungere uten smertestillende, såpass har jeg skjønt.

Dette er det mest utfordrende jeg har gjort og jeg vet at det er best for Lorrie å få slippe på ett tidspunkt. Jeg valgte nå, før vinteren slår til å hun får det verre pga kulde.

Jeg føler at vi som eiere skal hjelpe dyrene våre på godt og vondt, synd vondt er så grønnjævlig å gjennomføre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lorrie har ikke en god dag idag så jeg tok hun med ut på lufting, ikke tur, og knipsa litt bilder. Lorrie elsker ball så hun fikk lov å holde ballen sin mens jeg knipsa litt ♥ denne ballen skal begraves med Lorrie for det er virkelig favoritten hennes!

post-11819-1382089339,4061_thumb.jpg

post-11819-1382089346,816_thumb.jpg

post-11819-1382089355,2292_thumb.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Talk to me softly 

There is something in your eyes

 Don't hang your head in sorrow

 And please don't cry 

I know how you feel inside I've

 I've been there before 

Somethin is changin' inside youAnd don't you know 

Don't you cry tonight I still love you baby 

Don't you cry tonight 

Don't you cry tonight

There's a heaven above you baby 

And don't you cry tonight 

Give me a whisper 

And give me a sigh 

Give me a kiss before you tell me goodbye 

Don't you take it so hard now 

And please don't take it so bad 

I'll still be thinkin' of you 

And the times we had...baby" 

Bursdagskake bakt og jeg er i det store sentimentale hjørnet der snørr og tårer blandes i hop!

post-11819-1382272687,437_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kondolerer så mye, Stblita. Det står respekt av avgjørelsen din, den er så ufattelig tung. Men Lorries smerter over og nå er det du som må bære den tunge sorgen. Stor klem til deg, det er en så vond plass å være når man må ta farvel med en god venn. :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...