Den store baby(og barne)tråden <3 2.0

[MorBilly]

Det lurer jeg også på! Jeg skjønner jo at man prioriterer annerledes men håper jeg fortsatt vil få tid til hunden. Forøvrig er det ikke så lurt å gå tur med hunden i magebelte nå lenger. Det betyr bare kynnere og ekkelt i magen. Samt en veldig kort tur.

[Ingvild]

I all øvrighet, jeg ser det nevnes karakterer, skal det... feires? Vi åpna en vintage Dom Perignon når jeg var ferdig med sivilingeniør-graden min, menneehhhh.... Når jeg fikk 6'ere på skola var det en klapp på skuldra og "BRA". Motivert var jeg allikevel

Det kommer vel an på hva slags unge man har. Læringslyst bør motiveres på andre måter - ideelt sett. Jeg har aldri brydd meg om å få gode karakterer, men har fått det likevel fordi jeg liker å mestre og å lære. Penger eller andre belønninger for gode karakterer hadde ikke spilt særlig rolle for meg. Faktisk sa jeg aldri noe særlig om hvilke karakterer jeg fikk (eller får, nå på universitetet). Den dagen jeg kom hjem med vitnemålet mitt fra videregående med flere seksere enn femmere og bare to firere, fikk jeg høre "åh, men dette var jo ikke så verst", også dro vi ut og spiste middag for å feire at jeg var ferdig med videregående - og det hadde vi gjort uansett hvilke tall det hadde stått på vitnemålet. Foreldrene mine hadde aldri oversikt over hvilke karakterer jeg fikk på prøver og tentamener, og brydde seg heller ikke noe med det - men det er vel fordi de så at jeg var interessert og flink uansett. (De sa alltid at så lenge vi ikke kom hjem med nedsatt i orden og oppførsel, brydde de seg ikke noe om hvilke karakterer søsteren min og jeg fikk.)

Har man derimot et barn som ikke vil, ikke gidder, ikke bryr seg e.l., kan belønning være en måte å få opp interessen igjen. Rene pengepremier syns jeg er rart, men at man f.eks. går ut og spiser eller gjør noe annet hyggelig når barnet har prestert bra/bedre enn normalt trenger det ikke nødvendigvis være noe galt i?

[Annegru]

Jeg har aldri hatt penger eller gaver som motivasjon for gode karakterer, men jeg husker siste året på ungdomsskolen, da karret jeg meg fra Ng til M i standpunktkarakter i matte. Da tok foreldrene mine meg med på restaurant for å feire dette. Jeg husker jeg ble veldig overrasket og glad ellers har vi feiret når en av oss var ferdige med VGS og universitet/høgskole.

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Mud]

Jeg har heller aldri fått betalt for gode karakterer ( desverre ), ei heller for å bidra hjemme utover det som er normalt forventet...

Men jeg hadde muligheten til å tjene penger ( som jeg kunne bruke til hva jeg ville eller spare opp ), ved å gjøre ekstraoppgaver..

Det fungerte utmerket hos oss og det fungerer hos neste generasjon.

Uten at noen forventer penger for å rydde opp etter seg eller bære ut søpla.

Den biten går på ren oppdragelse og respekt for foreldrene tenker jeg.

For meg er det en helt absurd tanke at et barn automatisk skulle nekte å utføre noe uten å få betalt bare fordi det får betalt for avtalte oppgaver.

Det er så fjernt fra hvordan jeg er oppdratt og hvordan jeg oppdrar sønnen min.

Han hadde aldri i verden sluppet unna med det og det er jeg ganske sikker på at han vet

[Zitka]

Nå bare bryter jeg inn med en temaskifter jeg

 

Kommentarene har jo begynt å dukke opp nå, om at man ikke vet hvor stor endring et barn er, og at man ikke lenger kommer til å ha tid til noe av interessene/hobbyene osv.

Men jeg ser jo stadig vekk eksempler på at dette ikke stemmer, eller er det bare jeg som er naiv?

 

Da tenker jeg gjerne på trening med hund, turer, og da også jakt på høsten. I mitt lille hodet klarer jeg ikke å se hvordan det skal være umulig å få til dette, vi er to stykker som skal ta vare på barnet, i tillegg til et sterkt og godt nettverk med familie og venner rundt oss. Så dere hundefolk med barn, og erfaring på dette? Hvordan opplevde dere endringen?

Mye større forandring enn jeg ville innse. Jeg så heller ikke problemer, men når jeg sitter her med en unge som ikke vil være i vogn, jeg klarer ikke å bære henne langt, og med 3 hunder, så er det virkelig ikke bare bare.. Eller når vi måtte prioritere leggetid, og den var da treningene startet.

Jeg føler jeg har mistet mye av det jeg pleide å gjøre, men så har jeg vært deltid alenemor også med en krevende unge..

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Mud]

ting forandrer seg mer enn man tror.

Feks var planen i dag å dra på drop-in trening kl 19, men med en unge som våknet 04:30 er det ikke sikkert det er gjennomførbart.

Jeg opplever i hvertfall at jeg er langt mer bundet enn jeg trodde på forhånd, men andre kan være bedre på å sjonglerer barn med andre ting enn meg.

Det ble egentlig vanskeligere når han ikke kunne bæres eller være i vogn lengre

Nå er det ikke sikkert bikkja får så lang tur hvis han må være med...

Samtidig tilfører jo barn så mye nye ting i livet at det er ikke akkurat slik at man sitter hjemme og grubler på hvor mye enklere ting var før

[Irenen]

Idag rulla M fra mage til rygg! Fikk litt småsjokk, trodde da ikke det var vanlig å gjøre så tidlig? Hun er 8 uker og 2 dager gammel.

Har prøvd å ta julekortbilder idag, men det var ikke spesielt populært å ha på seg nisselue så vet ikke hvor vellykka bildene ble. De har sterke meninger om hva de vil og ikke vil disse små

[Martine]

@SiriEveline, det kommer nok helt an på barnet. Og hvordan man velger å løse ting selv E har alltid sovet godt, men hun nektet å ta flaske før hun var ca 6-7 mnd. Det gjorde at jeg enten måtte ha henne med meg over alt og at hun dermed ikke fikk så mye alenetid med pappaen sin, eller at jeg måtte kjappe meg så jeg var hjemme igjen til hun skulle ha mat igjen. Det har gått helt fint her.

[Raksha]

Nå bare bryter jeg inn med en temaskifter jeg

Kommentarene har jo begynt å dukke opp nå, om at man ikke vet hvor stor endring et barn er, og at man ikke lenger kommer til å ha tid til noe av interessene/hobbyene osv.

Men jeg ser jo stadig vekk eksempler på at dette ikke stemmer, eller er det bare jeg som er naiv?

Da tenker jeg gjerne på trening med hund, turer, og da også jakt på høsten. I mitt lille hodet klarer jeg ikke å se hvordan det skal være umulig å få til dette, vi er to stykker som skal ta vare på barnet, i tillegg til et sterkt og godt nettverk med familie og venner rundt oss. Så dere hundefolk med barn, og erfaring på dette? Hvordan opplevde dere endringen?

Det lurer jeg også på! Jeg skjønner jo at man prioriterer annerledes men håper jeg fortsatt vil få tid til hunden. Forøvrig er det ikke så lurt å gå tur med hunden i magebelte nå lenger. Det betyr bare kynnere og ekkelt i magen. Samt en veldig kort tur.

Det kommer jo helt an på hvordan livet deres er nå, hvordan babyene deres blir, hvordan formen deres er, hvilke forventninger dere har, hvor mye støtte og avlastning dere har mulighet for å få (og vil ha) osv. Her på sonen har vi jo alt fra babyer som sover "hele første året" til babyer som IKKE sover "hele første året" og alt i mellom. Så det er umulig å forutsi syns jeg.

For meg som var så innmari dårlig hele graviditeten, så ble jo ting enklere etter at hun kom (minus kolikken og min galleblæreoperasjon) så graviditet vs baby - så fikk jeg gjort mye mer etter at hun kom ut. Men jeg har heller ingen sånne supersterke interesser jeg bare MÅ vedlikeholde, hundene er familiehunder og hestene surrer nå rundt på utegang og får gulrot av svigerfar. Hadde jeg hatt faste ting som jeg måtte ofre så hadde jeg nok kanskje følt mer på det. Mer bunden - HELT klart. Men det var forventa. Nå er jo jeg også veldig mye alene med henne, selv om jeg ikke er "alenemor" i så måte. Så selv om jeg gruet meg helt usansynlig, så var det veldig godt den dagen hun begynte i barnehage (og trivdes!) og jeg prøver fremdeles å finne ut hvordan jeg er igjen, ikke bare "mammaen" men "jeg" er.

Jeg var i det store og det hele veldig godt forberedt på det meste - så er ikke så mye som har kommet som en overraskelse. Kanskje mest hvor lite søvn en baby kan trenge og hvor lite søvn jeg kan fungere på. Men jeg hater fremdels sånne hånlige kommentarer som kommer når man forteller at ting går bra "haha! Bare vent til...!!" Kommer de fra folk som står meg nær, så eksploderer jeg.

[SiriEveline]

Tusen takk dere! Så godt å høre deres tanker og erfaringer, og klart, vi vet jo ikke noe før vi står oppi det med begge beina.

For min del var det som utløste dette kommentarer om at det var dumt å kjøpe hagle, for den kom jeg ikke til å kunne bruke. Min tanke oppi dette er jo at jeg får brukt den så mye som det lar seg gjøre de første årene, men etterhvert vil den kanskje kunne brukes mer. Det er jo uansett noe man kjøper for livet, og ikke noe som går ut på mote, eller i stykker etter noen år, det er et produkt som varer gjerne en generasjon eller to.

Og klart begynner man jo å tenke mer og se for seg hvordan hverdagen kan bli, uten at den går an å forutsi:P

[Irenen]

Nå bare bryter jeg inn med en temaskifter jeg

Kommentarene har jo begynt å dukke opp nå, om at man ikke vet hvor stor endring et barn er, og at man ikke lenger kommer til å ha tid til noe av interessene/hobbyene osv.

Men jeg ser jo stadig vekk eksempler på at dette ikke stemmer, eller er det bare jeg som er naiv?

Da tenker jeg gjerne på trening med hund, turer, og da også jakt på høsten. I mitt lille hodet klarer jeg ikke å se hvordan det skal være umulig å få til dette, vi er to stykker som skal ta vare på barnet, i tillegg til et sterkt og godt nettverk med familie og venner rundt oss. Så dere hundefolk med barn, og erfaring på dette? Hvordan opplevde dere endringen?

Med liten baby kommer det veldig an på dagen. Har du selv fått noen timer på øyet og ungen er i godt humør og sover mye, så er det lett å både få aktivisert hunder og holde orden på huset. Men de dagene hvor ungen bare gråter fordi ikke noe annet enn å sitte på armen er bra nok samtidig som huset flyter over og du ikke har hatt tid til eller glemt å både spise, gå på do og dusje - de dagene hadde det vært godt å slippe å ha en unghund i hus. Luna og Taxi tar det dem får, men Nora blir så bøllete om hun blir understimulert, og da er ikke nødvendigvis tålmodigheten min helt topp. Hun stjeler blant annet smukker og (brukte) ammeinnlegg hver gang anledningen byr seg.. Jeg har nok en forholdsvis enkel baby som for det meste er fornøyd med livet. Hadde jeg derimot hatt en som slet med kolikk/magesmerter eller lignende, så kan det godt tenkes jeg hadde sett behovet for å ordne meg litt hjelp til hundene på dagtid. Samboer jobber lange dager, så jeg er mye alene med baby, hunder og hus.

Men som du sier; dere er to og du har familie som kan avlaste om det blir litt mye. Dessuten er bæretøy gull verdt og gjør at du får mye mere frihet til å både få gjort ting inne og gå steder ute hvor ikke vogna kommer frem

[Perfect Image]

Den biten går på ren oppdragelse og respekt for foreldrene tenker jeg.

For meg er det en helt absurd tanke at et barn automatisk skulle nekte å utføre noe uten å få betalt bare fordi det får betalt for avtalte oppgaver.

Det er så fjernt fra hvordan jeg er oppdratt og hvordan jeg oppdrar sønnen min.

Han hadde aldri i verden sluppet unna med det og det er jeg ganske sikker på at han vet

Skulle virkelig ønske det var så enkelt :Aww:

Sophia slipper ikke unna ting, men er ikke så enkelt for det gitt.

[Raksha]

@SiriEveline dette er selvsagt bare mitt synspunkt, men JEG syns det er veldig viktig å ta vare på ting fra livet "før" baby også. I den grad det går. Man trenger tid for seg selv, man trenger å gjøre andre ting innimellom - kanskje blir det lite tid de første årene, men barnet vokser, kanskje har barnet lyst til å være med på jakt etterhvert, kanskje har barnet besteforeldre/tanter/onkler ol det har lyst til å være hos en helg mens mor og far er på jakt ol. Så nei, jeg syns ikke det er tullete å kjøpe hagle. Du skal være deg også, ikke BARE mamma.

[Martine]

@SiriEveline dette er selvsagt bare mitt synspunkt, men JEG syns det er veldig viktig å ta vare på ting fra livet "før" baby også. I den grad det går. Man trenger tid for seg selv, man trenger å gjøre andre ting innimellom - kanskje blir det lite tid de første årene, men barnet vokser, kanskje har barnet lyst til å være med på jakt etterhvert, kanskje har barnet besteforeldre/tanter/onkler ol det har lyst til å være hos en helg mens mor og far er på jakt ol. Så nei, jeg syns ikke det er tullete å kjøpe hagle. Du skal være deg også, ikke BARE mamma.

Veldig, veldig sant! Vi har sjeldent barnevakt, men likevel kommer jeg meg rundt på det jeg vil. Så lenge E måtte ammes, så hendte det foreldrene mine var med i feks stallen/stevner/hundetreninger så de kunne følge med på henne mens jeg drev med mitt. Og de gangene vi dro uten at noen andre var med, så tok jeg det i et litt roligere tempo med E i bæresele eller i vogn dersom hun sov. Null problem Mange gjør det ekstremt vanskelig for seg selv, som fører til at de tror de må endre alt. Man MÅ ikke holde seg inne en dag fordi babyen ikke har sovnet. Ofte er det lettere for de å sove ute i frisk luft.. Kun et eksempel, men mange bruker det som unnskyldning for å ikke kunne leve det livet de levde før de fikk barn.

[Mud]

Skulle virkelig ønske det var så enkelt :Aww:

Sophia slipper ikke unna ting, men er ikke så enkelt for det gitt.

Han er ikke akkurat førermyk han her heller, men det betyr ikke at han krever penger for å rydde opp etter seg

Jeg teller til 3 og kommer jeg så langt som til 3 så er det ingen boklesing/tegning / klipping etc.

Det fungerer faktisk på han nå.

For et år siden tok han gladelig konsekvensene for å "vinne", men det har heldigvis gått over

[Helianthus]

Tusen takk dere! Så godt å høre deres tanker og erfaringer, og klart, vi vet jo ikke noe før vi står oppi det med begge beina.

For min del var det som utløste dette kommentarer om at det var dumt å kjøpe hagle, for den kom jeg ikke til å kunne bruke. Min tanke oppi dette er jo at jeg får brukt den så mye som det lar seg gjøre de første årene, men etterhvert vil den kanskje kunne brukes mer. Det er jo uansett noe man kjøper for livet, og ikke noe som går ut på mote, eller i stykker etter noen år, det er et produkt som varer gjerne en generasjon eller to.

Og klart begynner man jo å tenke mer og se for seg hvordan hverdagen kan bli, uten at den går an å forutsi:P

Jeg synes det er kjempelurt av deg å tenke som om du kommer til å fortsette å gjøre mange av de tingene som du gjør nå etter at du får babyen Da legger du jo opp til at du skal få det som du ønsker - en slags visualiseringsøvelse og om det ikke blir akkurat som forventet og -håpet, så er det greit også. Det er veldig forskjell på mennesker, både babyene og foreldrene. Noen synes det er helt supert å ha med ungene rundt, eller å tilbringe tid borte fra dem, mens andre synes det er litt mer tungvint å ha de med eller de kanskje ikke har lyst til å være borte fra de. Og selvsagt endres også prioriteringene for mange. Mange andre faktorer spiller også inn; hvor godt babyen sover borte, om det blir mye gråt (ikke så morsomt å ha med en gråtebaby), formen din (du er ung og sprek ), om du synes det er greit å amme overalt eller evt. bruker mme eller pumpemelk, vær, føre og omgangskrets.

Så gled deg over hagla og heng den til pynt over døra for å minne deg på rypejakta neste høst

[Raksha]

Veldig, veldig sant! Vi har sjeldent barnevakt, men likevel kommer jeg meg rundt på det jeg vil. Så lenge E måtte ammes, så hendte det foreldrene mine var med i feks stallen/stevner/hundetreninger så de kunne følge med på henne mens jeg drev med mitt. Og de gangene vi dro uten at noen andre var med, så tok jeg det i et litt roligere tempo med E i bæresele eller i vogn dersom hun sov. Null problem Mange gjør det ekstremt vanskelig for seg selv, som fører til at de tror de må endre alt. Man MÅ ikke holde seg inne en dag fordi babyen ikke har sovnet. Ofte er det lettere for de å sove ute i frisk luft.. Kun et eksempel, men mange bruker det som unnskyldning for å ikke kunne leve det livet de levde før de fikk barn.

Men samtidig så syns jeg det må få lov til å være greit at man ikke orker å gjøre det samme som før, selv om alle andre får det til å gå med baby og alt mulig annet, så er det lov til å si at "jeg får ikke til" eller "jeg vil ikke" osv. Det må jo gå begge veier.

Jeg er en av de som ikke orker å dra langt på ting med hunder og baby, det går på hva jeg har kapasitet og interesse for og hvordan mitt barn reagerer på slike situasjoner. Da er det litt likegyldig at noen andre klarte det samme med tre barn og en arm i fatle.

Poenget er at hva man selv ønsker å prioritere, orker å prioritere og har muligheten til å prioritere er ens egen sak, så lenge babyen får det den skal av kjærlighet og stell, så er det faktisk greit.

[Martine]

Men samtidig så syns jeg det må få lov til å være greit at man ikke orker å gjøre det samme som før, selv om alle andre får det til å gå med baby og alt mulig annet, så er det lov til å si at "jeg får ikke til" eller "jeg vil ikke" osv. Det må jo gå begge veier.

Jeg er en av de som ikke orker å dra langt på ting med hunder og baby, det går på hva jeg har kapasitet og interesse for og hvordan mitt barn reagerer på slike situasjoner. Da er det litt likegyldig at noen andre klarte det samme med tre barn og en arm i fatle.

Poenget er at hva man selv ønsker å prioritere, orker å prioritere og har muligheten til å prioritere er ens egen sak, så lenge babyen får det den skal av kjærlighet og stell, så er det faktisk greit.

Selvfølgelig må det være greit å ikke orke! Nå tenkte jeg mer på at jeg vet om mange som har skyldt på forskjellige ting, og så klagd masse på at de ikke kommer seg ut, og deretter forteller alle at man aldri får igjen livet sitt. Jeg har virkelig mye av det samme livet som før jeg fikk E, det har bare blitt bedre faktisk. Selv om jeg blir sliten til tider, så er det virkelig verdt å ha med seg E omtrent over alt.

[Helianthus]

Du sier jo selv at ditt eget barn har bedt om muligheten til å tjene penger ved å hjelpe til, så hvorfor tror du det er tvang eller bestikkelser i det? Det er ingen tvang, det er en ærlig og redelig bisniss-avtale i motsetning til når det gjelder andre oppgaver som å rydde opp etter seg...

Jeg forstår ikke at man kan være for at barna hjelper til hjemme, og for at de får ukepenger, men i mot at de skal tjene pengene?

Det er for meg komplett uforståelig må jeg innrømme.

Barn har også behov for å føle at de fortjener noe, det gjør liksom noe med maktbalansen hvis man ikke har muligheten til å oppnå noe uten en annen parts generøsitet.

Jeg ser jo på A hvor stor forskjell det er på pengene han tjener vs det han får. De han tjener er utrolig mye viktigere for han.

Det gjør noe med selvfølelsen hans, han vokser VELDIG på det. Selvfølgelig, å tjene penger ved å bidra er et slags grunnleggende behov hos de aller fleste mennesker..

Det er faktisk et fåtall som lever av NAV og synes det er helt ok.

Jeg forstår rett og slett ikke hvorfor man skulle nekte et barn den muligheten?

Når 7-åringen ber om mulighet til å tjene penger fordi hun har hørt at venninnene har det sånn så er det faktisk opp til meg og pappaen å avgjøre om det er en god ide eller ikke. Det er mange ting 7-åringen har lyst til, og ikke alle hun får lov til

Og stoltheten er nok minst like mye til stede når hun merker at vi virkelig setter pris på hjelpen, så penger for å føle seg stolt holder ikke helt som argument heller. Og siden du nevner at pengene er mer verdt for sønnen din når han tjener dem selv, så fikk faktisk datteren vår mulighet til å tjene en slant (akkord) på å plukke opp bark fra singelen (en typisk ekstraordinær oppgave som faren synes er mer ok å betale for enn andre oppgaver, og hun avslo. Hadde vi foreslått det som et felles mål for å få det fint rundt huset så hadde hun nok stilt opp.

Igjen, det er småunger det er snakk om. Jeg har ingen tro på at penger er et grunnleggende behov hos dem, ei heller at livet blir bedre for dem om de får muligheten til å tjene penger. Maktbalansen i den alderen har ingenting med penger å gjøre. Da har jeg mer tro på å skape et hjem hvor samarbeid og en viss grad av demokrati skaper en slags balanse.

Men altså, dette er personlige holdninger og meninger. Jeg respekterer at andre gjør det annerledes, men dette har jeg tenkt masse på og lest en del om, kanskje nettopp fordi jeg er klikkertrener og det "naturlige" for meg kanskje "burde være" å bruke belønning (og bestikkelser).

[MonicaT]

@SiriEveline

Det er umulig å forutsi. Spørs på baby, energi og hva man selv føler for.

Har ei frøken som ikke vil sove i vogn så vi bruker bæresele mye. Jeg går tur med to hunder som trekker og henne i sele. Litt pes innimellom siden de trekker som uvær men det går.

Noen dager er det deilig å gå uten hund, dra på barseltreff eller annet og da lufter samboer alle fire hundene. Noen dager har det hendt at de ikke fått tur men luftet hagen. Ikke ofte men det har skjedd.

Har ikke fått vært på hundetrening siden jeg ammer og ikke ser behov for å gi flaske. Derimot trener jeg litt dressur inne mens hun sover eller leker i babygymen. Prosjektet nå er apportbeviset med yngste hunden.

Vi har ei som sover godt om natta og det gjør selvsagt ting lettere. Jeg har ikke støv på hjernen og med gjørmete hage og fire hunder ser det ofte ikke ut her. Men sånn er det. Jeg orker ikke stresse med husarbeid. Vi dør ikke av noen hybelkaniner noen dager ekstra.

Jeg jaktet ikke i år selv men har vært med noen timer (3-4) uten problemer. Hun koser seg i bæreselen. Ser på verden og blir hun trøtt så sover hun godt og trygt inntil meg.

Savner å kunne trene hund på fjellet men det kommer. Jeg dør ikke av å vente til høsten. Da er hun 1 år og jeg skal på jakt uten henne. Jeg og sambo jakter hver vår uke. Ellers hadde hun kunne vært med oss men vi jakter ikke sammen på hovedjakta.

I dag kjørte jeg til Sverige alene med frøkna og handlet brus og mat. Hun måtte ligge i vogna mens jeg pantet flasker og la i brusbrett. Resten av turen satt hun i selen og jeg dyttet handlevogn og barnevogn rundt. Høres kaos ut men det gikk veldig fint.

Mitt råd er å ta det som det kommer. Noen ting blir annerledes. Plutselig vil man heller være hjemme en å trene hund. Og det er lov. Vi er alle forskjellige.

Jeg sitter fortsatt i en del hundeverv og skal ha ansvaret for FU for NBK til våren som vanlig. Får ikke vært på noe særlig møter på kvelden enda siden jeg ammer og ikke gir flaske. Men det vil nok endre seg. Mye kan løses på mail og telefon.

Vi er to om hundene og det hjelper masse. Vi har jo fire stykker hvor to av de er uvenner og ikke går sammen. Det gjør naturligvis hundeholdet litt mer tuklete enn det normalt ville vært. Hadde vi bare hatt to hunder hadde det vært en drøm. Men sånn er det ikke og vi prøver å gjøre det beste.

Jeg dro på Dogs4all med baby og hund. Ei venninne passer vesla de sekundene jeg var i ringen. Ikke noe problem. Selvsagt mer jobb enn om man kunne dratt alene. Jeg og ei til skal fire dager til MyDog. Første hotellturen så det blir spennende men regner med at det går fint.

Med planlegging og god tid går det meste fint.

Når det gjelder alene tid, tid til dusj etc så er jeg heldig at jeg kan gjøre dette på kvelden når frøkna sover. Surfe på nettet og slappe av. (Da på bekostning av eks husarbeid noen ganger).

Igjen, alle er forskjellige og det er ikke noe feil/riktig. Ei hagle har du restet av livet. Om det ikke blir jakt høsten 2015 så kanskje 2016. Hagla klarer seg fint

[Lillekrapyl]

Nå bare bryter jeg inn med en temaskifter jeg

Kommentarene har jo begynt å dukke opp nå, om at man ikke vet hvor stor endring et barn er, og at man ikke lenger kommer til å ha tid til noe av interessene/hobbyene osv.

Men jeg ser jo stadig vekk eksempler på at dette ikke stemmer, eller er det bare jeg som er naiv?

Da tenker jeg gjerne på trening med hund, turer, og da også jakt på høsten. I mitt lille hodet klarer jeg ikke å se hvordan det skal være umulig å få til dette, vi er to stykker som skal ta vare på barnet, i tillegg til et sterkt og godt nettverk med familie og venner rundt oss. Så dere hundefolk med barn, og erfaring på dette? Hvordan opplevde dere endringen?

Har gått fint for vår del

Mann som jakter, men jeg jakter ikke selv.

Vi trener begge tre ganger i uken.

Ellers er jo hundene en viktig hobby for oss begge.

[Wednesday]

Intenst. Trenger barnehage.

[Raksha]

Intenst. Trenger barnehage.

[Lillekrapyl]

Intenst. Trenger barnehage.

Det skjønner jeg.

Vi har bare en, men da han begynte i barnehage da han var 14 mnd merket jeg at det var veldig godt for oss alle

[Mud]

Intenst. Trenger barnehage.

Har du fått noen tilbakemelding på når sånn ca de får plass?

Jeg kan bare ane hvor intenst du har det