Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Fødselsåret følges, så er barnet født i januar, vil h*n være 6 1/2 ved skolestart. :)

Edit: lese skikkelig ja.

Så bra:) Da blir han ikke alene igjen.

Edit2: ang klær så er min erfaring at barn har en skikkelig vokseperiode ca 1-2 mnd etter man har kjøpt masse klær...

og sko.

  • Like 2
  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Tok 40 min å levere i dag :lol:

Men jeg følte jeg fikk gode svar på hva de hadde vurdert ut i fra.

Jeg var innerst inne litt redd for at A hadde "lurt" de med språket sitt, men de var bevisste på at han faktisk er en 3 åring med modenhet helt aldersadekvat fordi om han snakker som en 50 åring.

Det er det sosiale som har veid tyngst, ikke det språklige...

  • Like 2
Skrevet

Da skal vi avgårde og se om vi får tak i den første tynne parkdressen. Hun er blitt så stor at hun vil ned på bakken ute også. Og her er det "aldri" tørt og fint i bakken over lengre tid. Så da får vi finne parkdress. :ahappy:

Skrevet

Herregud jeg er så babysyk og samboer begynner å bli veldig klar hun også (hjalp at hun begynte å jobbe på småbarnsavdeling i barnehage). Hjelper jo ikke at "alle" rundt oss venter barn :P

Men nei, godt vi må planlegge. Da blir det bryllup og husbygging først. Krysser fingrene for at mye er i orden iløpet av det neste året :P

  • Like 5
Skrevet

Tusen takk for støtte og råd alle sammen :flowers:

Siden jeg kjenner tydelige bevegelser flere ganger daglig, og ikke har hatt noe vondt i dag, mente legen at jeg bare skulle dra hjem og slappe av. Ble sykemeldt 100% ut uka, så prøver jeg på med 80% neste uke hvis ting har roa seg :) Han sa jeg skulle dra til legen med en gang dersom jeg fikk sånne smerter igjen, men utifra det dere sier tror jeg heller det blir en telefon ned til sykehuset :) Har prøvd å ringe jordmor tidligere, men der var det visst ikke noen mulighet til å få snakke med andre enn resepsjonen. Så jeg tror jeg satser på føden.

Jeg blir litt ko-ko av å ikke kunne jobbe som normalt, det er vanskelig å ikke føle seg som en unnasluntrer og jeg føler liksom at "alle" fikser det her mye bedre enn meg :hmm: Så det er litt godt å høre at det er flere av oss :P

Du er jo ikke en unnaslunter, du har verdens viktigste jobb, å "ruge" på en ny verdensborger. Kos deg heller enn å gå og ha dårlig samvittighet.

  • Like 1
Skrevet

Eh... Ungen har nettopp klatra opp hele trappa her :o 10 måneder i går.

Slutt på freden og roen i hjemmet nå. :lol:

Skrevet

Litt syting...

Ifjor sommer 5 mndr etter fødsel ca, så mistet jeg enorme mengder hår... Tenkte javel det er jo normalt at man mister hår man ellers skulle ha mistet under graviditeten visstnok. (Men det er ikke vanlig for meg å ha så tynt hår!) Og det vokser ut nytt som da er helt kort og siden jeg har krøller / krus så ser det helt dust ut fordi det nye står rett opp. Må bruke hårbånd eller hårbøyle og er noenganger skikkelig flau hvis jeg har glemt det og møter folk.
Jeg har trøstet meg med at det ihvertfall er på vei ut nytt så håret engang kan bli normalt igjen, og gledet meg til at det nye blir langt nok til at jeg kan klippe alt i samme lengde.

Men nå har jeg begynt å miste enorme mengder hår igjen... :( Og det er slett ikke greit når jeg har så lite igjen fra før kjenner jeg. Og da må jeg vel ta den runden med enda mer dust ettervekst.
Er det virkelig meningen at man skal miste så mye? Eller kan det hende jeg mangler masse rart? Kjenner at jeg blir mye fortere utslitt en før også. (Som i før graviditeten.)
Vurderer en tur til legen, men vet ikke om det er hysterisk.
Ammer litt fremdeles siden J veldig gjerne vil det, og jeg tenker at når jeg har holdt på så langt så kan jeg fortsette litt til nå som hun skal starte i bhg og hun sikkert blir endel syk utover pga. det.
(På et annet forum ammer mange ihvertfall i 3 år, sånn om dere syntes det høres veldig lenge ut!)

Så lurer på om det skyldes ammingen selv om ammeguruer er veldig harde på at det ikke har noe som helst med ammingen å gjøre, kun graviditeten. Vet ikke om det kan ta lang tid å komme seg etter blodtap under fødsel også?

Dette er kun for å lufte litt tanker egentlig. :)
Ikke bare bare for kroppen å få barn altså.

P.s erfaringer fra tisper kan også være relevant *ler*

Skrevet

Jeg har også mistet sinnsykt me hår.. Omtrent på dagen 3 mnd etter fødselen, så var det som å slå på en knapp og halve håret falt av..

Ikke kult.. I tillegg får jeg kviser av alle hormonene..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Er veldig normalt @Marie - men be om å få sjekket jernnivå og om du har bvitaminmangel hos lege. Begge deler kan føre til hårtap. :hug:

Så bilde av deg på fb i stad, tenkte virkelig ikke over at du har noe dustete ettervekst eller noe. :hug:

Skrevet

Jeg har også mistet sinnsykt me hår.. Omtrent på dagen 3 mnd etter fødselen, så var det som å slå på en knapp og halve håret falt av..

Ikke kult.. I tillegg får jeg kviser av alle hormonene..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Godt at vi er fler... Fullammer du? :)

Er veldig normalt @Marie - men be om å få sjekket jernnivå og om du har bvitaminmangel hos lege. Begge deler kan føre til hårtap. :hug:

Så bilde av deg på fb i stad, tenkte virkelig ikke over at du har noe dustete ettervekst eller noe. :hug:

Takk for tips og kompliment :flowers:

Jobber jeg med det så kan jeg få det ok, men i hverdager er det jo ikke tid til det...

Skrevet

Jeg tok et kjapt google-søk, og fant blant annet denne artikkelen, hvor det står:

Mister dotter med hår

For noen blir håravfallet dramatisk, og de opplever at store hårdotter faller av i dusjen eller ligger igjen på hodeputa.

Når babyen blir født, vil nemlig et større antall hårstrå enn normalt entre hvilefasen. Siden hvilefasen er fulgt av hårtap (og ny vekst), vil nybakte mødre erfare større hårtap enn normalt når hvilefasen tar slutt.

Dette fordi de mister både de hårene de ikke mistet under graviditeten, i tillegg til de hårene de ellers ville ha mistet hver dag.

Men det står også at dette skjer ca 3-6 mnd etter fødsel, og senere håravfall enn det:

Kan skyldes sykdom

Om du føler at hårtapet ditt er større enn det som er vanlig, eller om det ikke er tilbake til normalen når babyen din er rundt 12 måneder, kan det være lurt å ta en tur til legen.

Overdrevent hårtap kan nemlig være forårsaket av jernmangelanemi, der kroppens jernlagre er tomme, ellerhypotyreose, lavt stoffskifte, som kan være en vanlig tilstand å få etter svangerskapet - to-seks måneder etter fødselen. Dette skal det ikke være vanskelig å få gjort noe med.

Så ta deg en tur til legen og få sjekka opp jern og stoffskifte, og ta det derfra :) Og om det er noen trøst, så har ikke jeg lagt merke til at håret ditt ser tynt ut eller at du har mye "underull" de gangene jeg har møtt deg i det siste :)

Skrevet

 

Godt at vi er fler... Fullammer du? :)

 

Takk for tips og kompliment :flowers:

Jobber jeg med det så kan jeg få det ok, men i hverdager er det jo ikke tid til det... 

Fullammer ja..

Jeg har tenkt tidligere å bestille meg time for å sjekke vitaminlagre osv fordi jeg har en mistanke at jeg har litt mangel ettersom jeg har "litt" graving på ting :lol:

Det jeg hadde i graviditeten var en spøk i forhold liksom :lol: :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg tok et kjapt google-søk, og fant blant annet denne artikkelen, hvor det står: Mister dotter med hår

For noen blir håravfallet dramatisk, og de opplever at store hårdotter faller av i dusjen eller ligger igjen på hodeputa.

Når babyen blir født, vil nemlig et større antall hårstrå enn normalt entre hvilefasen. Siden hvilefasen er fulgt av hårtap (og ny vekst), vil nybakte mødre erfare større hårtap enn normalt når hvilefasen tar slutt.

Dette fordi de mister både de hårene de ikke mistet under graviditeten, i tillegg til de hårene de ellers ville ha mistet hver dag.

Men det står også at dette skjer ca 3-6 mnd etter fødsel, og senere håravfall enn det: Kan skyldes sykdom

Om du føler at hårtapet ditt er større enn det som er vanlig, eller om det ikke er tilbake til normalen når babyen din er rundt 12 måneder, kan det være lurt å ta en tur til legen.

Overdrevent hårtap kan nemlig være forårsaket av jernmangelanemi, der kroppens jernlagre er tomme, ellerhypotyreose, lavt stoffskifte, som kan være en vanlig tilstand å få etter svangerskapet - to-seks måneder etter fødselen. Dette skal det ikke være vanskelig å få gjort noe med.

Så ta deg en tur til legen og få sjekka opp jern og stoffskifte, og ta det derfra :) Og om det er noen trøst, så har ikke jeg lagt merke til at håret ditt ser tynt ut eller at du har mye "underull" de gangene jeg har møtt deg i det siste :)

Tusen takk for veldig informativt innlegg, jeg føler kanskje dette er litt mer enn normalt så da tror jeg at jeg vil sjekke det. :)

Og det er en trøst å høre ja :flowers:

Skrevet

Jeg forundrer meg veldig over hvor langt ifra stammen et eple kan falle..

Hvis babyn er eplet, så er jeg det appelsin treet som står bortenfor der *peke*..

Jeg vakke mye med å laga denne ungen.. Bare kuvetta som noen sa :lol:

Hilsen hun som var tidenes roligste baby og som ligger i senga med en sprellemann som ikke skal sove :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...