Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Da skal vi kjøpe det i morgen :) for baby begynner å bli litt tussete av å ikke få sove skikkelig, og mor begynner å bli lei av å måtte være bitepute :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Enest jeg har fått beskjed om er å ikke bruke om kvelden første gang, for kan komme en svært sjelden bivirkning, og da er det greit om det ikke er natta. Noe med oksygenopptak i kroppen, såvidt jeg forstod på det jeg fant da jeg googlet var at det ikke var noe farlig, men greit å få en sjekk OM det skulle være noe. Og bruke minst mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

6 ukers kontroll i dag. Han skreik seg gjennom hele greia, men ble likevel erklært frisk som en fisk. Bare med en luftig mage. Stakkar lille. Vekta er 4,65 kg, så han tar ikke bare å følger kurva si, men kryper seg oppover på kurvene over seg. Han var jo i det lavere gjennomsnitt da han ble født, men nå er han ganske midt på midten, noe leger og hesesøster var veldig fornøyd med. Ang luftsmertene i magen fikk vi litt motstridende tips da. Først var vi inne hos helsesøster. Hun sa at når vi etterhvert klarer å være litt forut behovene hans, så slipper vi lettere at han "henger seg opp" i gråten. Typ gi mat før han er skrubbsulten. Barnelegen derimot, som vi var inne hos etterpå, syns at det var altfor ofte at han spiser ca annenhver time, av og til oftere, og mente at Brage er såpass stor nå, at han kan fint gå lengre mellom måltidene, og oppfordret oss til å drøye pausene mellom måltidene lengst mulig, og at det burde gå minimum to timer fra han avslutter et måltid til han begynner på et nytt et, gjerne lengre tid og - særlig om natten. Hun mente at hyppige måltider kunne være årsaken til luftsmertene. Må si jeg liker helsesøster sine tips bedre. Trodde det var ganske utdatert praksis å amme etter klokka, jeg, og ikke følge barnets signaler... :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble i barnehagen "tvunget" av foreldrene til å ikke ha på ungen deres bleie. Han hadde mye uhell og gråt etter bleien og sa at han ville være liten. Det var vondt men foreldrene var ikke til å snakke med, fordi han greide det jo hjemme. Men det er annerledes i barnehagen... Kommer ihvertfall ikke til å mase noe med det selv. :)

Er det virkelig sant? :no: Synes sånt er så trist, hvorfor i alle dager kan man ikke gi barnet tiden det trenger, da.. Er det prestisje i sånt og flaut om ungen bruker bleie enda eller hva er greia? :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 ukers kontroll i dag. Han skreik seg gjennom hele greia, men ble likevel erklært frisk som en fisk. Bare med en luftig mage. Stakkar lille. Vekta er 4,65 kg, så han tar ikke bare å følger kurva si, men kryper seg oppover på kurvene over seg. Han var jo i det lavere gjennomsnitt da han ble født, men nå er han ganske midt på midten, noe leger og hesesøster var veldig fornøyd med. Ang luftsmertene i magen fikk vi litt motstridende tips da. Først var vi inne hos helsesøster. Hun sa at når vi etterhvert klarer å være litt forut behovene hans, så slipper vi lettere at han "henger seg opp" i gråten. Typ gi mat før han er skrubbsulten. Barnelegen derimot, som vi var inne hos etterpå, syns at det var altfor ofte at han spiser ca annenhver time, av og til oftere, og mente at Brage er såpass stor nå, at han kan fint gå lengre mellom måltidene, og oppfordret oss til å drøye pausene mellom måltidene lengst mulig, og at det burde gå minimum to timer fra han avslutter et måltid til han begynner på et nytt et, gjerne lengre tid og - særlig om natten. Hun mente at hyppige måltider kunne være årsaken til luftsmertene. Må si jeg liker helsesøster sine tips bedre. Trodde det var ganske utdatert praksis å amme etter klokka, jeg, og ikke følge barnets signaler... :icon_confused:

Støtter helsesøster jeg og... henge seg opp i gråt er da ingen tjent med. Fikk aldri sånne rare råd på Ida, men hun har var under gjennomsnittet ganske lenge da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreldresamtale i går. A er A i barnehagen også. En blid, energisk ( i den høyere skalaen , men siden han har en enorm konsentrasjonsevne når han interesserer seg for noe var det ingen mistanke om ADHD.. har aldri tenkt tanken en gang jeg , skal ikke små gutter ha maur i rumpa da? :| ) , oppvakt og bestemt.

Litt overrasket over at de vurderer å føre han over i "førskoleavdelingen" allerede fra høsten av, siden han aldersmessig er den som burde bli igjen på gammel avdeling, men for han er det kanskje en fordel å flytte etter de barna han leker best med og kjenner godt.

Jeg stoler på at de gjør en riktig vurdering, det er de som kjenner han best i barnehagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er L også tatt av Kaptein sabeltann- bølgen. i en alder av to. Det er litt sånn skrekkblandet fryd. Vi hadde fått en brosjyre fra dyreparken i dag, hun så bilde av Kaptein Sabeltann, tok hendene foran øynene (med en liten sprekk mellom to fingre så hun kunne se vår reaksjon) og sa "Nei, kapteeeein, neei, ikke ta meeg", og "SE! Mamma! Kaptein!" Jeg vet hun har fått med seg kaptein sabeltann på barnetv noen ganger, men naive meg trodde ikke egentlig hun fikk med seg noe... Jeg skylder på barnehagen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er L også tatt av Kaptein sabeltann- bølgen. i en alder av to. Det er litt sånn skrekkblandet fryd. Vi hadde fått en brosjyre fra dyreparken i dag, hun så bilde av Kaptein Sabeltann, tok hendene foran øynene (med en liten sprekk mellom to fingre så hun kunne se vår reaksjon) og sa "Nei, kapteeeein, neei, ikke ta meeg", og "SE! Mamma! Kaptein!" Jeg vet hun har fått med seg kaptein sabeltann på barnetv noen ganger, men naive meg trodde ikke egentlig hun fikk med seg noe... Jeg skylder på barnehagen :P

A var også to...

Jeg kan alle kaptein sabeltann- sangene ( det er mange) og tar meg selv i å synge på dem :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

A var også to...

Jeg kan alle kaptein sabeltann- sangene ( det er mange) og tar meg selv i å synge på dem :aww:

Da vet jeg hva som venter. Egentlig kan jeg de allerede. Var barnevakt for noen små fans for sånn ca 10-15 år siden... Kunne ikke unngå å bli hjernevaska. Vi skal i dyreparken til sommeren, men jeg tror vi bare later som kaptein sabeltann ikke er der. Ellers tror jeg ikke vi får se noe annet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enest jeg har fått beskjed om er å ikke bruke om kvelden første gang, for kan komme en svært sjelden bivirkning, og da er det greit om det ikke er natta. Noe med oksygenopptak i kroppen, såvidt jeg forstod på det jeg fant da jeg googlet var at det ikke var noe farlig, men greit å få en sjekk OM det skulle være noe. Og bruke minst mulig.

Så ikke den før nå jeg, men ingen bivirkninger som vi har oppdaget :) Og bruker selvfølgelig minst mulig, men et greit hjelpemiddel når hun klør som en gal og er overtrøtt..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn siden jeg ikke har noen i vennekretsen som er interessert i barn og det som følger barn så spør jeg her.

Hva tenker dere om hjemmefødsel? Jeg leser mer og mer om det og lurer på om jeg har lyst til å ha hjemmefødsel den gang jeg er så heldig at det er min tur. Mye for å slippe stresset med å komme meg til sykehuset og fordi jeg uansett vil ha en naturlig fødsel.

Greit å planlegge ett par år i forveien liksom :P hehe

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn siden jeg ikke har noen i vennekretsen som er interessert i barn og det som følger barn så spør jeg her. 

Hva tenker dere om hjemmefødsel? Jeg leser mer og mer om det og lurer på om jeg har lyst til å ha hjemmefødsel den gang jeg er så heldig at det er min tur. Mye for å slippe stresset med å komme meg til sykehuset og fordi jeg uansett vil ha en naturlig fødsel. 

Greit å planlegge ett par år i forveien liksom :P hehe

Hadde så lyst begge gangene men mannen vil ikke :( Håper han går med på det neste gang, synes det høres som en fantastisk opplevelse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel ikke nødvendigvis noe kjempestress med å komme seg på sykehus. Det er mer stress å ha en hjemmefødsel og plutselig ha behov for sykehus-hjelp og ekspertise, enn å ha veer og komme seg til sykehuset, vil jeg tro. Men jeg er kanskje bare litt pessimistisk og overforsiktig av meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde så lyst begge gangene men mannen vil ikke :( Håper han går med på det neste gang, synes det høres som en fantastisk opplevelse!

Jeg har vel egentlig sagt at sålenge det er jeg som skal føde så er det faktisk jeg som bestemmer åssen jeg vil ha det :)

Eneste jeg har lovet er at vi skal låne badekar (slik oppblåsbart man kan låne av jordmor) for at vi ikke skal "grise til" vårt eget og at jeg forsikrer meg om at det ikke blir for mye søl som vi må rydde opp haha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn siden jeg ikke har noen i vennekretsen som er interessert i barn og det som følger barn så spør jeg her.

Hva tenker dere om hjemmefødsel? Jeg leser mer og mer om det og lurer på om jeg har lyst til å ha hjemmefødsel den gang jeg er så heldig at det er min tur. Mye for å slippe stresset med å komme meg til sykehuset og fordi jeg uansett vil ha en naturlig fødsel.

Greit å planlegge ett par år i forveien liksom :P hehe

Jeg tenker at det kan være en veldig god og avslappende og familievennlig løsning, hvis man har et ukomplisert svangerskap og alt tyder på at fødselen blir det samme, men at det krever bra samarbeid med jordmor, og at den gravide også har evnen til å godta at det ikke er mulig hvis noe skulle tyde på at det ikke er forsvarlig. Kanskje lurest i et evt svangerskap nr 2, når man kjenner kroppen sin litt bedre (i en fødselssituasjon)?

For min egen del hadde jeg ikke turt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel egentlig sagt at sålenge det er jeg som skal føde så er det faktisk jeg som bestemmer åssen jeg vil ha det :)

Eneste jeg har lovet er at vi skal låne badekar (slik oppblåsbart man kan låne av jordmor) for at vi ikke skal "grise til" vårt eget og at jeg forsikrer meg om at det ikke blir for mye søl som vi må rydde opp haha.

Jeg ville/vil veldig gjerne at han også fikk fine opplevelser med fødslene og vet at hans ønske om å ikke gjøre innebar at han stresset med det og var høyst ukomfortabel med det, så selv om jeg var fødende var det vår opplevelse.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn siden jeg ikke har noen i vennekretsen som er interessert i barn og det som følger barn så spør jeg her.

Hva tenker dere om hjemmefødsel? Jeg leser mer og mer om det og lurer på om jeg har lyst til å ha hjemmefødsel den gang jeg er så heldig at det er min tur. Mye for å slippe stresset med å komme meg til sykehuset og fordi jeg uansett vil ha en naturlig fødsel.

Greit å planlegge ett par år i forveien liksom :P hehe

Jeg er veldig positiv, men syntes det virker litt skummelt som førstegangsfødende...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det kan være en veldig god og avslappende og familievennlig løsning, hvis man har et ukomplisert svangerskap og alt tyder på at fødselen blir det samme, men at det krever bra samarbeid med jordmor, og at den gravide også har evnen til å godta at det ikke er mulig hvis noe skulle tyde på at det ikke er forsvarlig. Kanskje lurest i et evt svangerskap nr 2, når man kjenner kroppen sin litt bedre (i en fødselssituasjon)?

For min egen del hadde jeg ikke turt.

Ja, det er klart at det avhenger av ett ukomplisert svangerskap. Jeg blir jo litt betrygget med tanke på at man når som helst i svangerskapet kan bli flyttet over til sykehus dersom jordmor mener det er best.

Er nok mange som velger å gjøre det svangerskap nr 2 ja :) Jeg derimot er veldig redd for en dårlig opplevelse og er redd jeg vil bli veldig stresset av alle instrumentene og apparatene? (nå har jeg bare sett fødsler på tv så kan jo hende det ikke er så mye tekniske ting alltid?)

Jeg ville/vil veldig gjerne at han også fikk fine opplevelser med fødslene og vet at hans ønske om å ikke gjøre innebar at han stresset med det og var høyst ukomfortabel med det, så selv om jeg var fødende var det vår opplevelse.

Ja det skjønner jeg :) Min partner har vært veldig klar på at hun kommer til å være så stressa at uansett hvor det blir så kommer hu til å være stressa. Men for min det er det også en trygghet at vi bor nærme sykehus (10 min fra der vi bor nå og 25 min fra der vi skal flytte til ullevål) så om det skulle skje noe så er det ikke langt til sykehuset. Hadde jeg hatt lengre reisevei så hadde det nok aldri vært ett alternatvi :)

på www.hjemmefodsel.blogspot.no så kan man forresten lese om mange hjemmefødsler dersom man interesserer seg for det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke hatt hjemmefødsel som førstegangsfødende.

Og tro meg :hvis noe skulle skje så er det gjerne sekunder om å gjøre for mor og barn.

A hadde blitt morløs hvis jeg fødte hjemme, og svangerskapet var ikke unormalt.

Å føde er fortsatt noe av det kvinner dør mest av på verdensbasis og Norge er et av de tryggeste landene å føde i, så jeg ville uansett valgt sykehus :P

Å føde hjemme hadde uansett ikke gitt meg en bedre og koseligere opplevelse, man føder barnet sitt liksom, jeg trenger ikke stearinlys og koselig stemning for å få en opplevelse for livet.

Jeg er en enkel og pragmatisk sjel da..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke hatt hjemmefødsel som førstegangsfødende.

Og tro meg :hvis noe skulle skje så er det gjerne sekunder om å gjøre for mor og barn.

A hadde blitt morløs hvis jeg fødte hjemme, og svangerskapet var ikke unormalt.

Å føde er fortsatt noe av det kvinner dør mest av på verdensbasis og Norge er et av de tryggeste landene å føde i, så jeg ville uansett valgt sykehus :P

..

Det var det jeg hadde lyst til å si;p vi er såpass heldige her i Norge at vi kan gjøre fødsler så trygge som mulig for mor og barn, da tenker jeg at det er lurt å bruke den muligheten ivertfall for første fødsel. Jeg er nok påvirket av et vanskelig svangerskap og en annerledes fødselsopplevelse, men jeg ville nok tenkt sånn uansett.

Men jeg er meg; jeg er forsiktig, vil gjerne ha full kontroll, og tar ingen sjanser, det sier seg selv at jeg ikke ville valgt hjemmefødsel;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...