Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Fritidsaktiviteter? Toåringer? Omg... Jeg blir rent matt på barnas vegne jeg. Er dette virkelig noe folk gjør og skaper forventninger om at er en ting man bør gjøre som forelder? Ikke rart foreldre er belemret med konstant dårlig samvittighet.

Her starter idrettsskolen når barna er fem og jeg synes DET er veldig tidlig jeg. Synes det er naturlig å begynne pent og forsiktig når de starter på skolen kanskje?

Jeg tenker at H kan starte når han blir fem slik at han er inkludert, men jeg kommer til å se an. Det ligger prestasjon i bunnen i de fleste organiserte fritidsaktiviteter kan jeg se for meg, det ville jeg iallfall vært veldig bevisst på at det ikke var.

Den beste fritidasaktiviteten for så barnehagebarn må vel være kvalitetstid sammen med familien sin, det er det de fleste av oss streber etter mer av. Alt det andre starter tidlig nok.

Sorry tiraden, jeg håper jeg ikke framstår som megadømmende her, det er absolutt ikke meningen. Men jeg ble litt sjokkert her nå må jeg innrømme. To år? Den beste fritidasaktiviteten må være en oppdagelsesferd i nabolaget med mamma og/eller pappas fulle oppmerksomhet. Det blir vel ikke bedre enn det for en toåring?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sophia begynte på "dans" når hun var to år, og vi synes det var kjempetrivelig. Det var mer eller mindre lek til dans der en av foreldrene skulle være involvert sammen med, og jeg er kjempeglad vi gikk på det. (Måtte slute pga av lillebror) Hun er nå 3 år og går på "turn", noe hun virkelig elsker og synes er synd ikke er oftere. Et par ganger i måneden er hun på ponniridning, men der går vi ikke noe fast pga av vaskelig å ha med lillebror på. Jeg har jo skjønt at hun har endel energi enn de fleste og er lett med på noen timers tur i skogen og det er ikke krevende for henne eller får ut energi på samme måte som når hun er på "turn" eller ponniridning. Treneren på "turnen" hun går på ser hvor utfordrende hun kan være og ser hvordan hun koser seg når hun får noe ekstra å bryne seg på og er utrolig flink til å utfordre henne og holde det så det er alltid gøy.

Ser ikke noe galt med å gå på det så lenge det skjer på barnets premisser og det ikke er konkurransepreget.... S hadde som 2åring ikke blitt utfordret på noe måte av å gå en tur i nærområde for å utforske. Det gjør hun jo hele tiden.. Hos oss så hjalp det å finne på noe 1 til 2 ettermiddag i uken på å få ut overskuddsenergi og ting ble triveligere. Den dagen henter vi litt tidligere i barnehagen, spiser middag tidligere og hun er fit for fight når hun skal dra. Når Lars er hjemme blir helgene enten brukt på ponniridning en dag og svømming den andre eller langturer der hun må gå selv i skogen/fjellet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

A trivdes veldig på dans frem til han ikke ble utfordret nok og mistet interressen. De gjorde jo det samme om og om og om igjen, da døde gnisten hos han.

Jeg tror man må se ann barnet.

For min del kan han gjerne vente så lenge som mulig med mer aktiviteter, vi har tidsklemme nok som det er føler jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

A trivdes veldig på dans frem til han ikke ble utfordret nok og mistet interressen. De gjorde jo det samme om og om og om igjen, da døde gnisten hos han.

Jeg tror man må se ann barnet.

Og ikke minst aktivitet. Hadde S vært med på noe som gjentok noe om og om og om igjen hadde hun bare gått ut tror jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi finner på mye vi også, som felles aktiviteter. Jeg er helt enig i å finne på ting sammen. Det er det organiserte jeg blir litt sjokkert over, og at det er stort nok marked for fritidsaktiviteter for toåringer at det er årevis med venteliste. Det legger forventinger og press som jeg synes vitner om en ukultur.

Jeg vil at ungen min skal få være unge så lenge som det går an. Han trenger ikke alt det der rundt, han trenger lek, venner, trygghet og omsorg. Det er nok å bare være unge. Alt det andre han skal inn i kommer så fort så fort, altfor fort.

Men barn er forskjellige og foreldre er forskjellige. Man må gjøre det som er riktig for en selv. Det er ikke bare en frase heller, det er helt oppriktig. Du kjenner Sophia best og er det dette som får det til å fungere best hos dere så er det det riktige, jeg forsøker ikke å så tvil om det. Men jeg kan ikke se for meg at det er et vanlig behov for den gjennomsnittlige toåringen og da stiller jeg litt spørsmålstegn ved hvem man gjør det for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og ikke minst aktivitet. Hadde S vært med på noe som gjentok noe om og om og om igjen hadde hun bare gått ut tror jeg :lol:

Det var greit de første gangene når han måtte lære seg alle bevegelser liksom, men de har ikke lagt til noe på opplegget siden første gangen, og da var det plutselig stopp.

Skjønner han godt jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her starter idrettsskolen når barna er fem og jeg synes DET er veldig tidlig jeg. Synes det er naturlig å begynne pent og forsiktig når de starter på skolen kanskje?

Ja, min plan har jo "alltid" vært at slikt kommer tidligst når man begynner på skolen, så jeg blir jo litt sånn forbløffa over å høre at dette er vanlig. Eller, jeg har jo sett det på facebook ++, men plutselig må jeg liksom ta stilling til det selv. H hadde nok fint kunnet "tåle" noe slikt mtp energi og overskudd, men hva med meg? :P

Nei, dytte dette unna i minst et par år til tror jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi har det så fint for tiden at jeg har ikke lyst til å legge ungen om kvelden en gang. Han er bare så fin og kjærlig for tiden! I dag lærte han seg forskjellen på høyre og venstre, det har ikke falt meg inn å lære han det tidligere, jeg har på en måte glemt det :|

Men han spurte, jeg svarte og han hadde det fryktelig festlig med å oppdage at det som var på høyre side av han plutselig var på venstre når han snudde seg. En undring veldig lik den han hadde når han oppdaget hånden sin :lol:

Herregud, jeg er glad jeg hadde en litt lettvint omgang med prevensjon og tydeligvis upålitelig eggløsning for litt over 4 år siden.. :D

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff Noor har blitt så tett. Blir jo så nervøs for hun er jo så liten. :/

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Hvis hun er tett i brystet, ville jeg ikke nølt med å ringe legevakten. Er hun tett i nesen, ville jeg prøvd å åpne ved å dryppe litt morsmelk rett i nesen hennes for å hjelpe å åpne. Hun puster jo ikke gjennom munnen enda, vil jeg tro :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi får også månedsplan fra barnehagen, men den har aldri vært så omfattende at jeg blir svett av å lese den :lol:

Men jeg tenker mye på om H skal få begynne med noe organisert fritidsaktivitet, og isåfall når og hva. Jeg tenker at hun har nok med barnehagen, men det er visst ikke uvanlig å begynne i 2-årsalderen..? For ikke å snakke om at man må regne med en lang venteliste for div aktiviteter også. Hm.

Jeg tenker at hvis man skal begynne med en aktivitet sånn når de er så små så må det enten være fordi barna selv har et stort ønske om noe eller fordi man vil gjøre en aktivitet sammen med de som en familie. Jeg er jo instruktør på småbarnssvømming og ser at det er en veldig hyggelig aktivitet for de sammen med foreldrene og at det er godt for familiene å bruke litt tid sammen på noe sånt der man ikke kan drive med alt mulig annet :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge guttene har lært seg å stå, og samtidig har de begynt å få masse glede av hverandre! De skravler med hverandre i et kjør! Det dumme med dette er jo at det er klin umulig å få dem til å sove. De bare står i sengene og tar på hverandre, skravler og kaster smokker til hverandre. Så nå har jeg vært lur og plassert sengene i hvert sitt hjørne! Så får vi se om de sovner i kveld. Ser ikke lovende ut.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge guttene har lært seg å stå, og samtidig har de begynt å få masse glede av hverandre! De skravler med hverandre i et kjør! Det dumme med dette er jo at det er klin umulig å få dem til å sove. De bare står i sengene og tar på hverandre, skravler og kaster smokker til hverandre. Så nå har jeg vært lur og plassert sengene i hvert sitt hjørne! Så får vi se om de sovner i kveld. Ser ikke lovende ut.

så herlig! :lol: :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge guttene har lært seg å stå, og samtidig har de begynt å få masse glede av hverandre! De skravler med hverandre i et kjør! Det dumme med dette er jo at det er klin umulig å få dem til å sove. De bare står i sengene og tar på hverandre, skravler og kaster smokker til hverandre. Så nå har jeg vært lur og plassert sengene i hvert sitt hjørne! Så får vi se om de sovner i kveld. Ser ikke lovende ut.

:lol: Ååh syns du må filme dem :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, kan tenke med de koser seg Wed! :ahappy:

Her kommer det nye ord trillende hver dag, og hun blir stadig flinkere å prate.

På tur idag fant vi en hestehov som vi kikket på og snakket om. På vei hjem så vi på den samme hestehoven. Samboeren spør hva blomsten heter?

H svarer "Blosst!"

Pappaen sier "ja, blomst, heter den noe mer?"

"Hest" svarer H :ahappy:

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:D Jeg tror faktisk det funka å skille dem! Det er stille der inne! Men nå sitter jeg og pappaen her og synes det er litt trist og da... :lol: Nå blir det jo ikke noe gøy for dem! :(

Hehe, så herlig! :) men om de ikke sover orker de sikkert ikke herje så mye på dagtid så da er det bra at de sover :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappa og tvillingsøsteren hans fikk opptak fra da de var små i 60 års presang av lillesøsteren deres nå i fjor, farfar hadde tatt opp masse med de to som prater sammen når de egentlig skulle ha lagt seg og sånt. Veldig morsomt for oss å høre på, og helt sikkert morsomt for de to å ha :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lyst til å søke på en jobb, men kjenner at det er vanskelig å gi slipp på tanken om at jeg egentlig skal studere et halvår til og derfor kan gi Tuva en veldig myk start i barnehagen... Men det går jo fint for det, selv om det blir fulle dager. Sant? Pappaen kan ta seg fri så hun får noen uker med myk start..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...