Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Har også emmaljunga, og hadde jeg hatt bare én unge så hadde jeg helt klart fortsatt med det :) For ja, de er svære :P Og tvillingvogna er kjempesvær :aww:

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

ABCvogna er kjempefin å ha med rundt, tar null plass i bilen, kjempelett å manøvrere i butikker. Men den kan ikke måle seg med briovogna i bittelitt terreng.

Skrevet

Vi har en Brio happy duo, helt enkel, ikke noe fancyshmancy, og ikke en av de dyreste. Har med både sitte og liggedel. Har gummihjul med luft, og er veldig behagelig å trille. Den er ikke nett og liten, men ikke av de største heller (noen vil jo ha litt stor bag for eksempel, hvis de får vinterbarn og skal ha mye plass til pose og dyner osv, men vi hadde både sommerbaby og liten baby så den var helt passe for oss)... Den har til og med tålt skogsturer med bestefar, og han går der no barnevogn have sat its Wheels before...

Red; Vi prøvde oss også på en trille med sånne snurrehjul foran. Den funket ikke på asfalt en gang... så jeg tror ikke jeg hadde turt å kjøpe med det. Mulig det er bedre når de kan låses...

  • Like 2
Skrevet

Venninnen min har søskenvogn med vanlige lufthjul. Hun sier den er verdens beste når den ikke er punktert! Den punkterer så ofte at hun har kjøpt en vogn med plasthjul for å ha i reserve :D

Skrevet

Jeg elsker emmaljunga vognen min, som er helt fantastisk samme hvilken underlag og kommer oss frem samme søren hvor :ahappy: Men nå har vi gått mye i skogen og sånt også. Men den er kjempesvær :P

Vi har landa på den. Er mer i terreng enn på kjøpesentre så da får vi bære der. Hvordan vi skal få den inn i bilen fortrenger jeg enda :P

Skrevet

Emmaljugna :wub: :wub:

Venninnen min arvet A sin og er minst like fornøyd. De har en baby som bare sover på tur, så de bruker den rundt 5 timer hver dag.

Skrevet

@Puttiva kjøp den du vil ha, så kjøper du en ekstra brukt om den ikke passer alle formålene. Vi endte opp med to, kjøpte begge brukt da, og begge passer utmerket til sitt bruk. Men skulle jeg bare valgt en, så hadde jeg landet på briovogna. Den er som *marianne* sier, ikke fancysmancy, helt enkel og grei, triller godt og ikke minst, god å trille på på alle underlag. Men den tar stor plass i bilen (riktignok mindre enn simo og emmaljunga (mener jeg), men for oss blir det veldig trangt med digert hundebur + briovogna. Det går, men myye enklere med abcvogna som knapt tar noe plass.

  • Like 1
Skrevet

Mer barnevognfrustrasjon:

Hvor mye har det å si om sittedelen kan settes begge veier? Hva foretrekker dere, at ungen ser på dere, eller på verden?

Skrevet

Mer enig i den ja...

Vi er på dag 6 av de første 10 i en soveplan vi har lagt ved hjelp av boka. Skriver mer i neste uke når vi har gjennomført, men det virker lovende hittil. Isåfall mer søvn uten strengere idioteegler som å sette på klokke og ikke gå inn før den ringer, wtf? Til en baby som gråter...

Har forresten Emmaljunga citycross, kjempefornøyd. Den er en traktor som kommer seg frem overalt samtidig som den er lett og ikke for stor. Og den har måttet tåle mye, i sommer løp jeg over digre steiner med den for det var det eneste som fikk J til å sove.. (Den har altså god støtdemping og!) Eneste, selene i sportsdelen begynner å bli for trange allerede... :o

Skrevet

Så bra at det ser ut til å virke @Marie!

Vi har også emmaljunga city cross og er kjempefornøyd! Den veier lite og lett å trille. Helt enig i at selene i sportsdelen er trange. Med skinn og dunpose meg unge med flere lag klør er de alt for trange. Vi bruker bare den til beina, men jeg synes de sitter alt for stramt.

Skrevet

Mer barnevognfrustrasjon:

Hvor mye har det å si om sittedelen kan settes begge veier? Hva foretrekker dere, at ungen ser på dere, eller på verden?

Definitivt meg. Det er for meg faktisk VELDIG viktig, spesielt de første mnd de begynner å sitte i den, at babyen ser min reaksjon på verdenen, og opplever den "sammen med meg". Da får de fortsatt kikket ut, men møter den ikke alene og jeg er glad å kunne se på babyens ansiktsuttrykk, hva den blir usikker på, lese kroppspråket ved forskjellige behov osv.

  • Like 4
Skrevet

Løste du hovslager problematikken @raksha ?

Ja, fått tak i barnevakt, venninne kommer og har henne mens jeg er ute med hestene :) Kan hende hovslagern pingler ut siden det er meldt 23 minus. og det er greit :lol:

Skrevet

Helt enig @, irriterende! Vet ikke helt hva vi skal gjøre med det da.

Glemte å si at Johanne fikk sin første tann idag, 10 mndr gammel :ahappy: Oppe!

Skrevet

Man får kjøpt seler man kan. Feste i overkroppen. Men ser for meg at hun blir hengende i armene for hun sklir jo nedover når hun sitter. Kanskje jeg skal dra innom babyshop, de pleier å være veldig hjelpsomme. Evt skrive Mail til emmaljunga.

Jeg er forresten helt enig med Marie at å ha barnet mot meg er veldig viktig for oss! Da kan jeg se henne og hva hun driver med!

Gratulerer med Johanne sin første tann!

  • Like 2
Skrevet

Mer barnevognfrustrasjon:

Hvor mye har det å si om sittedelen kan settes begge veier? Hva foretrekker dere, at ungen ser på dere, eller på verden?

Ungen skal se på meg. Det vil si, jeg har ikke småbarn lenger. Men den fellesopplevelsen er jeg glad jeg ikke gikk glipp av. Hadde en Simotrille og den ble lite brukt, faren min hatet å gå tur med den fordi han ikke kunne SE barna hele tiden. Det er også anbefalt fra forståsegpåere å la barnet sitte ansikt-til-ansikt, det har visst noe med trygghet å gjøre.

Skrevet

Definitivt meg. Det er for meg faktisk VELDIG viktig, spesielt de første mnd de begynner å sitte i den, at babyen ser min reaksjon på verdenen, og opplever den "sammen med meg". Da får de fortsatt kikket ut, men møter den ikke alene og jeg er glad å kunne se på babyens ansiktsuttrykk, hva den blir usikker på, lese kroppspråket ved forskjellige behov osv.

Akkurat det er det forsket på og funnet svært viktig. Jeg fikk bare ikke til å formulere det i sist svar :)

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...