Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

God jul folkens!

Har akkurat pratet med Ask og han har fått pinnen han ønsket seg av Jonas :D

Det blir ikke jul før i morgen når han kommer hjem for meg. Eller det blir julaften, men ikke på ordentlig. Han ville ikke legge på og ville til meg, så faren lokket han med at han skulle få åpne en gave til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Isabel har fått røde prikker til jul! Ingen her som har ønsket seg det :aww: Hva kan det være? De er røde og ser ut som kviser, noen er ganske store (jaja alt er relativt, men dette er ikke likt med den fjerdebarnesykdommen vi hadde for en uke eller to siden som bare så ut som litt utslett). Hun har heldigvis ikke feber. (med det har jeg :aww: )

 

God jul! Nå har lillemor fått på seg nissejentedrakta si og turner rundt på gulvet :heart:

Vannkopper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, kanskje det er vannkopper! Men hun er da for liten til å få slikt? Tror ikke vi kjenner noen som har vært syke. Hmm jaja, bare vente å se :P

Min bror hadde vannkopper når han var under året så det går an :P god bedring !

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har julaften vært så som så. Både jeg og Maya er syke, men gaveåpningen koste hun seg med. :)

Prøvde å ta et fint bilde men var ikke lett for hun syns det er veldig moro å lage sinte grimaser for tiden og de kommer fram så fort hun ser kamera.

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

post-172-1387930095,3234_thumb.jpg

post-172-1387930122,1659_thumb.jpg

post-172-1387930148,4467_thumb.jpg

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelige, både Tuva, Sophia, Jaran og Maya :wub:

Vooond i samvittigheten min. Gikk fra en strålende blid baby hos Bonden for å lufte hunder, så måtte jeg inn med hundene og møter dem i gangen når jeg skal hente gulrøttene til kaninene - tenker ikke noe mer over det, og går ut igjen. Men stakkars lille babyen min hadde blitt fullstendig hysterisk med en gang jeg lukket døra bak meg :cry: Hun hadde jo sett meg og hørt meg, og så ble jeg bare borte igjen! Kom inn til en hysterisk unge som hylte uansett hva den stakkars pappan prøvde på, skjønte at her var det noe gæernt og bare tok henne fra han og begynte å trøste, og vips så roet hun seg så han fikk forklart saken. :cry: Nå sover hun søtt... Kunne jeg ikke bare latt være å gå inn liksom? Hun takla det jo helt fint til jeg kom inn og forsvant ut igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mysteriet med den hovne høyrearmen fortsetter. Vært i kontakt med legevakta og venter på at de skal ringe oppigjen og si om vi skal komme ned. Ungen er blid som ei sol, så det er åpenbart ikke vondt eller plagsomt. Ikke har hun feber og hun bruker armen stort sett som normalt. Men hoven er den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mysteriet med den hovne høyrearmen fortsetter. Vært i kontakt med legevakta og venter på at de skal ringe oppigjen og si om vi skal komme ned. Ungen er blid som ei sol, så det er åpenbart ikke vondt eller plagsomt. Ikke har hun feber og hun bruker armen stort sett som normalt. Men hoven er den.

Veldig hoven? Hva sjekket de sist?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Wednesday og @raksha : Ia hadde seperasjonsangst fra hun var 3 måneder og var livredd alle fremmede. Det har begynt å gi seg nå. Hun er 19 :lol:

:lol:

De bytter på å være redde for fremmede da :P Først var det M som var redd for alle og bare ville sitte på mammas arm, nå har han blitt bestekompis med besøket fra Brasil :P C likte alle, men nå er han veldig skeptisk. Greit at ikke begge to er avhengige av meg samtidig :aww:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hevelsen var gått endel ned da vi kom til legen. Fastlegen min som.har vakt så hun så henne sist og. Blir henvist til barnepoliklinikk over nyttår for å sjekke armen med ul og eventuelt ta flere prøver. De har ikke kompetanse på sånther og det virker jo ikke veldig akutt, men skal ringe dem om det kommer igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åherregud så vanskelig det er å skulle la pappan orden opp selv med hysterisk unge. :gaah::lol: Kom et lite hint til meg da vi var hos HS på mandag at jeg kanskje er "litt" for kjapp til å bryte inn om han ikke får roet henne på sekundet. :icon_redface: det er jo ikke garantert at hun roer seg noe kjappere hos meg, men da slipper jeg å sitte på avstand og føle på at hjertet mitt rives i tusen biter, sys sammen igjen for så rives fra hverandre igjen og kjøres over. Med dampveivals. :aww: Men han må jo få lov å fikse han ooog...

Du tjener på det i lengden - å la han delta like mye som deg. Hvis du eksluderer han nå ved å alltid skulle ta over, blir han ikke like godt kjent med henne som deg - og det vil HUN merke om 10 år.

Den vanskeligste perioden i mitt liv var første 6 mnd etter at vi mistet vår eldste datter, og DA skulle slippe gutten vår på knapt to år ut uten meg, "kun" sammen med faren…i starten nektet jeg, men han var fornuftig og tvang det gjennom - og lot istedet mine 100 formaninger hver gang de skulle ut passere uten å bli sur. Men tok med seg gutten ut. Jeg satt hjemme med magesmerter og gråt den timen de var ute. Men hadde jeg handlet etter MINE følelser da hadde faren blitt ekskludret og gutten ødelagt. Og ikke hatt det nære forholdet som han har til sin far i dag.

Studier viser forresten at barn lærer best stressmestring av far….

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du tjener på det i lengden - å la han delta like mye som deg. Hvis du eksluderer han nå ved å alltid skulle ta over, blir han ikke like godt kjent med henne som deg - og det vil HUN merke om 10 år.

Den vanskeligste perioden i mitt liv var første 6 mnd etter at vi mistet vår eldste datter, og DA skulle slippe gutten vår på knapt to år ut uten meg, "kun" sammen med fareni starten nektet jeg, men han var fornuftig og tvang det gjennom - og lot istedet mine 100 formaninger hver gang de skulle ut passere uten å bli sur. Men tok med seg gutten ut. Jeg satt hjemme med magesmerter og gråt den timen de var ute. Men hadde jeg handlet etter MINE følelser da hadde faren blitt ekskludret og gutten ødelagt. Og ikke hatt det nære forholdet som han har til sin far i dag.

Studier viser forresten at barn lærer best stressmestring av far.

. Han deltar det han kan, men er jeg som er hjemme med henne, så likt blir det jo ikke. Og han er jo alene med henne og ordner og fikser. Prøver å ikke bryte inn om hun bare sutrer men er hun hysterisk slik hun var i natt er det kun jeg som klarer å roe henne. Prøver å være bevisst på det, men spesielt om jeg er sliten så blir det lett at jeg tar henne for klarer ikke å konsentrere meg om andre ting når hun gråter.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@raksha Jeg vet at det ikke er lett :hug:

:hug: Tipper det var 110 ganger verre for deg. :hug: Vi klarer oss, slekter hun på mamman sin så blir hun pappajente etterhvert uansett.

Men helt seriøst - er hun hysterisk, så klarer jeg ikke smøre på knekkebrøda mine engang, alt blir bare feil. :aww:

Men veldig greit å være den som har henne når vi er inne hos svigers :lol: "ooi, vi må skifte bleie" "ooi, må lage flaske" "oooi, hun er overtrøtt - hade!" :lol: Prøvde litt før jeg gikk for godt da, la henne på sofaen der og satt med henne ifanget og sånt, men når ingen av de vanlige greien funker, så er det greit å gi seg før hysteriaen setter inn. :aww: La henne på sofaen her, pakket over teppet, dyttet inn smokk, holdt litt i hånda - vips - sovende baby :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...