Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

God jul folkens!

Har akkurat pratet med Ask og han har fått pinnen han ønsket seg av Jonas :D

Det blir ikke jul før i morgen når han kommer hjem for meg. Eller det blir julaften, men ikke på ordentlig. Han ville ikke legge på og ville til meg, så faren lokket han med at han skulle få åpne en gave til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Isabel har fått røde prikker til jul! Ingen her som har ønsket seg det :aww: Hva kan det være? De er røde og ser ut som kviser, noen er ganske store (jaja alt er relativt, men dette er ikke likt med den fjerdebarnesykdommen vi hadde for en uke eller to siden som bare så ut som litt utslett). Hun har heldigvis ikke feber. (med det har jeg :aww: )

 

God jul! Nå har lillemor fått på seg nissejentedrakta si og turner rundt på gulvet :heart:

Vannkopper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, kanskje det er vannkopper! Men hun er da for liten til å få slikt? Tror ikke vi kjenner noen som har vært syke. Hmm jaja, bare vente å se :P

Min bror hadde vannkopper når han var under året så det går an :P god bedring !

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har julaften vært så som så. Både jeg og Maya er syke, men gaveåpningen koste hun seg med. :)

Prøvde å ta et fint bilde men var ikke lett for hun syns det er veldig moro å lage sinte grimaser for tiden og de kommer fram så fort hun ser kamera.

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

post-172-1387930095,3234_thumb.jpg

post-172-1387930122,1659_thumb.jpg

post-172-1387930148,4467_thumb.jpg

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelige, både Tuva, Sophia, Jaran og Maya :wub:

Vooond i samvittigheten min. Gikk fra en strålende blid baby hos Bonden for å lufte hunder, så måtte jeg inn med hundene og møter dem i gangen når jeg skal hente gulrøttene til kaninene - tenker ikke noe mer over det, og går ut igjen. Men stakkars lille babyen min hadde blitt fullstendig hysterisk med en gang jeg lukket døra bak meg :cry: Hun hadde jo sett meg og hørt meg, og så ble jeg bare borte igjen! Kom inn til en hysterisk unge som hylte uansett hva den stakkars pappan prøvde på, skjønte at her var det noe gæernt og bare tok henne fra han og begynte å trøste, og vips så roet hun seg så han fikk forklart saken. :cry: Nå sover hun søtt... Kunne jeg ikke bare latt være å gå inn liksom? Hun takla det jo helt fint til jeg kom inn og forsvant ut igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mysteriet med den hovne høyrearmen fortsetter. Vært i kontakt med legevakta og venter på at de skal ringe oppigjen og si om vi skal komme ned. Ungen er blid som ei sol, så det er åpenbart ikke vondt eller plagsomt. Ikke har hun feber og hun bruker armen stort sett som normalt. Men hoven er den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mysteriet med den hovne høyrearmen fortsetter. Vært i kontakt med legevakta og venter på at de skal ringe oppigjen og si om vi skal komme ned. Ungen er blid som ei sol, så det er åpenbart ikke vondt eller plagsomt. Ikke har hun feber og hun bruker armen stort sett som normalt. Men hoven er den.

Veldig hoven? Hva sjekket de sist?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Wednesday og @raksha : Ia hadde seperasjonsangst fra hun var 3 måneder og var livredd alle fremmede. Det har begynt å gi seg nå. Hun er 19 :lol:

:lol:

De bytter på å være redde for fremmede da :P Først var det M som var redd for alle og bare ville sitte på mammas arm, nå har han blitt bestekompis med besøket fra Brasil :P C likte alle, men nå er han veldig skeptisk. Greit at ikke begge to er avhengige av meg samtidig :aww:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hevelsen var gått endel ned da vi kom til legen. Fastlegen min som.har vakt så hun så henne sist og. Blir henvist til barnepoliklinikk over nyttår for å sjekke armen med ul og eventuelt ta flere prøver. De har ikke kompetanse på sånther og det virker jo ikke veldig akutt, men skal ringe dem om det kommer igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åherregud så vanskelig det er å skulle la pappan orden opp selv med hysterisk unge. :gaah::lol: Kom et lite hint til meg da vi var hos HS på mandag at jeg kanskje er "litt" for kjapp til å bryte inn om han ikke får roet henne på sekundet. :icon_redface: det er jo ikke garantert at hun roer seg noe kjappere hos meg, men da slipper jeg å sitte på avstand og føle på at hjertet mitt rives i tusen biter, sys sammen igjen for så rives fra hverandre igjen og kjøres over. Med dampveivals. :aww: Men han må jo få lov å fikse han ooog...

Du tjener på det i lengden - å la han delta like mye som deg. Hvis du eksluderer han nå ved å alltid skulle ta over, blir han ikke like godt kjent med henne som deg - og det vil HUN merke om 10 år.

Den vanskeligste perioden i mitt liv var første 6 mnd etter at vi mistet vår eldste datter, og DA skulle slippe gutten vår på knapt to år ut uten meg, "kun" sammen med faren…i starten nektet jeg, men han var fornuftig og tvang det gjennom - og lot istedet mine 100 formaninger hver gang de skulle ut passere uten å bli sur. Men tok med seg gutten ut. Jeg satt hjemme med magesmerter og gråt den timen de var ute. Men hadde jeg handlet etter MINE følelser da hadde faren blitt ekskludret og gutten ødelagt. Og ikke hatt det nære forholdet som han har til sin far i dag.

Studier viser forresten at barn lærer best stressmestring av far….

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du tjener på det i lengden - å la han delta like mye som deg. Hvis du eksluderer han nå ved å alltid skulle ta over, blir han ikke like godt kjent med henne som deg - og det vil HUN merke om 10 år.

Den vanskeligste perioden i mitt liv var første 6 mnd etter at vi mistet vår eldste datter, og DA skulle slippe gutten vår på knapt to år ut uten meg, "kun" sammen med fareni starten nektet jeg, men han var fornuftig og tvang det gjennom - og lot istedet mine 100 formaninger hver gang de skulle ut passere uten å bli sur. Men tok med seg gutten ut. Jeg satt hjemme med magesmerter og gråt den timen de var ute. Men hadde jeg handlet etter MINE følelser da hadde faren blitt ekskludret og gutten ødelagt. Og ikke hatt det nære forholdet som han har til sin far i dag.

Studier viser forresten at barn lærer best stressmestring av far.

. Han deltar det han kan, men er jeg som er hjemme med henne, så likt blir det jo ikke. Og han er jo alene med henne og ordner og fikser. Prøver å ikke bryte inn om hun bare sutrer men er hun hysterisk slik hun var i natt er det kun jeg som klarer å roe henne. Prøver å være bevisst på det, men spesielt om jeg er sliten så blir det lett at jeg tar henne for klarer ikke å konsentrere meg om andre ting når hun gråter.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@raksha Jeg vet at det ikke er lett :hug:

:hug: Tipper det var 110 ganger verre for deg. :hug: Vi klarer oss, slekter hun på mamman sin så blir hun pappajente etterhvert uansett.

Men helt seriøst - er hun hysterisk, så klarer jeg ikke smøre på knekkebrøda mine engang, alt blir bare feil. :aww:

Men veldig greit å være den som har henne når vi er inne hos svigers :lol: "ooi, vi må skifte bleie" "ooi, må lage flaske" "oooi, hun er overtrøtt - hade!" :lol: Prøvde litt før jeg gikk for godt da, la henne på sofaen der og satt med henne ifanget og sånt, men når ingen av de vanlige greien funker, så er det greit å gi seg før hysteriaen setter inn. :aww: La henne på sofaen her, pakket over teppet, dyttet inn smokk, holdt litt i hånda - vips - sovende baby :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...