Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

God jul folkens!

Har akkurat pratet med Ask og han har fått pinnen han ønsket seg av Jonas :D

Det blir ikke jul før i morgen når han kommer hjem for meg. Eller det blir julaften, men ikke på ordentlig. Han ville ikke legge på og ville til meg, så faren lokket han med at han skulle få åpne en gave til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Isabel har fått røde prikker til jul! Ingen her som har ønsket seg det :aww: Hva kan det være? De er røde og ser ut som kviser, noen er ganske store (jaja alt er relativt, men dette er ikke likt med den fjerdebarnesykdommen vi hadde for en uke eller to siden som bare så ut som litt utslett). Hun har heldigvis ikke feber. (med det har jeg :aww: )

 

God jul! Nå har lillemor fått på seg nissejentedrakta si og turner rundt på gulvet :heart:

Vannkopper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, kanskje det er vannkopper! Men hun er da for liten til å få slikt? Tror ikke vi kjenner noen som har vært syke. Hmm jaja, bare vente å se :P

Min bror hadde vannkopper når han var under året så det går an :P god bedring !

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har julaften vært så som så. Både jeg og Maya er syke, men gaveåpningen koste hun seg med. :)

Prøvde å ta et fint bilde men var ikke lett for hun syns det er veldig moro å lage sinte grimaser for tiden og de kommer fram så fort hun ser kamera.

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

post-172-1387930095,3234_thumb.jpg

post-172-1387930122,1659_thumb.jpg

post-172-1387930148,4467_thumb.jpg

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelige, både Tuva, Sophia, Jaran og Maya :wub:

Vooond i samvittigheten min. Gikk fra en strålende blid baby hos Bonden for å lufte hunder, så måtte jeg inn med hundene og møter dem i gangen når jeg skal hente gulrøttene til kaninene - tenker ikke noe mer over det, og går ut igjen. Men stakkars lille babyen min hadde blitt fullstendig hysterisk med en gang jeg lukket døra bak meg :cry: Hun hadde jo sett meg og hørt meg, og så ble jeg bare borte igjen! Kom inn til en hysterisk unge som hylte uansett hva den stakkars pappan prøvde på, skjønte at her var det noe gæernt og bare tok henne fra han og begynte å trøste, og vips så roet hun seg så han fikk forklart saken. :cry: Nå sover hun søtt... Kunne jeg ikke bare latt være å gå inn liksom? Hun takla det jo helt fint til jeg kom inn og forsvant ut igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mysteriet med den hovne høyrearmen fortsetter. Vært i kontakt med legevakta og venter på at de skal ringe oppigjen og si om vi skal komme ned. Ungen er blid som ei sol, så det er åpenbart ikke vondt eller plagsomt. Ikke har hun feber og hun bruker armen stort sett som normalt. Men hoven er den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mysteriet med den hovne høyrearmen fortsetter. Vært i kontakt med legevakta og venter på at de skal ringe oppigjen og si om vi skal komme ned. Ungen er blid som ei sol, så det er åpenbart ikke vondt eller plagsomt. Ikke har hun feber og hun bruker armen stort sett som normalt. Men hoven er den.

Veldig hoven? Hva sjekket de sist?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Wednesday og @raksha : Ia hadde seperasjonsangst fra hun var 3 måneder og var livredd alle fremmede. Det har begynt å gi seg nå. Hun er 19 :lol:

:lol:

De bytter på å være redde for fremmede da :P Først var det M som var redd for alle og bare ville sitte på mammas arm, nå har han blitt bestekompis med besøket fra Brasil :P C likte alle, men nå er han veldig skeptisk. Greit at ikke begge to er avhengige av meg samtidig :aww:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hevelsen var gått endel ned da vi kom til legen. Fastlegen min som.har vakt så hun så henne sist og. Blir henvist til barnepoliklinikk over nyttår for å sjekke armen med ul og eventuelt ta flere prøver. De har ikke kompetanse på sånther og det virker jo ikke veldig akutt, men skal ringe dem om det kommer igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åherregud så vanskelig det er å skulle la pappan orden opp selv med hysterisk unge. :gaah::lol: Kom et lite hint til meg da vi var hos HS på mandag at jeg kanskje er "litt" for kjapp til å bryte inn om han ikke får roet henne på sekundet. :icon_redface: det er jo ikke garantert at hun roer seg noe kjappere hos meg, men da slipper jeg å sitte på avstand og føle på at hjertet mitt rives i tusen biter, sys sammen igjen for så rives fra hverandre igjen og kjøres over. Med dampveivals. :aww: Men han må jo få lov å fikse han ooog...

Du tjener på det i lengden - å la han delta like mye som deg. Hvis du eksluderer han nå ved å alltid skulle ta over, blir han ikke like godt kjent med henne som deg - og det vil HUN merke om 10 år.

Den vanskeligste perioden i mitt liv var første 6 mnd etter at vi mistet vår eldste datter, og DA skulle slippe gutten vår på knapt to år ut uten meg, "kun" sammen med faren…i starten nektet jeg, men han var fornuftig og tvang det gjennom - og lot istedet mine 100 formaninger hver gang de skulle ut passere uten å bli sur. Men tok med seg gutten ut. Jeg satt hjemme med magesmerter og gråt den timen de var ute. Men hadde jeg handlet etter MINE følelser da hadde faren blitt ekskludret og gutten ødelagt. Og ikke hatt det nære forholdet som han har til sin far i dag.

Studier viser forresten at barn lærer best stressmestring av far….

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du tjener på det i lengden - å la han delta like mye som deg. Hvis du eksluderer han nå ved å alltid skulle ta over, blir han ikke like godt kjent med henne som deg - og det vil HUN merke om 10 år.

Den vanskeligste perioden i mitt liv var første 6 mnd etter at vi mistet vår eldste datter, og DA skulle slippe gutten vår på knapt to år ut uten meg, "kun" sammen med fareni starten nektet jeg, men han var fornuftig og tvang det gjennom - og lot istedet mine 100 formaninger hver gang de skulle ut passere uten å bli sur. Men tok med seg gutten ut. Jeg satt hjemme med magesmerter og gråt den timen de var ute. Men hadde jeg handlet etter MINE følelser da hadde faren blitt ekskludret og gutten ødelagt. Og ikke hatt det nære forholdet som han har til sin far i dag.

Studier viser forresten at barn lærer best stressmestring av far.

. Han deltar det han kan, men er jeg som er hjemme med henne, så likt blir det jo ikke. Og han er jo alene med henne og ordner og fikser. Prøver å ikke bryte inn om hun bare sutrer men er hun hysterisk slik hun var i natt er det kun jeg som klarer å roe henne. Prøver å være bevisst på det, men spesielt om jeg er sliten så blir det lett at jeg tar henne for klarer ikke å konsentrere meg om andre ting når hun gråter.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@raksha Jeg vet at det ikke er lett :hug:

:hug: Tipper det var 110 ganger verre for deg. :hug: Vi klarer oss, slekter hun på mamman sin så blir hun pappajente etterhvert uansett.

Men helt seriøst - er hun hysterisk, så klarer jeg ikke smøre på knekkebrøda mine engang, alt blir bare feil. :aww:

Men veldig greit å være den som har henne når vi er inne hos svigers :lol: "ooi, vi må skifte bleie" "ooi, må lage flaske" "oooi, hun er overtrøtt - hade!" :lol: Prøvde litt før jeg gikk for godt da, la henne på sofaen der og satt med henne ifanget og sånt, men når ingen av de vanlige greien funker, så er det greit å gi seg før hysteriaen setter inn. :aww: La henne på sofaen her, pakket over teppet, dyttet inn smokk, holdt litt i hånda - vips - sovende baby :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...