Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Takk :) litt ubehagelig å ikke vite hva det er, men hun virker jo frisk, bruker hånden normalt nå, og bittelitt hevelse igjen bare...

Vet ei vi var på barselgruppe med hadde opplevd noe av det samme, men da var armen bare hoven, ikke varm og rød - de ble sendt til elverum og lå der noen dager og tok en dullion prøver som ikke viste noe som helst og ble sent hjem like kloke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Vi vet i alle fall hvorfor soving er vanskelig her. SYV tenner på vei samtidig. I natt endte hun opp med å sove i sengen vår hele natten. Hun NEKTET å sove i sengen men slukner med en gang i armkroken. Men dere som samsover, er dere ikke redde for at de skal krabbe ut og falle ned?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gammel dame (meg): "Samsove? Nytt fancy ord for å ha unga i sengen, det. Hadde ungene i senga, jeg og, men vi samsov ikke, for det var ikke funnet opp." :teehe:

"Ha ungen i senga" - så utroooooolig tungvint å si. Også sååååå gammeldags :rolleyes: Var du ikke redd ungen skulle krabbe ut når du hadde ungen i sengen, da? :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Ha ungen i senga" - så utroooooolig tungvint å si. Også sååååå gammeldags :rolleyes: Var du ikke redd ungen skulle krabbe ut når du hadde ungen i sengen, da? :P

Hadde ungen mellom oss. Skjøv de opp mot hodeenden så de ikke fikk hele dyna over seg. Gutt nr. 3 lå nesten ikke i sengen sin i det hele tatt det første året. Ikke fordi han var urolig og gråt, men fordi han var rolig og sov :lol: og brukte meg som smokk. Vi samsov heller ikke, ungen sov i senga vår :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Ha ungen i senga" - så utroooooolig tungvint å si. Også sååååå gammeldags :rolleyes: Var du ikke redd ungen skulle krabbe ut når du hadde ungen i sengen, da? :P

I gamle dager la vi en dyne på gulvet og våknet dessuten av alle små bevegelser og lyder :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vet i alle fall hvorfor soving er vanskelig her. SYV tenner på vei samtidig. I natt endte hun opp med å sove i sengen vår hele natten. Hun NEKTET å sove i sengen men slukner med en gang i armkroken. Men dere som samsover, er dere ikke redde for at de skal krabbe ut og falle ned?

Jepp, det har skjedd mer enn en gang.

Første gangen ringte jeg legevakta helt hysterisk, andre gangen lo jeg av stilen hans. Jeg har veldig lav seng da. Og en unge som er aktiv om natta...

Han ligger alltid innerst mot veggen, men han krabbet gjerne ned fotenden. Jeg la noen dyner og puter der i den mest ivrige perioden hans.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

God bedring til Ida!

Brødskive med kaviar, bringebærsyltetøy og ketchup er godt! Eller med brunost og makrell i tomat. Yum yum! Hva med prim og majones? En delikatesse i følge min lille sønn.

Men taco? DET er ekkelt det.

Når jeg tenker meg om så knasket han i seg en bit av trolldeig-juletrepynten han hadde laget i garderoben under henting og utbasunerte et hjertelig "MMMMM! KJEMPEgodt!" til et par foreldres store fornøyelse. Jeg er usikker på om han er en nyskapende masterchef med en eksperimentell gane in the making (med null interesse for å lage maten for øvrig), eller bare en potensiell tjukkas som eter alt. :teehe:

Jeg var helt lik som barn. Du får trøste deg med at det kunne vært verre. Jeg har blitt forholdsvis normal som voksen. :aww:

@MarieR - jeg ville kjøpt enten Barnas store eventyrbok e.l (det finnes SÅ mange fine bøker i den sjangeren som barnet vil få glede av på sikt) eller noe godt tøy av ull. Litt avhengig av hva/hvor mye foreldrene har fra før.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er blitt tante til en liten gutt, hva er grei julegave til spedbarn? :)

Gratulerer :D Ull! Eller klær generelt. I litt større str enn. den minste, men ikke så stor at det tar en evighet før det kan brukes. venninnen min fikk kunn store str, så sønnen hennes hadde jo nesten ikke klær da han ble født. str 62 feks kan man jo bruke en stund, gjør jo ikke noe om det er litt stort med en gang. Koseklut/sengetøy med brodert navn er også koselig! Si i fra hvis du vil ha link til en fin nettbutikk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle kjøpte store klær til oss :lol: for alle tenkte at alle andre kjøpte smått. :lol: Og jeg hadde da liten baby som brukte 50-56 i nesten fire mnd :lol:

:lol: Vi fikk mest i størrelse 62, men guttene hoppa jo over den størrelsen :P Brukte den i bare et par uker.

Ikke kjøp upraktiske klær... Babyer trenger ikke fancy, trange bukser f.eks. Vi fikk noen sånne. Dessverre helt ubrukelige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Vi fikk mest i størrelse 62, men guttene hoppa jo over den størrelsen :P Brukte den i bare et par uker.

Ikke kjøp upraktiske klær... Babyer trenger ikke fancy, trange bukser f.eks. Vi fikk noen sånne. Dessverre helt ubrukelige.

:lol: ! Typisk!

Enig. Dongribukser og tykke klær er bare upraktisk. Strømpebukser og bodyer er genialt. Syns jeg da. Og! Tynne bukser med bein. Drit i sokker, de henger ikke på uansett :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk nesten bare str 62. Ingenting i noe større enn det. 50 brukte vi bare for syns skyld, men hadde ikke trengt noe i 50 egentlig. Jeg hadde sommerbarn og elsket bukser med bred strikk og uten fot. Da kunne vi bruke buksa lengre og sokker var ikke nødvendig uansett. Jeg satte veldig pris på omslagsbodyer i de minste størrelsene. Ellers kan man nesten ikke få for mange pysjer og de som er i ull eller i ull/silke er kjempedyre, men kjempe gode! :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare meg som ikke får til samsoving? Klarer ikke å sove ordentlig om hun ligger i senga inntil meg, ligger på vakt hele tiden. Så hun ligger i egen seng rett vedsidenav hodet mitt da, så våkner hun og det bare er litt knirking så er hånda mi der på 0,0 og trøster. Jeg har veeldig ofte kald og støl arm fordi vi sovner med kinnet hennes i hånda mi :wub:

Fikk kuleste pakken i dag :D Gleder meg til fotoshooot - vi må bare være litt våkne først begge to. :lol: Slipper kanskje mer postbud på soverommet om jeg henger opp skiltet med "mor og baby sover" på døra? :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare meg som ikke får til samsoving? Klarer ikke å sove ordentlig om hun ligger i senga inntil meg, ligger på vakt hele tiden.

Nei, ikke sjans. Hadde ikke så mye valg i starten, siden de ikke kunne sove for seg selv i det hele tatt nesten, men jeg sov jo ikkeno :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kan samsove om hun liggger mellom oss i senga, men tar henne bare oppi sengen på morgenkvisten. Sover dårlig når jeg ligger på vakt. Nå krabber hun så fort at det er farlig å ha henne i senga om jeg er alene. hun kaster seg ut for kanten om hun får mulighet. Noen ganger bråvåkner jeg av at hun kaster seg utfor, men heldigvis er det alltid en drøm og hun sover trygt i senga ved siden av meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke sjans. Hadde ikke så mye valg i starten, siden de ikke kunne sove for seg selv i det hele tatt nesten, men jeg sov jo ikkeno :P

Samme her, hun lå mye på brystet mitt i starten - men jeg sov jo ikke noe :lol:

Vi kan samsove om hun liggger mellom oss i senga, men tar henne bare oppi sengen på morgenkvisten. Sover dårlig når jeg ligger på vakt. Nå krabber hun så fort at det er farlig å ha henne i senga om jeg er alene. hun kaster seg ut for kanten om hun får mulighet. Noen ganger bråvåkner jeg av at hun kaster seg utfor, men heldigvis er det alltid en drøm og hun sover trygt i senga ved siden av meg.

Ah, så langt som krabbing har ikke vi kommet, men blir vel ikke lettere da, nei :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare meg som ikke får til samsoving? Klarer ikke å sove ordentlig om hun ligger i senga inntil meg, ligger på vakt hele tiden. Så hun ligger i egen seng rett vedsidenav hodet mitt da, så våkner hun og det bare er litt knirking så er hånda mi der på 0,0 og trøster. Jeg har veeldig ofte kald og støl arm fordi vi sovner med kinnet hennes i hånda mi :wub:

Fikk kuleste pakken i dag :D Gleder meg til fotoshooot - vi må bare være litt våkne først begge to. :lol: Slipper kanskje mer postbud på soverommet om jeg henger opp skiltet med "mor og baby sover" på døra? :lol:

Samsoving gjør vondt. Selvfølgelig er det koselig med nærheten og å sovne med en liten varm barnekropp inntil seg, men den lille varme kroppen tar ufattelig mye plass, påfører deg utrolig mye brå smerte, har en egen evne til å skalle deg i nesa og den klarer alltid å stikke føttene ut av dyna noen timer for så å presse de av all kraft inni magen din når du er i din dypeste søvn. Og de små søte varme hendene har en egen evne til å finne frem til de hårstråene som gjør vondest å få røsket ut.

Jeg har ikke noe valg. A trenger fortsatt den tryggheten, han våkner fortsatt hver natt og leter etter meg hvis vi ikke ligger tett i tett. Hadde jeg hatt et valg hadde han vært på huet og ræva ut av senga mi, men per dags dato hadde det vært en kamp begge hadde tapt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samsoving gjør vondt. Selvfølgelig er det koselig med nærheten og å sovne med en liten varm barnekropp inntil seg, men den lille varme kroppen tar ufattelig mye plass, påfører deg utrolig mye brå smerte, har en egen evne til å skalle deg i nesa og den klarer alltid å stikke føttene ut av dyna noen timer for så å presse de av all kraft inni magen din når du er i din dypeste søvn. Og de små søte varme hendene har en egen evne til å finne frem til de hårstråene som gjør vondest å få røsket ut.

Jeg har ikke noe valg. A trenger fortsatt den tryggheten, han våkner fortsatt hver natt og leter etter meg hvis vi ikke ligger tett i tett. Hadde jeg hatt et valg hadde han vært på huet og ræva ut av senga mi, men per dags dato hadde det vært en kamp begge hadde tapt.

:lol: Husker mamma klaget over spisse knær og albuer da jeg var lita og gikk inn til dem om natta :lol: Men ja, hadde vel lært meg å takle det om jeg måtte. Hun må jo somregel sovne på meg, men da sitter jeg heller oppe med henne enn å prøve å legge meg, etter at ammingen ble omtrent borte så funker det liksom ikke å legge seg med pupp heller for at hun skal sovne. Våkner hun ordentlig så holder det uansett ikke å bare ta henne oppi til meg, da må vi opp og gå for å få ned pulsen, men stort sett holder det med hånda mi eller at jeg henger over senga hennes. Lykken for oss er sprinkelseng med hevbarbunn og nedfellbar side :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...