Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Jeg kjenner jeg nesten blir litt irritert her. Har du bare hevet deg inn i problematikken uten å lese alt Marie har skrevet tidligere? De HAR vært hos leger, de HAR vært hos spesialist. Når en baby gråter så MÅ det ikke være noe fysisk galt som helsevesenet kan fikse, det MÅ kke være sånn at babyen ikke slutter å grine fordi helsevesenet er udugelig og må meldes inn, lege må skiftes, o.l.

Og JA, du begir deg ut på ting du ikke aner noe om. Elzorro har allerede forklart godt hva man føler når babyen er sånn. Og nærhet og kos kan man faktisk bare glemme når de er så hysteriske. Tuva skriker også til hun brekker seg, hoster, blir helt blå i ansiktet og fullstendig, fullstendig desperat, hun blir så forknytt. Jeg skulle så inderlig, inderlig ønske at kos og nærhet funka altså, men nei. Ikke sjans i havet.

@Marie, vi snakka jo sammen på face. Men kan si det her og, jeg synes IKKE at 1500 er mye i det lange løp. Og det er med vår litt kjipe økonomi. Kanskje kan det hende dere får veldig god hjelp, litt nytt håp, mulighet til å bryte mønster og vaner dre har som kanskje er med på å "låse" situasjonen deres. Eller kanskje ikke. Pytt sann, 1500 er ikke noe du griner for i lang tid om du ikke har ;)

En ting til. Hun hadde vel kanskje vondt i magen i begynnelsen. Men kan mye gråting, dårlig søvn, spenninger etc ha ført til vondter her og der? Tenker sånn type muskler, ledd, o.l.?

Vi har forøvrig fått en litt tullebaby selv. Hun vil ikke sove på kvelden lenger. Og det blir senere og senere. I går var den halv to før hun sov. Lurer på om kanskje tenner plager henne, det kommer 3 stk på en gang. Men hun er forsåvidt blid, vil bare for alt i verden ikke sove..

Slapp av.

Marie har skrevet om problemet på åpent fora, man må faktisk tåle at folk kommenterer ting da.

Ja jeg har lest hva hun har skrevet tidligere, og det hindrer meg overhodet ikke i å komme med en enkel kommentar om at JO, 1500kr er faktisk veldig mye penger. De kan vokse og bli stor på 18 år. Og det er iallefall mye penger å bruke på noen som nesten beveger seg over i verdikjeden "hundetolk" når det gjelder nytteverdi. Når vi har et helsevesen som er gratis.

Så slapp av med gemyttet. Tror du jeg skriver for å irritere? Det slår deg ikke at jeg kommenterer det fordi jeg synes synd på Marie og vil hennes familie ve og vel? At jeg ikke ønsker hun skal bli utnyttet av nisjeskapere som ikke kommer med noe nytt? Makan til tirade for at man faktisk bryr seg, takk skal du ha. Trodde vi var innstilt på hyggelig stemning og denslags.

Skrevet

Når begynte dere med å legge ungene tidlig på kvelden? Her er vi heldige om vi kan legge for natta kl 2, men hun sover noen timer når hun først sover da, så det er levelig, men skulle gjerne flyttet tidspunktet tidligere etterhvert. Har ingen hast, hun er bare 4 mnd og trenger endel mat på kveldstid. Jeg har for lite melk til at det funker å legge seg og ha puppen ute, vi må ha en tre fire flasker i mellom kl 18 og 02-04 somregel. Men håååper jo at hun etterhver skal kunne legges i 7-8tiden.

Vi begynte å ha en fast leggerutine med leggetid/fra nå av er det leggesegmodus-tid rundt jul i fjor, da var hun 8 mnd. Det var da vi bestemte oss for at vi måtte gjøre en jobb med å løse problemet med hysterisk baby i mange perioder ila natta, og da hadde vi prøvd mye annet. Så da ble det å lage en rutine et nytt forslag til løsning...

I tillegg visste vi at det ikke var så lenge til min permisjon var ferdig, og etter hvert etter det pappaen sin, så vi måtte rett og slett finne en måte å sove om natta. Alle tre. Det løste seg jo ikke helt før etter at hun begynte hos dagmamma, men jeg mistenker at det hjalp til litt. Mer å drive med om dagen - sover bedre om natta...

Skrevet

Før jeg begynner så vil jeg bare si at innlegget mitt er ikke rettet mot noen her, bare generelle tanker og betraktninger rundt dette med babyer/småbarn og søvn! Jeg har jo ikke barn selv, så det er sikkert en del jeg pønsker på som faller på plass automatisk om jeg en dag står der som forelder, hehe.

Hm, den var jo.. for å sitere den ene kommentaren under der, det er vel ikke sånn at barn får lett hjerneskade av å ligge og sutre/smågråte? Det er vel nyanser her? Skrike til man blir blå i ansiktet og brekke seg er jo verre enn å ikke finne søvnen og så gråte og sutre lenge. Får inntrykk av at det eneste man "bør" gjøre er å gi mat/trøst/synge/bære frem til barnet en dag sover av seg selv?

Jeg må ærlig innrømme at jeg blir litt skeptisk til å få barn nå som jeg har fått en forståelse av at "nesten alle" sliter mye med barn som ikke sover. Blir man ikke totalt sprø etter en periode? :|

Også må jeg bare spørre, selv om det føles skummelt: når er det akseptert at man blir strengere rundt dette med at nå skal barnet sove? Jeg skjønner at det sikkert er avhengig av utallige faktorer, og ikke har noe fasitsvar, altså :) .

Blir man sett på som en mindre god forelder om man prøver å ikke gå inn/løfte opp hver gang barnet gråter/våkner/ikke får sove?

  • Like 2
Skrevet

Også må jeg bare spørre, selv om det føles skummelt: når er det akseptert at man blir strengere rundt dette med at nå skal barnet sove? Jeg skjønner at det sikkert er avhengig av utallige faktorer, og ikke har noe fasitsvar, altså :) .

Blir man sett på som en mindre god forelder om man prøver å ikke gå inn/løfte opp hver gang barnet gråter/våkner/ikke får sove?

Før barnet er nådd 1 år, så finnes det ingen grunn til å være "streng" med leggetid fordi det er en baby, de kan ikke bli bortskjemt på nærhet eller trøst. :)

Skrevet

Før jeg begynner så vil jeg bare si at innlegget mitt er ikke rettet mot noen her, bare generelle tanker og betraktninger rundt dette med babyer/småbarn og søvn! Jeg har jo ikke barn selv, så det er sikkert en del jeg pønsker på som faller på plass automatisk om jeg en dag står der som forelder, hehe.

 

Hm, den var jo.. for å sitere den ene kommentaren under der, det er vel ikke sånn at barn får lett hjerneskade av å ligge og sutre/smågråte? Det er vel nyanser her? Skrike til man blir blå i ansiktet og brekke seg er jo verre enn å ikke finne søvnen og så gråte og sutre lenge. Får inntrykk av at det eneste man "bør" gjøre er å gi mat/trøst/synge/bære frem til barnet en dag sover av seg selv?

 

Jeg må ærlig innrømme at jeg blir litt skeptisk til å få barn nå som jeg har fått en forståelse av at "nesten alle" sliter mye med barn som ikke sover. Blir man ikke totalt sprø etter en periode? :|

 

Også må jeg bare spørre, selv om det føles skummelt: når er det akseptert at man blir strengere rundt dette med at nå skal barnet sove? Jeg skjønner at det sikkert er avhengig av utallige faktorer, og ikke har noe fasitsvar, altså :) .

Blir man sett på som en mindre god forelder om man prøver å ikke gå inn/løfte opp hver gang barnet gråter/våkner/ikke får sove?

Jo er helt klart nyanser her. Jeg tolker artikkelen rettet mot de som lar barnet hylgråte fordi de må lære seg å sovne selv.

Småsutring skader ingen men når de oppriktig gråter og er oppskaket gagner det ingen å la de ligge for seg selv.

Skrevet

Jeg er så imponert over tålmodigheten og kjærligheten foreldre har til sine barn! Jeg kjenner jeg er fryktelig heldig som har et barn som ikke skriker til hun brekker seg. Jeg skal prøve å love at jeg aldri skal bli utakknemlig når det nesten klikker for meg. For jeg har ingen grunn til å klage! Fine mammane og pappane dere er alle sammen :flowers:

@raksha her snudde natterangelen seg helt av seg selv. Vi gjorde ingenting for å få det sånn, det bare ble sånn. Så i stedet for å sovne kl 1, sovner hun nå rundt 19, men våkner 7-8 i stedet for kl 11. Helt greit for oss!

Vi sliter litt med at hun har snudd på måltidene sine. Hun spiser grøt i 9-10 tiden og middag i 16-tiden. Hun nekter fullstendig flaske på dagen hvis ikke hun er veldg trøtt og trenger den når hun skal sove. Hun får (som regel) flaske 19, 21, 24, 04 og 07. Vi var hos HS i går og hun anbefalte å gi kun vann på natten sånn at hun ble mer sulten på dagtid og spiser da så kanskje hun får til å sove på natten. Hun vokser som hun skal, så hun får i seg nok mat i løpet av døgnet.

Her er det heller ingen som finner søvnen selv. Flasken gjør jobben :lol:

  • Like 1
Skrevet

Hei :flowers:

Gratulerer så utrolig masse!

Jeg må ærlig innrømme at jeg blir litt skeptisk til å få barn nå som jeg har fått en forståelse av at "nesten alle" sliter mye med barn som ikke sover. Blir man ikke totalt sprø etter en periode? :|

Har jeg også tenkt på. Tror ikke jeg hadde klart det, tror jeg hadde krevd at Lars hadde tatt over permisjonen min eller bedt svigermor om å flytte inn (Det sier sitt :lol: )

Jeg tar virkelig av meg hatten for dere flinke gode mødrene som står i, DET er virkelig respekt :flowers:

Vi sliter ikke med det forøvrig, verken nr en eller nr to. Legger de i sengen 18.30 og sier god natt, leser nattahistorie/sang også våkner de igjen klokken 7/8 neste dag. Sånn har de egentlig vært hele tiden, både innsovning og soving (Med mindre vi får besøk, da hender det Sophia sniker seg ned

:P ) Vi har aldri hatt en våkennatt/våkenperiode og aldri hatt en kveld med innsovningsproblemmer eller. De har sovet 12 timer i strekk uten tull fra de begge var 5-7 uker Og Sophia har hatt en gråteperiode i livet sitt som baby (nå som hun har raserianfall er det oftere hehe.) og Jaran har aldri hatt det. Tror han har aldri grått mer enn 3-4 minutter i livet sitt utenom en gang jeg hadde feil flasketut på og tok litt tid før jeg skjønte hva som var galt.

Skrevet

Er det jeg regner med skjer her og, @ at det flytter seg sakte men sikker av seg selv. :) Godt å lese - vi har jo ikke problemer nå liksom, er bare at det er litt sent før hun sovner.

Men tullejente da, håper ikke Ida har tenkt å ta etter henne der og. Vi trenger flaska! Hvor gammel er Isa blitt nå?

Skrevet

Er det jeg regner med skjer her og, @ at det flytter seg sakte men sikker av seg selv. :) Godt å lese - vi har jo ikke problemer nå liksom, er bare at det er litt sent før hun sovner.

Men tullejente da, håper ikke Ida har tenkt å ta etter henne der og. Vi trenger flaska! Hvor gammel er Isa blitt nå?

7 måneder i morgen :heart:

  • Like 1
Skrevet

Håper ikke hylgråting gir hjerneskade - for da har alle kolikkbarn det. :aww: For da snakker vi hyling til ungen slutter å puste, er blå og fiolett i ansiktet og foreldrene strigråter fordi ingenting man gjør funker i mer enn 3 min avgangen. :aww: Sånn for å sette perspektiv på det. En ting er å la ungen ligge og gråte til den besvimer av utmattelse - men man oppnår ikke spesielt mye mer med kolikkbarn på det verste. Tror ikke problemene til de som virkelig sliter med søvn er noe mindre en kolikkbarn og man er nøyaktig like hjelpeløs - alle tips og råd bare preller av som vann på gåsa - ingenting funker... Men jeg håper det er som med kolikken da, at en dag - plutselig - så merker man at "oi - det HAR vært mindre gråt noen dagernå? har det ikke?" og en dag så ser man tilbake og ser kolikken/søvnproblemet som et vondt spøkelse som dukker opp innimellom men stort sett holder seg unna. Desverre virker det som de ordentlige søvnproblemene sitter lengre i enn kolikken pleier å gjøre. :hug:

@IW man blir gal. Faktisk. Var vel Mari som beskrev det som at man balanserer på en knivsegg, der den fullstendige galskapen er på ene siden. Jeg har smakt på den, men har ikke levd der over lengre tid. Men utrolig nok - det er verd det. Hvertfall syns jeg det, om det er det fine hormonet Kanga nevnte, eller om det er dypere instinkter eller morfølelse eller hva som helst. Men seks timers strigråt veies opp med et eneste lite smil. Vips er verden fin igjen og man samler krefter til neste styrkeprøve, mens man nyter et barn som brått har det bra, utforsker verden og bare er verdens fineste lille sak.

Når klokka nærmer seg fire om natta og jeg er nærmere gråten enn noe som helst annet, og sier til lillemor "jammen du skal sooooooove!" og hun setter opp det fineste smilet i verden... :wub: Da begynner jeg å le istede for å gråte og vips er det ikke så krise at klokka er 4 og vi snart skal opp igjen om dagen i det heletatt skal kvalifisere som dag.

  • Like 1
Skrevet

Sophia har begynt med noen morsomme setninger :lol: "Jeg er straks tilbake, bare vent litt" :lol: Også "God dagen. Jeg heter Sophia" til fremmede i butikken osv :P

Også på vei ut av flyet hørte hun en flyvertinne sa "God tur videre, ha en fin kveld" og siden vi satt som vi gjorde ventet vi til alle hadde gått ut av flyet før vi reiste oss.. så hun måtte til ALLE sammen gjenta "God tur videre! Ha en fin kveld" :lol: Også sa Lars her om dagen hysh til henne mens han var i tlf. Ikke lurt :lol: "DET ER IKKE LOV Å SI HYSJ TIL MEG! JEG HAR LOV TIL Å SNAKKE! FY PAPPA!"

Og litt mindre sjarmerende når hun mumler faan og s@tan i *******. :| På nordnorsk som pappaen sin heldigvis :aww: Alle her oppe ler av det..

  • Like 7
Skrevet

Sophia har begynt med noen morsomme setninger :lol: "Jeg er straks tilbake, bare vent litt" :lol: Også "God dagen. Jeg heter Sophia" til fremmede i butikken osv :P

Også på vei ut av flyet hørte hun en flyvertinne sa "God tur videre, ha en fin kveld" og siden vi satt som vi gjorde ventet vi til alle hadde gått ut av flyet før vi reiste oss.. så hun måtte til ALLE sammen gjenta "God tur videre! Ha en fin kveld" :lol: Også sa Lars her om dagen hysh til henne mens han var i tlf. Ikke lurt :lol: "DET ER IKKE LOV Å SI HYSJ TIL MEG! JEG HAR LOV TIL Å SNAKKE! FY PAPPA!"

Og litt mindre sjarmerende når hun mumler **** og ***** i *******. :|

Det er så gøy når de begynner å snakke! Haha, ser den med de ordene altså. E sier ofte "sofaen" her hjemme, og det høres jo ut som f*** :lol:

Skrevet

@IW man blir gal. Faktisk. Var vel Mari som beskrev det som at man balanserer på en knivsegg, der den fullstendige galskapen er på ene siden. Jeg har smakt på den, men har ikke levd der over lengre tid. Men utrolig nok - det er verd det. Hvertfall syns jeg det, om det er det fine hormonet Kanga nevnte, eller om det er dypere instinkter eller morfølelse eller hva som helst.

Bare sånn litt på sia av alt, men dypere instinkter ER jo hormoner og kjemiske reaksjoner i hjernen. Altså, hvis vi går inn på hva bevisstheten til mennesker er - så er det jo et konglomerat av kjemiske forbindelser og reaksjoner i hjernen som reguleres gjennom utskillelse av hormoner. Instinkter er vel således hjernens nervebaner som er bygget opp på konkrete måter, nerve"motorveger" som er vanskelige å bryte ned og som ligger som grunnlag for avgjørelser i livet. De er påvirket av gener, miljø og lærdom. Og ikke minst, motorveger for nerveimpulsene (regulert av kjemikalier...) er instinkter fordi i det hjernen overbelastes ved f.eks ekstrem redsel eller andre krisesituasjoner - når det blir kaos i systemet - så er det motorvegene som tar over styringa. De forteller oss hva vi må gjøre, hvordan vi skal te oss. Fordi de er så grunnleggende.

Alt vi foretar oss; kjærlighet, religion, morskjærlighet - alt er jo bare naturens underverk av kjemiske forbindelser i vakker balanse og koeksistens. For å konkludere: poenget var uansett at det ikke er noe "hormoner ELLER instinkter" (og oxytocin er selve "morsfølelse"-hormonet også, som utskilles ved amme, kroppskontakt osv :P ). Det er ett system hele greia - nervesystemet - som jobber sammen. Det finnes ikke noen dypere ubeskrivelig magiske instinkter, det er bare kjemi - sett veldig simplifisert (vi kan jo kalle det biologi, etologi osv også :P ).

Veldig lite Disney-romantisk, endog :P (Men jeg synes at døden ble enklere å takle når jeg innså at døden kun er kjemiske reaksjoner som stopper opp. Enkelt og greit.)

Skrevet

Det beste eksempelet på det, @Kangerlussuaq synes jeg er babysyke hos jenter som faktisk egentlig ikke vil ha barn enda, som, dersom de hører på fornuften gjerne vil vente til de er ferdig utdannede, har hus og bil og en trygg tilværelse, men som likevel har et helt intenst nesten fysisk behov for å formere seg. Sånn at du nesten kjenner et sug i magen og kan begynne å gråte hysterisk av å tenke på hvor lenge det er til man får barn. Selv om man ikke egentlig ville hatt barn nå selv om man fikk muligheten. Hormoner ass.

(Jeg snakker IHVERTFALL ikke om meg selv :lol: )

  • Like 9
Skrevet

Ååå, hei! Gratulerer? :D

Gratulerer!! :D

Sent from my iPhone using Tapatalk

Gratulerer så utrolig masse!

Tusen takk :)

Veldig gøy å endelig kunne fortelle det.

3 mnd på vei og venter barn i slutten av juni, så 2014 blir et spennende år. Jeg gleder meg.

  • Like 8
Skrevet

Det beste eksempelet på det, @Kangerlussuaq synes jeg er babysyke hos jenter som faktisk egentlig ikke vil ha barn enda, som, dersom de hører på fornuften gjerne vil vente til de er ferdig utdannede, har hus og bil og en trygg tilværelse, men som likevel har et helt intenst nesten fysisk behov for å formere seg. Sånn at du nesten kjenner et sug i magen og kan begynne å gråte hysterisk av å tenke på hvor lenge det er til man får barn. Selv om man ikke egentlig ville hatt barn nå selv om man fikk muligheten. Hormoner ass.

(Jeg snakker IHVERTFALL ikke om meg selv :lol: )

Og jeg kjenner meg IHVERTFALL ikke igjen. :P

Skrevet

Liker sitatet fra six feet under jeg, når nate står og ser på et lik bli balsamert;

"we really are just biology, aren't we? " :)

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...