Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Definitivt. vi skal jo bare være mammaer, med hele seg, døgnet rundt og det skal være greit - pappaer er kun pappaer når de er med ungen. :aww: Nå høres jeg bitter ut, og det er jeg IKKE for jeg legger opp til det slik selv, og får hvertfall muntlig forståelse når jeg sier jeg trenger Rakshatid, og ikke bare mammatid - men i praksis så er det ikke så lett å gjennomføre.

Neida, joda. Trøtt - satt opp med unge til halv fem i natt. *gjesp* Sortere tanker senere.

Skrevet

Nå er jo jeg i praksis alenemor, så jeg vet ikke om jeg bør uttale meg for mye men.

Det er vel underliggende at jeg skal "ofre" meg mer for barnet enn barnefar.

Feks ble det ikke møtt med veldig stor forståelse at jeg ikke var klar for å få A hjem søndags morgen fordi han hadde glemt bort at han skulle på black Sabbath konsert , bare fordi jeg var på julebord og syntes det var litt sent å få beskjed om endring i planene kl 00:30 natt til søndag.

Det ble dårlig stemning, selv om mitt svar var ( ordrett ) : ehhm . passer litt dårlig siden jeg er på julebord nå, er det helt krise?

At mannen på forhånd ikke har tilbrakt en hel helg med ungen på 7 uker pga innflyttingsfest, plutselige helgvakter osv forringer på ingen måte inntrykket av han som den oppofrende helgpappaen. Selv ikke hos meg som måtte få en påminnelse av sambo om at jeg overhodet ikke hadde noe å få dårlig samvittighet for når det viste seg at A ble plassert hos en kompis av far.

Man forventer mer av mødre. Mødre forventer mer av seg selv. Jeg tror vi tar det litt som en selvfølge selv at det er vi som skal ta bøygen.

Jeg hører stadig gutta på jobb fortelle at de "har vært barnevakt i helga, fruen var på byen", jeg har ALDRI hørt en mor formulere seg sånn.

Men igjen: jeg vet ikke om mine erfaringer er veldig relevante for samfunnet ellers, jeg jobber med byggevaremenn og jeg er ikke sikker på om xn min er representativ for menn generelt , og muligens er jeg preget av at det alltid har vært mitt ansvar å ta seg av ungen når far har noe annet å gjøre . Selv om det er "hans helg".

Jeg ser venninnen min ( som er den mest karrierebevisste jeg vet om) som har en barnefar som tripper etter å få mest mulig ansvar også plutselig sliter mer med å gi slipp på ungen enn hun så for seg, så kanskje det er noe genetikk inni bildet? Hun trodde hun skulle rable etter 2 uker hjemme med baby, babyen er nå 3 mnd og hun må virkelig ta seg sammen for å gi far og barn alenetid. Heldigvis er hun bevisst på det :lol:

Edit: ødela quoten.

Skrevet

Jeg ser jo selv at jeg legger mye opp til det da, for jeg SPØR før jeg går ut og gjør noe annet og overlater baby til pappan - han sier jo alltid ja, med mindre det er noe krise - men likevel - jeg spør. Som om det er mer mitt ansvar en hans, og det er det jo egentlig ikke? Eller?

"kan du ha ho litt mens..." er ganske vanlig om jeg skal ut av huset - er det ting inne så bare gir jeg henne til han og sier jeg skal ditt og datt.

Skrevet

@

Det var sånn her og, både mens vi bodde sammen og ellers. Den greia med at de passa ungene sine, disse fedrene, var noe av det mest provoserende jeg visste om. Nei, de PASSER ikke sine egne unger, for fader! Eksen tok også litt lett på dette med levering av unger (hentinga var han veldig flink på, og han har stort sett alltid hatt ungene de helgene/feriene han skal), gjerne noen timer før avtalt og sånt. Det gjorde han helt til jeg ikke var hjemme en gang og han ringte og lurte på hvor fader jeg var hen.. Vel, jeg fikk forklart han i rolige men tydelige ordlag at avtalen var en time seinere enn da han ringte, så jeg var ikke hjemme før det, jeg. Etter det så kom han som avtalt gitt.

Jeg er nok ikke en typisk mamma, jeg har faktisk aldri forventa mer av meg enn han. Jeg tror det er litt av grunnen til at det samarbeidet vi har vært nødt til å ha de siste 13 årene har gått såpass glatt som det har gjort. Han har halve ansvaret for de to, akkurat som meg.

Skrevet

Jeg synes det er en kjempeinteressant diskusjon! Jeg har akkurat skrevet en eksamensoppgave om menn og kvinners fordeling av ansvar for barn, tid i lønnsarbeid osv. i Norge, og dere er ikke akkurat alene om å føle det sånn ... For eksempel kan man si at likestillingspolitikken her til lands har fungert aldeles strålende - det er nesten ingen forskjell på menn og kvinner i arbeid utenfor hjemmet lenger. Det man "glemmer" å nevne er at 40% av kvinner jobber deltid (mot 13% av menn, i 2011, SSB) - og at blant mødre i par jobber nesten halvparten deltid. Det blir jo en litt annen side av det, og det er mange faktorer som ligger bak, men det ligger dypt begravet i samfunnet at omsorg for små barn i all hovedsak er mors hovedoppgave tror jeg.

  • Like 2
Skrevet

men det ligger dypt begravet i samfunnet at omsorg for små barn i all hovedsak er mors hovedoppgave tror jeg.

Definitivt. Ukjente reagerer med relativt stor overraskelse når de får vite at broren min er (tilnærmet, så godt som) alenepappa, mens ingen tenker to ganger over at søsteren min er alenemamma.

Skrevet

barnefolket på jobben nevnte at jeg kan kjøpe en leke jentetantebarn og guttetantebarn kan dele, også n0oe smått til minsten. ellers likte jeg BP sitt opplegg også.

Skrevet

@. Jeg har kjøpt presanger til de små på søstrene Grene i år. Liten pappkoffer, byggeklosser, tegnesaker, all verdens dill og dall til en slikk og ingenting. Barn og svigerbarn får skikkelige ting, de andre får ræl. De voksne, også. Har ikke råd til dette tullet, jeg :)

Det er vel de samme mennene som er barnevakt for egne barn, som hjelper til når de gjør husarbeid i eget hjem :D

  • Like 1
Skrevet

Jeg forstår jeg er veldig heldig på den måten. Lars er pappa absolutt hele tiden, fra det sekundet Sophia var født. Før han fikk jobb som gjorde at han var mye borte om gangen så er jeg sikkert på at han har stått opp flere morgener med barna og skiftet fleier bleier enn meg. Men han forventer til gjengjeld også å bli inkludert i alt som har med ungene å gjøre. Han forventer at hver eneste avgjørelse jeg tar om ungene, små eller store så er han ikludert. (tuller ikke. Kjøpte strømpebukser og måtte ringe han for å finne ut hvilken jeg skulle kjøpe.) Han har alltid tatt det som en selvfølge at jeg skal kunne fortsette meg utstillinger, hundetrening, hunder, møter av diverse slag, ut med veninne eller whatever, så lenge han ikke har jobb så er ikke det noe jeg må spørre om. Vi samkjører bare så vi ikke finner på ting likt bare :)

Han er naturligvis mye borte nå pga av jobben, men tar det igjen når han først er hjemme. Han sover aldri lange morgener, fordi han vil være der klar når ungene står opp. S går sikkert bare 40% i barnehagen når han er hjemme fordi han tar masse fridager med henne, leverer sent og henter tidlig for å finne på ting. Legger opp helgene etter hva hun vil synes er morsomt, og tar henne med om det er en fotballkamp han vil se et se og inkluderer henne i sin fritid. Jeg har aldri møtte spørre om han kan stå opp med en av ungene, og jeg har aldri møtte spørre om han kan skifte på en av dem osv.

  • Like 9
Skrevet

Noen ganger skulle jeg ønske at visse personer ikke kunne lese her inne så man fikk luftet seg skikkelig :P

@soelvd Vi har ikke babysvømming her, men det er eget oppvarmet barnebasseng i svømmehallen. Hvordan går man frem med å tilvenne små barn i vann på egenhånd? Gå etter intuisjonen bare? :P Man skal vel ikke dukke under første gangen? *clueless*

  • Like 2
Skrevet

Noen ganger skulle jeg ønske at visse personer ikke kunne lese her inne så man fikk luftet seg skikkelig :P

@soelvd Vi har ikke babysvømming her, men det er eget oppvarmet barnebasseng i svømmehallen. Hvordan går man frem med å tilvenne små barn i vann på egenhånd? Gå etter intuisjonen bare? :P Man skal vel ikke dukke under første gangen? *clueless*

Det er bare å ta henne med på bading det :) De blir fort slitne i begynnelsen og ikke bli overrasket om dere ikke er i vannet mer enn 15-20 minutter før hun er sutrete og kjempesliten :)

Personlig hadde jeg ikke dukket henne uten å ha noen kyndige til stede. Ikke alle barn har en like god lukkerefleks og selv synes jeg det er vanskelig å se det. Men på noen ser du det veldig tydelig. Det du gjør i så fall er å bruke en bøtte med vann. Hell i jevn strøm fra bak hodet og fremover, om du forstår. Så ser du på nesen om den "lukker" seg. Om den gjør det tydelig kan man fortsette med bøtta en god stund (type noen ganger hver bading) og etterhvert når dere er trygge på det kan dere gjøre det samme med bøtten, og i det hun lukker nesen og sånn så kan man dykke henne rolig rett ned og rett opp igjen (hold henne under armene :) ). Ikke lenge, men ikke fort heller, man skal være rolig og vise at det ikke er farlig. Gi henne skryt eller en gøy leke når hun kommer opp igjen :)

Skrevet

Noen ganger skulle jeg ønske at visse personer ikke kunne lese her inne så man fikk luftet seg skikkelig :P

Jeg tror at det er en akkurat passe sensur for hva vi egentlig vil dele på nett at vi har noen nære her inne ;)

  • Like 1
Skrevet

Herregud for en vittig alder dette er. Sophia underholder oss og seg selv på bilturer med hvordan vi må kjøre fort så ikke trollet kommer og tar oss, om hvilken fjell hun ser fra veien trollet bor i, om hvordan nissen måtte oppdra trollet til å være snill og hvordan mamma ikke må kræsje bilen :lol:

Vi har fått oss høner og kaniner. Hun er utrolig stolt av det første egget vi fikk her hjemme :D599736_10151993540420256_1997723769_n.jp

Hun begynner å klare å høre etter og har konsentrasjon lenger enn nesetippen sin også. Deilig :P Hun har også bestemt at hun må få seg skjørt, så hun også kan stille ut sammen med mamma <3 og er ivrig på å trene! (Sheltie neste år :whistle: ) Kanskje hun skal få gå barn og hund i romjulen :)

  • Like 8
Skrevet

Noen ganger skulle jeg ønske at visse personer ikke kunne lese her inne så man fikk luftet seg skikkelig :P

@soelvd Vi har ikke babysvømming her, men det er eget oppvarmet barnebasseng i svømmehallen. Hvordan går man frem med å tilvenne små barn i vann på egenhånd? Gå etter intuisjonen bare? :P Man skal vel ikke dukke under første gangen? *clueless*

Lov ventilere på pm og sånt altså. :aww:

Mente ikke å stille Bonden i et dårlig lys altså - han er fantastisk med lillemor, akkurat nå sover hun i armene hans. Og tidligere idag da jeg ikke fikk til å roe henne what so ever så rakte jeg henne til han og sa "din tur" han tar i mot, vugger ungen og ungen blir stille. :aww::lol: Men det er et veldig tradisjonelt kjønsrollemønster her i huset. Jeg fikser inne, han ute, ungen er "min" om morgen og natt (men akkurat det er jo mest fordi jeg ikke får sove om hun gråter, mens han sover uansett) han skifter, bader og mater, men jeg må somregel spørre om han kan bade henne. Mating og skifting går automatisk, den som har henne skifter. :aww:

Vi har borrelåsunge som stort sett henger på en av oss :lol:

  • Like 1
Skrevet

Nok en milepæl i dag, Tuva har spist en hel brødskive (okei, ikke skorpen) alene! Før har hun bare klasset og tullet og vært mest interessert i tallerken, men nå spiser hun altså en og en bit og vi øver på å tygge mellom hver bit. Koselig morgenstund :ahappy:

  • Like 5
Skrevet

Flinke Tuva! :wub:

Ida har funnet ut at å ligge på rygg og sprelle og vri på seg gjør at hun klarer å vri seg rundt "med klokka" mens hun ligger på rygg. Det er litt artig! så jeg kan faktisk legge henne fra meg et par minutter uten at det blir katastrofe! Tro om hun finner ut at hun kan vri seg andre veien etterhvert?

Fikk løst "krype nedover i senga" problemet med å legge en stor tung putesak i fotenden, oppå dyna, da kommer hun ikke så langt ned at hun får dyna over hodet. :) Og vi har en skravlebøtte - i natt lå hun i 40 min og sprella og skravla før jeg plukket henne opp og hektet henne på pupp for å se om hun sovnet av det. Det gjorde hun, etter enda mer sprelling og skravling :lol:

  • Like 4
Skrevet

I natt da jeg (som vanlig) lå våken et par timer kjente jeg plutselig at babyen bevgde seg på utsiden av magen. Jeg vekte Bøllemannen og flinke babyen bevegde seg enda mer sånn at han også fikk kjenne :wub: Jeg tror at jeg endelig begynner å skjønne at det kan gå bra denne gangen :D

  • Like 16
Skrevet

I natt da jeg (som vanlig) lå våken et par timer kjente jeg plutselig at babyen bevgde seg på utsiden av magen. Jeg vekte Bøllemannen og flinke babyen bevegde seg enda mer sånn at han også fikk kjenne :wub: Jeg tror at jeg endelig begynner å skjønne at det kan gå bra denne gangen :D

:D :D :D

Forresten. Sorry jeg ikke svarte, vært superbusy her :P Men ja, jeg er hjemme sånn ca hele tiden, så kom når det passer deg best :ahappy:

Skrevet

Herregud for en vittig alder dette er. Sophia underholder oss og seg selv på bilturer med hvordan vi må kjøre fort så ikke trollet kommer og tar oss, om hvilken fjell hun ser fra veien trollet bor i, om hvordan nissen måtte oppdra trollet til å være snill og hvordan mamma ikke må kræsje bilen :lol:

Vi har fått oss høner og kaniner. Hun er utrolig stolt av det første egget vi fikk her hjemme :D599736_10151993540420256_1997723769_n.jp

Hun begynner å klare å høre etter og har konsentrasjon lenger enn nesetippen sin også. Deilig :P Hun har også bestemt at hun må få seg skjørt, så hun også kan stille ut sammen med mamma <3 og er ivrig på å trene! (Sheltie neste år :whistle: ) Kanskje hun skal få gå barn og hund i romjulen :)

Det er så gøy å få innblikk i den utrolige verden de lever i, jeg blir nesten misunnelig på Ask noen ganger :lol:

Søteste Soph :wub:

Skrevet

I natt da jeg (som vanlig) lå våken et par timer kjente jeg plutselig at babyen bevgde seg på utsiden av magen. Jeg vekte Bøllemannen og flinke babyen bevegde seg enda mer sånn at han også fikk kjenne :wub: Jeg tror at jeg endelig begynner å skjønne at det kan gå bra denne gangen :D

åh, det er sånn en magisk følelse! Helt utrolig <3 nyt det!

Skrevet

Alt kommer på en gang her. Først var jeg dårlig en ukes tid, så ble Emilie dårlig og har vært det siden torsdag kveld. I går ble samboeren dårlig, så mamma tok seg fri fra jobben ( :heart: ) for å passe E. Jeg har en eneste sykedag igjen som kan brukes for å bestå praksis. Har heldigvis bare 8 vakter igjen, men likevel. Skal hente E nå, og hvis hun ikke er bedre så skal jeg hente ut penicillinen vi fikk resept på. Håper de blir friske snart begge to...

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...