Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

@Aya :console: Skjønner veldig godt hvordan du har det. Det er veldig fint at du klarer å være glad på andres vegne, for det er det ikke alle som klarer :)

Isabel og Sansa har hatt skikkelig drakamp i dag. Isabel holdt hardt fast i leken og Sansa dro henne over halve stuegulvet. Utrolig moro å se på dem! Men det så kanskje litt voldsomt ut. Så lenge ungen ler og kryper bort til leken for å gjenta prosessen så tenker jeg at det er grait :aww: Fikk filmet noe av det, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få delt det med dere :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

@Aya :hug: Jeg har det veldig likt som deg. Eller, jeg og samboeren er begge enige om at vi vil og at vi vil ganske snart, men vi har liksom ikke sagt "nå". Og jeg hater meg selv hver tredje måned når jeg henter ut nok en p-pillepakke og hver gang jeg kjenner det stikker når jeg ser andre glade gravide. Jeg hater at jeg føler det sånn :hmm: Stor klem herfra ihvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

FWSS-lue ferdig! Den ble vel baggy og rufsete (mohair og MCN-garn..), perfekt til bad hair days (og de har man jo endel av med langt hår, baby og mann som er masse vekke :innocent: ), såååå da må jeg jo bare lage en til, litt tightere som passer til dager man ikke trenger se ut som en lasaron :whistle: Bare MCN denne gangen, jeg ELSKER det garnet!! @Mari I love you!

Digger denne feilposten jeg! :D

Og jenter, husk at deres behov er viktige også. Så om dere trenger en dato, da kan partner strekke seg og forsøke å sette en dato hvis de er komfortable med det. Man får heller møtes litt på midten og sette datoen en stund fram i tid?

Det er ikke kjekt å ha det sånn heller, kanskje det ikke skal så mye til fra den andre halvdel om de forstår hvordan dere har det?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Aya :console: Skjønner veldig godt hvordan du har det. Det er veldig fint at du klarer å være glad på andres vegne, for det er det ikke alle som klarer :)

Isabel og Sansa har hatt skikkelig drakamp i dag. Isabel holdt hardt fast i leken og Sansa dro henne over halve stuegulvet. Utrolig moro å se på dem! Men det så kanskje litt voldsomt ut. Så lenge ungen ler og kryper bort til leken for å gjenta prosessen så tenker jeg at det er grait :aww: Fikk filmet noe av det, men jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få delt det med dere :P

Legg filmen på photobucket/flickr/youtube ol og link hit :D vil se!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egosentrisk og motbydelig sutreinnlegg følger! Dere er advart!

Min kjære bestevenninne nummer to er gravid, og jeg er selvsagt kjempeglad på hennes vegne - akkurat som jeg var da bestevenninne en ble gravid for et par år siden. Men, det er så sårt også ... For jeg har så fryktelig lyst på barn, og jeg er så fryyyktelig langt unna å få noen. Mannen her kommer ikke til å være klar på mange, mange år - jeg er heller ikke klar for å få med han NÅ, men jeg hadde likt så godt å ha et konkret tidspunkt i hodet som jeg kunne gå og glede meg til. Ikke sånn som nå, hvor jeg frykter at det kommer til å gå fem-seks-syv år til det er aktuelt for han ... Og så lenge vil ikke jeg vente. Så uansett hvor glad jeg er på min fantastiske venninnes vegne, og uansett hvor hardt jeg prøver, så synes jeg det er litt kjipt faktisk.

Motbydelig egoinnlegg over.

Har du satt deg ned og diskutert dette ordentlig med han? Det måtte jeg med samboer her etter en god stund med å bare vite at en dag skulle det bli vår tur, jeg synges det var fryktelig sårt når venninner ble gravide etter ones. Og særlig når jeg ikke hadde noe konkret å forholde meg til. Men etter at vi diskuterte dette, hvor begge fikk lagt frem tanker osv. Ble vi enige om en konkret tidspunkt. Og det gjorde ventetiden så mye lettere for min del ihvertfall :) det at det tydeligvis er vanskelig å få til trenger vi ikke å snakke så mye om, nå er vi ihvertfall enige om at vi prøver :P

Edit: og du skal ikke føle det er ego og motdbydelig å tenke sånn! Jeg klarer ikke å ikke glemme mine egne følelser i det hele tatt når det ene parret etter det andre kommer å forteller nyhetene sine om dagen, jeg er oppriktig glad på dems vegne, men samtidig gråter en stor det av meg innvendig, men jeg er allikevel glad for dem :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg følte veldig på det motsatte når jeg ble gravid jeg. Jeg hadde folk rundt meg som slet med å bli gravide, hadde spontabtabortert og en som akkurat hadde mistet sin 7 mnd gamle sønn.

Og brått var jeg som ikke ville ha barn "ufrivillig" gravid. Jeg turde ikke snakke om graviditet med mindre de spurte etc. Jeg følte meg faktisk slem som gikk rundt med en struttende mage.

Men nå har de heldigvis fått barn alle mann og det er ikke så kleint lengre.

Med fare for å jinxe. A og jeg har ikke hatt en eneste skikkelig krangel siden før helgen. Jeg vet det bare er et pusterom, men gud så deilig. Han er så fantastisk!

"du er ikke så verst å leke med, mamma! " med hendene på hofta og voksen mine. Takk lille venn, ikke du heller :D

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg følte veldig på det motsatte når jeg ble gravid jeg. Jeg hadde folk rundt meg som slet med å bli gravide, hadde spontabtabortert og en som akkurat hadde mistet sin 7 mnd gamle sønn.

Og brått var jeg som ikke ville ha barn "ufrivillig" gravid. Jeg turde ikke snakke om graviditet med mindre de spurte etc. Jeg følte meg faktisk slem som gikk rundt med en struttende mage.

Men nå har de heldigvis fått barn alle mann og det er ikke så kleint lengre.

Med fare for å jinxe. A og jeg har ikke hatt en eneste skikkelig krangel siden før helgen. Jeg vet det bare er et pusterom, men gud så deilig. Han er så fantastisk!

"du er ikke så verst å leke med, mamma! " med hendene på hofta og voksen mine. Takk lille venn, ikke du heller :D

Derfor prøver jeg så godt jeg kan at mine følelser ikke kommer sånn frem når jeg er sammen med gravide, det er jo ikke de gravides feil at det ikke funker, tar tid osv. Og de skal slippe å føle det ubehagelig å være sammen med meg :)

Men det som irriterer meg grenseløst, er alle de som spør når ikke vi skal få barn, nå er det på tide dere blir med i gjengen osv. Ikke like lett å holde maska da..

A høres ut som en fantasrisk kul unge altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle sammen. Vi har jo snakket om det, men fordi det av naturlige årsaker ligger en stund frem i tiden - et par år - har det vært veldig fjernt for han. vrient å snakke om et konkret tidspunkt når man bare har bodd sammen noen uker liksom :P (som var da vi snakket om det sist) men det spørs om ikke vi må ha en ny prat etterhvert, for jeg synes jo at det er sårt og vanskelig dette. Tusen tusen takk for all sympati og innlegg fra dere som vet hvordan det føles:) dere er FINE!!!

og mens jeg har dere her ... jeg driver og starter bruktbodpå frfrivilligsentralen min, med blant annet barnetøy, men jeg synes det er så vanskelig å prise! Hva er grei pris på pent brukte bodier? små bukser? bunader til babyer? vinterdresser fra reflex?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle sammen. Vi har jo snakket om det, men fordi det av naturlige årsaker ligger en stund frem i tiden - et par år - har det vært veldig fjernt for han. vrient å snakke om et konkret tidspunkt når man bare har bodd sammen noen uker liksom :P (som var da vi snakket om det sist) men det spørs om ikke vi må ha en ny prat etterhvert, for jeg synes jo at det er sårt og vanskelig dette. Tusen tusen takk for all sympati og innlegg fra dere som vet hvordan det føles:) dere er FINE!!

og mens jeg har dere her ... jeg driver og starter bruktbodpå frfrivilligsentralen min, med blant annet barnetøy, men jeg synes det er så vanskelig å prise! Hva er grei pris på pent brukte bodier? små bukser? bunader til babyer? vinterdresser fra reflex?

Synes du skal ta en prat med han, både for hans del og din del. Det gjorde ihvertfall ting mye lettere for meg, og samboer, for da ble jeg litt mer stabil i humøret også :P det rok opp ganske mye plass i hodet mitt, negativ plass. Og tiden vi ble enige om var jo langt frem i tid, 1 år ca.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lenge ville dere latt barnet hoste Før dere dro til lege? Ingenting annet, bare stygg hoste.

Sent from my GT-I9505 using Tapatalk

Jeg ventet en måned. Viste seg at han hadde parainfluensa. Gutten til mor det ! :D

herregud, for en morgen.

"Mamma, hvorfor er Amalie død?"

"Fordi hun var gammel, alle dør til slutt når de blir veldig gamle"

"men hvor er hun nå?"

"eh.. begravd i jorden" * svett*

" i bakken! !!? Er hun der alene? "

"eh..ja.." * svettere*

"er hun ikke redd? Er det mørkt der?"

"ehm.. man er ikke redd når man er død, for da er man borte"

"borte hvor?"

* panikk!!!* " vet du, mange mener at man kommer til himmelen når man dør! At de bor oppå skyene og ser ned på oss!"

"det var tøysete, da ramler hun jo neeed! "

"eh ja. Se julestjernen!!!"

"hva er den til for?"

"eh. den betyr at t det nærmer seg jul. "

"hvorfor det?"

"den viser veien til Jesus eller noe"

"hvem er Jesus? ?"

"du, nå må vi skynde oss! !"

Noen ganger, skulle jeg virkelig virkelig ønske jeg var religiøs. .. Veldig.

Å svare barnet ærlig er superlett i teorien, men det kræsjer så totalt med alt av morsinstinkter å fortelle en liten storøyd gutt om livets realiteter i stedet for å gi han litt magi.

*utslitt*

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger, skulle jeg virkelig virkelig ønske jeg var religiøs. .. Veldig.

Å svare barnet ærlig er superlett i teorien, men det kræsjer så totalt med alt av morsinstinkter å fortelle en liten storøyd gutt om livets realiteter i stedet for å gi han litt magi.

*utslitt*

Du, det der har jeg tenkt masse på i det siste. Spesielt etter at gamlehunden døde for noen uker siden. Nå er ikke L så stor at hun reflekterer over det enda, men da tenkte jeg litt på hvordan sånn skulle forklares uten at det blir FOR voldsomt og ærlig for en liten tass. For det hadde liksom vært litt greit at det var litt magi oppi det hele. Jeg liker den der at de som er døde kanskje sitter oppi himmelen og ser ned på oss... Bedre enn at de ligger gravd ned i jorden. Foretrekker jo å tenke noe sånt selv. Men jeg er altså ikke religiøs, og mannen enda mindre, så da blir det liksom litt... rart. Vi får finne på en egen historie. Som helst inkluderer skyer og himmel. Syns det er en fin tanke jeg, uansett hvor urealistisk den er...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du, det der har jeg tenkt masse på i det siste. Spesielt etter at gamlehunden døde for noen uker siden. Nå er ikke L så stor at hun reflekterer over det enda, men da tenkte jeg litt på hvordan sånn skulle forklares uten at det blir FOR voldsomt og ærlig for en liten tass. For det hadde liksom vært litt greit at det var litt magi oppi det hele. Jeg liker den der at de som er døde kanskje sitter oppi himmelen og ser ned på oss... Bedre enn at de ligger gravd ned i jorden. Foretrekker jo å tenke noe sånt selv. Men jeg er altså ikke religiøs, og mannen enda mindre, så da blir det liksom litt... rart. Vi får finne på en egen historie. Som helst inkluderer skyer og himmel. Syns det er en fin tanke jeg, uansett hvor urealistisk den er...

Det byr meg liksom litt i mot å fortelle han ting jeg ikke klarer tro på selv, jeg tenker litt at ærlige spørsmål krever ærlige svar. Men samtidig har jeg jugd mye om nissen liksom.

Det er SÅ mye vanskeligere enn jeg så for meg altså!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du skal ta en prat med han, både for hans del og din del. Det gjorde ihvertfall ting mye lettere for meg, og samboer, for da ble jeg litt mer stabil i humøret også :P det rok opp ganske mye plass i hodet mitt, negativ plass. Og tiden vi ble enige om var jo langt frem i tid, 1 år ca.

Tok en ny prat med han i går, og svaret ble som jeg antok - 3-4-5 år (selv om "mye kan skje på et år"). Får vel trøste meg med at han pr i dag i alle fall så for seg at det var med meg han skulle få unger en dag :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det byr meg liksom litt i mot å fortelle han ting jeg ikke klarer tro på selv, jeg tenker litt at ærlige spørsmål krever ærlige svar. Men samtidig har jeg jugd mye om nissen liksom.

Det er SÅ mye vanskeligere enn jeg så for meg altså!

Ja, jeg har tenkt ¨så fint at det enkleste må jo være å være ærlig, liksom. Men nå tror jeg ikke lenge at det kommer til å være så enkelt. Særlig på de helt grunnleggende men litt såre tingene som død og sånt. Da Zara (gamlehunden) døde nettopp, syns jeg det var greit å tenke oppi hodet mitt at hun "kom til et bedre sted" og traff igjen alle de andre tidligere hundevennene som har vært i familien. Selv om jeg vet det er bare fantasi, men det er en god tanke. Og det må være lov det og. Selv om det ikke betyr at du tror at det er noe MER der oppe, liksom.

Dessuten er jeg en drømmer selv (dog en veldig realistisk en) og liker at man kan få lov til å tro på nissen og at det er lov å late som at feer og troll finnes, selv om de ikke gjør det:) Det handler om å få lov til å ha litt fantasi og. Noen ganger er det en trygghet i det og, selv om det ikke er religion:)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TRAS... Pjuk.

Når H spurte i forhold til Fyda sa jeg at folk tror forskjellige ting men at jeg tror at når man er død så er det det samme som før man ble født. Og at man aldri kommer tilbake.

Den samtalen gikk greit. Det verste er at de kommer sånn ut av de blå synes jeg. Så lite forberedt!

Jeg vil også være ærlig med ham. Aldersadekvat, men ærlig. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TRAS... Pjuk.

Når H spurte i forhold til Fyda sa jeg at folk tror forskjellige ting men at jeg tror at når man er død så er det det samme som før man ble født. Og at man aldri kommer tilbake.

Den samtalen gikk greit. Det verste er at de kommer sånn ut av de blå synes jeg. Så lite forberedt!

Jeg vil også være ærlig med ham. Aldersadekvat, men ærlig. :)

Vi har jo hatt den samtalen før noen ganger, spesielt i sammenheng med at mormoren hans døde i fjor.

Må nå aksepterer han ikke svarene like lett. Før aksepterte han borte, kommer ikke tilbake osv.

Det vanskelige er jo at jeg aner jo ikke selv! Men det har jeg vært ærlig om.

"Mamma vet ikke så mye om det å dø, for mamma har aldri dødd" Jah .. Føler liksom ikke at jeg reddet meg særlig godt unna gitt.

@Kiyomy : så gøy :) Alltid kos med positive tilbakemeldinger! Han ER fin!

Jeg venter fortsatt på innkallelse til foreldresamtale. Purret to ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...